Hopp til innhold
Forskrift
Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift til inkassoloven m.m.

Inkassoforskriften

forskrift/1989-07-14-562·22 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 1989-10-01Sist endret ved forskrift/2025-12-19-2709 fra 2026-01-01
Hjemmel§ 16Inkassoloven§ 19Inkassoloven§ 20Inkassoloven§ 23Inkassoloven§ 4Inkassoloven
Innhold22 paragrafer

Kapittel 1. Fordringshaverens rett til gebyrmessig erstatning.

§ 1-1

Innledning

En fordringshaver som etter inkassoloven § 17 og § 18 har krav på erstatning av en skyldner, kan kreve erstatning i samsvar med § 1-2 til § 1-4 uten hensyn til de faktiske kostnader. En fordringshaver som har hatt faktiske kostnader som ikke dekkes av den erstatning vedkommende kan kreve etter § 1-2 til § 1-4, kan i stedet kreve sine faktiske kostnader erstattet så langt inkassoloven § 17 og § 18 og kapittel 2 i forskriften her gir rett til det. Inkassosatsen er kr 750.

Den som krever inn penger kan kreve faste gebyrer uavhengig av faktiske kostnader. Hvis de faktiske kostnadene er høyere enn disse gebyrene, kan man i visse tilfeller kreve dekning for de faktiske utgiftene i stedet.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 1 feb 2002 nr. 97 som endret ved forskrift 22 feb 2002 nr. 180 (i kraft 1 mars 2002), 20 des 2018 nr. 2050 (i kraft 1 jan 2019), 19 des 2025 nr. 2709 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåInkassoloven § 17Inkassoloven § 18Inkassoforskriften § 1-2Inkassoloven § 2

§ 1-2

Gebyrmessig erstatning for varsler

For skriftlig purring som er sendt tidligst 14 dager etter kravets forfall, og som angir kravets størrelse og hva kravet gjelder, kan fordringshaveren kreve et beløp lik en tjuedel av inkassosatsen. For inkassovarsel etter inkassoloven § 9 som er sendt tidligst 14 dager etter kravets forfall, kan fordringshaveren kreve et beløp lik en tjuedel av inkassosatsen. For betalingsoppfordring som tilfredsstiller kravene i inkassoloven § 10 og som fordringshaveren selv har sendt etter at skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i purring eller inkassovarsel, kan fordringshaveren kreve et beløp lik tre tjuedeler av inkassosatsen. En betaling anses å ha skjedd innen fristen dersom betalingsoppdrag er innlevert til post eller bank innen fristens utløp. Ved beregningen av erstatningen anvendes inkassosatsen på det tidspunktet varselet sendes. Beløpet avrundes til nærmeste krone.

Den som krever betaling kan legge til gebyrer for purringer og inkassovarsler som sendes etter at en betalingsfrist har gått ut. Gebyrets størrelse avhenger av hvilken type varsel det er snakk om.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (6)
  • 19. desember 2025Forskrift om endring i forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven m.m.
  • 11. oktober 2024Forskrift om endring av forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven m.m. og forskrift 4. mars 2022 nr. 323 om forsikringsavtaler
  • 11. oktober 2024Forskrift om endring av forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven m.m. og forskrift 4. mars 2022 nr. 323 om forsikringsavtaler
  • 19. juni 2020Endr. i inkassoforskriften
  • 3. februar 2006Endr. i inkassoforskriften
  • 1. februar 2002Endr. i inkassoforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 1996 nr. 1166 (i kraft 1 jan 1997), 1 feb 2002 nr. 97 som endret ved forskrift 22 feb 2002 nr. 180 (i kraft for krav forfalt tidligst 1 mars 2002), 19 juni 2020 nr. 1248 (i kraft 1 okt 2020 og gjelder krav som forfaller etter ikrafttredelsen), 19 des 2025 nr. 2709 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåInkassoloven § 9Inkassoloven § 10referert av 3 →

§ 1-3

Flere varsler

I tilknytning til samme pengekrav kan fordringshaveren bare kreve gebyrmessig erstatning enten for to purringer og en etterfølgende betalingsoppfordring eller for en purring, et etterfølgende inkassovarsel og en etterfølgende betalingsoppfordring. Erstatning for to purringer eller for både en purring og et etterfølgende inkassovarsel kan likevel bare kreves dersom skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i den første purringen. § 1-2 tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende. Dersom det er gått mer enn seks måneder siden avsendelsen av siste varsel det kreves gebyrmessig erstatning for, kan fordringshaveren kreve gebyrmessig erstatning for nye varsler etter reglene i kapitlet her så langt inkassoloven § 17 og § 18 og kapittel 2 i forskriften her gir rett til det.

En kreditor kan maksimalt kreve gebyrer for to purringer og en betalingsoppfordring, eller én purring, et inkassovarsel og en betalingsoppfordring. For å kreve gebyr for flere varsler, må den første purringen ha hatt en frist på minst 14 dager. Nye gebyrer kan kreves hvis det har gått over seks måneder siden siste varsel.AI

Endret 11. oktober 2024 · i kraft 1. januar 2025
Endringshistorikk (3)
  • 11. oktober 2024Forskrift om endring av forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven m.m. og forskrift 4. mars 2022 nr. 323 om forsikringsavtaler
  • 11. oktober 2024Forskrift om endring av forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven m.m. og forskrift 4. mars 2022 nr. 323 om forsikringsavtaler
  • 3. februar 2006Endr. i inkassoforskriften

Se ogsåInkassoforskriften § 1-2Inkassoloven § 17Inkassoloven § 18Inkassoloven § 2referert av 1 →

§ 1-4

Gebyrmessig erstatning ved inndriving av egne pengekrav ved advokat

Når en advokat som har stilt sikkerhet etter advokatloven § 5, har den faglige ledelsen av inndrivingen, kan en fordringshaver som erstatning for kostnadene ved å drive inn kravet selv kreve gebyrmessig erstatning som nevnt i annet ledd, forutsatt at: a) fordringshaveren ikke samtidig krever gebyrmessig erstatning for varsler etter § 1-2 jf. § 1-3, og b) skyldneren har oversittet betalingsfristen i en betalingsoppfordring som fordringshaveren selv har sendt, jf. tredje ledd, med mer enn 14 dager. Dersom skyldneren har pådratt seg en forpliktelse i egenskap av å være forbruker, er den gebyrmessige erstatningen etter første ledd: • for krav t.o.m. kr 500 0,25 ganger inkassosatsen • for krav t.o.m. kr 1 000 0,35 ganger inkassosatsen • for krav t.o.m. kr 2 500 0,4 ganger inkassosatsen • for krav t.o.m. kr 10 000 0,8 ganger inkassosatsen • for krav t.o.m. kr 50 000 1,6 ganger inkassosatsen • for krav t.o.m. kr 250 000 3,6 ganger inkassosatsen • for krav over kr 250 000 7,2 ganger inkassosatsen I andre tilfeller er den gebyrmessige erstatningen etter første ledd halvannen ganger satsen i forbrukerforhold. Gebyrmessig erstatning kan bare kreves dersom betalingsoppfordringen nevnt i første ledd bokstav b tilfredsstiller kravene i inkassoloven § 10 og er sendt etter at skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i en purring som er sendt etter forfall og som angir kravets størrelse og hva kravet gjelder, eller i et inkassovarsel etter inkassoloven § 9. En betaling anses å ha skjedd den dag betalingsoppdrag ble innlevert til post eller bank. Med krav menes i annet ledd hovedkravet med tillegg av renter påløpt før forfall, men uten tillegg av renter påløpt etter forfall og inndrivingskostnader. Avtales det et nytt og senere forfallstidspunkt, legges det nye forfallstidspunktet til grunn. Ved beregningen av erstatningen anvendes inkassosatsen på det tidspunkt hovedkravet dekkes.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 1 feb 2002 nr. 97 som endret ved forskrift 22 feb 2002 nr. 180 (i kraft for krav forfalt tidligst 1 mars 2002), forskrift 16 des 2005 nr. 1522 (i kraft 1 jan 2006, men gjelder ikke for eksigible gjeldsbrev utstedt før 1 jan 2006), forskrifter 27 jan 2006 nr. 98, 4 sep 2009 nr. 1151 (i kraft 1 jan 2010 og gjelder bare krav som forfalt 1 jan 2010 eller senere), 19 juni 2020 nr. 1248 (i kraft 1 okt 2020 og gjelder krav som forfaller etter ikrafttredelsen), 11 okt 2024 nr. 2452 (i kraft 1 jan 2025).

Se ogsåAdvokatloven § 5Inkassoforskriften § 1-2Inkassoforskriften § 1-3Inkassoloven § 10referert av 3 →

§ 1-5

Forholdet til kompensasjon etter forsinkelsesrenteloven

Om betydning av kompensasjon etter forsinkelsesrenteloven § 3a for skyldnerens erstatningsplikt etter kapittelet her gjelder § 2-6.

Denne bestemmelsen fastslår at reglene i § 2-6 bestemmer hvordan kompensasjon etter forsinkelsesrenteloven § 3a påvirker skyldnerens plikt til å betale erstatning.AI

Endret 15. februar 2013 · i kraft 16. mars 2013
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 feb 2013 nr. 175 (i kraft 16 mars 2013).

Se ogsåForsinkelsesrenteloven § 3 aInkassoforskriften § 2-6

Kapittel 2. Skyldnerens maksimale erstatningsplikt for utenrettslige inndrivingskostnader.

§ 2-1

Innledning

En fordringshaver kan aldri kreve høyere samlet erstatning for kostnader ved å ha engasjert en inkassator og for andre kostnader ved utenrettslig inndriving enn det som følger av § 2-2 til § 2-6. Inkassosatsen er kr 750. De maksimale beløpssatsene i § 2-2 og § 2-3 gjelder der skyldneren har pådratt seg en forpliktelse i egenskap av å være forbruker. I andre tilfeller er maksimalsatsene i § 2-2 og § 2-3 halvannen ganger satsene i forbrukerforhold.

Det er satt en øvre grense for hvor mye en kreditor kan kreve i gebyrer for å drive inn et krav utenfor domstolene. Satsene er høyere dersom skyldneren ikke opptrer som forbruker.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 1 feb 2002 nr. 97 som endret ved forskrift 22 feb 2002 nr. 180 (i kraft 1 mars 2002), 4 sep 2009 nr. 1151 (i kraft 1 jan 2010), 15 feb 2013 nr. 175 (i kraft 16 mars 2013), 20 des 2018 nr. 2050 (i kraft 1 jan 2019), 19 des 2025 nr. 2709 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåInkassoforskriften § 2-2Inkassoforskriften § 2-6Inkassoforskriften § 2-3

§ 2-2

Maksimalsatser for enkle saker

Maksimale beløpssatser for skyldnerens erstatningsplikt for fordringshaverens utenrettslige inndrivingskostnader er for det enkelte krav: • for krav t.o.m. kr 500 0,25 ganger inkassosatsen • for krav t.o.m. kr 1 000 0,35 ganger inkassosatsen • for krav t.o.m. kr 2 500 0,4 ganger inkassosatsen • for krav t.o.m. kr 10 000 0,8 ganger inkassosatsen • for krav t.o.m. kr 50 000 1,6 ganger inkassosatsen • for krav t.o.m. kr 250 000 3,6 ganger inkassosatsen • for krav over kr 250 000 7,2 ganger inkassosatsen Dersom hele eller mer enn halvparten av et krav ikke skriver seg fra virksomhet som er merverdiavgiftspliktig, skal det ved beregningen av de maksimale beløpssatsene legges til et beløp tilsvarende den generelle satsen for merverdiavgift. Med krav menes hovedkravet med tillegg av renter påløpt før forfall, men uten tillegg av renter påløpt etter forfall og inndrivingskostnader. Avtales det et nytt og senere forfallstidspunkt, legges det nye forfallstidspunktet til grunn. Det skal likevel aldri tas hensyn til renter som er påløpt etter at fordringshaveren har engasjert en inkassator til å drive inn kravet. Ved beregningen av maksimalsatsene anvendes inkassosatsen på det tidspunktet hovedkravet dekkes.

Bestemmelsen fastsetter hvor mye man maksimalt kan måtte betale i inkassokostnader for ulike kravbeløp. Det gis regler for hvordan kravbeløpet beregnes og hvordan merverdiavgift påvirker kostnadene.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 1. oktober 2020
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 1 feb 2002 nr. 97 som endret ved forskrift 22 feb 2002 nr. 180 (i kraft for krav forfalt tidligst 1 mars 2002), 9 mai 2003 nr. 554 (i kraft 1 juli 2003), 4 sep 2009 nr. 1151 (i kraft 1 jan 2010 og gjelder bare krav som forfalt 1 jan 2010 eller senere), 19 juni 2020 nr. 1248 (i kraft 1 okt 2020 og gjelder krav som forfaller etter ikrafttredelsen).

referert av 4 →

§ 2-3

Maksimalsatser for tyngre saker

Dersom skyldneren har oversittet betalingsfristen i en betalingsoppfordring, jf. annet ledd, med mer enn 28 dager, er de maksimale beløpssatsene for skyldnerens erstatningsplikt for fordringshaverens utenrettslige inndrivingskostnader for det enkelte krav: • for krav t.o.m. kr 500 0,5 ganger inkassosatsen • for krav t.o.m. kr 1 000 0,7 ganger inkassosatsen • for krav t.o.m. kr 2 500 0,8 ganger inkassosatsen • for krav t.o.m. kr 10 000 1,6 ganger inkassosatsen • for krav t.o.m. kr 50 000 3,2 ganger inkassosatsen • for krav t.o.m. kr 250 000 7,2 ganger inkassosatsen • for krav over kr 250 000 14,4 ganger inkassosatsen Dersom hele eller mer enn halvparten av et krav ikke skriver seg fra virksomhet som er merverdiavgiftspliktig, skal det ved beregningen av de maksimale beløpssatsene legges til et beløp tilsvarende den generelle satsen for merverdiavgift. Maksimalsatsene etter første ledd kommer bare til anvendelse dersom betalingsoppfordringen tilfredsstiller kravene i inkassoloven § 10 og er sendt etter at skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i en purring som er sendt etter forfall og som angir kravets størrelse og hva kravet gjelder, eller i et inkassovarsel etter inkassoloven § 9. En betaling anses å ha skjedd den dag betalingsoppdrag ble innlevert til post eller bank. § 2-2 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Bestemmelsen setter grenser for hvor mye man maksimalt kan måtte betale i inkassokostnader for ulike kravsstørrelser. Disse satsene gjelder dersom betalingen er mer enn 28 dager forsinket etter en betalingsoppfordring.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 1. oktober 2020
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 1 feb 2002 nr. 97 som endret ved forskrift 22 feb 2002 nr. 180 (i kraft for krav forfalt tidligst 1 mars 2002), 9 mai 2003 nr. 554 (i kraft 1 juli 2003), 4 sep 2009 nr. 1151 (i kraft 1 jan 2010 og gjelder bare krav som forfalt 1 jan 2010 eller senere. Endringen av første ledd antatt å bare gjelde første punktum, Lovdatas anm.), 19 juni 2020 nr. 1248 (i kraft 1 okt 2020 og gjelder krav som forfaller etter ikrafttredelsen).

Se ogsåInkassoloven § 10Inkassoloven § 9Inkassoforskriften § 2-2referert av 3 →

§ 2-4

Forhøyelse av maksimalsatsene i enkelte tilfeller

Maksimalsatsene etter § 2-2 og § 2-3 forhøyes med 1,5 ganger inkassosatsen når det avtales en avdragsordning med mer enn fire avdrag. Dette gjelder likevel ikke dersom fordringshaveren bringer saken inn for forliksråd, tingrett eller namsmyndighet, eller dersom avdragsordningen avtales etter at en av disse instansene har behandlet saken. Maksimalsatsene i § 2-2 og § 2-3 forhøyes med gebyret til det offentlige ved forkynnelse av konkursvarsel etter konkursloven § 63.

Kostnadene for inkasso kan øke dersom det avtales en nedbetalingsplan med mer enn fire avdrag. Det samme gjelder ved forkynnelse av konkursvarsel. Økningen ved avdragsordning gjelder ikke hvis saken bringes inn for forliksrådet, tingretten eller namsmyndigheten.AI

Endret 3. februar 2006 · i kraft 27. januar 2006
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 4. des 1992 nr. 900, 1 feb 2002 nr. 97 som endret ved forskrift 22 feb 2002 nr. 180 (i kraft for krav forfalt tidligst 1 mars 2002), 27 jan 2006 nr. 98.

Se ogsåInkassoforskriften § 2-2Inkassoforskriften § 2-3Konkursloven § 63referert av 1 →

§ 2-5

Erstatning for faktiske kostnader

Har fordringshaveren hatt utenrettslige inndrivingskostnader som overstiger det fordringshaveren kan kreve etter § 2-2 til § 2-4, kan fordringshaveren i særlige tilfeller i rimelig utstrekning kreve dekket sine faktiske kostnader uavhengig av begrensningene i § 2-2 til § 2-4 så langt inkassoloven § 17 og § 18 gir rett til det. Ved vurderingen av om faktiske kostnader skal kunne kreves erstattet etter første ledd, skal det legges vekt på hvor påkrevde og høye kostnadene var, om skyldneren kan klandres for at kostnadene påløp og ble så høye, og om skyldneren ved den fremgangsmåten fordringshaveren har valgt, er blitt spart for andre kostnader. Erstatningskrav utover § 2-2 til § 2-3 etter paragrafen her må begrunnes skriftlig overfor skyldneren.

I spesielle tilfeller kan en kreditor kreve dekket faktiske kostnader ved inkasso som går utover de vanlige satsene. Det vurderes da om kostnadene var nødvendige, om skyldneren har skyld i beløpet, og om skyldneren har spart andre utgifter. Kravet må begrunnes skriftlig.AI

Se ogsåInkassoforskriften § 2-2Inkassoforskriften § 2-4Inkassoloven § 17Inkassoloven § 18

§ 2-6

Fradrag for kompensasjon etter forsinkelsesrenteloven

Dersom fordringshaveren krever kompensasjon fra skyldneren etter forsinkelsesrenteloven § 3a, kommer kompensasjonen til fradrag i skyldnerens erstatningsplikt for fordringshaverens utenrettslige inndrivingskostnader. Dersom fordringshaveren først krever erstatning for utenrettslige inndrivingskostnader, kommer erstatningen til fradrag i kompensasjonen etter forsinkelsesrenteloven § 3a.

Hvis man betaler kompensasjon etter forsinkelsesrenteloven, skal dette trekkes fra beløpet man skal betale i inkassosalær. Det samme gjelder om man først betaler inkassosalærer; da trekkes dette fra kompensasjonen.AI

Endret 15. februar 2013 · i kraft 16. mars 2013
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 feb 2013 nr. 175 (i kraft 16 mars 2013).

Se ogsåForsinkelsesrenteloven § 3 areferert av 2 →

Kapittel 3. Inkassatorers sikkerhetstillelse.

§ 3-1

Innledning

Inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling etter inkassoloven § 5, skal før virksomheten settes i gang og så lenge den pågår sørge for at sikkerhet er stilt i samsvar med § 3-2 til § 3-5.

Inkassobyråer som har tillatelse til å drive inkassovirksomhet, må stille en sikkerhet. Dette må være gjort før virksomheten starter og må opprettholdes så lenge de driver virksomhet.AI

Se ogsåInkassoloven § 5 første leddInkassoforskriften § 3-2Inkassoforskriften § 3-5

§ 3-2

Sikkerhetens form

Sikkerheten stilles ved at det hos Finanstilsynet deponeres en erklæring fra et norsk skadeforsikringsselskap eller et annet norsk foretak som nevnt i lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 1-4 første ledd nr. 1 til 3, eller fra et tilsvarende foretak som har hovedsete i, er gitt tillatelse til å drive virksomhet i og er underlagt myndighetstilsyn i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, (sikkerhetstilleren). I erklæringen skal sikkerhetstilleren påta seg å innestå for oppfyllelse av inkassatorens ansvar som nevnt i § 3-3 innenfor rammen av et nærmere angitt beløp som oppfyller kravene i § 3-4, på vilkår som nevnt i § 3-5. I stedet for et nærmere beløp kan det i erklæringen angis at sikkerhetstilleren innestår for ansvaret innenfor den ramme som til enhver tid følger av § 3-4, eventuelt begrenset oppad til et nærmere angitt beløp. Finanstilsynet kan nekte å godta erklæringen dersom det er tvil om den oppfyller kravene i første ledd.

Inkassatorer må stille en sikkerhet ved å levere en erklæring fra et godkjent forsikringsselskap eller finansforetak til Finanstilsynet. Erklæringen skal bekrefte at selskapet garanterer for inkassatorens ansvar opp til et bestemt beløp eller i tråd med gjeldende krav.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).

Se ogsåInkassoforskriften § 3-3Inkassoforskriften § 3-4Inkassoforskriften § 3-5Inkassoforskriften § 1-4 første leddreferert av 1 →

§ 3-3

Hva sikkerheten dekker

Sikkerheten dekker ansvar inkassatoren pådrar seg overfor fordringshavere og skyldnere ved utøvelsen av inkassovirksomheten i den perioden sikkerheten gjelder for.

Sikkerheten skal dekke det ansvaret et inkassofirma har overfor dem som krever inn penger og dem som skylder penger. Dette gjelder for ansvar som oppstår mens sikkerheten er gyldig.AI

referert av 1 →

§ 3-4

Sikkerhetens størrelse

For ethvert tidspunkt den fordringsmasse inkassatoren har til inndriving rapporteres til Finanstilsynet etter bestemmelse gitt i medhold av finanstilsynsloven, skal sikkerheten minst være lik 1/40 av fordringsmassen og minst lik det dobbelte av summen av innkasserte, ikke utbetalte midler og andre midler som tilhører klienter (klientmidler). Sikkerheten skal likevel alltid minst være lik 2.500.000 kroner. Finanstilsynet kan i enkelttilfeller bestemme at det skal stilles høyere sikkerhet enn det som kreves etter første og annet punktum. Dersom sikkerheten for et rapporteringstidspunkt ikke er minst lik 1/40 av den fordringsmasse inkassatoren har til inndriving, og minst lik det dobbelte av summen av klientmidler, må sikkerheten bringes i samsvar med kravene i første ledd innen to måneder regnet fra rapporteringstidspunktet. Finanstilsynet kan i enkelttilfeller fastsette kortere frist. Annet ledd gjelder tilsvarende dersom utbetaling fra sikkerhetstilleren medfører at sikkerheten ikke lenger oppfyller kravene i første ledd.

Inkassatorer må stille en økonomisk sikkerhet som er basert på størrelsen på fordringsmassen og klientmidlene. Det er fastsatt en minimumsgrense for hvor stor denne sikkerheten skal være, og Finanstilsynet kan kreve høyere sikkerhet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009), 7 des 2011 nr. 1205.

referert av 1 →

§ 3-5

Nærmere krav til sikkerheten

Skadelidte fordringshavere og skyldnere kan kreve dekning direkte fra sikkerhetstilleren uten først å rette krav mot inkassatoren. Sikkerhetstilleren kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser mot krav fra skadelidte enn de innsigelser inkassatoren selv har i forholdet til skadelidte. Oppsigelse av sikkerheten eller bortfall av sikkerheten på annen måte er ikke virksomt i forhold til skadelidte før to måneder etter at Finanstilsynet har mottatt melding om bortfallet. Sikkerhetstilleren kan overfor skadelidte ikke påberope at det er foretatt utbetalinger under sikkerheten med mindre Finanstilsynet er varslet om utbetalingen senest samtidig med at utbetalingen fant sted. Påberoper sikkerhetstilleren sikkerhetens størrelse overfor flere skadelidte, gjelder det høyeste sikkerhetsbeløp overfor alle skadelidte.

Personer som har lidt tap eller skyldnere kan kreve penger direkte fra den som har stilt sikkerhet for inkassator. Sikkerheten opphører ikke å gjelde for skadelidte før to måneder etter at Finanstilsynet er varslet om dette.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).

referert av 2 →

Kapittel 4. Behandling av klientmidler og renter av klientmidler

§ 4-1

Inkassators behandling av klientmidler

En inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling, skal holde innkasserte midler og andre midler som tilhører klienter (klientmidler), adskilt fra egne midler og midler som ikke tilhører klienter. Klientmidler som ikke utbetales snarest, skal settes inn på en bank- eller postgirokonto for klientmidler. Konto for klientmidler kan bare opprettes i bank som skriftlig har forpliktet seg til ikke å motregne i kontoen med krav som banken måtte ha mot inkassatoren. Tilsvarende gjelder for postgirokonto for klientmidler. Felles konto for klienter skal opprettes i inkassatorens navn og skal betegnes «klientkonto». Opprettes det særskilt konto for en enkelt klient, skal kontoens betegnelse i tillegg inneholde klientens navn. En klientkonto kan bare disponeres av den eller de inkassobevillingshavere som har den faglige ledelsen av inkassovirksomheten, eller etter skriftlig fullmakt fra en bevillingshaver. En fullmakt faller bort når bevillingshaveren ikke lenger har den faglige ledelsen av inkassovirksomheten. Dersom ingen er berettiget til å disponere kontoen, kan foretaket etter samtykke fra Finanstilsynet gi én eller flere bestemte personer fullmakt til å disponere kontoen. Uttak fra klientkonto kan bare foretas for beløp som utbetales til en klient eller for en klients regning, for inkassatorens krav på vederlag fra klienten der det er adgang til motregning, og for beløp som er satt inn på kontoen som følge av en feil. Beløp som tas ut fra klientkonto for utbetaling til en klient eller for en klients regning, skal ikke overstige vedkommende klients innestående på kontoen. Paragrafen her kan ikke fravikes ved avtale mellom klienten og inkassatoren.

Inkassatorer må holde penger som tilhører klienter adskilt fra sine egne penger. Slike midler skal settes inn på egne klientkontoer der banken ikke kan motregne egne krav mot inkassator. Det er strenge regler for hvem som kan disponere kontoene og hva pengene kan brukes til.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 4-2

Renter av klientmidler

Hvis ikke noe annet er avtalt, skal renter som er opptjent på en klientkonto for en inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling, tilfalle klientene. Inkassatoren plikter likevel ikke å utbetale rentebeløp som for den enkelte klient i samme sak ikke overstiger rettsgebyret, jf rettsgebyrloven § 1. Paragrafen her kan fravikes ved avtale mellom klienten og inkassatoren.

Renter tjent på en inkassators klientkonto skal som hovedregel tilfalle klientene. Dette kan endres gjennom avtale. Små rentebeløp som ikke overstiger rettsgebyret trenger ikke utbetales.AI

Se ogsåRettsgebyrloven § 1

§ 4-3

Inkassovirksomhet i medhold av advokatbevilling

Om behandlingen av klientmidler og om renter av klientmidler ved inkassovirksomhet som drives i medhold av advokatbevilling, gjelder forskrift 18. desember 1992 nr. 1091 om advokaters behandling av betrodde midler og om tilsyn med advokaters virksomhet m v § 5 til § 9.

Reglene for hvordan klientmidler og renter skal behandles ved inkasso utført av advokater, følger en egen forskrift om advokaters behandling av betrodde midler.AI

Kapittel 5. Behandling av søknader om inkassobevilling

§ 5-1

Bevillingsgebyr

For tildeling av inkassobevilling etter inkassoloven § 5 betales et saksbehandlingsgebyr på fire ganger rettsgebyret, jf rettsgebyrloven § 1.

Det skal betales et saksbehandlingsgebyr for å få tildelt inkassobevilling. Gebyret utgjør fire ganger rettsgebyret.AI

Se ogsåInkassoloven § 5 første leddRettsgebyrloven § 1

§ 5-2

Saksbehandlingsfrist

For søknad om inkassobevilling etter inkassoloven § 5 er saksbehandlingsfristen tre måneder, jf. tjenesteloven § 11 første ledd. Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke for søknad om inkassobevilling.

Saksbehandlingsfristen for søknad om inkassobevilling er tre måneder. Selv om denne fristen går ut, betyr ikke det at tillatelsen automatisk er gitt.AI

Endret 2. februar 2010 · i kraft 29. januar 2010
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 jan 2010 nr. 78.

Se ogsåInkassoloven § 5 første leddTjenesteloven § 11

Kapittel 6. Ikrafttredelse.

§ 6-1

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. oktober 1989. 1. Inkassoforskriften ny § 1-4 gjelder bare ved inndriving av krav som forfaller etter 1. januar 1994. 2. For inkassatorer som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling, må sikkerhetstilleren før 1. januar 1994 deponere en erklæring hos Finanstilsynet der det uttrykkelig erklæres at sikkerheten fra 1. januar 1994 dekker det ansvar den skal dekke etter endringene i inkassoloven ved lov 11. juni 1993 nr. 83 om endringer i rettergangslovgivningen m m og i inkassoforskriften ved forskriften her.

Denne bestemmelsen fastslår når inkassoforskriften begynte å gjelde. Den beskriver også hvilke krav en spesifikk regel gjelder for, samt krav til sikkerhetsstillelse for inkassatorer.AI

Endret 21. juni 2019 · i kraft 1. juli 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009), 29 jan 2010 nr. 78 (tidligere § 6-1), 21 juni 2019 nr. 780 (i kraft 1 juli 2019, tidligere § 8-1).

Se ogsåInkassoforskriften § 1-4 første ledd

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Kan den som krever inn penger få erstatning uten å bevise faktiske kostnader?

Den som krever inn penger kan kreve faste gebyrer uavhengig av faktiske kostnader. Hvis de faktiske kostnadene er høyere enn disse gebyrene, kan man i visse tilfeller kreve dekning for de faktiske utgiftene i stedet.

Åpne § 1-1
Kan jeg bli belastet gebyr for en skriftlig purring?

Den som krever betaling kan legge til gebyrer for purringer og inkassovarsler som sendes etter at en betalingsfrist har gått ut. Gebyrets størrelse avhenger av hvilken type varsel det er snakk om.

Åpne § 1-2
Hvor mange purringer og varsler kan man kreve gebyr for?

En kreditor kan maksimalt kreve gebyrer for to purringer og en betalingsoppfordring, eller én purring, et inkassovarsel og en betalingsoppfordring. For å kreve gebyr for flere varsler, må den første purringen ha hatt en frist på minst 14 dager. Nye gebyrer kan kreves hvis det har gått over seks måneder siden siste varsel.

Åpne § 1-3
Hvilken regel gjelder for forholdet mellom kompensasjon etter forsinkelsesrenteloven og erstatningsplikt?

Denne bestemmelsen fastslår at reglene i § 2-6 bestemmer hvordan kompensasjon etter forsinkelsesrenteloven § 3a påvirker skyldnerens plikt til å betale erstatning.

Åpne § 1-5
Hva er inkassosatsen?

Det er satt en øvre grense for hvor mye en kreditor kan kreve i gebyrer for å drive inn et krav utenfor domstolene. Satsene er høyere dersom skyldneren ikke opptrer som forbruker.

Åpne § 2-1
Hvor mye kan jeg måtte betale i inkassokostnader for ulike krav?

Bestemmelsen fastsetter hvor mye man maksimalt kan måtte betale i inkassokostnader for ulike kravbeløp. Det gis regler for hvordan kravbeløpet beregnes og hvordan merverdiavgift påvirker kostnadene.

Åpne § 2-2
Kan inkassokostnadene øke hvis jeg får en avdragsordning?

Kostnadene for inkasso kan øke dersom det avtales en nedbetalingsplan med mer enn fire avdrag. Det samme gjelder ved forkynnelse av konkursvarsel. Økningen ved avdragsordning gjelder ikke hvis saken bringes inn for forliksrådet, tingretten eller namsmyndigheten.

Åpne § 2-4
Kan jeg bli bedt om å betale mer enn de vanlige inkassosatsene?

I spesielle tilfeller kan en kreditor kreve dekket faktiske kostnader ved inkasso som går utover de vanlige satsene. Det vurderes da om kostnadene var nødvendige, om skyldneren har skyld i beløpet, og om skyldneren har spart andre utgifter. Kravet må begrunnes skriftlig.

Åpne § 2-5

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2024

  3. 2020

    • 19. juni 2020i kraft 1. oktober 2020Endr. i inkassoforskriften3 §§ endret: § 1-2, § 2-2, § 2-3Justis- og beredskapsdepartementet

  4. 2019

  5. 2018

  6. 2013

    • 15. februar 2013i kraft 16. mars 2013Endr. i inkassoforskriften4 §§ endret: § 1-5, § 2-1, § 2-2, § 2-6Justis- og beredskapsdepartementet

  7. 2010

  8. 2009

    • 8. september 2009i kraft 1. januar 2010Endr. i inkassoforskriften3 §§ endret: § 2-1, § 2-2, § 2-3Justis- og politidepartementet

  9. 2006

    • 3. februar 2006i kraft 27. januar 2006Endr. i inkassoforskriften5 §§ endret: § 1-2, § 1-3, § 2-2, § 2-3, § 2-4Justis- og politidepartementet

  10. 2005

  11. 2003

  12. 2002

    • 1. februar 2002i kraft 1. mars 2002Endr. i inkassoforskriften6 §§ endret: § 1-1, § 1-2, § 2-1, § 2-2, § 2-3, § 2-4Justis- og politidepartementet

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 337 S (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 26. mai 2026

Innst. 303 S (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 13. mai 2025

Innst. 94 S (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 24. november 2020

Innst. 132 S (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 17. desember 2019

Innst. 170 S (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar–30. juni 2010

Stortinget · 14. desember 2010

Innst. 300 S (2009–2010)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli–31. desember 2009

Stortinget · 1. juni 2010

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.