Hopp til innhold
Lov

§ 38. Oppreisning og erstatning

Likestillings- og diskrimineringsloven·Kapittel 6. Håndheving, bevisbyrde og reaksjoner·Sist endret 1. januar 2020

Oppreisning og erstatning

Den som er blitt behandlet i strid med a) bestemmelsene i kapittel 2, med unntak av § 13 sjette ledd b) reglene om individuell tilrettelegging i §§ 20 til 23 c) §§ 29, 30, 33 og 34 kan kreve oppreisning og erstatning. I arbeidsforhold og ved arbeidsgivers valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere, gjelder arbeidsgivers ansvar uavhengig av om arbeidsgiver kan bebreides. I saker om trakassering og seksuell trakassering og på andre samfunnsområder enn nevnt i første punktum, gjelder ansvaret dersom den ansvarlige kan bebreides. Erstatningen skal dekke økonomisk tap som følge av den ulovlige behandlingen. Oppreisning for ikke-økonomisk skade fastsettes til det som er rimelig ut fra skadens art og omfang, partenes forhold og omstendighetene for øvrig.

Personer som har blitt utsatt for ulovlig diskriminering eller manglende tilrettelegging, kan kreve erstatning og oppreisning. Erstatning skal dekke økonomisk tap, mens oppreisning gis for ikke-økonomisk skade.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 57 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 776).

Se ogsåLikestillings- og diskrimineringsloven § 13Likestillings- og diskrimineringsloven § 20Likestillings- og diskrimineringsloven § 23Likestillings- og diskrimineringsloven § 29omtalt i 5 kilderreferert av 1

Sammenheng

Se også7
Referert av1
Nevnt i5

Koblinger for § 38 i likestillings--og-diskrimineringsloven.

Les hele loven i sammenheng →