§ 2. (virkemiddel)

Med de unntak som følger av loven, kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse av Kongen (konsesjon). Kongen kan gi forskrift om at myndigheten til å treffe avgjørelse i nærmere bestemte saker tildeles kommunen. Statsforvalteren er klageinstans for vedtak truffet av kommunen etter loven. Når vilkårene for omgjøring etter forvaltningsloven § 35 er oppfylt, kan vedtaket også omgjøres av departementet. Loven omfatter ikke erverv 1) som er konsesjonspliktige eller som krever vedtak etter vannfallrettighetsloven, 2) som er konsesjonspliktige etter lov 29. juni 1990 nr. 50 kapittel 3 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., 3) som har sitt grunnlag i ekspropriasjonstillatelse etter lov om mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser (mineralloven) § 9-1 første ledd bokstav d og e. 4) som er nødvendig for drift på mineralsk forekomst når erververen sender søknad om driftskonsesjon etter lov om mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser (mineralloven) §§ 6-2 og 6-3 og driftskonsesjon innvilges. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra konsesjonsplikten utover det som følger av §§ 4, 5 og 7. Når særlige hensyn foreligger, kan Kongen også i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra konsesjonsplikt.