§ 10.

Politimesteren skal snarest, og senest innen fire uker etter utgangen av hvert kvartal, sende innberetning til riksadvokaten med opplysning om kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing som har funnet sted eller som er blitt begjært eller beordret i hans eller hennes distrikt i vedkommende kvartal. Har det ikke vært benyttet slike tvangsmidler, skal det innen samme frist opplyses om dette. Innberetningen skal inneholde en orientering om gjennomføringen og resultatene av tvangsmiddelbruken, samt hvilken betydning den har hatt for etterforskningen. Det skal også opplyses om det er kommet frem opplysninger om overtredelse av andre straffebud enn de som kunne ha gitt selvstendig grunnlag for slik tvangsmiddelbruk, og om opplysningene i tilfelle er brukt i forebyggingen eller etterforskningen. Videre skal det opplyses om det er unnlatt underretning, jf. straffeprosessloven § 216j, og om det har funnet sted inntrengning i et datasystem. Riksadvokaten sender innberetningen og dokumenter som nevnt i § 3, med eventuelle merknader, til Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll. Riksadvokaten gjennomgår innberetningene og innrapporterer for hvert år til Justisdepartementet antall saker hvor kommunikasjonskontroll, romavlytting eller dataavlesing har funnet sted eller er blitt begjært eller beordret, hva slags kontroll som har vært foretatt, hvor mange telefonnummer, IMEI-nummer, nettverksadresser eller andre identifiserte kommunikasjonsanlegg som er kontrollert, om det har funnet sted inntrengning i et datasystem, hvor mange datasystemer eller brukerkontoer som er avlest, hvilke politidistrikter som er ansvarlig for sakene og hvilke resultater som er oppnådd eller ventes oppnådd gjennom kontrollen. Rapporten skal være anonymisert. Kopi av rapporten, med eventuelle merknader, skal sendes til Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll. Departementet kan innhente nærmere opplysninger om politiets og påtalemyndighetens behandling av saker om kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing, både generelt og med henblikk på konkrete saker. Denne paragrafen gjelder ikke for saker som omfattes av lov om kontroll med etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjenesten (EOS-loven), jf. straffeprosessloven § 216h første ledd annet punktum.