Hopp til innhold
Lov

§ 13-2. Om tilbakeholdsrett av luftfartøyer m.v

Luftfartsloven·Kapittel XIII. Forskjellige bestemmelser·Sist endret 1. januar 2008

Om tilbakeholdsrett av luftfartøyer m.v

Er avgifter som påløper i forbindelse med et luftfartøys benyttelse av norsk landingsplass til allmenn bruk, eller andre luftfartsanlegg eller tjenester som er stilt til rådighet for eier eller bruker av luftfartøy, ikke blitt betalt til fastsatt tid eller tilstrekkelig sikkerhet stilt, kan innehaveren eller luftfartsmyndigheten hindre fartøyet i å forlate plassen eller holde tilbake et annet fartøy med samme eier eller bruker. Luftfartsmyndigheten kan i tillegg; 1) nekte eier eller bruker adgang til norsk landingsplass, 2) nekte eier eller bruker adgang til norsk luftrom, inntil avgiften er betalt eller tilstrekkelig sikkerhet stilt. Departementet kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføringen av denne bestemmelsen. Reglene i første og andre ledd får anvendelse i den grad de ikke kommer i konflikt med lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse, tvisteloven sjuende del og Overenskomst om innføring av visse ensartede regler om arrest i luftfartøyer av 29. mai 1933.

Hvis avgifter for bruk av landingsplasser eller luftfartstjenester ikke betales, kan luftfartøyet holdes tilbake. Myndighetene kan også nekte eieren eller brukeren tilgang til norsk landingsplass og luftrom.AI

Endret 13. desember 2002 · i kraft 13. desember 2002
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 4 mai 2001 nr. 18 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 4 mai 2001 nr. 445), 13 des 2002 nr. 83, 13 des 2002 nr. 85 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 13 des 2002 nr. 1498), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

referert av 2

Sammenheng

Utfyllende forskrifter1
Referert av2
Endringshistorikk2

Koblinger for § 13-2 i luftfartsloven.

Les hele loven i sammenheng →