§ 32. Fastsetting av prisen

(1) I den utstrekning prisen ikke følger av avtalen, skal den reknes ut på vanlig måte for tilsvarende tjenester på avtaletiden (gjengs pris), dersom ikke denne prisen er urimelig. Er det ingen slik gjengs pris, skal forbrukeren betale det som er rimelig etter tjenestens art, omfang og utføring og tilhøva ellers. (2) Er det gitt prisoverslag, skal prisen ikke overstige det oppgitte beløp vesentlig, og iallfall ikke med mer enn 15 prosent. Dette gjelder likevel ikke dersom en annen prisgrense uttrykkelig er avtalt eller tjenesteyteren har rett til pristillegg etter § 33. (3) Ved uenighet er det opp til tjenesteyteren å godtgjøre om en prisangivelse er en bindende fast pris, en høyeste pris, et prisoverslag eller bare en uforpliktende prisantydning. En prisangivelse anses å omfatte merverdiavgift og andre offentlige avgifter, med mindre det må antas at forbrukeren visste at avgiften ikke var omfattet. (4) Har tjenesteyteren handlet i strid med § 5 (3), skal prisen reknes ut som om tjenesten var blitt utført på rimeligste måte. Kostnader som ikke dekkes etter denne utrekningen, kan tjenesteyteren likevel kreve dekt så langt det er rimelig, forutsatt at den samlete betaling ikke overstiger verdien som det utførte arbeidet har for forbrukeren.