Forskrift om matinformasjon til forbrukerne
Matinformasjonsforskriften
Innhold66 paragrafer
Kapittel I. Gjennomføring i norsk rett av EØS-forpliktelser
Gjennomføring av forordning (EU) nr. 1169/2011
Denne bestemmelsen gjør EUs regler om matinformasjon til forbrukere gjeldende som forskrift i Norge. Den fastslår at forordning (EU) nr. 1169/2011 og tilhørende endringer skal følges.AI
Endringshistorikk (3)
- 18. februar 2025Endr. i matinformasjonsforskriften
- 3. mai 2021Endr. i matinformasjonsforskriften
- 20. mars 2015Endr. i matinformasjonsforskriften
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 10 mars 2015 nr. 224, 15 juni 2016 nr. 659, 26 april 2021 nr. 1336, 11 feb 2025 nr. 227 (i kraft 1 april 2025).
Gjennomføring av forordning (EU) nr. 1337/2013 om opprinnelsesmerking av kjøtt
Regler fra EU om opprinnelsesmerking av kjøtt gjelder som forskrift i Norge. Dette gjelder for ferskt, kjølt eller frosset kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 6 mai 2017 nr. 560.
Gjennomføring av forordning (EU) nr. 828/2014 om forekomst av gluten i næringsmidler
Denne bestemmelsen fastslår at EU-regler om gluten i matvarer gjelder som forskrift i Norge. Reglene gjelder opplysninger til forbrukere om matvarer som er glutenfrie eller har redusert innhold av gluten.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 26 april 2021 nr. 1336.
Gjennomføring av forordning (EU) 2018/775 om opprinnelsesstat eller opphavssted for hovedingrediensen
Reglene i EU-forordning 2018/775 om hvor hovedingrediensen i mat kommer fra, gjelder som forskrift i Norge. Dette innebærer krav til opplysning om opprinnelsesstat eller opphavssted for hovedingrediensen i næringsmidler.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 26 april 2021 nr. 1336.
Kapittel II. Utfyllende nasjonale og særnorske bestemmelser
Språkkrav
Obligatorisk matinformasjon skal være skrevet på norsk. Det er også tillatt å bruke språk som ligner på norsk i stavemåten.AI
Krav til matinformasjon om varebetegnelse, opprinnelsesland og sort for frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter som er ferdigpakket eller ikke ferdigpakket
Frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter skal ha opplysninger om hva varen er og hvilket land den kommer fra. Enkelte typer frukt og bær skal i tillegg ha opplysninger om sort.AI
Krav til matinformasjon om genmodifiserte næringsmidler som er ferdigpakket eller ikke ferdigpakket
Matvarer som består av eller er laget av genmodifiserte organismer skal merkes med dette. Kravet gjelder både pakkede og ikke-pakkede varer, inkludert tilsetningsstoffer og aromastoffer.AI
Kapittel III. Administrative bestemmelser
Tilsyn og vedtak
Mattilsynet kontrollerer at reglene i forskriften blir fulgt. De har myndighet til å treffe vedtak for å sikre at bestemmelsene blir overholdt.AI
Straff
Det er straffbart å bryte reglene i denne forskriften eller enkeltvedtak som er gjort med hjemmel i den. Straffen skjer i henhold til matloven.AI
Se ogsåMatloven § 28
Dispensasjon
Mattilsynet kan gi unntak fra reglene i denne forskriften i spesielle tilfeller. Dette kan skje så lenge unntaket ikke bryter med Norges internasjonale avtaler, som EØS-avtalen.AI
Ikrafttredelse
Denne forskriften begynte å gjelde 13. desember 2014. Samtidig sluttet to tidligere forskrifter om merking og deklarasjon av næringsmidler å gjelde.AI
Kapittel I
Formål og virkeområde
Definisjoner
Noter (9)
- Note 1EUT L 139 av 30.4.2004, s. 1.
- Note 2EUT L 354 av 31.12.2008, s. 7.
- Note 3EUT L 354 av 31.12.2008, s. 16.
- Note 4EUT L 354 av 31.12.2008, s. 34.
- Note 5EUT L 139 av 30.4.2004, s. 55.
- Note 6EUT L 376 av 27.12.2006, s. 21.
- Note 1Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet (EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1).
- Note 2Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 av 29. april 2004 om næringsmiddelhygiene (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 1).
- Note 3Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 55).
Kapittel II
Allmenne mål
Prinsipper for obligatoriske næringsmiddelopplysninger
Samråd med Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
Kapittel III
Grunnleggende krav
God opplysningspraksis
Ansvar
Bedrifter som selger kjøtt kan velge å legge til ekstra informasjon om hvor kjøttet kommer fra på etiketten. Denne tilleggsinformasjonen må ikke være i strid med de lovpålagte opplysningene.AI
Kapittel IV
Denne forordningen fastsetter når reglene om opprinnelsesland for visse typer kjøtt begynner å gjelde. Den gjelder ikke for kjøtt som ble lovlig solgt før 1. april 2015, så lenge lagrene ikke er tømt.AI
Enkelte typer matvarer skal ha ekstra obligatorisk informasjon i tillegg til de vanlige opplysningene. Reglene for hvilken tilleggsinformasjon som kreves, kan endres for å sikre forbrukernes helse og sikker bruk.AI
Denne bestemmelsen slår fast at andre, mer spesifikke EU-regler om mål og vekt fortsatt gjelder, selv om artikkel 9 også finnes.AI
Lovpålagt informasjon om mat skal være lett tilgjengelig. For mat som er ferdigpakket, skal denne informasjonen stå direkte på pakningen eller på en etikett.AI
Obligatorisk informasjon om mat skal være godt synlig og lett å lese. Andre bilder eller tekster må ikke skjule denne informasjonen. Det er fastsatt minimumskrav til skriftstørrelse på pakninger og etiketter.AI
Ved salg av mat over nett skal obligatorisk informasjon være tilgjengelig før kjøpet er gjennomført og ved levering. Informasjonen skal være gratis å få tilgang til. Reglene gjelder både for ferdigpakket og ikke-ferdigpakket mat, men ikke for salgsautomater.AI
Obligatorisk informasjon om matvarer skal være på et språk som forbrukerne i landet der varen selges lett forstår. Landene kan kreve at informasjonen gis på ett eller flere av EUs offisielle språk. Det er tillatt å bruke flere språk på emballasjen.AI
Regelen gir unntak fra kravet om fullstendig merking på visse typer mat og drikke. Dette gjelder blant annet gjenbrukbare glassflasker, svært liten emballasje, utvalgte næringsmidler og alkoholholdige drikker.AI
Matvarer skal ha en betegnelse som er lovbestemt, vanlig eller beskrivende. Navnet kan ikke erstattes av varemerker eller fantasinavn. Betegnelsen fra produsentlandet kan som hovedregel brukes, men må eventuelt utfylles med mer informasjon for å unngå forveksling.AI
Matvarer skal ha en ingrediensliste med overskriften «ingredienser». Alle ingredienser skal stå i rekkefølge etter vekt, fra tyngst til lettest, slik de var da maten ble laget. Nanomaterialer skal merkes med ordet «nano» i parentes.AI
Enkelte matvarer trenger ikke ha en ingrediensliste. Dette gjelder blant annet frisk frukt og grønnsaker, vann med kullsyre og produkter som kun består av én ingrediens.AI
Bestemmelsen forklarer hvilke ingredienser som ikke trenger å stå i ingredienslisten på matvarer. Dette gjelder blant annet visse tilsetningsstoffer, bærestoffer, tekniske hjelpestoffer og vann i spesifikke tilfeller.AI
Visse ingredienser i matvarer må få oppgitt mengde i merkingen. Dette gjelder hvis ingrediensen er en del av navnet, blir fremhevet på pakken eller er viktig for å skille produktet fra andre lignende varer.AI
Reglene bestemmer hvordan mengden i en matvare skal oppgis på emballasjen. Flytende produkter skal måles i volumenheter, mens andre produkter skal måles i masseenheter.AI
Matvarer som raskt blir dårlige og kan være farlige for helsen, skal ha en siste forbruksdato i stedet for en holdbarhetsdato. Etter denne datoen regnes maten som utrygg.AI
Hvis matvarer krever spesielle forhold for oppbevaring eller bruk, skal dette opplyses om. Det skal også opplysning om hvordan maten skal oppbevares eller hvor lenge den kan brukes etter at pakningen er åpnet.AI
Noter (2)
- Note 1EUT L 93 av 31.3.2006, s. 1.
- Note 2EUT L 93 av 31.3.2006, s. 12.
En bruksanvisning for mat skal være utformet slik at produktet kan brukes på riktig måte. Det kan vedtas nærmere regler for hvordan dette skal gjøres for enkelte typer mat.AI
Reglene bestemmer hvordan alkoholstyrken skal oppgis på drikkevarer. Enkelte produkter følger egne unionsbestemmelser, mens andre skal følge reglene i et bestemt vedlegg.AI
Reglene i dette avsnittet gjelder ikke for kosttilskudd eller naturlig mineralvann. Bestemmelsene påvirker heller ikke regelverket for matvarer beregnet på spesielle ernæringsmessige behov.AI
Noter (3)
- Note 1EFT L 183 av 12.7.2002, s. 51.
- Note 2EUT L 164 av 26.6.2009, s. 45.
- Note 3EUT L 124 av 20.5.2009, s. 21.
Reglene forklarer hvordan energi og næringsstoffer i mat skal beregnes og opplyses om. Opplysningene gjelder normalt maten slik den selges, men kan i noen tilfeller gjelde maten etter tilberedning.AI
Energi og næringsstoffer i mat skal oppgis per 100 gram eller 100 milliliter. Vitaminer og mineraler skal i tillegg oppgis i prosent av referanseinntaket.AI
Reglene bestemmer hvordan næringsinnhold i mat skal presenteres på emballasjen. Informasjonen skal være samlet, tydelig og fortrinnsvis i tabellform. Hvis mengden av et næringsstoff er ubetydelig, kan dette opplyses i stedet for å bruke tall.AI
Kapittel V
Gjeldende krav
Frivillige opplysninger om mat skal være tydelige og ikke villede eller forvirre forbrukeren. Informasjonen skal eventuelt være basert på relevante vitenskapelige data.AI
Presentasjon
Informasjon som er valgfri på matvarer, skal ikke ta opp plass på bekostning av informasjon som er lovpålagt.AI
Kapittel VI
Nasjonale tiltak
Land i EU/EØS kan ikke lage egne regler for ting som allerede er bestemt i denne forordningen, med mindre det er lovlig etter unionsretten. For andre områder kan landene ha egne regler, så lenge disse ikke hindrer fri flyt av varer.AI
Nasjonale tiltak med hensyn til supplerende obligatoriske opplysninger
Medlemsstater kan kreve ekstra obligatorisk informasjon på enkelte matvarer. Dette kan gjøres for å beskytte folkehelsen, forbrukere, bekjempe svindel eller verne om eiendomsrett og opprinnelse.AI
Melk og melkeprodukter
Landene kan lage egne regler som avviker fra hovedreglene for melk og melkeprodukter som tappes på glassflasker ment for gjenbruk. Slike regler skal sendes til Kommisjonen med en gang.AI
Alkoholholdige drikker
Landene kan fortsette å bruke sine egne nasjonale regler for ingrediensliste på drikkevarer med mer enn 1,2 volumprosent alkohol. Dette gjelder frem til det kommer nye felles regler fra EU.AI
Angivelse av nettoinnhold
Medlemsstater kan beholde nasjonale regler for hvordan nettoinnhold på visse matvarer skal oppgis, så lenge reglene var vedtatt før 12. desember 2011. Slike tiltak skal meldes til Kommisjonen, som sender informasjonen videre til andre medlemsstater.AI
Frivillig angivelse av referanseinntak for bestemte befolkningsgrupper
Medlemsstatene kan vedta egne regler for om det er lov å opplyse om referanseinntak for bestemte grupper frivillig. Slike regler skal sendes til Kommisjonen med en gang.AI
Nasjonale tiltak for næringsmidler som ikke er ferdigpakket
For mat som ikke er ferdigpakket, er visse opplysninger obligatoriske. Andre opplysninger er ikke påkrevd med mindre det finnes nasjonale regler om dette. Medlemsstatene kan bestemme hvordan denne informasjonen skal presenteres.AI
Framgangsmåte for melding
Når et medlemsland vil innføre nye regler for matinformasjon, må de først varsle EU-kommisjonen og andre medlemsland. Reglene kan normalt ikke innføres før det har gått tre måneder, og ikke dersom kommisjonen er negativ til forslaget.AI
Noter (1)
- Note 1EFT L 204 av 21.7.1998, s. 37.
Kapittel VII
Endring av vedleggene
Kommisjonen kan endre vedleggene til denne forordningen gjennom delegerte rettsakter. Dette kan skje for å tilpasse seg teknisk og vitenskapelig utvikling, eller for å ivareta forbrukernes helse og informasjonsbehov.AI
Overgangsperiode og anvendelsesdato for gjennomføringstiltak eller delegerte rettsakter
Kommisjonen skal bestemme en overgangsperiode når nye regler for matmerking innføres. Dette gjør at matvarer med gamle etiketter kan selges ut til lagrene er tomme. Reglene skal tre i kraft fra 1. april i et kalenderår, med mindre det gjelder hastesaker for å verne menneskers helse.AI
Komité
Kommisjonen får hjelp av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen. Hvis komiteen ikke gir en uttalelse, kan ikke Kommisjonen vedta utkastet til gjennomføringsrettsakt.AI
Endring av forordning (EF) nr. 1924/2006
Produkter som har påstander om helse eller ernæring, må opplyse om næringsinnholdet. Unntak gjelder for kollektive reklamekampanjer. Informasjonen skal følge bestemte regler for hvordan mengden av næringsstoffene oppgis.AI
Endring av forordning (EF) nr. 1925/2006
Produkter som har fått tilsatt vitaminer og mineraler må opplyse om næringsinnholdet. Informasjonen skal inneholde bestemte opplysninger om næringsverdier og de totale mengdene av vitaminer og mineraler som er tilsatt.AI
Utøvelse av delegert myndighet
Framgangsmåte for behandling av hastesaker
Visse regler kan tre i kraft umiddelbart i hastesaker. Europaparlamentet eller Rådet kan fremme innvendinger mot slike regler, og hvis det skjer, skal reglene oppheves umiddelbart.AI
Oppheving
En rekke eldre EU-direktiver og en forordning om matinformasjon ble opphevet fra 13. desember 2014. Henvisninger til disse gamle reglene skal nå forstås som henvisninger til denne forordningen.AI
Overgangstiltak
Matvarer som ble merket eller solgt før bestemte datoer, kan fortsette å selges selv om de ikke følger de nye reglene, frem til lagrene er tomme. Det er også regler for hvordan frivillig næringsdeklarasjon skal utformes i en overgangsperiode.AI
Noter (1)
- Note 1EUT L 314 av 1.12.2009, s. 10.
Ikrafttredelse og anvendelsesdato
Bestemmelsen fastslår når regelverket trer i kraft og fra hvilke datoer de ulike delene skal brukes. Den slår fast at reglene er bindende og gjelder direkte i alle medlemsstater.AI
Vanlige spørsmål
✨ AI-generertForenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.
Hvilken EU-forordning om matinformasjon er gjennomført i norsk rett?
Denne bestemmelsen gjør EUs regler om matinformasjon til forbrukere gjeldende som forskrift i Norge. Den fastslår at forordning (EU) nr. 1169/2011 og tilhørende endringer skal følges.
Åpne § 1Hvilke typer kjøtt skal ha opprinnelsesmerking?
Regler fra EU om opprinnelsesmerking av kjøtt gjelder som forskrift i Norge. Dette gjelder for ferskt, kjølt eller frosset kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe.
Åpne § 1aHva gjelder for opplysninger til forbrukere om gluten i næringsmidler?
Denne bestemmelsen fastslår at EU-regler om gluten i matvarer gjelder som forskrift i Norge. Reglene gjelder opplysninger til forbrukere om matvarer som er glutenfrie eller har redusert innhold av gluten.
Åpne § 1bHvilke regler gjelder for opprinnelsesland for hovedingredienser i mat?
Reglene i EU-forordning 2018/775 om hvor hovedingrediensen i mat kommer fra, gjelder som forskrift i Norge. Dette innebærer krav til opplysning om opprinnelsesstat eller opphavssted for hovedingrediensen i næringsmidler.
Åpne § 1cHvilket språk skal matinformasjonen være på?
Obligatorisk matinformasjon skal være skrevet på norsk. Det er også tillatt å bruke språk som ligner på norsk i stavemåten.
Åpne § 2Hvilken informasjon må følge med frisk frukt og grønnsaker som ikke er ferdigpakket?
Frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter skal ha opplysninger om hva varen er og hvilket land den kommer fra. Enkelte typer frukt og bær skal i tillegg ha opplysninger om sort.
Åpne § 3Må det stå på maten om den er genmodifisert?
Matvarer som består av eller er laget av genmodifiserte organismer skal merkes med dette. Kravet gjelder både pakkede og ikke-pakkede varer, inkludert tilsetningsstoffer og aromastoffer.
Åpne § 4Hvem kontrollerer at reglene i matinformasjonsforskriften blir fulgt?
Mattilsynet kontrollerer at reglene i forskriften blir fulgt. De har myndighet til å treffe vedtak for å sikre at bestemmelsene blir overholdt.
Åpne § 5Endringshistorikk
Følg endringer (RSS)Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.
2025
- 18. februar 2025i kraft 1. april 2025Endr. i matinformasjonsforskriften1 §§ endret: § 1Helse- og omsorgsdepartementet
2021
- 3. mai 2021i kraft 26. april 2021Endr. i matinformasjonsforskriften3 §§ endret: § 1, § 1b, § 1cHelse- og omsorgsdepartementet
2017
- 11. mai 2017i kraft 6. mai 2017Endr. i matinformasjonsforskriften1 §§ endret: § 1aHelse- og omsorgsdepartementet
2015
- 20. mars 2015i kraft 10. mars 2015Endr. i matinformasjonsforskriften1 §§ endret: § 1Helse- og omsorgsdepartementet
Forarbeider og bakgrunn
EØS-grunnlag
EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.
- Forordning (EF) 922/1972 ↗
- Direktiv (EF) 112/1979 ↗
- Forordning (EF) 234/1979 ↗
- Direktiv (EF) 250/1987 ↗
- Forordning (EF) 1576/1989 ↗
- Direktiv (EF) 496/1990 ↗
- Forordning (EF) 1601/1991 ↗
- Direktiv (EF) 52/1992 ↗
- Forordning (EF) 2913/1992 ↗
- Forordning (EF) 2454/1993 ↗
- Direktiv (EF) 8/1996 ↗
- Forordning (EF) 2200/1996 ↗
- Forordning (EF) 2201/1996 ↗
- Forordning (EF) 258/1997 ↗
- Direktiv (EF) 34/1998 ↗
- Direktiv (EF) 2/1999 ↗
- Direktiv (EF) 4/1999 ↗
- Direktiv (EF) 10/1999 ↗
- Direktiv (EF) 21/1999 ↗
- Direktiv (EF) 13/2000 ↗