Hopp til innhold
Lov
Kultur- og likestillingsdepartementet

Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda

Diskrimineringsombudsloven

lov/2017-06-16-50·26 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2018-01-01Kunngjort 2017-06-16Sist endret ved lov/2025-04-25-12 fra 2026-01-01
Arbeidsrett > Likestilling og diskrimineringFamilie-, person- og barnerett > Personrett. PersonvernInternasjonal rett > Konvensjoner. OverenskomsterMenneskerettigheterSivil- og straffeprosess > Sivilprosess/tvisteloven
Innhold26 paragrafer

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1

Virkeområde

Loven gir regler om organiseringen av og virksomheten til Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) og Diskrimineringsnemnda (nemnda). Ombudets og nemndas virksomhet omfatter: a) likestillings- og diskrimineringsloven, hvis ikke annet fremgår av denne loven b) arbeidsmiljøloven kapittel 13, med unntak av § 13-1 tredje ledd c) eierseksjonsloven § 6 d) husleieloven § 1-8 e) bustadbyggjelagslova § 1-4 f) burettslagslova § 1-5 g) skipsarbeidsloven kapittel 10, med unntak av § 10-1 tredje ledd. Ombudets virksomhet omfatter også rapporteringen om arbeidet med likestilling og ikke-diskriminering etter regnskapsloven § 3-3 c. Nemndas virksomhet omfatter også saker om gjengjeldelse etter arbeidsmiljøloven § 2 A-4 og oppreisning og erstatning etter § 2 A-5, med unntak av saker om oppsigelse eller avskjed. Nemndas håndheving, jf. § 7, omfatter ikke virksomheten til Stortinget, Riksrevisjonen, Sivilombudet og andre organer for Stortinget. Den omfatter heller ikke virksomheten til domstolene, Domstoladministrasjonen, Innstillingsrådet for dommere og Tilsynsutvalget for dommere.

Loven bestemmer hvordan Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda skal organiseres og fungere. Den fastslår hvilke andre lover og saksfelt disse to organene har ansvar for å følge opp.AI

Endret 16. juni 2023
Noter (2)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 2019 nr. 57 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 776), 18 juni 2021 nr. 93 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1973, se endringsloven for overgangsregel), 20 des 2022 nr. 115, 16 juni 2023 nr. 64 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 1 sep 2023 nr. 1379).
  • Note 1Inkurie: Regnskapsloven § 3-3 c om redegjørelse om samfunnsansvar ble opphevet 1. november 2024.

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 13-1Eierseksjonsloven § 6Husleieloven § 1-8Bustadbyggjelagslova § 1-4omtalt i 7 kilder →referert av 11 →

§ 2

Forholdet til forvaltningsloven

Dersom ikke annet er bestemt, gjelder forvaltningsloven for ombudets og nemndas virksomhet. Forvaltningsloven §§ 35 og 51 femte ledd gjelder ikke. Dersom nemndas vedtak er kjent ugyldig ved dom, gjelder likevel forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c. Nemndas avgjørelser kan ikke påklages, med unntak av beslutninger om ileggelse av tvangsmulkt, jf. § 13 annet ledd annet punktum.

Forvaltningsloven gjelder i utgangspunktet for ombudet og nemnda, med noen unntak. Vedtak fra nemnda kan som hovedregel ikke påklages, med unntak av beslutninger om tvangsmulkt.AI

Endret 16. juni 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 juni 2021 nr. 93 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1973).

Se ogsåForvaltningsloven § 35Forvaltningsloven § 51Diskrimineringsombudsloven § 13omtalt i 2 kilder →

§ 2a

Avgjørelsesformer

Nemnda kan fatte følgende vedtak: a) Vedtak om brudd på bestemmelser nevnt i § 1 annet og fjerde ledd, jf. § 11 b) Vedtak om at enkeltvedtak truffet av forvaltningsorganer i deres utøvelse av arbeidsgiverfunksjoner er diskriminerende, jf. § 14 c) Vedtak om avvisning, jf. § 10 d) Vedtak om pålegg, jf. § 11 annet ledd e) Vedtak om oppreisning i arbeidsforhold og ved arbeidsgivers valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere, jf. § 12 f) Vedtak om erstatning ved brudd på bestemmelser nevnt i § 1 annet og fjerde ledd, jf. § 12 g) Vedtak om tvangsmulkt, jf. § 13 Nemnda kan fatte følgende beslutninger: a) Beslutning om henleggelse, jf. § 10 b) Beslutning om ileggelse av tvangsmulkt, jf. § 13 Nemnda kan gi følgende uttalelser: a) Uttalelse om at forholdet som er påklaget ikke utgjør brudd på bestemmelser nevnt i § 1 annet og fjerde ledd, jf. § 11 b) Uttalelse om at andre forvaltningsorganers vedtak innebærer brudd på bestemmelser nevnt i § 1 annet og fjerde ledd, jf. § 14 c) Uttalelse om hvorvidt en tariffavtale eller en bestemmelse i tariffavtale som er brakt inn for nemnda, er i strid med bestemmelsene nevnt i § 1 annet og fjerde ledd, jf. § 15.

Bestemmelsen viser hvilke typer vedtak, beslutninger og uttalelser nemnda kan fatte. Dette inkluderer avgjørelser om brudd på regler, erstatning, oppreisning, tvangsmulkt og avvisning av saker.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 juni 2021 nr. 93 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1973).

Se ogsåDiskrimineringsombudsloven § 1Diskrimineringsombudsloven § 11Diskrimineringsombudsloven § 14Diskrimineringsombudsloven § 10omtalt i 2 kilder →

§ 3

Opplysningsplikt

Offentlige myndigheter plikter uten hinder av taushetsplikt å gi ombudet og nemnda de opplysningene som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene nevnt i § 1 annet og fjerde ledd, jf. § 5 tredje ledd. Slike opplysninger kan også kreves av andre som har vitneplikt etter tvisteloven. Tvisteloven § 24-8 tredje ledd gjelder tilsvarende. Avgjørelse som nevnt i tvisteloven § 22-6 første ledd annet punktum, § 22-7, § 22-8 annet ledd, § 22-9 annet til fjerde ledd, § 22-10 annet punktum og § 22-11 annet ledd, treffes av tingretten. Ombudet og nemnda kan kreve bevisopptak ved domstolene, jf. domstolloven § 43 annet ledd.

Offentlige myndigheter må gi ombudet og nemnda nødvendige opplysninger, selv om det foreligger taushetsplikt. Opplysninger kan også kreves fra personer med vitneplikt. Ombudet og nemnda kan be domstolene om å foreta bevisopptak.AI

Endret 16. juni 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 2017 nr. 114 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 19 des 2017 nr. 2155), 18 juni 2021 nr. 93 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1973).

Se ogsåDiskrimineringsombudsloven § 5Diskrimineringsombudsloven § 1Tvisteloven § 24-8 første leddTvisteloven § 22-6omtalt i 5 kilder →referert av 1 →

Kapittel 2. Likestillings- og diskrimineringsombudet

§ 4

Ombudets organisering

Likestillings- og diskrimineringsombudet utnevnes på åremål av Kongen i statsråd for en periode på seks år uten adgang til gjenoppnevning. Ombudet er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underordnet Kongen og departementet. Kongen eller departementet kan ikke instruere ombudet om ombudets faglige virksomhet.

Likestillings- og diskrimineringsombudet utnevnes av Kongen i statsråd for seks år, uten mulighet for ny periode. Ombudet er et uavhengig organ som ikke kan motta instrukser fra Kongen eller departementet om sitt faglige arbeid.AI

Endret 16. juni 2023
§ 5

Ombudets oppgaver

Ombudet skal arbeide for å fremme reell likestilling og hindre diskriminering på alle samfunnsområder på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. Ombudet skal også arbeide for å fremme likebehandling i arbeidslivet, uavhengig av politisk syn og medlemskap i arbeidstakerorganisasjon. Ombudet skal gi veiledning om bestemmelsene nevnt i § 1 annet ledd. Enhver kan henvende seg til ombudet for veiledning, også i enkeltsaker. Ombudet skal føre tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med forpliktelsene Norge har etter: a) De forente nasjoners internasjonale konvensjon 18. desember 1979 om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner b) De forente nasjoners internasjonale konvensjon 21. desember 1965 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering c) De forente nasjoners internasjonale konvensjon 13. desember 2006 om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Ombudet skal følge opp aktivitets- og redegjørelsesplikten etter likestillings- og diskrimineringsloven §§ 24, 25, 26 og 26 a, samt rapporteringsplikten om likestilling og ikke-diskriminering etter regnskapsloven § 3-3 c. Ombudets oppfølging kan blant annet innebære at ombudet og arbeidsgiver utarbeider en felles tilnærming til hvordan aktivitetsplikten følges opp i virksomheten. Ombudet kan videre gjennomgå likestillingsredegjørelsene, analysere funnene og komme med et forslag til forbedringstiltak og styrket innsats på likestillingsarbeidet i virksomheten. Ombudet kan også gjennomføre oppfølgingsbesøk i virksomhetene.

Ombudet skal jobbe for likestilling og mot diskriminering i hele samfunnet. Ombudet gir veiledning til alle som trenger det, fører tilsyn med at internasjonale konvensjoner følges, og kontrollerer at virksomheter oppfyller sine plikter for likestilling.AI

Endret 16. juni 2023
Noter (2)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 57 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 776).
  • Note 1Inkurie: Regnskapsloven § 3-3 c om redegjørelse om samfunnsansvar ble opphevet 1. november 2024.

Se ogsåDiskrimineringsombudsloven § 1Regnskapsloven § 3-3 cLikestillings- og diskrimineringsloven § 24Likestillings- og diskrimineringsloven § 25omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

Kapittel 3. Diskrimineringsnemnda

§ 6

Nemndas organisering

Nemnda er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underordnet Kongen og departementet. Kongen eller departementet kan ikke instruere nemnda om nemndas faglige virksomhet. Nemnda inndeles i avdelinger. Nemndas ledere deltar i hver sin avdeling. En leder oppnevnes som administrativ leder. Nemndas ledere skal oppfylle kravene til dommere i domstolloven § 53 første ledd og § 54 annet ledd. Nemndas ledere skal ha dommererfaring, med mindre andre særlige kvalifikasjoner tilsier at slik erfaring ikke er nødvendig. Medlemmer og varamedlemmer oppnevnes av Kongen for fire år, med mulighet for én gangs gjenoppnevning. Ved første gangs oppnevning oppnevnes halvparten av medlemmene og varamedlemmene for to år. Ansatte i ombudet og departementet kan ikke oppnevnes som medlemmer i nemnda. Sakene i nemnda forberedes av et sekretariat. Sekretariatets leder ansettes av departementet.

Diskrimineringsnemnda er et uavhengig organ som ikke kan få instrukser fra Kongen eller departementet om sitt faglige arbeid. Nemnda består av ledere, medlemmer og varamedlemmer, og har et sekretariat som forbereder sakene.AI

Endret 16. juni 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 57 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 776).

Se ogsåDomstolloven § 53Domstolloven § 54omtalt i 2 kilder →

§ 7

Nemndas ansvarsområde

Nemnda skal håndheve bestemmelsene nevnt i § 1 annet og fjerde ledd, med unntak av følgende bestemmelser i likestillings- og diskrimineringsloven: a) § 24 om offentlige myndigheters aktivitets- og redegjørelsesplikt b) § 25 om arbeidslivets organisasjoners plikt til å arbeide for likestilling c) § 26 om arbeidsgivers aktivitetsplikt d) § 26 b om arbeidsgivers opplysningsplikt om likestillingsarbeid e) § 28 om kjønnsbalanse i offentlige utvalg mv. f) § 32 annet ledd om behandling av lønnsopplysninger g) § 39 om straff for grov overtredelse av diskrimineringsforbudet som er begått av flere i fellesskap. Diskrimineringsnemnda skal ikke håndheve likestillings- og diskrimineringslovens forbud mot diskriminering, trakassering og seksuell trakassering i familieliv og andre rent personlige forhold.

Diskrimineringsnemnda skal følge opp og håndheve reglene i likestillings- og diskrimineringsloven. Det finnes imidlertid visse unntak for hva nemnda kan behandle, inkludert forhold i familieliv og rent personlige forhold.AI

Endret 14. juni 2024 · i kraft 1. juli 2024
Endringshistorikk (5)
  • 14. juni 2024Ikraftsetting av lov 14. juni 2024 nr. 33 om endringer i diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven (presisering av diskrimineringsombudsloven § 7 og likestillings- og diskrimineringsloven §§ 10 og 33)
  • 14. juni 2024Endringslov til diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven
  • 1. september 2023Delt ikraftsetting av lov 16. juni 2023 nr. 64 om omsetning av bøker (bokloven).
  • 16. juni 2023Bokloven
  • 11. juni 2021Endringslov til likestillings- og diskrimineringsloven mv. (universell utforming av IKT-løsninger)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 2017 nr. 114 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 19 des 2017 nr. 2155), 21 juni 2019 nr. 57 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 776), 18 juni 2021 nr. 93 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1973), 11 juni 2021 nr. 77 (ikr. 1 jan 2022 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1910), 14 juni 2024 nr. 33 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 14 juni 2024 nr. 961).

Se ogsåDiskrimineringsombudsloven § 1Likestillings- og diskrimineringsloven § 24Likestillings- og diskrimineringsloven § 25Likestillings- og diskrimineringsloven § 26omtalt i 5 kilder →referert av 1 →

§ 8

Nemndas behandling av saken

Nemnda behandler de sakene som bringes inn for den. En part, ombudet eller andre med rettslig klageinteresse kan bringe en sak inn for nemnda. Nemnda skal ikke representere parten utad.

Diskrimineringsnemnda behandler saker som blir sendt til dem. Saker kan bringes inn av en part, ombudet eller andre med rettslig klageinteresse. Nemnda skal ikke representere partene utad.AI

Endret 16. juni 2023

omtalt i 3 kilder →

§ 9

Skriftlig og muntlig saksbehandling

Saksbehandlingen i nemnda er skriftlig. Nemnda skal vurdere om det av hensyn til sakens opplysning likevel bør gjennomføres muntlige forhandlinger. Avgjørelse om muntlige forhandlinger kan treffes av nemndleder. I saker om seksuell trakassering, og i saker hvor det er fremmet krav om oppreisning, har partene rett til muntlige forhandlinger.

Saksbehandlingen i nemnda skjer i utgangspunktet skriftlig. Det kan likevel holdes muntlige forhandlinger hvis det er nødvendig for saken. I saker om seksuell trakassering eller krav om oppreisning har partene rett til muntlige forhandlinger.AI

Endret 16. juni 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 57 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 776).

omtalt i 1 kilde →

§ 10

Avvisning og henleggelse

Nemnda skal avvise en sak: a) som er avgjort av en domstol eller brakt inn for en domstol til avgjørelse b) dersom vilkårene for å behandle saken ikke er oppfylt c) som er under etterforskning av påtalemyndigheten d) dersom fornærmede i saken er anmeldt for uriktig forklaring. Nemnda kan avvise en sak hvis saksforholdet ligger mer enn tre år tilbake i tid. Nemnda kan henlegge en sak dersom forholdet er av bagatellmessig art, forholdet det er klaget over åpenbart ikke er i strid med de bestemmelser som er nevnt i § 1 annet og fjerde ledd, eller saken etter bevisets stilling ikke lar seg opplyse tilstrekkelig. Beslutning om henleggelse skal grunngis. Vedtak og beslutning etter første, annet og tredje ledd kan fattes av nemndleder.

Diskrimineringsnemnda skal eller kan avvise saker som allerede er i rettssystemet eller som ikke oppfyller visse krav. Nemnda kan også henlegge saker som er bagatellmessige, åpenbart lovlige eller mangler bevis.AI

Endret 14. juni 2024 · i kraft 1. juli 2024
Endringshistorikk (2)
  • 14. juni 2024Ikraftsetting av lov 14. juni 2024 nr. 33 om endringer i diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven (presisering av diskrimineringsombudsloven § 7 og likestillings- og diskrimineringsloven §§ 10 og 33)
  • 16. juni 2023Bokloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 2019 nr. 57 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 776), 21 mai 2021 nr. 42 (ikr. 1 jan 2022 iflg. res. 21 mai 2021 nr. 1619), 16 juni 2023 nr. 64 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 1 sep 2023 nr. 1379).

Se ogsåDiskrimineringsombudsloven § 1omtalt i 5 kilder →referert av 1 →

§ 11

Vedtaksmyndighet. Pålegg om stansing, retting mv

Nemnda kan treffe vedtak dersom det foreligger et brudd på bestemmelser nevnt i § 1 annet og fjerde ledd, med mindre annet er bestemt. Dersom nemnda kommer til at det ikke foreligger brudd på bestemmelsene i § 1 annet og fjerde ledd, skal den avgi en uttalelse om det. Nemnda kan med unntak av i saker som nevnt i § 1 fjerde ledd og med de unntak som følger av §§ 14 og 15, pålegge stansing, retting og andre tiltak som er nødvendige for å sikre at diskriminering, trakassering, instruks eller gjengjeldelse opphører, og for å hindre gjentakelse. Nemnda kan sette en frist for oppfyllelse av pålegget. I saker der det antas å medføre ulempe eller skadevirkning å avvente nemndas behandling av saken, kan nemndleder treffe vedtak etter annet ledd.
Endret 16. juni 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 juni 2021 nr. 93 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1973), 22 juni 2022 nr. 83 (i kraft 22 juni 2022 iflg. res. 22 juni 2022 nr. 1141).

Se ogsåDiskrimineringsombudsloven § 14Diskrimineringsombudsloven § 15Diskrimineringsombudsloven § 1omtalt i 4 kilder →referert av 5 →

§ 12

Oppreisning og erstatning

Nemnda kan treffe vedtak om oppreisning i arbeidsforhold og ved arbeidsgivers valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 38 annet ledd første punktum, arbeidsmiljøloven §§ 2 A-5 og 13-9 og skipsarbeidsloven § 10-9. Nemnda kan enstemmig treffe vedtak om erstatning ved brudd på bestemmelsene nevnt i § 1 annet og fjerde ledd, dersom innklagede ikke gjør gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller andre åpenbart uholdbare innsigelser.

Diskrimineringsnemnda kan vedta at man får oppreisning i arbeidsforhold, samt ved behandling av innleide og selvstendig næringsdrivende. Nemnda kan også i visse tilfeller tilkjenne erstatning dersom motparten ikke har holdbare innvendinger.AI

Endret 1. september 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 juni 2021 nr. 93 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1973).

Se ogsåLikestillings- og diskrimineringsloven § 38Arbeidsmiljøloven § 13-9Skipsarbeidsloven § 10-9Diskrimineringsombudsloven § 1omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 13

Tvangsmulkt

Nemnda kan treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre gjennomføring av pålegg etter § 11 dersom fristen for å etterkomme pålegget oversittes. I saker der det antas å medføre ulempe eller skadevirkning å avvente nemndas behandling av saken, kan nemndleder treffe vedtak etter første punktum. Tvangsmulkt fastsettes som engangstvangsmulkt eller løpende dagmulkt. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom frist for å etterkomme pålegget oversittes, og den skal løpe fram til pålegget er oppfylt. Beslutning om ileggelse av tvangsmulkt kan treffes av nemndleder. En part kan begjære at en beslutning om ileggelse av tvangsmulkt skal prøves på ny. Forvaltningsloven §§ 28-36 gjelder tilsvarende. Tvangsmulkten tilfaller staten, og den kreves inn av Innkrevingsmyndigheten. Departementet kan i forskrift gi regler om tvangsmulktens størrelse, varighet og andre bestemmelser om fastsettelse og gjennomføring.

Diskrimineringsnemnda kan pålegge tvangsmulkt dersom et pålegg ikke blir gjennomført innen fristen. Dette kan være som et engangsbeløp eller en daglig mulkt som løper til pålegget er oppfylt. Pengene går til staten.AI

Endret 25. april 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 juni 2021 nr. 93 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1973), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

Se ogsåDiskrimineringsombudsloven § 11Forvaltningsloven § 28 første leddForvaltningsloven § 36 første leddomtalt i 5 kilder →referert av 4 →

§ 14

Nemndas myndighet overfor andre forvaltningsorganer

Nemnda kan ikke treffe vedtak om at andre forvaltningsorganers vedtak innebærer brudd på bestemmelser nevnt i § 1 annet eller fjerde ledd. Dette gjelder likevel ikke enkeltvedtak truffet av forvaltningsorganer i deres utøvelse av arbeidsgiverfunksjoner. Nemnda kan ikke i noe tilfelle treffe vedtak rettet mot Kongen eller departementene. I tilfeller som nevnt i første ledd skal nemnda gi en uttalelse om hvorvidt det forholdet som er brakt inn for nemnda, innebærer brudd på bestemmelsene nevnt i § 1 annet og fjerde ledd. Dette gjelder likevel ikke saker om utnevning av dommere i statsråd.

Diskrimineringsnemnda kan normalt ikke overstyre vedtak fra andre offentlige organer, med mindre det gjelder saken som arbeidsgiver. De kan aldri treffe vedtak mot Kongen eller departementene, men kan i visse tilfeller gi en uttalelse.AI

Endret 16. juni 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 juni 2021 nr. 93 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1973).

Se ogsåDiskrimineringsombudsloven § 1omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 15

Nemndas forhold til Arbeidsretten

Reiser en sak for nemnda indirekte spørsmål om en tariffavtales eksistens, gyldighet eller forståelse, kan hver av partene i tariffavtalen få dette spørsmålet avgjort av Arbeidsretten. Nemnda kan gi en uttalelse om hvorvidt en tariffavtale eller bestemmelse i tariffavtale som er brakt inn for nemnda, er i strid med bestemmelsene nevnt i § 1 annet og fjerde ledd. Partene i tariffavtalen kan i slike tilfeller bringe spørsmålet om avtalens forhold til en bestemmelse nevnt i § 1 annet eller fjerde ledd inn for Arbeidsretten. Sak for nemnda som bringes inn for Arbeidsretten etter første ledd eller annet ledd annet punktum, stilles i bero til spørsmålet er ferdig behandlet av Arbeidsretten. Nemnda kan ikke treffe avgjørelser som hører under Arbeidsretten etter lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister og lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister.

Hvis en sak i Diskrimineringsnemnda handler om tolkningen eller gyldigheten av en tariffavtale, kan partene få dette avgjort av Arbeidsretten. Nemnda kan uttale seg om avtalen strider mot loven, men kan ikke ta avgjørelser som ligger under Arbeidsrettens myndighet.AI

Endret 16. juni 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 juni 2021 nr. 93 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1973).

Se ogsåDiskrimineringsombudsloven § 1omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 16

Domstolsbehandling

Vedtak og beslutninger om ileggelse av tvangsmulkt kan bringes inn for domstolene til full prøving av saken. Søksmål om overprøving av et vedtak eller en beslutning om ileggelse av tvangsmulkt må reises innen tre måneder fra det tidspunktet partene ble underrettet om vedtaket eller beslutningen om tvangsmulkt. Reises ikke søksmål innen fristen, har vedtaket eller beslutningen virkning som rettskraftig dom og kan fullbyrdes etter reglene som gjelder dommer. Nemnda eller nemndleder kan gi oppfriskning for oversittelse av fristen i annet punktum etter reglene i tvisteloven §§ 16-12–16-14. Vedtaket om oppfriskning kan bringes inn for tingretten. Søksmål om gyldigheten av nemndas vedtak og beslutninger rettes mot staten ved nemnda og anlegges for Oslo tingrett jf. tvisteloven § 4-4 (4) første punktum. Det samme gjelder lovligheten av forhold knyttet til ileggelse av tvangsmulkt etter § 13.

Vedtak og beslutninger om tvangsmulkt fra Diskrimineringsnemnda kan bringes inn for domstolene for full prøving. Søksmålet må reises innen tre måneder etter at partene ble underrettet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 juni 2021 nr. 93 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1973).

Se ogsåTvisteloven § 16-12Tvisteloven § 16-14Tvisteloven § 4-4Diskrimineringsombudsloven § 13omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 17

Forholdet til de alminnelige domstoler

Så lenge en sak er til behandling i nemnda, kan ikke sakens parter bringe den inn for tingretten. Saken regnes for å være under behandling fra nemnda mottok klagen. Er søksmål reist ved tingretten og en part ønsker saken avgjort av nemnda, kan retten stanse den videre behandlingen etter begjæring av parten. Tvisteloven § 16-15, § 16-18 tredje og fjerde ledd og § 16-19 gjelder tilsvarende. Ved rettens avgjørelse av om saken skal stanses, skal det legges vekt på om det er rimelig å stanse saken i påvente av nemndas avgjørelse når hensyn tas til tidsbruken og kostnadene som vil påløpe for partene ved stansing. Saken bringes i gang igjen i tingretten etter begjæring fra en av partene, men tidligst etter at avgjørelsen er fattet, og senest innen én måned etter at avgjørelsen er meddelt partene.

En sak som behandles i Diskrimineringsnemnda kan ikke bringes inn for tingretten samtidig. Hvis saken allerede er i tingretten, kan retten stanse behandlingen for at nemnda skal avgjøre saken først.AI

Endret 11. juni 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 juni 2021 nr. 93 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1973).

Se ogsåTvisteloven § 16-15Tvisteloven § 16-18Tvisteloven § 16-19omtalt i 2 kilder →

§ 18

Straff for overtredelse av pålegg og brudd på opplysningsplikten

Den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å etterkomme pålegg etter § 11 eller å oppfylle opplysningsplikten etter § 3, straffes med bøter. Overtredelse foretatt av en person i underordnet stilling straffes ikke hvis overtredelsen vesentlig skyldes underordningsforholdet.

Det er straffbart med bøter dersom man med vilje eller ved uaktsomhet ikke følger pålegg eller bryter opplysningsplikten. En person i en underordnet stilling kan slippe straff hvis lovbruddet skyldes dette forholdet.AI

Endret 11. juni 2021

Se ogsåDiskrimineringsombudsloven § 11Diskrimineringsombudsloven § 3

§ 19

Dom for tiltak

Påtalemyndigheten kan i forbindelse med straffesaken kreve dom for tiltak for å sikre at den lovstridige handlingen, unnlatelsen eller gjengjeldelsen opphører, og for å hindre at den gjentas.

Påtalemyndigheten kan be retten bestemme tiltak i en straffesak. Dette gjøres for å stoppe ulovlige handlinger, unnlatelser eller gjengjeldelser, og for å hindre at det samme skjer igjen.AI

Endret 11. juni 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 juni 2021 nr. 122 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 8 april 2022 nr. 570).

omtalt i 1 kilde →

§ 20

Gjenåpning

Nemndas rettskraftige vedtak og beslutninger kan gjenåpnes etter begjæring fra en part. Saken kan gjenåpnes dersom a) det foreligger brudd på habilitetskrav i forvaltningsloven § 6 b) det foreligger andre saksbehandlingsfeil og det ikke kan utelukkes at feilen var bestemmende for avgjørelsens innhold c) opplysninger om faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort, tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen. Saken kan ikke gjenåpnes a) av en grunn som ble forkastet ved sakens behandling b) av en grunn som parten burde ha gjort gjeldende under sakens ordinære behandling, ved søksmål til tingretten eller ved begjæring om oppfriskning c) dersom det er rimelig sannsynlighetsovervekt for at en ny behandling av saken ikke vil lede til en endring av betydning for parten. Vedtak om gjenåpning treffes av nemndleder. Avslag på begjæring om gjenåpning kan bringes inn for tingretten. For øvrig gjelder tvisteloven §§ 31-6 til 31-9 så langt de passer. Dersom nemnda treffer vedtak om gjenåpning, har parten krav på å få dekket sakskostnader etter reglene i forvaltningsloven § 36 første ledd. Forvaltningsloven § 36 annet ledd gjelder ikke.

Et vedtak fra Diskrimineringsnemnda kan i visse tilfeller åpnes på nytt. Dette kan skje ved habilitetsbrudd, saksbehandlingsfeil eller nye opplysninger. Det er ikke mulig å gjenåpne saken dersom grunnen allerede ble avvist eller burde vært fremmet tidligere.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 juni 2021 nr. 93 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1973).

Se ogsåForvaltningsloven § 6 første leddTvisteloven § 31-6Tvisteloven § 31-9Forvaltningsloven § 36 første leddomtalt i 2 kilder →

§ 21

Retting og tilleggsavgjørelse

Nemnda kan rette avgjørelser som på grunn av skrive- eller regnefeil, misforståelse, forglemmelse eller lignende klar feil har fått en utforming som ikke stemte med nemndas mening. Er det ikke truffet avgjørelse om noe som skulle vært avgjort, kan tilleggsavgjørelse avsies dersom begjæring om det fremmes innen fristen for å bringe saken inn for tingretten, jf. § 16 første ledd. Nemndleder kan treffe vedtak etter første og annet ledd. For øvrig gjelder tvisteloven §§ 19-8 og 19-9 tilsvarende.

Diskrimineringsnemnda kan rette opp i tydelige feil i sine avgjørelser. Det kan også tas tilleggsavgjørelser dersom noe som skulle vært avgjort ble utelatt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 juni 2021 nr. 93 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1973).

Se ogsåDiskrimineringsombudsloven § 16Tvisteloven § 19-8Tvisteloven § 19-9omtalt i 2 kilder →

Kapittel 4. Forskrift

§ 22

Myndighet til å gi forskrift

Departementet kan gi forskrifter om ombudets og nemndas organisering, oppgaver og saksbehandling.

Departementet har lov til å lage utfyllende regler for hvordan ombudet og nemnda skal organiseres, hvilke oppgaver de har og hvordan de skal behandle saker.AI

1 forskrift →

Kapittel 5. Ikrafttredelse og overgangsregler

§ 23

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov 10. juni 2005 nr. 40 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Denne loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Samtidig slutter den tidligere loven om likestillings- og diskrimineringsombudet og nemnda å gjelde.AI

Noter (1)
  • Note 1Fra 1 jan 2018 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 750 .
§ 24

Overgangsregler

Saker om brudd på bestemmelser nevnt i § 1 annet ledd som er brakt inn for ombudet eller nemnda før ikrafttredelsen av denne loven, overføres til nemnda for videre behandling. Nemnda skal også behandle nye saker som gjelder forhold fra før lovens ikrafttredelse, hvis forholdet var i strid med bestemmelser nevnt i § 1 annet ledd eller tilsvarende bestemmelser slik de lød før ikrafttredelsen. Saker som nevnt i første ledd skal behandles etter reglene i loven her. Det kan bare treffes vedtak som nevnt i §§ 11, 12 og 13 i den utstrekning det også var adgang til det før ikrafttredelsen av loven her.

Saker om brudd på visse bestemmelser som ble meldt før loven trådte i kraft, flyttes til nemnda. Nemnda behandler også nye saker om forhold fra før lovens ikrafttredelse. Slike saker følger reglene i denne loven, men vedtak begrenses til det som var lovlig før ikrafttredelsen.AI

Se ogsåDiskrimineringsombudsloven § 1Diskrimineringsombudsloven § 11Diskrimineringsombudsloven § 12Diskrimineringsombudsloven § 13

§ 25

Endringer i annen lovgivning

Fra det tidspunktet loven trer i kraft, skal lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer § 16 nr. 2 ny bokstav c lyde: – – –

Denne bestemmelsen slår fast at loven medfører endringer i lov om foreldelse av fordringer.AI

Se ogsåForeldelsesloven § 16

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva bestemmer denne loven om ombudet og nemnda?

Loven bestemmer hvordan Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda skal organiseres og fungere. Den fastslår hvilke andre lover og saksfelt disse to organene har ansvar for å følge opp.

Åpne § 1
Gjelder forvaltningsloven for ombudet og nemnda?

Forvaltningsloven gjelder i utgangspunktet for ombudet og nemnda, med noen unntak. Vedtak fra nemnda kan som hovedregel ikke påklages, med unntak av beslutninger om tvangsmulkt.

Åpne § 2
Hvilke typer vedtak kan nemnda fatte?

Bestemmelsen viser hvilke typer vedtak, beslutninger og uttalelser nemnda kan fatte. Dette inkluderer avgjørelser om brudd på regler, erstatning, oppreisning, tvangsmulkt og avvisning av saker.

Åpne § 2a
Må offentlige myndigheter gi fra seg informasjon til ombudet?

Offentlige myndigheter må gi ombudet og nemnda nødvendige opplysninger, selv om det foreligger taushetsplikt. Opplysninger kan også kreves fra personer med vitneplikt. Ombudet og nemnda kan be domstolene om å foreta bevisopptak.

Åpne § 3
Hvor lenge sitter ombudet i stillingen?

Likestillings- og diskrimineringsombudet utnevnes av Kongen i statsråd for seks år, uten mulighet for ny periode. Ombudet er et uavhengig organ som ikke kan motta instrukser fra Kongen eller departementet om sitt faglige arbeid.

Åpne § 4
Hva er oppgavene til Likestillings- og diskrimineringsombudet?

Ombudet skal jobbe for likestilling og mot diskriminering i hele samfunnet. Ombudet gir veiledning til alle som trenger det, fører tilsyn med at internasjonale konvensjoner følges, og kontrollerer at virksomheter oppfyller sine plikter for likestilling.

Åpne § 5
Kan departementet bestemme hva nemnda skal gjøre i sine faglige saker?

Diskrimineringsnemnda er et uavhengig organ som ikke kan få instrukser fra Kongen eller departementet om sitt faglige arbeid. Nemnda består av ledere, medlemmer og varamedlemmer, og har et sekretariat som forbereder sakene.

Åpne § 6
Hva er Diskrimineringsnemndas ansvarsområde?

Diskrimineringsnemnda skal følge opp og håndheve reglene i likestillings- og diskrimineringsloven. Det finnes imidlertid visse unntak for hva nemnda kan behandle, inkludert forhold i familieliv og rent personlige forhold.

Åpne § 7

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2024

  3. 2023

  4. 2021

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 177 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 25. mars 2025

Lovvedtak 14 (2022–2023)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av ny kjønnsnøytral tittel på Sivilombodsmannen

Stortinget · 6. desember 2022

Innst. 78 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 22. november 2022

Lovvedtak 131 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i likestillings- og diskrimineringsloven mv. (universell utforming av IKT-løsninger)

Stortinget · 28. mai 2021

Innst. 609 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 27. mai 2021

Innst. 456 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 18. mai 2021

Innst. 253 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 25. februar 2021

Forskrifter med hjemmel i denne loven

1 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Diskrimineringsombudsloven.

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne loven gjennomfører eller viser til.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.