Hopp til innhold
Forskrift
Instruks
Forsvarsdepartementet

Instruks om sikkerhetstjeneste i forsvarssektoren

forskrift/2018-07-03-2337·9 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2018-07-15Kunngjort 2021-12-08

Formål

Formålet med instruksen er å legge forholdene til rette for utøvelse av effektiv sikkerhetstjeneste og enhetlig styring og kontroll i forsvarssektoren. Instruksen skal bidra til å sikre Forsvarets operative evne. Instruksen gjelder for Forsvarsdepartementets underlagte etater.

Innhold9 paragrafer

Formål og virkeområde

Formålet med instruksen er å legge forholdene til rette for utøvelse av effektiv sikkerhetstjeneste og enhetlig styring og kontroll i forsvarssektoren. Instruksen skal bidra til å sikre Forsvarets operative evne. Instruksen gjelder for Forsvarsdepartementets underlagte etater.

Denne instruksen skal sikre at sikkerhetstjenesten i forsvarssektoren styres og kontrolleres på en enhetlig måte. Målet er å bidra til at Forsvarets operative evne opprettholdes. Reglene gjelder for etatene som er underlagt Forsvarsdepartementet.AI

Noter (1)
  • Note 1Jf. definisjon i lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) .

Organisering og utøvelse av sikkerhetstjeneste i forsvarssektoren

Ansvaret for sikkerhetstjeneste påhviler etatssjefene. Sikkerhetsarbeid skal være forankret på alle nivåer i forsvarssektoren som en del av lederansvaret, og skal integreres i etatenes øvrige aktiviteter. Etatene skal ha en tilstrekkelig sikkerhetsorganisasjon. Etatene skal sørge for at alt personell i organisasjonen innehar nødvendig kompetanse og forutsetninger for ivaretakelse av sikkerhet innenfor eget ansvarsområde. Etatene skal ha tilfredsstillende systemer for internkontroll gjennom planlagte, systematiske og dokumenterte tiltak. Oppfølging av sikkerhetsarbeidet skal integreres i etatenes øvrige virksomhetsstyring og fremgå av etatssjefs årlige evaluering av sikkerhetstjenesten. For å sikre en helhetlig tilnærming til sikkerhetstjeneste, er det etablert et sikkerhetsforum for forsvarssektoren. Sikkerhetsforumet ledes av Forsvarsdepartementet. Nærmere bestemmelser om organisering og utøvelse av sikkerhetstjeneste fastsettes av etatssjef.

Etatssjefene har ansvaret for sikkerhetstjenesten i forsvarssektoren. Sikkerhetsarbeidet skal være en del av lederansvaret på alle nivåer og være integrert i etatenes aktiviteter. Etatene skal ha en egnet organisasjon med kompetent personell og systemer for internkontroll.AI

Ivaretakelse av utøvende og kontrollerende oppgaver for å bidra til Forsvarets operative evne

For å bidra til Forsvarets operative evne, kan forsvarssjefen stille krav til de øvrige etatssjefene om hvordan sikkerhetstjeneste skal utøves. I den utstrekning det er nødvendig for å sikre Forsvarets operative evne, kan det inngås avtale om at Forsvaret helt eller delvis skal ivareta de utøvende og kontrollerende oppgavene knyttet til sikkerhetstjeneste på vegne av en annen etat. Ved uenighet om en oppgave er nødvendig for å sikre Forsvarets operative evne, skal saken forelegges Forsvarsdepartementet for endelig avgjørelse. Der to eller flere etater har felles objekter eller infrastruktur, skal det inngås avtale om ivaretakelse av utøvende og kontrollerende oppgaver knyttet til sikkerhetstjeneste.

Forsvarssjefen kan bestemme hvordan sikkerhetstjeneste skal utføres i andre etater for å sikre Forsvarets operative evne. Det kan inngås avtaler om at Forsvaret overtar sikkerhetsoppgaver for andre etater, og det skal alltid være avtale om sikkerhet ved felles anlegg eller infrastruktur.AI

Fastsettelse av restriksjonsområde og militært område

Etatene skal vurdere behovet for å fastsette restriksjonsområder eller militære områder (midlertidig eller permanent). Etatene skal utarbeide interne prosedyrer for identifisering og innmelding av behov for å fastsette restriksjonsområder eller militært område. Behov etter første ledd skal innmeldes til nivået med myndighet til å fastsette det aktuelle området. Med restriksjonsområder menes i denne instruksen områder fastsatt i eller i medhold av lov.

Etater skal vurdere om det er behov for å opprette militære områder eller restriksjonsområder. De skal ha faste rutiner for hvordan slike behov blir identifisert og meldt inn til riktig myndighet.AI

Noter (1)
  • Note 1Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste . Lov om informasjon om bestemt angitte områder, skjermingsverdige objekter og bunnforhold . Forskrift om forbud for uvedkommende mot adgang til visse områder mv. på grunn av forsvarshensyn . Forskrift om fotografering mv fra luften og kontroll av luftfotografier og opptaksmateriale fra luftbårne sensorsystemer . Forskrift om militære forbudsområder innen Sjøforsvaret . Forskrift om fremmede ikke-militære fartøyers anløp av og ferdsel i norsk territorialfarvann under fredsforhold .

Sikkerhet ved anskaffelser

Ved alle anskaffelser skal etatene vurdere om den skal eller bør gjennomføres som sikkerhetsgradert anskaffelse iht. sikkerhetsloven. Dersom det ikke er hjemmel til å benytte sikkerhetsgradert anskaffelse, skal behovet for å kontraktsregulere plikter som sikrer rett til sikkerhetsmessig oppfølging av leverandører vurderes. Etatene skal utarbeide nærmere bestemmelser for ivaretakelse av pliktene etter første og andre ledd.

Etatene skal vurdere om innkjøp skal gjennomføres som sikkerhetsgraderte anskaffelser. Hvis dette ikke er mulig, skal det vurderes om kontrakten må inneholde plikter som sikrer sikkerhetsoppfølging av leverandøren.AI

Konkurranseutsetting

Før en tjeneste konkurranseutsettes, skal sikkerhetsmessige konsekvenser for hele forsvarssektoren vurderes og dokumenteres. I den utstrekning konkurranseutsetting av en tjeneste kan få negative sikkerhetsmessige konsekvenser for en annen etat, skal saken forelegges for den berørte etaten før avgjørelse treffes. Dersom konkurranseutsetting vil kunne få tilsvarende negativ sikkerhetsmessig konsekvens for virksomheter utenfor forsvarssektoren, skal saken forelegges Forsvarsdepartementet. Ved uenighet i saker etter første ledd, skal saken løftes til Forsvarsdepartementet. Etatene skal utarbeide nærmere bestemmelser for ivaretakelse av plikten etter første ledd.

Sikkerhetsmessige konsekvenser må vurderes og dokumenteres før en tjeneste konkurranseutsettes. Hvis dette påvirker andre etater eller virksomheter utenfor forsvarssektoren, skal de berørte partene eller Forsvarsdepartementet involveres.AI

Rapportering og informasjonsdeling

Etatene skal orientere Forsvarsdepartementet om sikkerhetsrelaterte saker av særlig viktighet eller av prinsipiell karakter. Etatene skal holde Forsvarsdepartementet orientert om relevante endringer i sikkerhetstilstanden. Etatene skal holde hverandre orientert om sikkerhetsmessige forhold som kan ha betydning for flere av etatene i forsvarssektoren. I de tilfeller sikkerhetsmessige forhold kan ha betydning for virksomheter utenfor forsvarssektoren skal disse, eller ansvarlig departement holdes orientert.

Etatene i forsvarssektoren skal informere Forsvarsdepartementet om viktige sikkerhetssaker og endringer i sikkerhetstilstanden. De skal også dele relevant sikkerhetsinformasjon med hverandre og med virksomheter utenfor sektoren dersom det er nødvendig.AI

Unntak

Forsvarsdepartementet kan helt eller delvis unnta etater fra denne instruks.

Forsvarsdepartementet har mulighet til å bestemme at hele eller deler av denne instruksen ikke skal gjelde for enkelte etater.AI

Ikrafttredelse og opphevelse

Instruksen trer i kraft fra 15. juli 2018. Fra samme tid oppheves instruks 29. april 2010 nr. 695 om sikkerhetstjeneste i Forsvaret.

Denne instruksen trådte i kraft 15. juli 2018. Samtidig ble den tidligere instruksen fra 29. april 2010 opphevet.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med instruksen?

Denne instruksen skal sikre at sikkerhetstjenesten i forsvarssektoren styres og kontrolleres på en enhetlig måte. Målet er å bidra til at Forsvarets operative evne opprettholdes. Reglene gjelder for etatene som er underlagt Forsvarsdepartementet.

Åpne § 1
Hvem har ansvaret for sikkerhetstjeneste i forsvarssektoren?

Etatssjefene har ansvaret for sikkerhetstjenesten i forsvarssektoren. Sikkerhetsarbeidet skal være en del av lederansvaret på alle nivåer og være integrert i etatenes aktiviteter. Etatene skal ha en egnet organisasjon med kompetent personell og systemer for internkontroll.

Åpne § 2
Hvem kan stille krav til hvordan sikkerhetstjeneste skal utøves i andre etater?

Forsvarssjefen kan bestemme hvordan sikkerhetstjeneste skal utføres i andre etater for å sikre Forsvarets operative evne. Det kan inngås avtaler om at Forsvaret overtar sikkerhetsoppgaver for andre etater, og det skal alltid være avtale om sikkerhet ved felles anlegg eller infrastruktur.

Åpne § 3
Kan etater opprette militære områder?

Etater skal vurdere om det er behov for å opprette militære områder eller restriksjonsområder. De skal ha faste rutiner for hvordan slike behov blir identifisert og meldt inn til riktig myndighet.

Åpne § 4
Må etatene vurdere om et innkjøp skal være sikkerhetsgradert?

Etatene skal vurdere om innkjøp skal gjennomføres som sikkerhetsgraderte anskaffelser. Hvis dette ikke er mulig, skal det vurderes om kontrakten må inneholde plikter som sikrer sikkerhetsoppfølging av leverandøren.

Åpne § 5
Hva må gjøres før en tjeneste konkurranseutsettes?

Sikkerhetsmessige konsekvenser må vurderes og dokumenteres før en tjeneste konkurranseutsettes. Hvis dette påvirker andre etater eller virksomheter utenfor forsvarssektoren, skal de berørte partene eller Forsvarsdepartementet involveres.

Åpne § 6
Når skal etatene informere Forsvarsdepartementet om sikkerhetssaker?

Etatene i forsvarssektoren skal informere Forsvarsdepartementet om viktige sikkerhetssaker og endringer i sikkerhetstilstanden. De skal også dele relevant sikkerhetsinformasjon med hverandre og med virksomheter utenfor sektoren dersom det er nødvendig.

Åpne § 7
Kan Forsvarsdepartementet gjøre unntak fra instruksen?

Forsvarsdepartementet har mulighet til å bestemme at hele eller deler av denne instruksen ikke skal gjelde for enkelte etater.

Åpne § 8