Hopp til innhold
Forskrift
Barne- og familiedepartementet

Kirkeordning for Den norske kirke

forskrift/2019-03-30-2307·49 paragrafer·Sist endret 22. mars 2026·Utforsk grafen
I kraft 2021-01-01Kunngjort 2020-12-17Sist endret ved forskrift/2026-03-22-487
Hjemmel§ 11Trossamfunnsloven§ 12Trossamfunnsloven§ 15Trossamfunnsloven§ 17Trossamfunnsloven
Innhold49 paragrafer

Kapittel 1. Den norske kirkes grunnlag

§ 1

Den norske kirkes læregrunnlag

Den norske kirke er en evangelisk-luthersk kirke som bekjenner troen på den treenige Gud og evangeliet om frelse i Jesus Kristus slik det er gitt oss i Det gamle og Det nye testamente og uttrykt i den apostoliske, den nikenske og den athanasianske trosbekjennelse samt Den uforandrede augsburgske bekjennelse fra 1530 og Luthers lille katekisme.

Den norske kirke er en evangelisk-luthersk kirke. Kirkens tro er basert på Bibelen, tre spesifikke trosbekjennelser, den augsburgske bekjennelse fra 1530 og Luthers lille katekisme.AI

§ 2

Forholdet til den øvrige kirkeordning

Den norske kirkes ordninger og praksis skal være i samsvar med Den norske kirkes grunnlag. Forslag til endringer i bestemmelsene i kapittel 1 må fremsettes på det første, andre eller tredje kirkemøtet etter et valg. Det første, andre eller tredje kirkemøtet etter neste valg tar stilling til forslaget. Et vedtak om endring krever tilslutning fra to tredjedeler av Kirkemøtets medlemmer. Før Kirkemøtet tar stilling til forslag til endringer i bestemmelsene, skal forslaget ha vært gjenstand for en forutgående behandling i Bispemøtet etter nærmere regler gitt av Kirkemøtet.

Kirken sine ordninger og praksis skal følge kirkens grunnlag. Endringer i grunnlaget krever behandling i Bispemøtet og to tredjedels flertall i Kirkemøtet. Forslag om endring må fremsettes tidlig i valgperioden.AI

referert av 1 →

Kapittel 2. Kirkelig inndeling, kirkens organer, medlemskap, kirkelige registre og kirkelig stemmerett

§ 3

Kirkelig inndeling, navn på kirker og kirkelige enheter, særskilte menighetsformer

Soknet er den geografiske rammen om menigheten. Hvert sokn hører til et prosti. Hvert prosti hører til et bispedømme. Opprettelse av og navn på nye bispedømmer og andre endringer i grensene for bispedømmer fastsettes av Kirkemøtet. Andre endringer i den kirkelige inndeling samt navn på kirke, sokn og prosti fastsettes av bispedømmerådet etter nærmere bestemmelser fastsatt av Kirkemøtet. Kirkerådet treffer de bestemmelser som er nødvendige for gjennomføring av inndelingsendringer, og foretar samtidig de nødvendige lempninger i anvendelsen av kirkeordningen. Særskilt ordning for kategorialmenigheter og valgmenigheter fastsettes av Kirkemøtet.

Kirken er delt inn i sokn, prostier og bispedømmer. Det er bestemt hvem som har myndighet til å endre grenser og navn på disse enhetene, samt hvem som bestemmer over særskilte menighetsformer.AI

§ 4

Medlemskap

Dåp er en forutsetning for medlemskap i Den norske kirke. Bare person som er bosatt i riket og norsk statsborger bosatt i utlandet, kan være medlem av Den norske kirke. Biskopen kan etter nærmere regler fastsatt av Kirkemøtet bestemme at også andre personer kan være medlem av kirken. Barn anses å høre inn under Den norske kirke fra fødselen dersom foreldrene er medlemmer. Kirkemøtet fastsetter nærmere regler om framgangsmåte for inn- og utmelding. Biskopen avgjør i tvilstilfelle om en person skal anses som medlem av Den norske kirke.

Dåp er nødvendig for å være medlem av Den norske kirke. Som hovedregel må man bo i Norge eller være norsk statsborger bosatt i utlandet for å være medlem. Barn med foreldre som er medlemmer, regnes som medlemmer fra fødselen.AI

Endret 4. oktober 2022 · i kraft 25. september 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 25 sep 2022 nr. 1695.
§ 5

Registrering i Den norske kirkes medlemsregister

Medlemmer registreres i Den norske kirkes medlemsregister. Opplysninger om døpte, konfirmerte, vigsler til ekteskap, jordfestelser ved prest i Den norske kirke samt inn- og utmeldinger skal også inntas i registeret.

Medlemmer av Den norske kirke skal føres opp i et medlemsregister. Registeret inneholder også opplysninger om dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelser samt hvem som melder seg inn eller ut av kirken.AI

Endret 4. oktober 2022 · i kraft 25. september 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 25 sep 2022 nr. 1695.

referert av 1 →

§ 6

Soknetilknytning

Medlemskap i Den norske kirke er knyttet til det sokn medlemmet er bosatt i. Biskopen kan etter søknad fra et medlem samtykke i at dette får sin tilknytning overført til et annet sokn enn det vedkommende er bosatt i. Biskopen kan samtykke i at et medlem beholder valgbarheten i et sokn ut valgperioden, selv om vedkommende flytter eller får sin tilknytning overført. Medlemmer av Den norske kirke blir betjent i det soknet de er knyttet til og får likeledes tilbud om kirkens tjenester i gudstjenester og kirkelige handlinger.

Medlemmer i Den norske kirke hører til det soknet der de bor. Det er mulig å søke biskopen om å flytte tilknytningen til et annet sokn. Medlemmer får kirkelige tjenester og tilbud i det soknet de er knyttet til.AI

Endret 3. oktober 2022 · i kraft 26. september 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 sep 2022 nr. 1683.
§ 7

Stemmerett og valg

Hvert medlem av Den norske kirke som bor i eller er registrert i soknet og som senest i det år det stemmes vil ha fylt 15 år, har kirkelig stemmerett. Ingen kan ha stemmerett i mer enn ett sokn. Kirkemøtet gir regler om kirkelig manntall og om innføring i dette.

Medlemmer av Den norske kirke som bor eller er registrert i et sokn, har stemmerett fra det året de fyller 15 år. Man kan ikke ha stemmerett i mer enn ett sokn.AI

Kapittel 3. Virksomheten i soknet. Soknets organer og deres oppgavefordeling m.m.

§ 8

Soknets organer

I hvert sokn skal det være et menighetsråd. I kommuner med flere sokn skal det i tillegg være et kirkelig fellesråd. Menighetsrådet treffer avgjørelser og opptrer på vegne av soknet når det ikke er fastsatt i eller i medhold av kirkeordningen at myndigheten er lagt til kirkelig fellesråd eller annet organ. I kommuner med bare ett sokn utøver menighetsrådet de funksjoner som ellers ligger til kirkelig fellesråd. Kirkerådet avgjør i tvilstilfelle hvilket organ som treffer avgjørelse og opptrer på vegne av soknet samt når den kommunale representanten skal tiltre menighetsrådet i henhold til annet punktum. Menighetsråd innenfor en og samme kommune kan med bispedømmerådets godkjenning etablere et felles menighetsråd etter nærmere bestemmelser fastsatt av Kirkemøtet. Det felles menighetsrådet overtar den myndigheten som i og i medhold av trossamfunnsloven og kirkeordningen er lagt til menighetsrådet. I prosti hvor ikke alle sokn hører til samme kommune og i andre tilfeller der det ligger til rette for det, kan Kirkerådet samtykke til etablering av kirkelig fellesråd som omfatter flere kommuner. I kommuner med særlig mange sokn kan Kirkerådet også foreta andre tilpasninger av bestemmelsene om kirkelig fellesråd. For å fremme hensiktsmessige organisasjonsformer og en hensiktsmessig oppgavefordeling i og mellom soknene kan Kirkerådet godkjenne forsøk som avviker fra kirkeordningens bestemmelser om organiseringen av soknets organer i kommuner med mer enn ett sokn, oppgavefordelingen mellom disse og deres sammensetning. Kirkerådet kan gi nærmere retningslinjer for forsøk etter denne bestemmelse. Ved endringer i kommunegrenser eller sammenslåing av kommuner gjelder bestemmelsene i inndelingslova om økonomisk oppgjør i kapittel V og gjennomføring i kapittel VI tilsvarende for kirkelig fellesråd så langt det passer. Bispedømmerådet utøver den myndighet som i inndelingslova er lagt til statsforvalteren.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 nov 2021 nr. 3252 (i kraft 1 jan 2022), 8 aug 2023 nr. 1345.
§ 9

Menighetsrådets sammensetning

Menighetsrådet består av soknepresten og – etter menighetsmøtets bestemmelse – fire, seks, åtte eller ti andre medlemmer og et antall varamedlemmer som velges ved flertalls- eller forholdsvalg for fire år etter regler fastsatt av Kirkemøtet. Endring av tallet på de medlemmer som skal velges, må være vedtatt i menighetsmøtet før fristen for å levere listeforslag. I kommuner med bare ett sokn kan kommunen velge ett medlem og ett varamedlem til menighetsrådet, som tiltrer rådet når dette behandler saker som i kommuner med flere sokn tilligger kirkelig fellesråd. Dette medlem kommer i tillegg til dem som velges etter første ledd. Valgbar til menighetsråd og pliktig til å ta imot valg, er alle som har stemmerett ved valget og som vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret, og som ikke er fritatt. Rett til å kreve seg fritatt for valg til menighetsråd har den som avgir skriftlig erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stille til valg på den aktuelle valglisten. Slik erklæring må settes frem innen den frist menighetsrådet setter, ellers tapes retten til å strykes fra listeforslaget. Den som unnlater å kreve seg fritatt fra å stå på liste, kan ikke nekte å motta valg. Biskopen kan bestemme at en annen prest enn soknepresten skal være medlem av menighetsrådet. Biskopen bestemmer også hvordan prestene skal være varamedlemmer for hverandre. Biskopen og prosten har rett til å ta del i menighetsrådsmøte, men uten stemmerett. Det samme gjelder soknepresten dersom vedkommende ikke er medlem av rådet. Menighetsrådet kan innkalle andre til å ta del i forhandlingene, men uten stemmerett.

Menighetsrådet består av soknepresten og et antall medlemmer som velges av menighetsmøtet for fire år. Alle med stemmerett over 18 år kan velges, men kan be om å bli fritatt skriftlig. Biskopen kan bestemme hvem som representerer presteskapet i rådet.AI

Endret 25. mars 2026 · i kraft 22. mars 2026
Endringshistorikk (3)
  • 25. mars 2026Forskrift om endring i kirkeordning for Den norske kirke
  • 24. mars 2026Forskrift om endring i kirkeordning for Den norske kirke
  • 3. oktober 2022Forskrift om endring i kirkeordning for Den norske kirke
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 26 sep 2022 nr. 1683, 22 mars 2026 nr. 464.

referert av 1 →

§ 10

Uttreden av menighetsrådet i valgperioden

Den som taper valgbarheten til menighetsrådet i valgperioden, trer endelig ut av rådet. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra soknet for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer. Menighetsrådet kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessige vanskeligheter eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Hvis det blir tatt ut siktelse eller tiltale mot et menighetsrådsmedlem for et straffbart forhold som er nevnt i straffeloven § 151 til § 154, § 170 bokstav b, § 171 til § 173, § 208 til § 211, § 353, kapittel 27 eller 30, samt straffebud som nevnt i politiregisterloven § 39, og forholdet er knyttet til utøvelse av tjeneste eller et verv for menighetsråd eller kirkelig fellesråd, kan menighetsrådet vedta å suspendere vedkommende fra vervet inntil saken er rettskraftig avgjort. Hvis det dreier seg om forhold som er nevnt i straffeloven § 151 til § 154 eller straffebud nevnt i politiregisterloven § 39, gjelder ikke vilkåret om at forholdet skal være knyttet til utøvelse av verv eller tjeneste for menighetsrådet eller kirkelig fellesråd. Hvis et menighetsrådsmedlem dømmes for ett eller flere av de nevnte straffbare forholdene, kan menighetsrådet selv vedta at vedkommende skal tre endelig ut av rådet. Hvis et menighetsrådsmedlem har brutt taushetsplikten etter kirkeordningen § 42 første ledd, kan menighetsrådet selv vedta at vedkommende skal tre ut av rådet. Menighetsrådets vedtak kan påklages til Den norske kirkes klagenemnd. Hvis departementet som tilsynsmyndighet etter trossamfunnsloven kommer til at et rådsmedlem i tilknytning til utøvelse av tjeneste eller et verv for menighetsråd eller kirkelig fellesråd har utøvet vold eller tvang, fremsatt trusler, krenket barns rettigheter, brutt lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenket andres rettigheter og friheter, kan Kirkerådet treffe vedtak om å frata medlemmet vervet. Kirkerådet kan også treffe vedtak om å suspendere medlemmet fra vervet inntil saken etter første punktum er avgjort. Kirkerådets vedtak etter første og annet punktum kan påklages til Den norske kirkes klagenemnd. Hvis medlemmer av menighetsrådet trer endelig ut, og de er valgt ved flertallsvalg, skal varamedlemmer tre inn i den nummerorden de er valgt. Hvis medlemmer av menighetsrådet trer endelig ut, og de er valgt ved forholdsvalg, skal varamedlemmer fra samme liste tre inn i deres sted i den nummerorden varamedlemmene er valgt.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 nov 2021 nr. 3252 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåStraffeloven § 151Straffeloven § 154Straffeloven § 170Straffeloven § 171referert av 3 →

§ 11

Formene for menighetsrådets virksomhet

Menighetsrådet kan gi lederen eller et arbeidsutvalg bestående av lederen og minst to av rådets øvrige medlemmer fullmakt til på saklig begrensede områder å treffe avgjørelse i saker som skulle ha vært avgjort av rådet. Avgjørelse som er truffet med hjemmel i slik fullmakt, skal refereres i første møte etter at avgjørelsen er truffet. Menighetsrådet kan bestemme at en av soknets tilsatte skal være daglig leder av virksomheten. Nærmere regler om formene for menighetsrådets virksomhet gis av Kirkemøtet.

Menighetsrådet kan gi lederen eller et arbeidsutvalg fullmakt til å ta beslutninger i bestemte saker. Rådet kan også bestemme at en ansatt i soknet skal være daglig leder. Kirkemøtet fastsetter nærmere regler for hvordan rådet skal jobbe.AI

§ 12

Menighetsrådets oppgaver

Menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet, særlig at Guds ord kan bli rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis trosopplæring, barn og unge samlet om gode formål og legemlig og åndelig nød avhjulpet. Menighetsrådet har ansvar for at kirkelig undervisning, kirkemusikk og diakoni innarbeides og utvikles i soknet. Menighetsrådet avgjør om det skal tas opp offer eller foretas innsamling i kirken og forvalter de midler som blir samlet inn, bevilget eller gitt som gave til kristelig virksomhet i soknet, med mindre annet er fastsatt. Avgjørelse om opprettelse av stillinger skal godkjennes av kirkelig fellesråd. Menighetsrådet medvirker ved tilsetting i kirkelige stillinger etter de regler som gjelder til enhver tid. Menighetsrådet innbyr minst en gang i året de tilsatte i soknet til å ta del i rådets drøftinger om menighetsforholdene og de oppgaver som foreligger. Menighetsrådet forbereder og gir innstilling til avgjørelse i alle saker som legges frem for menighetsmøtet, jf. § 13, eller som menighetsmøtet selv tar opp. Menighetsrådet gir hvert år menighetsmøtet en orientering om det kristelige arbeidet i soknet. Menighetsrådet skaffer til veie de opplysninger og gir de uttalelser som kirkelig myndighet ber om.

Menighetsrådet har ansvar for det kristelige livet, undervisning, musikk og diakoni i soknet. De styrer økonomiske bidrag til kristelig virksomhet, medvirker ved ansettelser og forbereder saker til menighetsmøtet.AI

Endret 23. november 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 nov 2021 nr. 3252 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåKirkeordning for Den norske kirke § 13

§ 13

Menighetsmøtet

Menighetsmøtet består av de stemmeberettigede i soknet. Bare de som møter frem personlig, kan stemme. Menighetsmøtet kan i særlige tilfeller også gjennomføres som fjernmøte. Også biskopen, prosten og soknepresten kan ta del i møtet, men bare stemme om de ellers er stemmeberettiget i soknet. Menighetsmøtet kalles sammen av menighetsrådet så ofte det er påkrevd eller finnes ønskelig eller når minst 20 av soknets stemmeberettigede krever det. Nærmere regler om formene for menighetsmøtets virksomhet gis av Kirkemøtet.

Menighetsmøtet består av alle som har stemmerett i soknet. Møtet kan holdes fysisk eller som fjernmøte, og man må møte personlig for å kunne stemme.AI

Endret 15. mars 2021 · i kraft 10. mars 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 10 mars 2021 nr. 687.

referert av 1 →

§ 14

Menighetsmøtets oppgaver

Menighetsmøtet avgjør saker om innføring av gudstjenstlige bøker i kirken når Kirkemøtet har overlatt spørsmålet til menighetsmøtets avgjørelse. Menighetsmøtet avgjør også andre saker som etter nærmere bestemmelse av Kirkemøtet eller andre kirkelige organer blir overlatt til menighetsmøtets avgjørelse. Før vedkommende myndighet treffer avgjørelse, skal menighetsmøtet gis anledning til å uttale seg om oppføring eller nedlegging av kirke og om deling, sammenslåing eller andre endringer i grensene for sokn. Dette gjelder likevel ikke når endringer i soknegrensene er en følge av endringer i kommunegrenser. For øvrig gir menighetsmøtet uttalelse når kirkelige myndigheter ber om det eller når menighetsmøtet av eget tiltak ønsker å uttale seg.

Menighetsmøtet bestemmer over gudstjenestebøker og andre saker som er overlatt til dem. De skal få uttale seg om endringer i soknegrenser og bygging eller nedlegging av kirker, med mindre grenseendring skyldes kommunegrenser.AI

Endret 22. august 2023 · i kraft 8. august 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 aug 2023 nr. 1345.
§ 15

Kirkelig fellesråds sammensetning

Kirkelig fellesråd består av: a) to menighetsrådsmedlemmer fra hvert menighetsråd i kommunen, valgt av det enkelte menighetsråd, og b) en prost eller annen prest oppnevnt av biskopen. Biskopen kan unnlate oppnevning dersom det er valgt inn en prest etter bokstav a. I tillegg kan kommunen velge en representant. Er det fem eller flere sokn i kommunen, velges bare ett menighetsrådsmedlem fra hvert menighetsråd. Representantene velges sammen med et tilsvarende antall vararepresentanter for fire år. Nærmere regler om valg av kirkelig fellesråd gis av Kirkemøtet. Biskopen har rett til å ta del i fellesrådsmøte, men uten stemmerett. Fellesrådet kan innkalle andre til å ta del i forhandlingene, men uten stemmerett.

Bestemmelsen forklarer hvem som skal sitte i det kirkelige fellesrådet. Det består av medlemmer fra menighetsrådene og en prest, samt en mulig representant fra kommunen.AI

§ 16

Formene for kirkelig fellesråds virksomhet

Kirkelig fellesråd kan gi lederen eller et arbeidsutvalg bestående av lederen og minst to av rådets øvrige medlemmer fullmakt til på saklig begrensede områder å treffe avgjørelse i saker som skulle ha vært avgjort av rådet. Avgjørelse som er truffet med hjemmel i slik fullmakt, skal refereres i første møte etter at avgjørelsen er truffet. Kirkelig fellesråd skal ha en daglig leder av virksomheten. Nærmere regler om formene for kirkelig fellesråds virksomhet gis av Kirkemøtet.

Kirkelig fellesråd kan gi lederen eller et arbeidsutvalg fullmakt til å ta beslutninger i bestemte saker på vegne av rådet. Slike beslutninger skal rapporteres i det første møtet etter at de er tatt. Rådet skal ha en daglig leder.AI

§ 17

Kirkelig fellesråds oppgaver

Kirkelig fellesråd skal ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen. Kirkelig fellesråd er ansvarlig for a) bygging, drift og vedlikehold av kirker, b) anlegg, drift og forvaltning av gravplasser, c) opprettelse og nedleggelse av stillinger som lønnes over fellesrådets budsjett, d) anskaffelse og drift av kirkekontor, e) administrativ hjelp for prosten når kirkens virksomhet nasjonalt yter tilskudd til det, f) anskaffelse av lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring. Kirkelig fellesråd foretar tilsetting av og har arbeidsgiveransvaret for alle tilsatte som lønnes over fellesrådets budsjett. Før tilsetting og fastsetting av instruks skal vedkommende menighetsråd gis anledning til å uttale seg. Kirkelig fellesråd kan bemyndige menighetsråd til å utøve tilsettingsmyndighet og andre arbeidsgiverfunksjoner for stilling hvor dette ellers ville ligge til fellesrådet. Kirkelig fellesråd kan også tildele utvalg som nevnt i § 41 første ledd myndighet til å foreta tilsetting og treffe avgjørelser i saker som gjelder forholdet mellom soknene eller soknet som arbeidsgiver og de tilsatte. Kirkelig fellesråd forvalter inntekter og formue knyttet til kirke og kirkefond, tilskudd til kirkelig virksomhet fra kommunen eller kirkens virksomhet nasjonalt og midler menighetsråd stiller til fellesrådets disposisjon for å løse oppgaver i soknene. Kirkelig fellesråd utfører for øvrig de oppgaver som etter avtale blir overlatt det av det enkelte menighetsråd.

Kirkelig fellesråd har ansvaret for administrasjon, økonomi og drift av kirker og gravplasser i kommunen. De fungerer som arbeidsgiver for ansatte i fellesrådets budsjett og forvalter kirkens inntekter og formue.AI

Endret 23. november 2021 · i kraft 1. januar 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 nov 2021 nr. 3252 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåKirkeordning for Den norske kirke § 41

§ 18

Opptak av lån på soknets vegne og andre økonomibestemmelser for soknet

På soknets vegne kan det bare opptas lån når dette er godkjent av bispedømmerådet. På soknets vegne er det ikke tillatt å garantere for andres økonomiske forpliktelser eller stille eiendeler til sikkerhet for andres gjeld. Kirkelig fellesråd plikter å treffe vedtak om betalingsinnstilling når et sokn på grunn av vanskeligheter som ikke er helt forbigående, ikke kan betale forfalt gjeld. Melding om slikt vedtak skal straks sendes bispedømmerådet. Bispedømmerådet iverksetter de tiltak som anses nødvendig. I medhold av forskrift om økonomiforvaltningen i sokn i Den norske kirke skal bispedømmerådet a) motta melding fra kirkelig fellesråd om utsatt inndekning i organet i henhold til forskriftens § 17 syvende ledd siste punktum, b) motta kopi av revisjonsberetning fra revisor hvis revisor i revisjonsberetningen konkluderer negativt eller ikke har tilstrekkelig grunnlag for å konkludere om godkjenning av regnskapet i organ for soknet, jf. forskriftens § 18 tredje ledd annet punktum og c) motta innberetning fra revisor dersom det i organ for soknet ikke er avlagt regnskap innen 1. juli i året etter regnskapsåret, jf. forskriftens § 18 fjerde ledd.

Et sokn må ha godkjenning fra bispedømmerådet for å ta opp lån. Det er forbudt for et sokn å stille garantier eller sikkerhet for andres gjeld. Ved varige betalingsproblemer skal kirkelig fellesråd vedta betalingsinnstilling.AI

Endret 23. november 2021 · i kraft 1. januar 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 okt 2020 nr. 2797 (i kraft 1 jan 2021), 14 nov 2021 nr. 3252 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåForskrift om økonomiforvaltningen i sokn i Den norske kirke § 17 første leddForskrift om økonomiforvaltningen i sokn i Den norske kirke § 18

Kapittel 4. Kirker

§ 19

Definisjon av og eiendomsrett til kirke

Med kirke menes i dette kapittel soknekirke eller kapell som er godkjent av Kongen eller departementet, som er kirke fra gammelt av eller som etter kirkeordningens ikrafttredelse er godkjent som kirke av Kirkerådet. Det skal være kirke i hvert sokn. Kirkene er soknets eiendom, med mindre annet følger av særskilt rettsgrunnlag. Soknene i en kommune kan i fellesskap eie kirker.

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som en kirke og hvem som eier dem. Det skal være en kirke i hvert sokn, og som hovedregel er det soknet som eier kirken.AI

§ 20

Forvaltning av kirkene og begrensning i rådighet

Forvaltningen av kirkene hører under kirkelig fellesråd, med mindre annet er bestemt av departementet før kirkeordningens ikrafttredelse eller deretter av Kirkerådet. Kirker kan ikke avhendes, pantsettes eller påheftes bruksretter. Biskopen kan likevel samtykke i avhending og påhefte av bruksretter når særlige grunner tilsier det. Det kan stilles vilkår for slik godkjenning. Bestemmelsene om enkeltvedtak i forvaltningsloven kommer til anvendelse på biskopens vedtak. Biskopens vedtak i saker om avhending av kirker kan påklages til Den norske kirkes klagenemnd, og Kirkerådet kan gi retningslinjer for biskopens og klagenemndas saksbehandling. I saker om påhefte av bruksretter skal Kirkerådet gi retningslinjer for saksbehandlingen. Formuesrettigheter som er knyttet til en kirke, kan ikke skilles fra den. Fast eiendom som ikke er nødvendig for kirken, kan likevel avhendes med samtykke av bispedømmerådet. Menighetsrådet fører fortegnelse over inventar og utstyr i soknets kirker. Anskaffelse og avhendelse av kirkens inventar og utstyr skal godkjennes av biskopen.

Kirkelig fellesråd har ansvaret for forvaltningen av kirkene. Kirker kan som hovedregel ikke selges eller pantsettes, men biskopen kan gi samtykke ved særlige grunner. Biskopen må også godkjenne kjøp og salg av kirkens utstyr og inventar.AI

Endret 19. april 2024 · i kraft 11. april 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 nov 2021 nr. 3351 (se denne for overgangsregler), 11 april 2024 nr. 638.

referert av 2 →

§ 21

Kirkefond

Kapital som er knyttet til en kirke, samles i et kirkefond. Fondet forvaltes av kirkelig fellesråd. Kirkerådet kan gi nærmere regler om forvaltningen. Avkastningen skal benyttes til kirkens drift og vedlikehold. Med bispedømmerådets samtykke kan avkastningen benyttes til andre kirkelige formål i soknet eller i andre sokn i kommunen. Fondets kapital kan med bispedømmerådets samtykke benyttes til kirkelige formål i soknet eller i andre sokn innen kommunen. Reglene i første og annet ledd gjelder ikke dersom noe annet følger av testamentariske eller andre særlige bestemmelser.

Penger knyttet til en kirke samles i et kirkefond som forvaltes av kirkelig fellesråd. Avkastningen skal brukes til drift og vedlikehold, mens kapitalen og avkastningen kan brukes til andre kirkelige formål med samtykke fra bispedømmerådet. Særlige bestemmelser eller testamenter kan gi andre regler.AI

§ 22

Betaling for bruk av kirken mv

For benyttelse av kirken til gudstjeneste eller annen oppbyggelse tas det ikke betaling. Det samme gjelder kirkelige handlinger som utføres i forbindelse med en gudstjeneste. For benyttelse til andre formål eller kirkelige handlinger utenfor gudstjeneste kan kirkelig fellesråd kreve betaling etter nærmere regler godkjent av bispedømmerådet. Kirkemøtet gir nærmere bestemmelser om bruk av kirkene.

Det er gratis å bruke kirken til gudstjeneste og andre oppbyggelige formål. For annen bruk eller handlinger utenom gudstjeneste kan det kreves betaling etter gjeldende regler.AI

§ 23

Oppføring av ny kirke mv

Ny kirke skal bygges når en kirke er tilintetgjort eller på grunn av vesentlige mangler er ubrukbar og ikke kan utbedres, når den under vanlige gudstjenester ikke gir tilstrekkelig plass for de kirkesøkende og ikke hensiktsmessig kan utvides, eller når det dannes et nytt sokn der det fra før ikke er kirke. Ny kirke skal i kirkerommet ha sitteplass til en tidel av Den norske kirkes medlemmer i soknet. Det kreves likevel minst 200 og ikke mer enn 500 sitteplasser. Når særlige grunner tilsier det, kan Kirkerådet gjøre unntak fra reglene i første og annet ledd. Oppføring av ny kirke skal godkjennes av Kirkerådet. Det samme gjelder tomt til oppføring av kirke, tegninger, kostnadsoverslag og finansieringsplan. Nedlegging av kirke skal godkjennes av biskopen. Bestemmelsene om enkeltvedtak i forvaltningsloven kommer til anvendelse på biskopens vedtak. Biskopens vedtak kan påklages til Den norske kirkes klagenemnd, og Kirkerådet kan gi retningslinjer for biskopens og klagenemndas saksbehandling. Tiltak ut over vanlig vedlikehold av kirke skal godkjennes av biskopen. Bestemmelsene om enkeltvedtak i forvaltningsloven kommer til anvendelse på biskopens vedtak. Biskopens vedtak kan påklages til Den norske kirkes klagenemnd, og Kirkerådet kan gi retningslinjer for biskopens og klagenemndas saksbehandling. På uteområdet ved en listeført kirke som ikke har en tilknyttet gravplass, skal tiltak som ikke er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven og som vil kunne ha en negativ innvirkning på kulturhistoriske verdier, ikke finne sted uten biskopens godkjenning. Før biskopen treffer sin avgjørelse, skal saken forelegges rette kulturmiljømyndighet for uttalelse.

Bestemmelsen forklarer når og hvordan nye kirker kan bygges, samt hvem som skal godkjenne dette. Den setter krav til antall sitteplasser og beskriver hvem som må godkjenne nedleggelse av kirker, større vedlikehold og tiltak på uteområder ved listeførte kirker.AI

Endret 19. april 2024 · i kraft 11. april 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 nov 2021 nr. 3351 (se denne for overgangsregler), 11 april 2024 nr. 638.

referert av 2 →

Kapittel 5. Regionale og nasjonale kirkelige organer

§ 24

Bispedømmerådets sammensetning

Bispedømmerådet består av: a) biskopen, b) en prest valgt av prestene i bispedømmet, c) en kirkelig ansatt valgt av de kirkelig ansatte i bispedømmet, d) sju andre valgt direkte av bispedømmets stemmeberettigede medlemmer ved flertalls- eller forholdsvalg, e) en nordsamisk representant i Nord-Hålogaland bispedømmeråd, en lulesamisk representant i Sør-Hålogaland bispedømmeråd, og en sørsamisk representant i Nidaros bispedømmeråd og f) en representant fra døvemenighetene i Oslo bispedømmeråd. Medlemmene nevnt i bokstav b, c, d, e og f velges for fire år. For medlemmene valgt ved flertallsvalg etter bokstav d, velges det like mange varamedlemmer. For medlemmene valgt ved forholdsvalg etter bokstav d, skal hver liste tildeles like mange varamedlemmer som den får medlemmer, med tillegg av tre. For medlemmene valgt etter bokstav b, c, e og f, velges det to varamedlemmer. Kirkemøtet gir nærmere regler om valget, herunder regler som presiserer hvem som er stemmeberettiget og valgbar etter første ledd bokstavene b, c, d, e og f. Reglene i § 9 tredje og fjerde ledd og § 10 gjelder tilsvarende for bispedømmerådet.

Bestemmelsen beskriver hvem som sitter i et bispedømmeråd og hvordan disse medlemmene blir valgt. Den fastslår også hvor lenge medlemmene sitter i rådet og hvordan varamedlemmer blir utpekt.AI

Endret 25. mars 2026 · i kraft 22. mars 2026
Endringshistorikk (3)
  • 25. mars 2026Forskrift om endring i kirkeordning for Den norske kirke
  • 24. mars 2026Forskrift om endring i kirkeordning for Den norske kirke
  • 3. oktober 2022Forskrift om endring i kirkeordning for Den norske kirke
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 26 sep 2022 nr. 1683, 22 mars 2026 nr. 464.

Se ogsåKirkeordning for Den norske kirke § 9Kirkeordning for Den norske kirke § 10 første ledd

§ 25

Formene for bispedømmerådets virksomhet

Bispedømmerådet kan gi lederen eller et arbeidsutvalg bestående av lederen og minst to av rådets øvrige medlemmer fullmakt til på saklig begrensede områder å treffe avgjørelse i saker som skulle ha vært avgjort av rådet. Avgjørelse som er truffet med hjemmel i slik fullmakt, skal refereres i første møte etter at avgjørelsen er truffet. Bispedømmerådet skal ha en daglig leder av virksomheten. Nærmere regler om formene for bispedømmerådets virksomhet gis av Kirkemøtet.

Bispedømmerådet kan gi lederen eller et utvalg myndighet til å avgjøre visse saker på vegne av rådet. Slike beslutninger må rapporteres i det neste møtet. Rådet skal ha en daglig leder.AI

§ 26

Bispedømmerådets oppgaver

Bispedømmerådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i menighetene, og det skal fremme samarbeidet mellom de enkelte menighetsråd og andre lokale arbeidsgrupper innen bispedømmet. Bispedømmerådet utfører de gjøremål som det til enhver tid er pålagt av Kirkemøtet eller Kirkerådet. Bispedømmerådet utfører de oppgaver som det etter avtale blir overlatt av det enkelte menighetsråd eller kirkelige fellesråd.

Bispedømmerådet skal jobbe for det kristne livet i menighetene og fremme samarbeid mellom lokale råd og grupper. Rådet utfører også oppgaver gitt av Kirkemøtet, Kirkerådet eller etter avtale med menighetsråd og fellesråd.AI

§ 27

Kirkemøtets sammensetning

Kirkemøtet består av preses i Bispemøtet, medlemmene av bispedømmerådene, lederen av Den norske kirkes ungdomsutvalg og lederen av Samisk kirkeråd. Kirkemøtet fastsetter nærmere regler for valg av de to sistnevnte.

Denne bestemmelsen beskriver hvem som sitter i Kirkemøtet. Det fremgår hvem som er medlemmene, og at Kirkemøtet selv bestemmer reglene for hvordan to av medlemmene velges.AI

Endret 22. august 2023 · i kraft 8. august 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 aug 2023 nr. 1345 (i kraft 1 jan 2024).
§ 28

Kirkemøtets oppgaver

Kirkemøtet er Den norske kirkes øverste representative og besluttende organ og fastsetter kirkens grunnlag og lære og alle liturgier og gudstjenstlige bøker i kirken. Kirkemøtet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på saker av felles kirkelig karakter og ellers på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i menighetene, og det skal fremme samarbeidet innen Den norske kirke. Kirkemøtet skal verne og fremme samisk kirkeliv og ivareta Den norske kirkes økumeniske oppgaver og internasjonale samarbeid. Kirkemøtet a) gir uttalelse i saker om vesentlige endringer i bestemmelsene i kapittel 3 i trossamfunnsloven, b) fastsetter retningsgivende planer og programmer for den kirkelige undervisning, diakoni, kirkemusikk og for økumenisk virksomhet, c) fastsetter kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for særskilte stillinger innen kirkelig undervisning, diakoni og kirkemusikk, d) gir regler om kirkens inventar og utstyr. e) utfører de oppgaver det er gitt i trossamfunnsloven eller kirkeordningen. Kirkemøtet kan uten hinder av bestemmelsene i kirkeordningen her godkjenne forsøk med valgperiode på to år til kirkelig fellesråd og bispedømmeråd og direkte valg til kirkelig fellesråd. Nærmere vilkår for det enkelte forsøk fastsettes av Kirkemøtet. Saker av læremessig karakter forelegges Bispemøtet før behandling i Kirkemøtet. Saker som omhandler kirkens liturgier og gudstjenstlige bøker, skal være behandlet i henhold til reglene for saksbehandling i liturgisaker før endelig vedtak om ordninger fattes. Hvis en tilråding etter fjerde ledd som har minst 2/3 flertall i Bispemøtet, ikke får flertall i Kirkemøtet, sendes saken tilbake til Bispemøtet. Ved annen gangs behandling i Kirkemøtet stilles krav om minst 2/3 flertall dersom vedtaket ikke er i samsvar med Bispemøtets siste tilråding. Kirkemøtet kan delegere sin myndighet til Bispemøtet, bispedømmerådene, biskopene, prostene og til Den norske kirkes klagenemnd.

referert av 2 →

§ 29

Kirkerådets sammensetning

Kirkerådet består av 17 medlemmer, preses i Bispemøtet og 16 medlemmer valgt av Kirkemøtet. Det skal være to prester og en kirkelig ansatt blant de som velges av Kirkemøtet. Visepreses er vara for preses. For hvert øvrig medlem velges det ett varamedlem. Reglene i § 10 første til femte ledd gjelder tilsvarende for Kirkerådet. Nærmere regler for valg av Kirkerådet fastsettes av Kirkemøtet.

Kirkerådet består av 17 medlemmer, inkludert preses i Bispemøtet og medlemmer valgt av Kirkemøtet. Det er krav om at to prester og en kirkelig ansatt skal være med blant de valgte. Det finnes også varamedlemmer for de valgte medlemmene.AI

Endret 25. mars 2026 · i kraft 22. mars 2026
Endringshistorikk (4)
  • 25. mars 2026Forskrift om endring i kirkeordning for Den norske kirke
  • 24. mars 2026Forskrift om endring i kirkeordning for Den norske kirke
  • 14. mai 2025Forskrift om endring i kirkeordning for Den norske kirke
  • 22. august 2023Forskrift om endring i kirkeordning for Den norske kirke
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 7 aug 2023 nr. 1341, 28 april 2025 nr. 780, 22 mars 2026 nr. 464.

Se ogsåKirkeordning for Den norske kirke § 10 første ledd

§ 30

Kirkerådets oppgaver m.m

Kirkerådet forbereder de saker som skal behandles av Kirkemøtet, og iverksetter Kirkemøtets beslutninger. Kirkerådet leder kirkens arbeid på nasjonalt nivå. Kirkerådet har ansvaret for at økonomiforvaltningen og økonomistyringen av de midlene som rettssubjektet Den norske kirke disponerer, er forsvarlig. Kirkerådet fastsetter og godkjenner regnskapet. Saker av læremessig karakter hvor Kirkerådet er vedtaksorgan, forelegges Bispemøtet før behandling i Kirkerådet. Saker som omhandler kirkens liturgier og gudstjenstlige bøker, skal være behandlet i henhold til reglene for saksbehandling i liturgisaker før endelig vedtak om ordninger fattes. Hvis en tilråding etter fjerde ledd som har minst 2/3 flertall i Bispemøtet, ikke får flertall i Kirkerådet, sendes saken tilbake til Bispemøtet. Hvis Kirkerådets vedtak i andre gangs behandling ikke er i samsvar med Bispemøtets siste tilrådning, oversendes saken til Kirkemøtet for avgjørelse. Reglene i § 28 femte ledd kommer da til anvendelse. Kirkerådet skal ha en daglig leder av virksomheten. Kirkemøtet fastsetter nærmere regler for Kirkerådets virksomhet.

Kirkerådet leder kirkens arbeid på nasjonalt nivå og iverksetter beslutninger fra Kirkemøtet. Rådet har ansvaret for at kirkens økonomistyring er forsvarlig og godkjenner regnskapet.AI

Endret 14. mai 2025 · i kraft 27. april 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 april 2025 nr. 779.

Se ogsåKirkeordning for Den norske kirke § 28 første leddreferert av 1 →

§ 31

Bispemøtet

Bispemøtet består av samtlige tjenestegjørende biskoper. Bispemøtet har et særskilt ansvar for kirkens lære og skal bidra til å fremme enhet i kirken og med andre kirker. Den kollegiale siden ved biskopenes tilsyn utøves i Bispemøtet. Bispemøtet virker også for samordning av de gjøremål som etter gjeldende regler tilligger biskopene. Bispemøtet utfører for øvrig de gjøremål som til enhver tid er pålagt ved bestemmelse av Kirkemøtet og avgir uttalelse i saker som det blir forelagt av Kirkemøtet, Kirkerådet og Den norske kirkes klagenemnd. Bispemøtet kan ikke binde den enkelte biskop i utøvelsen av egne tjenestefunksjoner, med mindre det er særskilt bestemt i medhold av kirkeordningen. Bispemøtet behandler læreklager mot enkeltpersoner etter nærmere regler fastsatt av Kirkemøtet. Bispemøtet skal ha sekretær. Bispemøtet fastsetter nærmere forretningsorden for sin virksomhet.

Bispemøtet består av alle biskoper og har ansvar for kirkens lære og enhet. De samordner biskopenes oppgaver og behandler læreklager mot enkeltpersoner. Møtet kan normalt ikke bestemme hva hver enkelt biskop skal gjøre i sin egen tjeneste.AI

§ 32

Klagenemndas sammensetning

Den norske kirkes klagenemnd består av følgende medlemmer: -) en leder som er eller har vært dommer i de alminnelige domstoler eller i Arbeidsretten, -) ett medlem som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, -) ett medlem som har teologisk doktorgrad, -) ett medlem som er prest og har særlig kompetanse i kirkerett, -) to medlemmer med særskilt kirkebyggfaglig kompetanse, som tiltrer klagenemnda i saker etter kirkeordningen § 20 andre ledd og § 23 femte og sjette ledd, -) ett øvrig medlem. Klagenemndas medlemmer velges med et tilsvarende antall personlige varamedlemmer av Kirkemøtet på det første møtet i dets valgperiode. Blant medlemmene skal det være minst to personer av hvert kjønn og tilsvarende for varamedlemmene. Medlemmene velges for fire år. Kirkemøtet velger leder av klagenemnda. Klagenemnda velger selv sin nestleder. Utelukket fra å bli valgt inn i klagenemnda er biskoper, medlemmer av Kirkerådet og de øvrige sentralkirkelige råd, tilsatte i den sentralkirkelige administrasjon samt tilsatte i bispedømmeadministrasjonene.

Bestemmelsen beskriver hvem som sitter i Den norske kirkes klagenemnd og hvordan de velges. Den setter krav til medlemmenes fagbakgrunn og fastslår hvem som er utelukket fra å bli valgt.AI

Endret 19. april 2024 · i kraft 11. april 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 11 april 2024 nr. 638.

Se ogsåKirkeordning for Den norske kirke § 20Kirkeordning for Den norske kirke § 23

§ 33

Klagenemndas oppgaver

Klagenemnda a) avgjør klager etter kirkeordningen § 10 fjerde og femte ledd, § 20 andre ledd, § 23 femte og sjette ledd og § 39 tredje ledd, b) avgjør klager på vedtak om oppsigelse, suspensjon og avskjed i de saker der det er bestemt av Kirkemøtet, c) treffer vedtak om oppsigelse, suspensjon og avskjed av biskop, d) avgjør klager på Kirkerådets vedtak om avslag på innsynskrav etter offentleglova og e) utfører for øvrig de oppgaver den er pålagt av Kirkemøtet. Klagenemndas avgjørelser kan ikke påklages. Kirkemøtet gir nærmere regler om klagenemnda.

Klagenemnda behandler klager på utvalgte vedtak i kirken, inkludert saker om oppsigelse, suspensjon og avskjed. De avgjør også klager på avslag om innsyn. Vedtakene fra Klagenemnda kan ikke påklages.AI

Endret 19. april 2024 · i kraft 11. april 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 nov 2021 nr. 3252 (i kraft 1 jan 2022), 11 april 2024 nr. 638.

Se ogsåKirkeordning for Den norske kirke § 10 første leddKirkeordning for Den norske kirke § 20Kirkeordning for Den norske kirke § 23Kirkeordning for Den norske kirke § 39

§ 34

Samisk kirkeråds sammensetning

Samisk kirkeråd består av: a) Samisk kirkeråds leder, valgt av Kirkemøtet, b) fire andre medlemmer, valgt av Kirkemøtet, c) en biskop, valgt av Bispemøtet. I tillegg kan Sametinget oppnevne ett medlem med varamedlem. For hvert medlem skal det velges ett personlig varamedlem. Kirkemøtet gir nærmere bestemmelser for valg av Samisk kirkeråd.

Bestemmelsen forklarer hvem som sitter i Samisk kirkeråd. Rådet består av en leder og fire medlemmer valgt av Kirkemøtet, samt en biskop valgt av Bispemøtet. Sametinget kan i tillegg oppnevne ett medlem.AI

§ 35

Samisk kirkeråds oppgaver

Samisk kirkeråd for Den norske kirke er Kirkemøtets organ for samisk kirkeliv og har som oppgave å fremme, verne og samordne samisk kirkeliv i Den norske kirke. Kirkemøtet gir nærmere bestemmelser for Samisk kirkeråd.

Samisk kirkeråd er Kirkemøtets organ for samisk kirkeliv. Rådet skal jobbe for å fremme, verne og samordne samisk kirkeliv i Den norske kirke.AI

§ 36

Ungdomsdemokrati

Den norske kirke skal ha en ungdomsstruktur bestående av regionale og nasjonale organer som skal gi unge i alderen 15-30 år mulighet til å medvirke i aktuelle saker regionalt, nasjonalt og internasjonalt i Den norske kirke. I hvert bispedømme skal det være et ungdomsting og et ungdomsråd. På nasjonalt nivå skal det være et Ungdommens kirkemøte og et ungdomsutvalg. Forslag til vesentlige endringer i denne paragraf skal forelegges Ungdommens kirkemøte. Kirkemøtet fastsetter nærmere bestemmelser om organene etter annet ledd.

referert av 1 →

Kapittel 6. Forskjellige bestemmelser

§ 36a

Kirkens styringstjeneste

Den norske kirke styres av demokratiske organer på alle nivå i et samvirke mellom valgte representanter for og blant kirkens medlemmer og representanter for tjenesten med Ord og sakrament. De som er medlemmer av styringsorganer i Den norske kirke, utgjør kirkens styringstjeneste.
Endret 14. mai 2025 · i kraft 28. april 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 april 2025 nr. 780.
§ 36b

Samisk kirkeliv

Samisk kirkeliv er en integrert og likeverdig del av Den norske kirke. Kirkelige organer skal legge til rette for at samisk språk og kultur, selvbestemmelse og medvirkning i kirkedemokratiet sikres og utvikles i kirken.

Samisk kirkeliv er en fullverdig og likestilt del av Den norske kirke. Kirkens organer skal sørge for at samisk språk, kultur og medvirkning i kirken blir ivaretatt og utviklet.AI

Endret 27. mars 2026 · i kraft 22. mars 2026
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 mars 2026 nr. 487.
§ 37

Retningslinjer for arbeid i møter og råd

De kirkelige møter og råd etter denne ordning skal utføre sitt arbeid i lojalitet mot Den norske kirkes læregrunnlag.

Alle møter og råd i Den norske kirke skal følge kirkens læregrunnlag når de gjør arbeidet sitt.AI

§ 38

Rett og plikt til å delta i møte

Medlemmer av et kirkelig organ plikter å delta i organets møter hvis de ikke har gyldig forfall. Medlemmer som er til stede i et kirkelig organ når en sak tas opp til avstemning, plikter å stemme. Ved valg og vedtak om tilsetting er det adgang til å stemme blankt. Medlemmer i et kirkelig organ omtalt i § 36 kan avstå fra å stemme.

Medlemmer av kirkelige organer må møte opp med mindre de har gyldig forfall. De som er til stede under avstemninger plikter vanligvis å stemme, men i visse tilfeller kan man stemme blankt eller avstå fra å stemme.AI

Se ogsåKirkeordning for Den norske kirke § 36

§ 39

Vigslede medarbeideres tjeneste

Ingen kan vigsles til tjeneste som prest, kateket, kantor eller diakon i Den norske kirke uten å ha de kvalifikasjoner som fastsettes av Kirkemøtet. All vigslet tjeneste skal organiseres slik at de vigslede kan utøve sin tjeneste i samsvar med vigslingens forutsetninger og forpliktelser. Vigslet medarbeider som gjør seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig brudd på vigslingsforpliktelsen, kan fratas retten til å utføre vigslet tjeneste etter nærmere regler om saksbehandling og klageadgang fastsatt av Kirkemøtet. Kirkemøtet fastsetter tjenesteordning og gir nærmere regler om vilkår mv. for vigslede medarbeidere.

For å jobbe som prest, kateket, kantor eller diakon i Den norske kirke må man ha bestemte kvalifikasjoner. De som er vigslet kan miste retten til å utføre tjenesten sin dersom de gjør seg skyldig i grove pliktbrudd.AI

Endret 15. mai 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 28 april 2025 nr. 793 (i kraft 1 jan 2026).

referert av 1 →

§ 39a

Biskopens tilsyn

Biskopen skal gjennom forkynnelse og sakramentforvaltning ta vare på den apostoliske lære etter Guds ord og vår kirkes bekjennelse, fremme og bevare enheten i Guds kirke og rettlede og oppmuntre bispedømmets menigheter, kirkelig tilsatte og øvrige medarbeidere. For å ivareta dette tilsynsansvaret kan biskopen gi råd og veiledning, og også gi bindende pålegg vedrørende vigslede medarbeideres og andre kirkelig tilsattes tjenesteutøvelse. Biskopen ser til at prestene forvalter sakramentene, forkynner og selv lever i overensstemmelse med den kristne tro, slik den er uttrykt i vår kirkes bekjennelse og ordninger, og at også andre som er vigslet til tjeneste i kirken virker og lever i samsvar med vigslingens formaning og løfte. Biskopen fører tilsyn med at de kirkelige råd i bispedømmet utfører sitt arbeid i lojalitet med den evangelisk-lutherske lære. Biskopen kan oppheve et vedtak i et kirkelig råd som strider mot kirkens lære.

Biskopen har ansvar for å passe på at læren og troen i kirken følges. Biskopen kan gi veiledning og bindende pålegg til ansatte, og kan oppheve vedtak i kirkelige råd som strider mot kirkens lære.AI

Endret 15. mai 2025 · i kraft 1. januar 2026
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 april 2025 nr. 793 (i kraft 1 jan 2026).
§ 40

Adgang til å oppstille vilkår om medlemskap i Den norske kirke for tilsatte og ombud

Kirkelige ombud skal være medlem av Den norske kirke. Biskopen kan dispensere fra kravet når særlige grunner tilsier det. For nasjonale ombud er preses i Bispemøtet dispensasjonsmyndighet. Ved tilsetting i kirkelige stillinger som er av betydning for å virkeliggjøre Den norske kirkes formål, skal tilsettingsmyndigheten oppstille krav om medlemskap i Den norske kirke i tråd med adgangen til dette i likestillings- og diskrimineringsloven § 9, jf. § 30. Det skal oppgis i utlysningen av stillingen at medlemskap kreves. Biskopen kan gi dispensasjon fra tilsettingsmyndighetens plikt til å oppstille slikt krav til medlemskap når særlige grunner tilsier det.

Kirkelige ombud må være medlemmer av Den norske kirke. For visse kirkelige stillinger skal det stilles krav om medlemskap i kirken. Det er mulig å få dispensasjon fra disse kravene ved særlige grunner.AI

Se ogsåLikestillings- og diskrimineringsloven § 9Likestillings- og diskrimineringsloven § 30

§ 41

Partssammensatt utvalg m.m

I tilknytning til kirkelig fellesråd og menighetsråd som utøver arbeidsgiveransvar, skal det opprettes et partssammensatt utvalg for behandling av saker som gjelder forholdet mellom de tilsatte og soknene eller soknet som arbeidsgiver. Hvis partene avtaler det, kan slike utvalg erstattes med andre ordninger. Utvalget settes sammen av representanter for rådet og representanter for de tilsatte. De tilsattes representanter velges av og blant de tilsatte for to år av gangen. Flertallet i utvalget skal bestå av representanter for rådet. Rådet velger utvalgets leder og nestleder blant disse. Menighetsrådet og kirkelig fellesråd kan selv gi en arbeidsgiverorganisasjon fullmakt til å inngå og si opp tariffavtale, samt å gi eller motta kollektiv arbeidsoppsigelse på soknets vegne. Representanter for de tilsatte har møte- og talerett i kirkelig fellesråd og menighetsråd samt i underutvalg oppnevnt av slikt organ når disse behandler saker som gjelder forholdet mellom de tilsatte og fellesråd/menighetsråd som arbeidsgiverorgan. Representanter for de tilsatte har ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse av forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikt, rettstvister med arbeidstakere eller oppsigelse av tariffavtaler. Kirkelig fellesråd fastsetter selv nærmere retningslinjer for møterett etter annet ledd.

Det skal finnes et utvalg med representanter for både rådet og de ansatte for å behandle saker om arbeidsforholdet i kirken. Representanter for de ansatte har rett til å møte og tale i rådsmøter når saker om arbeidsforholdet behandles.AI

referert av 1 →

§ 42

Saksbehandlingsregler for kirkelige organer og forholdet mellom kirkeordningen og annet kirkelig regelverk

Forvaltningsloven, offentleglova og regler om offentlige organer i arkivlova gjelder for den virksomhet som drives av kirkelige organer. For saker om ansettelse, oppsigelse eller andre personalsaker kommer likevel bare forvaltningsloven kapittel II og III til anvendelse. Vedtak i et kirkelig organ kan ikke påklages med mindre annet er særskilt bestemt. Vedtak etter offentleglova som er truffet av menighetsrådet eller kirkelig fellesråd, kan påklages til bispedømmerådet. Vedtak etter offentleglova som er truffet av bispedømmerådet, kan påklages til Kirkerådet. Vedtak etter offentleglova som er truffet av Kirkerådet, kan påklages til Den norske kirkes klagenemnd. Om ugildhet gjelder reglene i forvaltningsloven kapittel II, med følgende særregler: a) Ugildhet inntrer ikke ved valg til tillitsverv eller ved fastsetting av godtgjøring o.l. for slike verv. b) Kirkelig tilsatte som i denne egenskap har medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse, eller ved tidligere avgjørelse i samme sak, skal alltid anses som ugild når saken behandles i et kirkelig organ. Biskopen regnes ikke som kirkelig tilsatt i forhold til denne bestemmelse. Det samme gjelder prost og annen prest som enten i kraft av sin stilling eller etter oppnevning av biskopen er medlem av et organ for soknet. Bestemmelsene i kirkeordningen skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annet regelverk fastsatt av Kirkemøtet eller annet kirkelig organ.

Kirkelige organer følger i hovedsak forvaltningsloven, offentleglova og arkivlova. Det er egne regler for hvem som kan klage på vedtak og hvem som er ugild i en sak. Kirkeordningen har forrang over andre kirkelige regler.AI

Endret 27. mars 2026 · i kraft 22. mars 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 okt 2020 nr. 2797 (i kraft 1 jan 2021), 8 aug 2023 nr. 1345, 22 mars 2026 nr. 487.

referert av 1 →

§ 42a

Språk

Bokmål og nynorsk er likeverdige skriftspråk i kirkelige organer. For kirkelige organer som opptrer på vegne av rettssubjektet Den norske kirke, anvendes språklovas regler om statsorgan bare for den administrative delen av virksomheten. Samiske språk og norsk er likeverdige språk. Kirkelige organer skal legge til rette for at enhver som ber om det, skal få individuelle kirkelige tjenester på samisk i Den norske kirkes menigheter i språkutviklingskommuner og språkvitaliseringskommuner.

Bokmål, nynorsk og samiske språk er likeverdige i kirken. Språkloven gjelder for den administrative delen av virksomheten i organer som opptrer på vegne av kirken. Det skal legges til rette for kirkelige tjenester på samisk i visse kommuner.AI

Endret 27. mars 2026 · i kraft 22. mars 2026
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 mars 2026 nr. 487.
§ 43

Endringsregler

Endringer av bestemmelsene i kapittel 1 skjer slik det er bestemt i § 2. Et vedtak om endring av § 28 fjerde og femte ledd, § 30 fjerde og femte ledd og § 43 krever tilslutning fra to tredjedeler av Kirkemøtets medlemmer. Øvrige bestemmelser kan endres ved alminnelig flertall.

Reglene for hvordan bestemmelser i kirkeordningen kan endres. Noen spesifikke regler krever to tredjedels flertall for å bli endret, mens andre regler kan endres med vanlig flertall.AI

Se ogsåKirkeordning for Den norske kirke § 2Kirkeordning for Den norske kirke § 28 første leddKirkeordning for Den norske kirke § 30

§ 44

Overgangsregler

Forskrifter og andre bestemmelser gitt av Kirkemøtet eller annet kirkelig organ i medhold av kirkeloven gjelder også etter at kirkeordningen har trådt i kraft. Så langt de passer gjelder det samme for bestemmelser truffet av departementet i medhold av kirkeloven der disse ikke er erstattet av nye bestemmelser vedtatt av Kirkemøtet eller annet kirkelig organ.

Gamle forskrifter og regler fra Kirkemøtet og andre kirkelige organer gjelder fortsatt. Regler fra departementet gjelder også så lenge de passer og ikke er erstattet av nye vedtak.AI

Endret 17. desember 2020 · i kraft 1. januar 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 okt 2020 nr. 2797 (i kraft 1 jan 2021).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilken type kirke er Den norske kirke?

Den norske kirke er en evangelisk-luthersk kirke. Kirkens tro er basert på Bibelen, tre spesifikke trosbekjennelser, den augsburgske bekjennelse fra 1530 og Luthers lille katekisme.

Åpne § 1
Hva skal kirken sine ordninger og praksis være i samsvar med?

Kirken sine ordninger og praksis skal følge kirkens grunnlag. Endringer i grunnlaget krever behandling i Bispemøtet og to tredjedels flertall i Kirkemøtet. Forslag om endring må fremsettes tidlig i valgperioden.

Åpne § 2
Hva er den geografiske rammen om menigheten?

Kirken er delt inn i sokn, prostier og bispedømmer. Det er bestemt hvem som har myndighet til å endre grenser og navn på disse enhetene, samt hvem som bestemmer over særskilte menighetsformer.

Åpne § 3
Må man være døpt for å være medlem i kirken?

Dåp er nødvendig for å være medlem av Den norske kirke. Som hovedregel må man bo i Norge eller være norsk statsborger bosatt i utlandet for å være medlem. Barn med foreldre som er medlemmer, regnes som medlemmer fra fødselen.

Åpne § 4
Hvor blir medlemmer av kirken registrert?

Medlemmer av Den norske kirke skal føres opp i et medlemsregister. Registeret inneholder også opplysninger om dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelser samt hvem som melder seg inn eller ut av kirken.

Åpne § 5
Hvilket sokn hører jeg til som medlem av kirken?

Medlemmer i Den norske kirke hører til det soknet der de bor. Det er mulig å søke biskopen om å flytte tilknytningen til et annet sokn. Medlemmer får kirkelige tjenester og tilbud i det soknet de er knyttet til.

Åpne § 6
Hvem har rett til å stemme i kirken?

Medlemmer av Den norske kirke som bor eller er registrert i et sokn, har stemmerett fra det året de fyller 15 år. Man kan ikke ha stemmerett i mer enn ett sokn.

Åpne § 7
Hvem sitter i menighetsrådet?

Menighetsrådet består av soknepresten og et antall medlemmer som velges av menighetsmøtet for fire år. Alle med stemmerett over 18 år kan velges, men kan be om å bli fritatt skriftlig. Biskopen kan bestemme hvem som representerer presteskapet i rådet.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2024

  4. 2023

  5. 2022

  6. 2021

  7. 2020