§ 3-4. Bruk av rentebytteavtaler

(1) Banken kan inngå rentebytteavtaler for å styre rentebindingstiden til låneporteføljen, innenfor rammer satt av departementet. (2) Banken avgjør når, hvordan og med hvilke motparter slike transaksjoner skal gjennomføres. Banken kan kun inngå rentebytteavtaler og tilsvarende derivatavtaler med motparter som staten («Kongeriket Norge»/«Kingdom of Norway») har rammeavtale («ISDA Master Agreement») med. (3) Utestående volum av rentebytteavtaler skal ikke overstige utestående volum av statsobligasjoner. Utestående volum av statsobligasjoner omfatter i denne sammenheng også statens egenbeholdning. (4) Banken kan forhandle, inngå, endre eller avslutte ISDA-avtaler, herunder tilleggsavtaler og protokoller om rentebytteavtaler og tilsvarende derivatavtaler, på vegne av staten for departementets regning og risiko. (5) Banken kan gjøre innskudd som sikkerhet hos motparter i rentebytteavtaler og tilsvarende derivatavtaler. (6) Kontanter som banken mottar som sikkerhet i forbindelse med rentebytteavtaler eller tilsvarende derivatavtaler, skal plasseres som kontolån til staten under departementet.