Forskrift

Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift om kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing

Kommunikasjonskontrollforskriften

forskrift/2016-09-09-1047·23 paragrafer·Sist endret 15. november 2024·Utforsk grafen

I kraft 2016-09-09Kunngjort 2016-09-09Sist endret ved forskrift/2024-11-15-2786

Innhold23 paragrafer

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

Påtalemyndigheten avgjør om det skal bes om rettens samtykke til kommunikasjonskontroll etter straffeprosessloven § 216a og § 216b, romavlytting etter straffeprosessloven § 216m og dataavlesing etter straffeprosessloven § 216o. Påtalemyndigheten treffer selv avgjørelsen om kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing i hastesaker etter straffeprosessloven § 216d. Beslutningen med begrunnelse for hvorfor hastekompetansen er benyttet, skal snarest mulig, og senest innen 24 timer etter at kontrollen ble påbegynt, forelegges retten for godkjennelse. Dette gjelder selv om tvangsmiddelbruken er avsluttet før saken kan forelegges retten. Ender fristen på et tidspunkt utenfor rettens ordinære kontortid, forlenges fristen til retten åpner igjen. Når politiet treffer avgjørelse eller ber om rettens samtykke til kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing, avgjør politimesteren spørsmålet.

Påtalemyndigheten bestemmer om det skal søkes retten om lov til å bruke kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing. I hastesaker kan påtalemyndigheten selv ta beslutningen, men denne må godkjennes av retten raskt. Politimesteren avgjør spørsmålet når politiet ber om samtykke eller treffer avgjørelse.AI

Se ogsåStraffeprosessloven § 216 a første ledd Straffeprosessloven § 216 m første ledd Straffeprosessloven § 216 o Straffeprosessloven § 216 d

§ 2

De avgjørelser som etter forskriften her er lagt til politimesteren, kan også treffes av visepolitimesteren. I politimesterens fravær kan den faste stedfortrederen ta avgjørelsen. Når politimesterens faste stedfortreder tar avgjørelsen, skal avgjørelsen så snart som mulig forelegges politimesteren for godkjenning. Med skriftlig samtykke fra førstestatsadvokaten kan politimesteren bestemme at også andre av påtalemyndighetens tjenestemenn i ledende stillinger skal ha samme kompetanse som politimesterens faste stedfortreder.

Bestemmelsen forklarer hvem som kan ta beslutninger om kommunikasjonskontroll. Visepolitimesteren og den faste stedfortrederen kan ta slike avgjørelser. Andre ledende tjenestemenn i påtalemyndigheten kan også få denne myndigheten med skriftlig samtykke fra førstestatsadvokaten.AI

§ 3

Kopi av enhver begjæring og ordre om kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing skal sammen med rettens kjennelse og sakens underlagsdokumenter uten opphold sendes direkte til riksadvokaten. Første ledd gjelder likevel ikke for saker som omfattes av EOS-kontrolloven, jf. straffeprosessloven § 216h første ledd annet punktum.

Kopier av alle forespørsler og ordrer om kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing skal sendes direkte til riksadvokaten sammen med rettens kjennelse og dokumenter. Dette gjelder ikke for saker som omfattes av EOS-kontrolloven.AI

Se ogsåStraffeprosessloven § 216 hreferert av 1 →

§ 4

Når politiet begjærer teknisk bistand av eier eller tilbyder av nett eller tjeneste for kontroll av kommunikasjonsanlegg, skal politiet forevise den ansvarshavende hos eieren eller tilbyderen et fastsatt skjema som angir kjennelsen – eller påtalemyndighetens ordre – hvor det er gitt samtykke til slik kontroll. Den ansvarshavende skal ved påskrift bekrefte at skjemaet er forevist. Bekreftelsen skal på forsvarlig måte returneres til det aktuelle politidistriktet. Forevisningen og påskriften som bekrefter forevisningen kan skje elektronisk såfremt dette kan gjennomføres på forsvarlig måte. Politiet har ansvaret for at kontrollen gjennomføres i samsvar med rettens kjennelse eller påtalemyndighetens ordre. Eieren eller tilbyderen av nettet skal ikke selv beholde kopi av anmodningen eller utarbeide individualisert oversikt over anmodninger om kommunikasjonskontroll.

Politiet skal vise eieren av et nett eller en tjeneste et skjema som bekrefter at det er gitt samtykke til kommunikasjonskontroll. Den ansvarshavende må bekrefte dette, og politiet har ansvaret for at kontrollen følger rettens beslutning. Eieren av nettet skal ikke beholde kopier av forespørselen.AI

referert av 1 →

§ 5

Kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing skal stanses før utløpet av den fristen som er satt i rettens kjennelse, hvis vilkårene for tvangsmiddelbruken ikke lenger antas å være oppfylt eller den ikke lenger anses hensiktsmessig.

Overvåking i form av kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing skal avsluttes før fristen i rettens kjennelse går ut dersom vilkårene ikke lenger er oppfylt eller tiltaket ikke anses som hensiktsmessig.AI

§ 6

Kontroll av kommunikasjonsanlegg kan bare foretas av de politiembetsmenn og polititjenestemenn som politimesteren utpeker. Politimesteren avgjør hvor telefonkontrollen skal finne sted. Kontrollen bør fortrinnsvis finne sted i politiets lokaler. I saker som gjelder overtredelse av straffeloven kapittel 17 eller lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi mv. § 5, kan politimesteren ved fare for opphold etter samråd med vedkommende militære myndighet, beslutte at kommunikasjonskontroll på militært tjenestested eller område foretas av militære befalingsmenn.

Kun polititjenestepersoner utpeket av politimesteren kan gjennomføre kontroll av kommunikasjonsanlegg. Politimesteren bestemmer hvor kontrollen skal skje, men det skal fortrinnsvis være i politiets lokaler. I visse straffesaker kan militære befalingsmenn utføre kontrollen på militære områder.AI

Se ogsåEksportkontrolloven § 5

§ 7

Ved kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing skal politiet føre en protokoll som gir opplysninger om: 1) hjemmelen for tvangsmiddelbruken, 2) påtalemyndighetens begjæring om rettens tillatelse til tvangsmiddelbruken, eller påtalemyndighetens beslutning ved bruk av hastekompetanse og etterfølgende begjæring om rettens godkjennelse, 3) rettens kjennelse, 4) begjæring om og mottatt bistand fra eier eller tilbyder av nett eller tjeneste med bekreftelse som nevnt i § 4 annet punktum, eller fra andre organer, 5) angivelse av hvilke kommunikasjonsanlegg, datasystem eller brukerkontoer tvangsmiddelbruken er rettet mot (ved henholdsvis kommunikasjonskontroll og dataavlesing) eller hvilke tekniske midler som er benyttet (ved romavlytting), 6) når tvangsmiddelbruken startet, 7) eventuell forlenging av fristen for tvangsmiddelbruken, 8) tvangsmiddelbrukens opphør, 9) sperring og sletting, jf. politiregisterloven § 50 tredje ledd og straffeprosessloven § 216 g. Ved dataavlesing skal det, i tillegg til opplysninger som nevnt i første ledd, også protokollføres: 1) hvilke typer data som er avlest, for eksempel e-poster, tekstfiler, bilder, filmer, krypteringsløsninger og passord, 2) når eventuelt utstyr som er benyttet ved dataavlesing er plassert og fjernet, 3) hvorvidt det er benyttet tekniske innretninger, maskinvare eller programvare ved dataavlesingen, 4) hvorvidt det er begått fysisk innbrudd for å gjennomføre dataavlesingen, 5) hvorvidt politiet har brutt eller omgått beskyttelse i datasystemet, 6) hvilke risikoer datasystemet har vært utsatt for ved dataavlesingen, og informasjon om hva som har vært foretatt for å avverge fare for driftshindring eller for skade på utrustning eller data, samt fare for at noen som følge av gjennomføringen settes i stand til å skaffe seg uberettiget tilgang til datasystemet eller vernet informasjon, 7) eventuelle kjente skader dataavlesingen har påført datasystemet, 8) hvilket personell som har utført dataavlesingen. Originaldokumentene skal oppbevares sammen med protokollen. Protokollen og originaldokumentene skal oppbevares etter reglene i beskyttelsesinstruksen med mindre det er særskilt bestemt at opplysningene skal oppbevares på en mer betryggende måte.

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 11 des 2020 nr. 2703 (i kraft 1 feb 2021).

Se ogsåKommunikasjonskontrollforskriften § 4 Politiregisterloven § 50 Straffeprosessloven § 216 g

§ 8

Samtaler eller annen kommunikasjon som avlyttes, eller data som avleses, skal lagres på forsvarlig og hensiktsmessig måte. Det kan føres oversikt over de samtaler som kontrolleres, med opplysninger om hvilke nummer som settes i forbindelse med den kontrollerte telefon, tidspunkt for samtaler, samtalenes hovedinnhold mv. Det samme gjelder så langt det passer ved andre former for kommunikasjonskontroll.

Kommunikasjon som avlyttes eller data som avleses, skal lagres på en trygg og riktig måte. Det kan også føres oversikter over hvem som er kontaktet, når dette skjedde og hva samtalene handlet om.AI

§ 9

Opplysninger som retten etter straffeprosessloven § 117 til § 120 og § 122 ikke vil kunne kreve vedkommendes vitneforklaring om, skal snarest mulig slettes, med mindre vedkommende mistenkes for overtredelse av straffebud som kunne ha gitt selvstendig grunnlag for kontrollen. Opplysninger innhentet ved kommunikasjonskontroll, romavlytting eller dataavlesing oppbevares etter reglene i beskyttelsesinstruksen så lenge dette anses nødvendig av hensyn til forebyggingen eller etterforskningen. Når det er særskilt bestemt, skal materialet oppbevares på en mer betryggende måte. Politimesteren skal forvisse seg om at opplysninger blir sperret når de ikke lenger skal oppbevares etter reglene i politiregisterloven § 50 tredje ledd.

Opplysninger fra kommunikasjonskontroll skal slettes hvis de ikke kan brukes i en vitneforklaring, med mindre personen er mistenkt for et straffbart forhold. Informasjon skal oppbevares så lenge det er nødvendig for forebygging eller etterforskning.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 11 des 2020 nr. 2703 (i kraft 1 feb 2021).

Se ogsåStraffeprosessloven § 117 Straffeprosessloven § 120 Straffeprosessloven § 122 Politiregisterloven § 50

§ 10

Politimesteren skal snarest, og senest innen fire uker etter utgangen av hvert kvartal, sende innberetning til riksadvokaten med opplysning om kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing som har funnet sted eller som er blitt begjært eller beordret i hans eller hennes distrikt i vedkommende kvartal. Har det ikke vært benyttet slike tvangsmidler, skal det innen samme frist opplyses om dette. Innberetningen skal inneholde en orientering om gjennomføringen og resultatene av tvangsmiddelbruken, samt hvilken betydning den har hatt for etterforskningen. Det skal også opplyses om det er kommet frem opplysninger om overtredelse av andre straffebud enn de som kunne ha gitt selvstendig grunnlag for slik tvangsmiddelbruk, og om opplysningene i tilfelle er brukt i forebyggingen eller etterforskningen. Videre skal det opplyses om det er unnlatt underretning, jf. straffeprosessloven § 216j, og om det har funnet sted inntrengning i et datasystem. Riksadvokaten sender innberetningen og dokumenter som nevnt i § 3, med eventuelle merknader, til Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll. Riksadvokaten gjennomgår innberetningene og innrapporterer for hvert år til Justisdepartementet antall saker hvor kommunikasjonskontroll, romavlytting eller dataavlesing har funnet sted eller er blitt begjært eller beordret, hva slags kontroll som har vært foretatt, hvor mange telefonnummer, IMEI-nummer, nettverksadresser eller andre identifiserte kommunikasjonsanlegg som er kontrollert, om det har funnet sted inntrengning i et datasystem, hvor mange datasystemer eller brukerkontoer som er avlest, hvilke politidistrikter som er ansvarlig for sakene og hvilke resultater som er oppnådd eller ventes oppnådd gjennom kontrollen. Rapporten skal være anonymisert. Kopi av rapporten, med eventuelle merknader, skal sendes til Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll. Departementet kan innhente nærmere opplysninger om politiets og påtalemyndighetens behandling av saker om kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing, både generelt og med henblikk på konkrete saker. Denne paragrafen gjelder ikke for saker som omfattes av lov om kontroll med etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjenesten (EOS-loven), jf. straffeprosessloven § 216h første ledd annet punktum.

Se ogsåKommunikasjonskontrollforskriften § 3 Straffeprosessloven § 216 j første ledd Straffeprosessloven § 216 hreferert av 1 →

§ 11

Politiregisterloven og politiregisterforskriften gjelder for opplysninger som er fremskaffet ved kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing så langt det passer.

Opplysninger som er hentet inn gjennom kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing skal behandles etter reglene i politiregisterloven og politiregisterforskriften så langt det er hensiktsmessig.AI

Kapittel 2. Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll

§ 12

Saker som omfattes av EOS-kontrolloven, er unntatt fra reglene i dette kapitlet, jf. straffeprosessloven § 216h første ledd annet punktum.

Saker som faller under EOS-kontrolloven følger ikke reglene i dette kapittelet. Dette er i tråd med straffeprosessloven.AI

Se ogsåStraffeprosessloven § 216 h

§ 13

Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll består av minst tre medlemmer og dessuten ett eller flere varamedlemmer som tiltrer utvalget i forfallstilfelle. Lederen for utvalget skal oppfylle de krav som stilles til høyesterettsdommere. Funksjonstiden er 4 år av gangen.

Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll skal ha minst tre medlemmer og varamedlemmer. Lederen må oppfylle kravene til å være høyesterettsdommer. Medlemmene sitter i fire år av gangen.AI

§ 14

Utvalget skal kontrollere at politiets bruk av kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing skjer innenfor rammen av lov og instrukser, at tvangsmiddelbruken begrenses mest mulig, og at den ikke skjer av hensyn til etterforskning i andre saker enn de som er nevnt i straffeprosessloven § 216a, § 216b, § 216m og § 216o. Utvalget skal herunder særlig ha for øye den enkeltes rettssikkerhet. Utvalget skal kontrollere at de opplysningene som politiet har fått ved kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing, bare blir brukt på lovlig måte, og at lovens regler om oppbevaring, sperring og sletting av opplysninger blir fulgt. Utvalget skal også påse at bestemmelsene om taushetsplikt blir etterfulgt. Politiregisterloven § 60 første ledd første punktum og annet ledd kommer til anvendelse. Dette innebærer at utvalget kan gi pålegg om internkontroll og informasjonssikkerhet, jf. politiregisterloven § 15 og § 16. For andre forhold som er gjenstand for kontroll kan utvalget kun gi anmerkning.

Kontrollutvalget skal passe på at politiets bruk av avlytting og dataavlesing følger loven og begrenses mest mulig. De kontrollerer også at opplysninger lagres, slettes og brukes lovlig, samt at taushetsplikten overholdes.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 11 des 2020 nr. 2703 (i kraft 1 feb 2021).

Se ogsåPolitiregisterloven § 60 Politiregisterloven § 15 Politiregisterloven § 16 Straffeprosessloven § 216 a første leddreferert av 1 →

§ 15

Utvalget skal gå gjennom de innberetninger og rapporter som det mottar fra riksadvokaten, jf. § 10. Innen sitt myndighetsområde, jf. § 14, skal utvalget etter begjæring fra enkeltpersoner eller organisasjoner kontrollere at opplysningene om vedkommende er behandlet i samsvar med straffeprosessloven, politiregisterloven og forskriften her. Utvalget kan for øvrig av eget tiltak ta opp enhver sak eller ethvert forhold i tilknytning til politiets og påtalemyndighetens bruk av kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing som det finner grunn til å behandle. Utvalget skal herunder særlig legge vekt på forhold som har vært gjenstand for offentlig omtale eller kritikk. Påtalemyndigheten kan ikke forelegge løpende enkeltsaker for utvalget.

Kontrollutvalget går gjennom rapporter fra riksadvokaten og kan kontrollere om personopplysninger er behandlet lovlig. Utvalget kan også ta opp saker på eget initiativ, særlig saker med offentlig kritikk.AI

Se ogsåKommunikasjonskontrollforskriften § 10 første ledd Kommunikasjonskontrollforskriften § 14referert av 1 →

§ 16

Utvalget kan kreve de opplysninger som er nødvendige for at det kan gjennomføre sine oppgaver. Utvalget kan som ledd i sine oppgaver kreve adgang til de steder der opplysninger behandles og der det finnes hjelpemidler for behandlingen. Utvalget kan gjennomføre prøver og kontroller som det mener er nødvendige, og kreve bistand fra personalet på stedet i den grad dette må til for å få utført prøvene eller kontrollene. Utvalget kan innkalle til avhør enhver av politiets og påtalemyndighetens tjenestemenn, og dessuten andre som bistår ved tvangsmiddelbruken. Rett til å kreve opplysninger eller tilgang til lokaler og hjelpemidler etter første og annet ledd, samt plikten til å forklare seg for utvalget etter straffeprosessloven § 216h fjerde ledd, er ikke begrenset av bestemmelser om taushetsplikt.

Kontrollutvalget har rett til å kreve nødvendige opplysninger og få tilgang til lokaler og utstyr for å utføre sine oppgaver. De kan gjennomføre kontroller med hjelp fra personalet og innkalle personer til avhør. Taushetsplikt hindrer ikke utvalget i å få denne informasjonen eller tilgangen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 15 nov 2024 nr. 2786.

Se ogsåStraffeprosessloven § 216 h

§ 17

I saker etter § 15 annet ledd skal utvalget gi den som har begjært kontroll underretning om resultatet av behandlingen i form av en ikke grunngitt konklusjon som går ut på at begjæringen om kontroll enten gir eller ikke gir grunn til kritikk mot politiet eller påtalemyndigheten. Hvis utvalget finner grunn til å kritisere politiet eller påtalemyndigheten, skal saken innberettes til riksadvokaten og Justisdepartementet. Utvalget skal hvert år gi innberetning til Justisdepartementet om sin virksomhet og kan ellers på ethvert tidspunkt gi særskilt innberetning til departementet om enkeltsaker vedrørende kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing.

Kontrollutvalget skal informere den som ba om kontroll om resultatet er kritikk eller ikke kritikk av politiet eller påtalemyndigheten. Ved kritikk skal saken rapporteres til riksadvokaten og Justisdepartementet. Utvalget sender også årlige og særskilte rapporter til departementet.AI

Se ogsåKommunikasjonskontrollforskriften § 15

§ 18

Utvalget er et uavhengig kontrollorgan. Utvalget bestemmer selv sin arbeidsmåte. Sekretariatsfunksjonen for utvalget tilligger Statens sivilrettsforvaltning. Sekretariatets leder ansettes av Statens sivilrettsforvaltning i samråd med utvalgets leder. Sekretariatet skal gi kontorfaglig og juridisk bistand til utvalget, herunder bistå utvalget i deres kontrollfunksjon. Utvalget bestemmer selv det nærmere innholdet i sekretariatets oppgaver.

Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll er et uavhengig organ som selv bestemmer hvordan arbeidet skal utføres. Statens sivilrettsforvaltning har ansvaret for sekretariatet, som gir utvalget juridisk og kontorfaglig hjelp.AI

Endret 3. oktober 2018 · i kraft 28. september 2018

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 28 sep 2018 nr. 1535.

§ 19

Utvalgets medlemmer, dets sekretærer og andre som utfører arbeid for utvalget, har taushetsplikt etter reglene i straffeprosessloven § 216i. Taushetsplikten skal gjelde også etter at saken er avsluttet, men skal ikke være til hinder for at opplysninger blir brukt som ledd i kontrollen, eller for å gi opplysninger i henhold til kapittel 3. Utvalgets leder, eller den utvalget gir slik myndighet, kan meddele utad om en sak er under undersøkelse eller om den er ferdigbehandlet, og om det har vært grunnlag for kritikk eller ikke. Utvalgets medlemmer og sekretærer kan gi generelle uttalelser om utvalgets virksomhet. For øvrig kan de ikke uttale seg offentlig.

Personer som jobber for Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll har taushetsplikt. Denne plikten gjelder også etter at en sak er avsluttet. Det er likevel lov å bruke opplysninger i kontrollarbeid eller gi ut informasjon etter spesifikke regler.AI

Se ogsåStraffeprosessloven § 216 i første ledd

Kapittel 3. Opplysning om kommunikasjonskontroll mv. har vært foretatt

§ 20

På de vilkår som er nevnt i straffeprosessloven § 216j, skal enhver etter begjæring gis underretning om hvorvidt han eller hun har vært undergitt kommunikasjonskontroll, romavlytting eller dataavlesing. Dersom det ikke kan gis underretning om at det har vært foretatt kommunikasjonskontroll, romavlytting eller dataavlesing fordi vedkommende ikke er registrert eller fordi unntaksbestemmelsene i straffeprosessloven § 216j kommer til anvendelse, skal det gis en begrunnelse som ikke tilkjennegir at det foreligger en registrering, jf. politiregisterloven § 54 tredje ledd.

Personer kan be om å få vite om de har vært utsatt for kommunikasjonskontroll, romavlytting eller dataavlesing. Dersom slik informasjon ikke kan gis, skal det gis en begrunnelse som ikke avslører om det finnes en registrering.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 54 Straffeprosessloven § 216 j første ledd

§ 21

Riksadvokaten skal føre et register over alle som er eller har vært undergitt kommunikasjonskontroll etter § 216a eller § 216b, romavlytting etter § 216m eller dataavlesing etter § 216o. Registeret skal ha opplysninger om den mistenktes navn og fødselsdato, politidistriktet som har foretatt kontrollen, romavlyttingen eller dataavlesingen, sakens nummer eller lignende og når tvangsmiddelbruken pågikk. Alle har rett til å vite hvilke typer opplysninger som er tatt inn i registeret. Svar på slik henvendelse skal gis umiddelbart.

Riksadvokaten skal ha et register over alle som har vært utsatt for kommunikasjonskontroll, romavlytting eller dataavlesing. Alle har rett til å få vite hvilke typer opplysninger som finnes i dette registeret.AI

§ 22

Begjæring om underretning som nevnt i straffeprosessloven § 216j skal sendes til Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll. Ved behandling av begjæring om underretning gjelder politiregisterloven § 59 og politiregisterforskriften § 42-4 tilsvarende for kontrollutvalget med de presiseringer som følger av forskriften her. Riksadvokaten og vedkommende politidistrikt skal etter anmodning straks gi kontrollutvalget de opplysninger som er nødvendig for å besvare henvendelsen. Før kontrollutvalget gir opplysning om at tvangsmiddelbruken har skjedd, skal politiet underrettes. Hvis underretning til den mistenkte skal unnlates av grunner som er nevnt i straffeprosessloven § 216j første ledd, må politiet sørge for at tingrettens kjennelse forelegges kontrollutvalget innen den frist kontrollutvalget har satt.

Krav om varsling etter kommunikasjonskontroll skal sendes til Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll. Politiet og Riksadvokaten må gi utvalget nødvendig informasjon. Politiet skal få beskjed før utvalget gir opplysning om at tvangsmidlene er brukt.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 59 Politiregisterforskriften § 42-4 Straffeprosessloven § 216 j første ledd