Forskrift om matinformasjon til forbrukerne

EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 86 (forordning (EU) nr. 1169/2011 som endret ved forordning (EU) nr. 1155/2013, forordning (EU) nr. 78/2014 og forordning (EU) 2024/2512) om næringsmiddelopplysninger til forbrukerne, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1924/2006 og (EF) nr. 1925/2006 og om oppheving av kommisjonsdirektiv 87/250/EØF, rådsdirektiv 90/496/EØF, kommisjonsdirektiv 1999/10/EF, europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF, kommisjonsdirektiv 2002/67/EF og 2008/5/EF og kommisjonsforordning (EF) nr. 608/2004 gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 86a (forordning (EU) nr. 1337/2013) om gjennomføringsbestemmelser til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1169/2011 hva angår angivelse av opprinnelsesland eller opphavssted for ferskt, kjølt eller frosset svine-, saue- og geitekjøtt samt fjørfe gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 89 (forordning (EU) nr. 828/2014) om krav til opplysninger til forbrukerne om fravær eller redusert forekomst av gluten i næringsmidler gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 86b (forordning (EU) 2018/775) om angivelse av opprinnelsesstat eller opphavssted for hovedingrediensen i næringsmidler gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Matinformasjon som er obligatorisk etter bestemmelsene i denne forskriften, skal være på norsk eller et språk som i stavemåten ligner på norsk, jf. artikkel 15 i forordning (EU) nr. 1169/2011.

Frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter som ikke er ferdigpakket, skal ledsages av opplysninger om varebetegnelse. Ferdigpakket frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter skal merkes med opplysninger om opprinnelsesland. Frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter som ikke er ferdigpakket, skal ledsages av opplysninger om opprinnelsesland. Ferdigpakkede epler, pærer, plommer, kirsebær og jordbær skal merkes med opplysninger om sort. Epler, pærer, plommer, kirsebær og jordbær som ikke er ferdigpakket, skal ledsages av opplysninger om sort.

Genmodifiserte næringsmidler, herunder tilsetningsstoffer og aromastoffer, skal i varebetegnelsen eller i tilknytning til den aktuelle ingrediensen, merkes med enten «genmodifisert» eller «produsert fra genmodifisert [navn på organismen]» når: 1) næringsmidlet består av eller inneholder genmodifiserte organismer eller 2) næringsmidlet er produsert fra, men ikke inneholder genmodifiserte organismer. Merkeplikten gjelder også for genmodifiserte næringsmidler, tilsetningsstoffer og aromastoffer hvor DNA og protein som stammer fra genmodifiseringen, ikke kan påvises. Merkeplikten etter første ledd gjelder ikke: 1) ved utilsiktet eller teknisk uunngåelig tilstedeværelse av genmodifisert materiale i et produkt under 0,9 prosent eller 2) produkter som er fremstilt ved hjelp av genmodifiserte organismer, men hvor sluttproduktet ikke inneholder materiale fra det opprinnelige genmodifiserte materialet, herunder genmodifiserte tekniske hjelpestoffer og næringsmidler som er behandlet med genmodifiserte tekniske hjelpestoffer. Genmodifiserte næringsmidler som ikke er ferdigpakket, skal ledsages av opplysninger som bestemt i første og annet ledd.

Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak, jf. matloven § 23, for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften. Mattilsynet kan også fatte enkeltvedtak i henhold til matloven § 24 til § 26.

Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til matloven § 28.

Mattilsynet kan i særskilte tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

Forskriften trer i kraft 13. desember 2014. Samtidig oppheves forskrift 21. desember 1993 nr. 1385 om merking mv av næringsmidler (merkeforskriften) og forskrift 21. desember 1993 nr. 1386 om deklarasjon av næringsinnhold (næringsdeklarasjonsforskriften).

1. Denne forordning inneholder grunnleggende bestemmelser som skal sikre et høyt nivå for forbrukervern når det gjelder næringsmiddelopplysninger, idet det tas hensyn til at forbrukere oppfatter informasjon forskjellig og har forskjellige informasjonsbehov, samtidig som det sikres at det indre marked virker på en tilfredsstillende måte. 2. Ved denne forordning fastsettes allmenne prinsipper, krav og ansvarsfordeling med hensyn til næringsmiddelopplysninger, særlig merking av næringsmidler. Den fastsetter metoder som skal sikre forbrukernes rett til opplysninger, og framgangsmåter for formidling av næringsmiddelopplysninger, idet det tas hensyn til behovet for tilstrekkelig fleksibilitet til å kunne reagere på den framtidige utviklingen og nye opplysningskrav. 3. Denne forordning får anvendelse på driftsansvarlige for næringsmiddelforetak i alle ledd i næringsmiddelkjeden hvis virksomhet gjelder næringsmiddelopplysninger til forbrukerne. Den får anvendelse på alle næringsmidler beregnet på sluttforbrukeren, herunder næringsmidler levert av storhusholdninger, og næringsmidler beregnet på levering til storhusholdninger. Denne forordning får anvendelse på cateringtjenester som leveres av transportforetak, dersom avgangen skjer fra territoriene til medlemsstater som er omfattet av traktatene. 4. Denne forordning får anvendelse med forbehold for merkingskravene fastsatt i særlige unionsbestemmelser om visse næringsmidler. Denne forordning fastsetter regler for angivelse av opprinnelsesstat eller opphavssted på etiketten på ferskt, kjølt og fryst kjøtt av svin, sau, geit og fjørfe som omfattes av Den kombinerte nomenklatur under kodene som er oppført i vedlegg XI til forordning (EU) nr. 1169/2011. Denne forordning får anvendelse på opplysninger til forbrukerne om fravær eller redusert forekomst av gluten i næringsmidler. 1. Denne forordningen fastsetter de nærmere reglene for anvendelsen av artikkel 26 nr. 3 i forordning (EU) nr. 1169/2011 når et næringsmiddels opprinnelsesland eller opphavssted er oppgitt med for eksempel forklaringer, illustrasjoner, symboler eller betegnelser som henviser til steder eller geografiske områder, med unntak av geografiske betegnelser som inngår i vanlige eller generiske navn som språklig sett angir opprinnelse, men som etter allmenn forståelse ikke anses som en angivelse av opprinnelsesland eller opphavssted. 2. Denne forordningen får ikke anvendelse på geografiske betegnelser beskyttet i henhold til forordning (EU) nr. 1151/2012, forordning (EU) nr. 1308/2013, forordning (EF) nr. 110/2008 eller forordning (EU) nr. 251/2014 eller i henhold til internasjonale avtaler, og heller ikke på registrerte varemerker som består av en opprinnelsesbetegnelse, inntil det er vedtatt særlige regler for anvendelsen av artikkel 26 nr. 3 på slike opplysninger.

1. I denne forordning gjelder følgende definisjoner: a) definisjonene av «næringsmidler», «næringsmiddelregelverk», «næringsmiddelforetak», «driftsansvarlig for næringsmiddelforetak», «detaljhandel», «bringe i omsetning» og «sluttforbruker» i artikkel 2 og i artikkel 3 nr. 1, 2, 3, 7, 8 og 18 i forordning (EF) nr. 178/2002, b) definisjonene av «foredling», «uforedlede produkter» og «foredlede produkter» i artikkel 2 nr. 1 bokstav m), n), og o) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 av 29. april 2004 om næringsmiddelhygiene, c) definisjonen av «næringsmiddelenzym» i artikkel 3 nr. 2 bokstav a) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1332/2008 av 16. desember 2008 om næringsmiddelenzymer, d) definisjonene av «tilsetningsstoff i næringsmiddel», «teknisk hjelpestoff» og «bærestoff» i artikkel 3 nr. 2 bokstav a) og b) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 av 16. desember 2008 om tilsetningsstoffer i næringsmidler samt i nr. 5 i forordningens vedlegg I, e) definisjonen av «aromaer» i artikkel 3 nr. 2 bokstav a) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1334/2008 av 16. desember 2008 om aromaer og visse næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper til bruk i og på næringsmidler, f) definisjonene av «kjøtt», «mekanisk utbeinet kjøtt», «bearbeidet kjøtt», «fiskerivarer» og «kjøttprodukter» i nr. 1.1, 1.14, 1.15, 3.1 og 7.1 i vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse, g) definisjonen av «reklame» i artikkel 2 bokstav a) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/114/EF av 12. desember 2006 om villedende og sammenlignende reklame. 2. Videre menes med: a) «næringsmiddelopplysninger» opplysninger om et næringsmiddel som sluttforbrukeren får i form av en etikett, annet vedlagt materiale eller på andre måter, herunder moderne teknologiske verktøy eller muntlig kommunikasjon, b) «regelverk for næringsmiddelopplysninger» unionsbestemmelsene om næringsmiddelopplysninger, særlig merking, herunder alminnelige regler som gjelder for alle næringsmidler under visse omstendigheter eller for visse næringsmiddelkategorier, samt regler som gjelder bare for visse næringsmidler, c) «obligatoriske næringsmiddelopplysninger» de opplysningene som i henhold til unionsbestemmelsene skal gjøres tilgjengelige for sluttforbrukeren, d) «storhusholdning» enhver virksomhet (herunder et kjøretøy eller en fast eller flyttbar salgsbod), for eksempel restauranter, kantiner, skoler, sykehus og cateringforetak, der det som ledd i virksomheten tilberedes spiseferdige næringsmidler til sluttforbrukeren, e) «ferdigpakket næringsmiddel» en salgsenhet som i uendret tilstand er beregnet på salg til sluttforbruker og til storhusholdninger, og som består av et næringsmiddel samt emballasjen det er pakket inn i før det tilbys for salg, enten denne emballasjen dekker varen helt eller delvis, men likevel på en slik måte at innholdet ikke kan endres uten at emballasjen åpnes eller endres; «ferdigpakket næringsmiddel» omfatter ikke næringsmidler som pakkes på salgsstedet på anmodning fra kjøperen eller er ferdigpakket med sikte på umiddelbart salg, f) «ingrediens» ethvert stoff eller produkt, herunder aromaer, tilsetningsstoffer i næringsmidler og næringsmiddelenzymer, og enhver bestanddel i en sammensatt ingrediens som anvendes ved framstilling eller tilberedning av et næringsmiddel, og som fremdeles forekommer i det ferdige produkt, eventuelt i endret form; restmengder skal ikke anses som «ingredienser», g) «opphavssted» ethvert sted som det er angitt at et næringsmiddel kommer fra, og som ikke er «opprinnelsesstat» som fastsatt i samsvar med artikkel 23–26 i forordning (EØF) nr. 2913/92; navnet, firmaet eller adressen på etiketten til den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket utgjør ikke en angivelse av næringsmiddelets opprinnelsesstat eller opphavssted i henhold til denne forordning, h) «sammensatt ingrediens» en ingrediens som selv består av mer enn én ingrediens, i) «etikett» enhver merkelapp, ethvert merke, tegn, bilde eller annet beskrivende materiell som er skrevet, trykt, stensilert, angitt, preget, stemplet eller vedlagt pakningen eller beholderen med næringsmidler, j) «merking» opplysninger, angivelser, varemerker eller -navn, bilder eller symboler som gjelder et næringsmiddel, og som er påført emballasjer, dokumenter, skilt, etiketter, halsetiketter eller krager av enhver art som følger eller som viser til dette næringsmiddelet, k) «synsfelt» alle overflater på en emballasje som kan leses fra én enkelt synsvinkel, l) «hovedsynsfelt» det synsfeltet på en emballasje som det er mest sannsynlig at forbrukeren ser ved første øyekast på kjøpstidspunktet, og som gjør det mulig for forbrukeren straks å identifisere et produkt med hensyn til dets art eller natur og eventuelt dets varenavn. Dersom en emballasje har flere identiske hovedsynsfelter, skal hovedsynsfeltet være det som velges av den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket, m) «lesbarhet» informasjonens fysiske utseende, som gjør informasjonen visuelt tilgjengelig for befolkningen generelt, og som bestemmes av forskjellige faktorer, blant annet skriftstørrelsen, tegnavstanden, linjeavstanden, strektykkelsen, skriftfargen, skrifttypen, forholdet mellom bokstavenes bredde og høyde, materialets overflate og kontrasten mellom skriften og bakgrunnen, n) «lovbestemt betegnelse» den betegnelsen for et næringsmiddel som er fastsatt i de unionsbestemmelser som gjelder for det, eller i mangel av slike unionsbestemmelser, den betegnelsen som er fastsatt i gjeldende lover og forskrifter i medlemsstaten der salget av næringsmiddelet til sluttforbruker eller til storhusholdninger finner sted, o) «vanlig betegnelse» en betegnelse som er akseptert som næringsmiddelets betegnelse av forbrukerne i den medlemsstaten der næringsmiddelet selges, uten at denne betegnelsen krever ytterligere forklaring, p) «beskrivende betegnelse» en betegnelse som gir en beskrivelse av næringsmiddelet, og om nødvendig av dets bruk, og som er så nøyaktig at forbrukerne blir opplyst om dets egentlige art og kan skjelne det fra produkter som det vil kunne forveksles med, q) «hovedingrediens» en ingrediens eller ingredienser i et næringsmiddel som utgjør mer enn 50 % av næringsmiddelet, eller som forbrukeren vanligvis forbinder med betegnelsen på næringsmiddelet, og som det i de fleste tilfeller kreves en mengdeangivelse for, r) «et næringsmiddels holdbarhetsdato» den datoen som næringsmiddelet bevarer sine spesifikke egenskaper fram til under riktige oppbevaringsforhold, s) «næringsstoff» protein, karbohydrat, fett, kostfiber, natrium, vitaminer og mineraler oppført i nr. 1 i del A i vedlegg XIII til denne forordning samt stoffer som tilhører eller er bestanddeler i en av disse kategoriene, t) «industrielt framstilt nanomateriale» materiale som er framstilt med hensikt, og som har én eller flere dimensjoner i størrelsesorden 100 nm eller mindre, eller som har en indre struktur eller overflate som består av atskilte funksjonelle deler, hvorav mange har én eller flere dimensjoner i størrelsesorden 100 nm eller mindre, herunder strukturer, agglomerater eller aggregater som kan være større enn 100 nm, men som bevarer egenskaper som er karakteristiske for nanostørrelser. Egenskaper som er karakteristiske for nanostørrelser, omfatter i) egenskaper som er knyttet til det aktuelle materialets store spesifikke overflater, og/eller ii) spesifikke fysisk-kjemiske egenskaper som er forskjellige fra egenskapene til det samme materialet i ikke-nanoform, u) «fjernkommunikasjonsmiddel» ethvert middel som uten at leverandøren og forbrukeren er til stede samtidig, kan brukes til inngåelse av en avtale mellom disse partene. 3. Med et næringsmiddels opprinnelsesstat menes i denne forordning et næringsmiddels opprinnelse som fastsatt i samsvar med artikkel 23–26 i forordning (EØF) nr. 2913/92. 4. De særlige definisjonene fastsatt i vedlegg I får også anvendelse. 1. I denne forordning får definisjonen av «driftsansvarlig for næringsmiddelforetak» i artikkel 3 nr. 3 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002, definisjonen av «virksomhet» i artikkel 2 nr. 1 bokstav c) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 og definisjonen av «kvernet kjøtt», «slakteri» og «nedskjæringsanlegg» fastsatt i henholdsvis nr. 1.13, 1.16 og 1.17 i vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 anvendelse. 2. Videre menes med: a) «avskjær» små biter av kjøtt som omfattes av KN-kodene oppført i vedlegg XI til forordning (EU) nr. 1169/2011, som anses som egnet til konsum, og som utelukkende er produsert ved renskjæring ved utbeining av skrotter eller nedskjæring av kjøtt, b) «parti» kjøtt som omfattes av KN-kodene oppført i vedlegg XI til forordning (EU) nr. 1169/2011, og som stammer fra én art, med eller uten bein, nedskåret eller kvernet, og som er blitt nedskåret, kvernet eller pakket under så godt som like forhold. I denne forordning menes med: a) «gluten» en proteinfraksjon av hvete, rug, bygg, havre eller krysninger og derivater av disse som visse personer ikke tåler, og som er uløselige i vann og i 0,5 M natriumkloridløsning, b) «hvete» alle arter av Triticum. Hovedingrediensens opprinnelsesland eller opphavssted skal, når det ikke er identisk med opprinnelseslandet eller opphavsstedet som er oppgitt for næringsmiddelet, oppgis a) med henvisning til et av følgende geografiske områder: i) «EU», «utenfor EU» eller «i og utenfor EU», eller ii) en region eller et annet geografisk område som ligger i flere medlemsstater eller i tredjeland, dersom dette er definert som sådant i folkeretten eller lett forstås av alminnelig opplyste gjennomsnittsforbrukere, eller iii) et FAO-fangstområde eller et hav- eller ferskvannsområde dersom dette er definert som sådant i folkeretten eller lett forstås av alminnelig opplyste gjennomsnittsforbrukere, eller iv) medlemsstat(er) eller tredjeland, eller v) en region eller et annet geografisk område som ligger i en medlemsstat eller i et tredjeland, og som lett forstås av alminnelig opplyste gjennomsnittsforbrukere, eller vi) opprinnelseslandet eller opphavsstedet i samsvar med særlige unionsbestemmelser som gjelder hovedingrediensen(e) som sådan(ne), b) eller med følgende forklaring: «(betegnelsen på hovedingrediensen) kommer ikke fra (næringsmiddelets opprinnelsesland eller opphavssted)» eller med tilsvarende ordlyd som det må antas at forbrukeren oppfatter på samme måte.

1. Næringsmiddelopplysninger skal bidra til å sikre et høyt vernenivå for forbrukernes helse og interesser ved å gi sluttforbrukerne et grunnlag for å foreta velbegrunnede valg og bruke næringsmidler på en sikker måte, særlig ut fra helsemessige, økonomiske, miljømessige, sosiale og etiske hensyn. 2. Regelverket for næringsmiddelopplysninger skal bidra til å oppnå fritt varebytte i Unionen for næringsmidler som er lovlig produsert og markedsført, idet det eventuelt tas hensyn til behovet for å verne om produsentenes rettmessige interesser og fremme produksjonen av kvalitetsprodukter. 3. Når det i regelverket for næringsmiddelopplysninger fastsettes nye krav, skal det etter ikrafttredelsen av de nye kravene tillates en overgangsperiode, unntatt i behørig begrunnede tilfeller. I denne overgangsperioden kan næringsmidler med etiketter som ikke oppfyller de nye kravene, bringes i omsetning, og lagre av slike næringsmidler som er brakt i omsetning innen utgangen av overgangsperioden, kan fortsatt selges etter utgangen av overgangsperioden, inntil lagrene er tomme. 4. Det skal i forbindelse med utarbeiding, vurdering og revisjon av regelverket for næringsmiddelopplysninger gjennomføres en offentlig høring, herunder av berørte parter, som er åpen og gir innsyn, enten direkte eller gjennom representative organer, med mindre dette ikke lar seg gjøre fordi saken haster. 1. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal innføre og bruke et identifikasjons- og registreringssystem for hvert ledd i produksjonen og distribusjonen av kjøttet nevnt i artikkel 1. 2. Systemet skal anvendes for å sikre: a) at det opprettes en forbindelse mellom kjøttet og dyret eller gruppen av dyr som kjøttet stammer fra, som på slaktestadiet er dette slakteriets ansvar, og b) at opplysningene nevnt i artikkel 5, 6 eller 7, alt etter hva som er relevant, oversendes sammen med kjøttet til driftsansvarlige i etterfølgende produksjons- og distribusjonsledd. Alle driftsansvarlige for næringsmiddelforetak har ansvar for å bruke identifikasjons- og registreringssystemet fastsatt i nr. 1 i produksjons- og distribusjonsleddet vedkommende opererer i. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som pakker og merker kjøtt i samsvar med artikkel 5, 6 eller 7, skal sikre at partikoden som identifiserer kjøtt som leveres til forbrukere eller storhusholdninger, samsvarer med det eller de relevante partiene som pakningen eller det merkede partiet stammer fra. Alle pakninger med samme partikode skal inneholde samme opplysninger i samsvar med artikkel 5, 6 eller 7. 3. Systemet nevnt i nr. 1 skal særlig registrere når dyr, skrotter og avskjær ankommer og forlater virksomheten til en driftsansvarlig for næringsmiddelforetak, og sikre at det er overensstemmelse mellom ankomster og avganger. 1. Når det gis opplysninger til forbrukerne om fravær eller redusert forekomst av gluten i næringsmidler, skal disse opplysningene utelukkende gis i form av de angivelsene og i samsvar med de vilkårene som er fastsatt i vedlegget. 2. Næringsmiddelopplysningene nevnt i nr. 1 kan ledsages av angivelsen «egnet for personer med glutenintoleranse» eller «egnet for personer med cøliaki». 3. Næringsmiddelopplysningene nevnt i nr. 1 kan ledsages av angivelsen «særlig sammensatt for personer med glutenintoleranse» eller «særlig sammensatt for personer med cøliaki» dersom næringsmiddelet er særlig framstilt, bearbeidet og/eller tilberedt for å a) redusere gluteninnholdet i én eller flere av de glutenholdige ingrediensene, eller b) erstatte de glutenholdige ingrediensene med andre ingredienser som er naturlig glutenfrie. 1. Opplysninger som oppgis i henhold til artikkel 2, skal ha en skriftstørrelse som ikke er mindre enn den minste skriftstørrelsen som kreves i henhold til artikkel 13 nr. 2 i forordning (EU) nr. 1169/2011. 2. Uten at det berører nr. 1, skal opplysningene som oppgis i henhold til artikkel 2, dersom et næringsmiddels opprinnelsesland eller opphavssted angis med ord, vises i samme synsfelt som opplysningene om næringsmiddelets opprinnelsesland eller opphavssted og med en skriftstørrelse der x-høyden er minst 75 % av x-høyden brukt i opplysningene om næringsmiddelets opprinnelsesland eller opphavssted. 3. Uten at det berører nr. 1, skal opplysningene som oppgis i henhold til artikkel 2, dersom et næringsmiddels opprinnelsesland eller opphavssted ikke angis med ord, vises i samme synsfelt som opplysningene om næringsmiddelets opprinnelsesland eller opphavssted.

1. Opplysninger som i henhold til regelverket for næringsmiddelopplysninger er obligatoriske, omfatter særlig opplysninger som tilhører en av følgende kategorier: a) opplysninger om næringsmiddelets identitet og sammensetning, egenskaper eller andre kjennetegn, b) opplysninger om vern av forbrukernes helse og sikker bruk av et næringsmiddel. Dette gjelder særlig opplysninger om i) egenskaper knyttet til sammensetning som kan være skadelige for helsen til visse forbrukergrupper, ii) holdbarhet, oppbevaring og sikker bruk, iii) innvirkning på helsen, herunder risiko og konsekvenser knyttet til skadelig og farlig inntak av et næringsmiddel, c) opplysninger om ernæringsegenskaper, slik at forbrukerne, herunder forbrukere med særlige kostbehov, kan foreta velbegrunnede valg. 2. Ved en vurdering av behovet for obligatoriske næringsmiddelopplysninger, og for å gjøre forbrukerne i stand til å foreta velbegrunnede valg, skal det tas hensyn til et utbredt behov blant flertallet av forbrukerne for visse opplysninger som de tillegger stor verdi, eller til allment anerkjente fordeler for forbrukerne. 1. Størrelsen på gruppen av dyr nevnt i artikkel 3 skal fastsetter etter: a) antall skrotter som nedskjæres sammen og utgjør ett parti for det berørte nedskjæringsanlegget ved nedskjæring av skrotter, b) antall skrotter der kjøttet utgjør ett parti for det berørte nedskjæringsanlegget ved videre nedskjæring eller kverning. 2. Partiets størrelse skal ikke overstige én dags produksjon i én og samme virksomhet. 3. Bortsett fra når artikkel 7 får anvendelse, skal virksomheter der kjøtt nedskjæres eller kvernes, ved sammensetning av partiene sikre at alle skrotter i ett parti består av dyr hvis kjøtt er merket med samme opplysninger i samsvar med artikkel 5 nr. 1 eller artikkel 5 nr. 2. Næringsmiddelopplysninger om fravær eller redusert forekomst av gluten i morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger som definert i direktiv 2006/141/EF er forbudt. Denne forordningen trer i kraft den tredje dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 1. april 2020. Næringsmidler som bringes i omsetning eller merkes før anvendelsesdatoen for denne forordningen, kan bringes i omsetning til lagrene er tømt. Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel 28. mai 2018. For Kommisjonen Jean-Claude JUNCKER President

Alle unionstiltak som gjelder regelverket for næringsmiddelopplysninger, og som kan få innvirkning på folkehelsen, skal vedtas etter samråd med Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (heretter kalt «Myndigheten»). 1. Etiketten på kjøtt nevnt i artikkel 1 som er beregnet på sluttforbrukere eller storhusholdninger, skal inneholde følgende opplysninger: a) navn på medlemsstat eller tredjestat der oppdrettet fant sted, angitt som «Oppdrettet i: (navn på medlemsstat eller tredjestat)» i samsvar med følgende kriterier: i) for svin: -) dersom det slaktede dyret var eldre enn seks måneder, navn på medlemsstat eller tredjestat der den siste oppdrettsperioden på minst fire måneder fant sted, -) dersom det slaktede dyret var yngre enn seks måneder og hadde en levendevekt på minst 80 kg, navn på medlemsstat eller tredjestat der oppdrettsperioden fant sted etter at dyret hadde nådd 30 kg, -) dersom det slaktede dyret var yngre enn seks måneder og hadde en levendevekt på under 80 kg, navn på medlemsstat eller tredjestat der hele oppdrettsperioden fant sted, ii) for sau og geit: navn på medlemsstat eller tredjestat der den siste oppdrettsperioden på minst seks måneder fant sted, eller dersom det slaktede dyret var yngre enn seks måneder, navn på medlemsstat eller tredjestat der hele oppdrettsperioden fant sted, iii) for fjørfe: navn på medlemsstat eller tredjestat der den siste oppdrettsperioden på minst én måned fant sted, eller dersom det slaktede dyret var yngre enn én måned, navn på medlemsstat eller tredjestat der hele oppdrettsperioden etter at dyret var satt til oppfôring, fant sted, b) navn på medlemsstat eller tredjestat der slaktingen fant sted, angitt som «Slaktet i: (navn på medlemsstat eller tredjestat)», og c) partikoden som identifiserer kjøttet som leveres til forbrukere eller storhusholdninger. Dersom oppdrettsperioden nevnt i bokstav a) ikke avsluttes i noen av medlemsstatene eller tredjestatene der dyret ble oppdrettet, skal angivelsen nevnt i bokstav a) erstattes med «Oppdrettet i: flere medlemsstater i EU», eller dersom kjøttet eller dyrene er importert til Unionen, med «Oppdrettet i: flere stater utenfor EU» eller «Oppdrettet i: flere stater i og utenfor EU». Dersom oppdrettsperioden nevnt i bokstav a) ikke avsluttes i noen av medlemsstatene eller tredjestatene der dyret ble oppdrettet, kan angivelsen nevnt i bokstav a) erstattes med «Oppdrettet i: (liste over medlemsstater eller tredjestater der dyret ble oppdrettet)» dersom den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket overfor vedkommende myndighet kan bevise at dyret ble oppdrettet i nevnte medlemsstater eller tredjestater. 2. Angivelsene nevnt i nr. 1 bokstav a) og b) kan erstattes med «Opprinnelse: (navn på medlemsstat eller tredjestat)» dersom den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket overfor vedkommende myndighet kan bevise at kjøttet nevnt i artikkel 1 stammer fra dyr som er født, oppdrettet og slaktet i én medlemsstat eller én tredjestat. 3. Dersom flere kjøttstykker fra samme eller forskjellige arter omfattes av forskjellige angivelser på etiketten i samsvar med nr. 1 og 2 og presenteres i samme pakning overfor forbrukere eller storhusholdninger, skal etiketten inneholde følgende opplysninger: a) listen over relevante medlemsstater eller tredjestater i samsvar med nr. 1 eller 2 for hver art, b) partikoden som identifiserer kjøttet som leveres til forbrukere eller storhusholdninger. Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 20. juli 2016. Utferdiget i Brussel, 30. juli 2014 For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

Alle næringsmidler som er beregnet på sluttforbrukere eller storhusholdninger, skal ledsages av næringsmiddelopplysninger i samsvar med denne forordning. Som unntak fra artikkel 5 nr. 1 bokstav a) skal etiketten på kjøtt nevnt i artikkel 1 som importeres for å bringes i omsetning på Unionens marked, og der opplysningene fastsatt i artikkel 5 nr. 1 bokstav a) ikke er tilgjengelige, inneholde angivelsene «Oppdrettet i: utenfor EU» og «Slaktet i: (navn på tredjestaten der dyret ble slaktet)».

1. Næringsmiddelopplysninger skal ikke være villedende, særlig a) med hensyn til hva som kjennetegner næringsmiddelet, særlig art, identitet, egenskaper, sammensetning, mengde, holdbarhet, opprinnelsesstat eller opphavssted og framstillings- eller produksjonsmåte, b) ved at næringsmiddelet tillegges virkninger eller egenskaper det ikke har, c) ved at det gis inntrykk av at næringsmiddelet har særlige egenskaper, når alle lignende næringsmidler har de samme egenskapene, særlig ved at forekomsten eller fraværet av visse ingredienser og/eller næringsstoffer framheves, d) ved at det gjennom utseende, beskrivelse eller bildeframstillinger gis inntrykk av at produktet inneholder et visst næringsmiddel eller en viss ingrediens, når en naturlig forekommende bestanddel eller en ingrediens som normalt anvendes i næringsmiddelet, i virkeligheten har blitt erstattet med en annen bestanddel eller ingrediens. 2. Næringsmiddelopplysninger skal være korrekte, tydelige og enkle for forbrukeren å forstå. 3. Med forbehold for unntak i unionslovgivningen som får anvendelse på naturlig mineralvann og på næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, skal næringsmiddelopplysninger ikke tillegge et næringsmiddel egenskaper som forebygging, behandling eller helbredelse av sykdom hos mennesker eller skape inntrykk av slike egenskaper. 4. Nr. 1, 2 og 3 får også anvendelse på a) reklame, b) presentasjon av næringsmidler, særlig næringsmidlenes form, utseende eller emballasje, emballasjematerialet som er brukt, måten næringsmidlene er arrangert på, samt forholdene de frambys under. Som unntak fra artikkel 5 nr. 1 bokstav a) og b), artikkel 5 nr. 2 og artikkel 6 kan følgende angivelser brukes når det gjelder kvernet kjøtt og avskjær: a) «Opprinnelse: EU» når kvernet kjøtt eller avskjær er produsert utelukkende av kjøtt som stammer fra dyr som er født, oppdrettet og slaktet i forskjellige medlemsstater, b) «Oppdrettet og slaktet i: EU» når kvernet kjøtt eller avskjær er produsert utelukkende av kjøtt som stammer fra dyr som er oppdrettet og slaktet i forskjellige medlemsstater, c) «Oppdrettet og slaktet i: utenfor EU» når kvernet kjøtt eller avskjær er produsert utelukkende av kjøtt som er importert til Unionen, d) «Oppdrettet i: utenfor EU» og «Slaktet i: EU» når kvernet kjøtt eller avskjær er produsert utelukkende av kjøtt som stammer fra dyr som er importert til Unionen som slaktedyr, og som er slaktet i én eller flere medlemsstater, e) «Oppdrettet og slaktet i: EU og utenfor EU» når kvernet kjøtt eller avskjær er produsert av: i) kjøtt som stammer fra dyr som er oppdrettet og slaktet i én eller flere medlemsstater, og kjøtt som er importert til Unionen, eller ii) kjøtt som stammer fra dyr som er importert til Unionen, og som er slaktet i én eller flere medlemsstater.

1. Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som er ansvarlig for næringsmiddelopplysningene, skal være den driftsansvarlige i hvis navn eller firma næringsmiddelet omsettes, eller, dersom denne ikke er etablert i Unionen, den som importerer næringsmiddelet til unionsmarkedet. 2. Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som er ansvarlig for næringsmiddelopplysningene, skal sikre at næringsmiddelopplysninger foreligger og at de er korrekte, i samsvar med gjeldende regelverk for næringsmiddelopplysninger og kravene i relevante nasjonale bestemmelser. 3. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som ikke har innflytelse på næringsmiddelopplysningene, skal ikke levere næringsmidler som de, på grunnlag av de opplysninger de har i egenskap av fagfolk, vet eller antar ikke oppfyller gjeldende regelverk for næringsmiddelopplysninger og kravene i relevante nasjonale bestemmelser. 4. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal i de foretak som er under deres kontroll, ikke endre opplysningene som ledsager et næringsmiddel, dersom en slik endring vil kunne villede sluttforbrukeren eller på annen måte gå ut over forbrukervernet og sluttforbrukerens muligheter til å foreta velbegrunnede valg. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak er ansvarlige for alle endringer de gjør i næringsmiddelopplysninger som ledsager et næringsmiddel. 5. Uten at det berører nr. 2–4, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak i de foretak som er under deres kontroll, sikre oppfyllelse av de krav i regelverket for næringsmiddelopplysninger og nasjonale bestemmelser som er relevante for deres virksomhet, og kontrollere at disse kravene blir oppfylt. 6. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal i de foretak som er under deres kontroll, sikre at opplysninger om næringsmidler som ikke er ferdigpakket, og som er beregnet på sluttforbrukeren eller på levering til storhusholdninger, gis videre til den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som mottar næringsmiddelet, slik at de obligatoriske næringsmiddelopplysningene om nødvendig kan gis til sluttforbrukeren. 7. I følgende tilfeller skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak i de foretak som er under deres kontroll, sikre at de obligatoriske opplysningene som er påkrevd i henhold til artikkel 9 og 10, er angitt på ferdigpakningen, på en etikett festet til denne eller i handelsdokumentene for næringsmidlene når det kan garanteres at disse dokumentene enten følger de næringsmidlene de viser til, eller er blitt oversendt før leveringen eller samtidig med leveringen a) når ferdigpakkede næringsmidler er beregnet på sluttforbrukeren, men markedsføres i et ledd før slikt salg og dette leddet ikke gjelder salg til en storhusholdning, b) når ferdigpakkede næringsmidler er beregnet på levering til storhusholdninger der de skal tilberedes eller foredles, deles eller snittes. Uten hensyn til første ledd skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak sikre at opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), f), g) og h) også påføres den ytre emballasjen som de ferdigpakkede næringsmidlene presenteres i ved markedsføringen. 8. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som til andre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak leverer næringsmidler som ikke er beregnet på sluttforbrukeren eller på storhusholdninger, skal sikre at disse andre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak får tilstrekkelig informasjon til at de kan oppfylle sine forpliktelser i henhold til nr. 2. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan supplere angivelsene nevnt i artikkel 5, 6 eller 7 med tilleggsopplysninger om kjøttets opphavssted. Tilleggsopplysningene nevnt i første ledd skal ikke stride mot angivelsene nevnt i artikkel 5, 6 eller 7, og skal oppfylle reglene i kapittel V i forordning (EU) nr. 1169/2011.

Artikkel 9 Liste over obligatoriske opplysninger 1. I samsvar med artikkel 10–35 og med forbehold for unntakene fastsatt i dette kapittel er følgende opplysninger obligatoriske: a) næringsmiddelets betegnelse, b) ingredienslisten, c) ingredienser eller tekniske hjelpestoffer som er oppført i vedlegg II, eller som er avledet av et stoff eller produkt som er oppført i vedlegg II, som forårsaker allergier eller intoleranser, og som anvendes i framstillingen eller tilberedningen av et næringsmiddel og fortsatt finnes i det ferdige produktet, eventuelt i endret form, d) mengden av visse ingredienser eller kategorier av ingredienser, e) nettoinnholdet av næringsmiddelet, f) holdbarhetsdato eller siste forbruksdato, g) særlige vilkår for oppbevaring og/eller bruk, h) navn eller firma og adresse for den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som nevnt i artikkel 8 nr. 1, i) opprinnelsesstat eller opphavssted, dersom det er fastsatt i artikkel 26, j) bruksanvisning i de tilfeller der det vil være vanskelig å bruke næringsmiddelet på riktig måte dersom en slik bruksanvisning ikke finnes, k) for drikker som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol, angivelse av det faktiske alkoholinnholdet i volumprosent, l) en næringsdeklarasjon. 2. Opplysningene nevnt i nr. 1 skal angis med ord og tall. Uten at det berører artikkel 35, kan de også uttrykkes ved hjelp av piktogrammer eller symboler. 3. Dersom Kommisjonen vedtar delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter i henhold til denne artikkel, kan opplysningene nevnt i nr. 1 alternativt uttrykkes ved hjelp av piktogrammer eller symboler i stedet for med ord og tall. For å sikre at forbrukerne får tilgang til obligatoriske næringsmiddelopplysninger også på andre måter enn gjennom ord og tall, og forutsatt at samme informasjonsnivå opprettholdes som med ord og tall, kan Kommisjonen, idet det tas hensyn til dokumentasjon som viser at forbrukerne oppfatter opplysningene på samme måte, ved hjelp av delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 51 fastsette kriteriene for at én eller flere av opplysningene nevnt i nr. 1 kan uttrykkes ved hjelp av piktogrammer eller symboler i stedet for med ord og tall. 4. For å sikre ensartet gjennomføring av nr. 3 i denne artikkel kan Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter med gjennomføringsregler for kriteriene fastsatt i nr. 3 med tanke på å angi én eller flere opplysninger ved hjelp av piktogrammer eller symboler i stedet for med ord eller tall. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité omhandlet i artikkel 48 nr. 2. Denne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 1. april 2015. Den får ikke anvendelse på kjøtt som er lovlig brakt i omsetning i Unionen før 1. april 2015, og fram til eksisterende lagre er tømt. Den er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 13. desember 2013. For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

Artikkel 10 Supplerende obligatoriske opplysninger for visse typer eller kategorier av næringsmidler 1. I tillegg til opplysningene oppført i artikkel 9 nr. 1 er det i vedlegg III fastsatt supplerende obligatoriske opplysninger for visse typer eller kategorier av næringsmidler. 2. For å sikre forbrukeropplysninger om visse typer eller kategorier av næringsmidler og for å ta hensyn til den tekniske og vitenskapelige utvikling, vern av forbrukernes helse eller sikker bruk av et næringsmiddel kan Kommisjonen endre vedlegg III ved hjelp av delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 51. Dersom det foreligger tvingende hasteårsaker som skyldes en oppstått fare for forbrukernes helse, får framgangsmåten fastsatt i artikkel 52 anvendelse på delegerte rettsakter som vedtas i henhold til denne artikkel.

Artikkel 11 Mål og vekt Artikkel 9 berører ikke mer spesifikke unionsbestemmelser om mål og vekt.

Artikkel 12 Tilgjengelighet og plassering av obligatoriske næringsmiddelopplysninger 1. I samsvar med denne forordning skal obligatoriske næringsmiddelopplysninger for alle næringsmidler være lett tilgjengelige. 2. For ferdigpakkede næringsmidler skal obligatoriske næringsmiddelopplysninger angis direkte på pakningen eller på en etikett festet til denne. 3. For å sikre at forbrukerne får tilgang til obligatoriske næringsmiddelopplysninger på alternative måter som er bedre tilpasset visse obligatoriske opplysninger, og forutsatt at samme informasjonsnivå sikres som på pakningen eller etiketten, kan Kommisjonen, idet det tas hensyn til dokumentasjon som viser at forbrukerne oppfatter opplysningene på samme måte og benytter disse alternative måtene i stor utstrekning, ved hjelp av delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 51 fastsette kriteriene for at visse obligatoriske opplysninger kan uttrykkes på annen måte enn på pakningen eller etiketten. 4. For å sikre ensartet gjennomføring av nr. 3 i denne artikkel kan Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter med gjennomføringsregler for kriteriene nevnt i nr. 3 med tanke på å angi visse obligatoriske opplysninger på annen måte enn på pakningen eller etiketten. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité omhandlet i artikkel 48 nr. 2. 5. For næringsmidler som ikke er ferdigpakket, får bestemmelsene i artikkel 44 anvendelse.

Artikkel 13 Presentasjon av obligatoriske opplysninger 1. Uten at det berører nasjonale tiltak vedtatt i henhold til artikkel 44 nr. 2, skal obligatoriske næringsmiddelopplysninger plasseres på et iøynefallende sted, slik at de er godt synlige, lett leselige og eventuelt ikke kan fjernes. Andre angivelser, bilder eller materialer skal under ingen omstendigheter skjule, tildekke, avlede oppmerksomheten fra eller dele opp de obligatoriske næringsmiddelopplysningene. 2. Uten at det berører særlige unionsbestemmelser om visse næringsmidler, skal de obligatoriske opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1, når de angis på pakningen eller på dennes etikett, være trykt på en slik måte at de er lett leselige, og med en skriftstørrelse der x-høyden som definert i vedlegg IV er minst 1,2 mm. 3. For emballasje eller beholdere med en største overflate på under 80 cm skal x-høyden på skriftstørrelsen nevnt i nr. 2 være minst 0,9 mm. 4. For å nå målene i denne forordning skal Kommisjonen ved hjelp av delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 51 fastsette regler for lesbarhet. For samme formål som nevnt i første ledd kan Kommisjonen ved hjelp av delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 51 utvide kravene i nr. 5 i denne artikkel til å gjelde supplerende obligatoriske opplysninger om visse typer eller kategorier av næringsmidler. 5. Opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), e) og k) skal stå oppført i samme synsfelt. 6. Nr. 5 i denne artikkel får ikke anvendelse i tilfellene nevnt i artikkel 16 nr. 1 og 2.

Artikkel 14 Fjernsalg 1. Uten at det berører opplysningskravene fastsatt i artikkel 9, gjelder følgende for ferdigpakkede næringsmidler som tilbys for salg via fjernkommunikasjonsmidler: a) Obligatoriske næringsmiddelopplysninger, med unntak av opplysningene fastsatt i artikkel 9 nr. 1 bokstav f), skal foreligge før kjøpet avsluttes, og de skal være oppført i støttemateriellet som brukes til fjernsalg, eller gjøres tilgjengelige på andre relevante måter som skal være tydelig angitt av den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket. Dersom andre egnede måter anvendes, skal de obligatoriske opplysningene gjøres tilgjengelige uten at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket pålegger forbrukerne tilleggskostnader. b) Alle obligatoriske opplysninger skal foreligge på leveringstidspunktet. 2. Når næringsmidler som ikke er ferdigpakket, tilbys for salg via fjernkommunikasjonsmidler, skal opplysningene som kreves i henhold til artikkel 44, foreligge i samsvar med nr. 1 i denne artikkel. 3. Nr. 1 bokstav a) får ikke anvendelse på næringsmidler som tilbys for salg i salgsautomater eller automatiserte salgslokaler.

Artikkel 15 Språkkrav 1. Uten at det berører artikkel 9 nr. 3, skal obligatoriske næringsmiddelopplysninger gis på et språk som er lett forståelig for forbrukerne i de medlemsstatene der et næringsmiddel omsettes. 2. De medlemsstatene der et næringsmiddel omsettes, kan på sitt territorium kreve at opplysningene gis på ett eller flere av Unionens offisielle språk. 3. Nr. 1 og 2 er ikke til hinder for at opplysningene gis på flere språk.

Artikkel 16 Utelatelse av visse obligatoriske opplysninger 1. For glassflasker som er beregnet på ombruk og er merket med opplysninger som ikke kan fjernes, og som derfor verken er påført etikett, halsetikett eller krage, er bare opplysningene i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), c), e), f) og l) obligatoriske. 2. For emballasje eller beholdere med en største overflate på under 10 cm2 er bare opplysningene i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), c), e) og f) obligatoriske på pakningen eller på etiketten. Opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) skal angis på andre måter eller gjøres tilgjengelige på anmodning fra forbrukeren. 3. Uten at det berører andre unionsbestemmelser om obligatorisk næringsdeklarasjon, er deklarasjonen nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav l) ikke obligatorisk for næringsmidlene oppført i vedlegg V. 4. Uten at det berører andre unionsbestemmelser om en ingrediensliste eller en obligatorisk næringsdeklarasjon, er opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) og l) ikke obligatoriske for drikker som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol. Kommisjonen skal senest 13. desember 2014 framlegge en rapport om anvendelsen av artikkel 18 og artikkel 30 nr. 1 på produktene nevnt i dette nummer der den også tar opp spørsmålet om hvorvidt alkoholholdige drikker i framtiden særlig bør omfattes av kravet om opplysning om energiinnhold, og begrunnelsene for eventuelle unntak, idet det tas hensyn til behovet for å sikre sammenheng med annen relevant unionspolitikk. Kommisjonen skal i den forbindelse vurdere behovet for å foreslå en definisjon av «rusbrus». Kommisjonens rapport skal eventuelt ledsages av et forslag til regelverk som fastsetter regler for en ingrediensliste eller obligatorisk næringsdeklarasjon for disse produktene.

Artikkel 17 Næringsmiddelets betegnelse 1. Næringsmiddelets betegnelse skal være dets lovbestemte betegnelse. I mangel av en slik betegnelse skal næringsmiddelets betegnelse være dets vanlige betegnelse, eller det skal, dersom en vanlig betegnelse ikke finnes eller den vanlige betegnelsen ikke er i bruk, angis en beskrivende betegnelse. 2. Betegnelsen som næringsmiddelet er lovlig framstilt og markedsført under i produsentmedlemsstaten, skal være tillatt å bruke i omsetningsmedlemsstaten. Dersom anvendelsen av de øvrige bestemmelser i denne forordning, særlig dem som er fastsatt i artikkel 9, gjør det umulig for forbrukerne i markedsføringsmedlemsstaten å få fullt kjennskap til næringsmiddelets egentlige art og skjelne det fra andre næringsmidler som det vil kunne forveksles med, skal imidlertid næringsmiddelets betegnelse utfylles med andre beskrivende opplysninger som skal angis i tilknytning til næringsmiddelets betegnelse. 3. I unntakstilfeller der det næringsmiddelet som betegnelsen gjelder, i produksjonsmedlemsstaten er så forskjellig med hensyn til sammensetning eller framstilling fra næringsmiddelet som er kjent under denne betegnelsen i omsetningsmedlemsstaten, at nr. 2 ikke er tilstrekkelig til å sikre riktig informasjon til forbrukerne i omsetningsmedlemsstaten, skal produksjonsmedlemsstatens betegnelse på næringsmiddelet ikke anvendes i omsetningsmedlemsstaten. 4. Næringsmiddelets betegnelse skal ikke erstattes med et navn som er beskyttet av immaterialrett, et varenavn eller et fantasinavn. 5. I vedlegg VI fastsettes særlige bestemmelser om næringsmiddelets betegnelse og opplysninger som skal ledsage den.

Artikkel 18 Ingrediensliste 1. Ingredienslisten skal ha en passende overskrift eller innledning som består av eller inneholder ordet «ingredienser». Den skal omfatte alle ingrediensene i næringsmiddelet angitt i synkende rekkefølge etter vekt som registrert på framstillingstidspunktet. 2. Ingrediensene skal eventuelt angis ved sin spesifikke betegnelse i samsvar med reglene fastsatt i artikkel 17 og i vedlegg VI. 3. Alle ingredienser som forekommer i form av industrielt framstilte nanomaterialer, skal være tydelig angitt i ingredienslisten. Ordet «nano» skal stå i parentes etter betegnelsen på slike ingredienser. 4. Tekniske bestemmelser om anvendelsen av nr. 1 og 2 i denne artikkel er fastsatt i vedlegg VII. 5. For å nå målene i denne forordning skal Kommisjonen ved hjelp av delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 51 endre og tilpasse definisjonen av industrielt framstilte nanomaterialer nevnt i artikkel 2 nr. 2 bokstav t) til den tekniske og vitenskapelige utvikling eller til definisjoner det er oppnådd enighet om på internasjonalt plan.

Artikkel 19 Utelatelse av ingredienslisten 1. Ingredienslisten kan utelates for følgende næringsmidler: a) frisk frukt og friske grønnsaker, herunder poteter, som ikke er skrelt, snittet eller behandlet på lignende måte, b) vann som er tilsatt karbondioksid, og der dette framgår av betegnelsen, c) eddik framstilt ved gjæring, dersom den utelukkende kommer fra én enkelt råvare og det ikke er tilsatt andre ingredienser, d) ost, smør, syrnet melk og syrnet fløte som ikke er tilsatt andre ingredienser enn melkeprodukter, næringsmiddelenzymer og mikroorganismekulturer som er nødvendige for framstillingen, eller det salt som er nødvendig for framstilling av annen ost enn fersk ost og smelteost, e) næringsmidler som består av én ingrediens: i) dersom næringsmiddelets betegnelse er identisk med ingrediensens betegnelse, eller ii) dersom ingrediensens art klart framgår av næringsmiddelets betegnelse. 2. For å ta hensyn til relevansen for forbrukeren av en ingrediensliste over visse typer eller kategorier av næringsmidler kan Kommisjonen i unntakstilfeller ved hjelp av delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 51 utfylle nr. 1 i denne artikkel, forutsatt at utelatelsene ikke fører til at sluttforbrukere eller storhusholdninger blir utilstrekkelig informert.

Artikkel 20 Utelatelse av næringsmiddelbestanddeler fra ingredienslisten Uten at det berører artikkel 21, kan følgende næringsmiddelbestanddeler utelates fra ingredienslisten: a) bestanddeler i en ingrediens som under framstillingsprosessen midlertidig fjernes for deretter å bli tilsatt igjen i en mengde som ikke overstiger de opprinnelige andelene, b) tilsetningsstoffer og næringsmiddelenzymer i) som forekommer i et næringsmiddel bare fordi de forekom i én eller flere av ingrediensene i det aktuelle næringsmiddelet, i samsvar med overføringsprinsippet omhandlet i artikkel 18 nr. 1 bokstav a) og b) i forordning (EF) nr. 1333/2008, forutsatt at de ikke lenger har noen teknisk funksjon i det ferdige produkt, eller ii) som brukes som tekniske hjelpestoffer, c) bærestoffer og stoffer som ikke er tilsetningsstoffer, men som brukes på samme måte og med samme formål som bærestoffer, og som brukes i strengt nødvendige mengder, d) stoffer som ikke er tilsetningsstoffer, men som brukes på samme måte og med samme formål som hjelpestoffer og fortsatt finnes i det ferdige produkt, også i endret form, e) vann i) når vannet under framstillingsprosessen utelukkende brukes til å rekonstituere en konsentrert eller tørket ingrediens, eller ii) for en lake som vanligvis ikke konsumeres.

Artikkel 21 Merking av visse stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser 1. Uten at det berører bestemmelsene vedtatt i henhold til artikkel 44 nr. 2, skal opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c), oppfylle følgende krav: a) De skal angis i ingredienslisten i samsvar med bestemmelsene fastsatt i artikkel 18 nr. 1, med tydelig henvisning til betegnelsen på det stoffet eller produktet som står oppført i vedlegg II, og b) betegnelsen på stoffet eller produktet som står oppført i vedlegg II, skal framheves visuelt på en måte som tydelig skiller det fra resten av ingredienslisten, for eksempel ved hjelp av skrifttype, skriftstil eller bakgrunnsfarge. Dersom det ikke finnes noen ingrediensliste, skal angivelsen av opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c) omfatte ordet «inneholder» etterfulgt av betegnelsen på det stoffet eller produktet som står oppført i vedlegg II. Dersom flere ingredienser eller tekniske hjelpestoffer i et næringsmiddel stammer fra ett enkelt stoff eller produkt som står oppført i vedlegg II, skal dette i merkingen klart framgå for hver av de aktuelle ingrediensene eller hvert av de tekniske hjelpestoffene. Angivelse av opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c) er ikke påkrevd dersom næringsmiddelets betegnelse klart viser til det aktuelle stoffet eller produktet. 2. For å sikre bedre informasjon til forbrukerne og ta hensyn til den seneste utviklingen i vitenskapelig og tekniske kunnskap skal Kommisjonen på nytt systematisk undersøke og om nødvendig ajourføre listen i vedlegg II ved hjelp av delegerte rettsakter, i samsvar med artikkel 51. Dersom det foreligger tvingende hasteårsaker som skyldes en oppstått fare for forbrukernes helse, får framgangsmåten fastsatt i artikkel 52 anvendelse på delegerte rettsakter som vedtas i henhold til denne artikkel.

Artikkel 22 Mengdeangivelse av ingredienser 1. Mengden av en ingrediens eller kategori av ingredienser som brukes i produksjonen eller tilberedningen av et næringsmiddel, skal angis dersom den aktuelle ingrediensen eller kategorien av ingredienser a) inngår i næringsmiddelbetegnelsen eller vanligvis forbindes med den betegnelsen av forbrukeren, b) framheves i merkingen ved hjelp av ord, bilder eller en grafisk framstilling, eller c) er av vesentlig betydning for å kjennetegne et næringsmiddel og skille det fra andre produkter det vil kunne forveksles med på grunn av sin betegnelse eller sitt utseende. 2. Tekniske bestemmelser om anvendelsen av nr. 1, herunder særlige tilfeller der det for visse ingredienser ikke kreves mengdeangivelse, er fastsatt i vedlegg VIII.

Artikkel 23 Nettoinnhold 1. Et næringsmiddels nettoinnhold skal uttrykkes i liter, centiliter, milliliter, kilogram eller gram, avhengig av hva som måles, og skal angis a) i volumenheter for flytende produkter, b) i masseenheter for andre produkter. 2. For at forbrukeren bedre skal forstå næringsmiddelopplysningene på merkingen, kan Kommisjonen ved hjelp av delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 51 for visse særlige næringsmidler fastsette at nettoinnholdet skal uttrykkes på en annen måte enn den som er fastsatt i nr. 1 i denne artikkel. 3. Tekniske bestemmelser for anvendelsen av nr. 1, herunder særlige tilfeller der det ikke kreves angivelse av nettoinnhold, er fastsatt i vedlegg IX.

Artikkel 24 Holdbarhetsdato, siste forbruksdato og dato for innfrysing 1. For næringsmidler som ut fra et mikrobiologisk synspunkt er lett bedervelige, og som derfor etter et kort tidsrom kan utgjøre en umiddelbar fare for menneskers helse, skal holdbarhetsdatoen erstattes med siste forbruksdato. Etter siste forbruksdato skal et næringsmiddel anses for ikke å være trygt i samsvar med artikkel 14 nr. 2–5 i forordning (EF) nr. 178/2002. 2. Den relevante datoen skal angis i samsvar med vedlegg X. 3. For å sikre en ensartet anvendelse av angivelsesmåten for holdbarhetsdatoen nevnt i nr. 1 bokstav c) i vedlegg X kan Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter som fastsetter regler for dette. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité omhandlet i artikkel 48 nr. 2.

Artikkel 25 Vilkår for oppbevaring og bruk 1. Dersom næringsmidler krever særlige oppbevarings- og/eller bruksvilkår, skal disse angis. 2. For å muliggjøre korrekt oppbevaring eller bruk av næringsmiddelet etter at pakningen er åpnet, skal oppbevaringsvilkårene og/eller bruksperioden etter åpning eventuelt angis.

Artikkel 26 Opprinnelsesstat eller opphavssted 1. Denne artikkel berører ikke krav til merking fastsatt i særlige unionsbestemmelser, særlig rådsforordning (EF) nr. 509/2006 av 20. mars 2006 om garanterte tradisjonelle spesialiteter av landbruksvarer og næringsmidler og rådsforordning (EF) nr. 510/2006 av 20. mars 2006 om vern av geografiske betegnelser og opprinnelsesbetegnelser for landbruksvarer og næringsmidler. 2. Angivelse av opprinnelsesstat eller opphavssted er obligatorisk a) dersom utelatelse av denne opplysningen vil kunne villede forbrukeren med hensyn til næringsmiddelets egentlige opprinnelsesstat eller opphavssted, særlig dersom opplysningene som ledsager næringsmiddelet, eller etiketten som helhet ellers kan gi inntrykk av at næringsmiddelet har en annen opprinnelsesstat eller et annet opphavssted, b) for kjøtt som omfattes av Den kombinerte nomenklatur (KN) under kodene som er oppført i vedlegg XI. Anvendelsen av denne bokstav forutsetter vedtakelse av gjennomføringsrettsaktene nevnt i nr. 8. 3. Dersom næringsmiddelets opprinnelsesstat eller opphavssted er angitt, men ikke er identisk med hovedingrediensens opprinnelsesstat eller opphavssted, a) skal også den aktuelle hovedingrediensens opprinnelsesstat eller opphavssted angis, eller b) skal det angis at hovedingrediensen har en annen opprinnelsesstat eller et annet opphavssted enn næringsmiddelet. Anvendelsen av dette nummer forutsetter vedtakelse av gjennomføringsrettsaktene nevnt i nr. 8. 4. Kommisjonen skal innen fem år fra datoen da nr. 2 bokstav b) får anvendelse, framlegge for Europaparlamentet og Rådet en rapport med en vurdering av den obligatoriske angivelsen av opprinnelsesstat eller opphavssted for produktene nevnt i nevnte bokstav. 5. Kommisjonen skal senest 13. desember 2014 framlegge for Europaparlamentet og Rådet en rapport om den obligatoriske angivelsen av opprinnelsesstat eller opphavssted for følgende næringsmidler: a) andre typer kjøtt enn storfekjøtt og typene nevnt i nr. 2 bokstav b), b) melk, c) melk som inngår som ingrediens i melkeprodukter, d) uforedlede næringsmidler, e) produkter som består av bare én ingrediens, f) ingredienser som utgjør mer enn 50 % av et næringsmiddel. 6. Kommisjonen skal senest 13. desember 2013 framlegge for Europaparlamentet og Rådet en rapport om den obligatoriske angivelsen av opprinnelsesstat eller opphavssted for kjøtt som brukes som ingrediens. 7. Rapportene nevnt i nr. 5 og 6 skal ta i betraktning nødvendigheten av å informere forbrukeren, gjennomførbarheten av obligatorisk angivelse av opprinnelsesstat eller opphavssted og en nytte- og kostnadsanalyse av å innføre slike tiltak, herunder den rettslige innvirkningen på det indre marked og innvirkningen på internasjonal handel. Kommisjonens rapporter kan ledsages av forslag til endring av de relevante unionsbestemmelsene. 8. Etter konsekvensanalysen skal Kommisjonen senest 13. desember 2013 vedta gjennomføringsrettsakter om anvendelsen av nr. 2 bokstav b) i denne artikkel og anvendelsen av nr. 3 i denne artikkel. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité omhandlet i artikkel 48 nr. 2. 9. For næringsmidlene nevnt i nr. 2 bokstav b), nr. 5 bokstav a) og nr. 6 skal rapportene og konsekvensanalysene i henhold til denne artikkel blant annet vurdere forskjellige måter for angivelse av disse næringsmidlenes opprinnelsesstat eller opphavssted, særlig med hensyn til hver av de følgende viktige faktorer i dyrets liv: a) fødested, b) oppdrettssted, c) slaktested.

Artikkel 27 Bruksanvisning 1. Bruksanvisningen for et næringsmiddel skal utformes slik at næringsmiddelet kan brukes på riktig måte. 2. Kommisjonen kan vedta gjennomføringsrettsakter som fastsetter nærmere regler for gjennomføringen av nr. 1 for visse næringsmidler. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité omhandlet i artikkel 48 nr. 2.

Artikkel 28 Alkoholstyrke 1. Nærmere regler for angivelse av alkoholstyrke i volumprosent skal for produkter som klassifiseres i KN-kode 2204, være som fastsatt i de særlige unionsbestemmelsene som gjelder for disse produktene. 2. Sann alkoholstyrke i volumprosent for drikker som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol, skal med unntak av drikkene nevnt i nr. 1 angis i samsvar med vedlegg XII.

Artikkel 29 Forholdet til annet regelverk 1. Dette avsnitt får ikke anvendelse på næringsmidler som omfattes av følgende regelverk: a) europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/46/EF av 10. juni 2002 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om kosttilskudd, b) europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/54/EF av 18. juni 2009 om utnyttelse og markedsføring av naturlig mineralvann. 2. Dette avsnitt berører ikke europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/39/EF av 6. mai 2009 om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov og de særdirektiver som nevnes i direktivets artikkel 4 nr. 1.

Artikkel 30 Innhold 1. Den obligatoriske næringsdeklarasjonen skal inneholde følgende opplysninger: a) energiinnhold, og b) mengden av fett, mettede fettsyrer, karbohydrater, sukkerarter, protein og salt. En opplysning om at saltinnholdet utelukkende skyldes naturlig forekommende natrium kan eventuelt oppføres i umiddelbar nærhet av næringsdeklarasjonen. 2. Innholdet i den obligatoriske næringsdeklarasjonen nevnt i nr. 1 kan utfylles med angivelse av mengden av ett eller flere av følgende stoffer: a) en-umettede fettsyrer, b) flerumettede fettsyrer, c) polyoler, d) stivelse, e) kostfiber, f) de vitaminer og mineraler som er oppført i del A nr. 1 i vedlegg XIII, og som forekommer i betydelige mengder som definert i nr. 2 i del A i vedlegg XIII. 3. Dersom merkingen av et ferdigpakket næringsmiddel har med den obligatoriske næringsdeklarasjonen nevnt i nr. 1, kan følgende opplysninger gjentas på pakningen: a) energiinnholdet, eller b) energiinnholdet sammen med mengden av fett, mettede fettsyrer, sukkerarter og salt. 4. Som unntak fra artikkel 36 nr. 1 kan innholdet i næringsdeklarasjonen begrenses til å omfatte bare energiinnholdet, dersom merkingen av produktene nevnt i artikkel 16 nr. 4 har med en næringsdeklarasjon. 5. Uten at det berører artikkel 44, og som unntak fra artikkel 36 nr. 1 kan innholdet i næringsdeklarasjonen, dersom merkingen av produktene nevnt i artikkel 44 nr. 1 har med en næringsdeklarasjon, begrenses til å omfatte bare a) energiinnholdet, eller b) energiinnholdet sammen med mengden av fett, mettede fettsyrer, sukkerarter og salt. 6. For å ta hensyn til relevansen av opplysningene nevnt i nr. 2–5 i denne artikkel for forbrukeropplysningen kan Kommisjonen ved hjelp av delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 51 endre listene i nr. 2–5 i denne artikkel ved å tilføye eller stryke opplysninger. 7. Kommisjonen skal senest 13. desember 2014, idet det tas hensyn til vitenskapelig dokumentasjon og erfaringer fra medlemsstatene, framlegge en rapport om forekomsten av transfettsyrer i næringsmidler og i det samlede kostholdet til befolkningen i Unionen. Målet med rapporten er å vurdere virkningen av egnede metoder som kan gjøre forbrukerne i stand til å velge sunnere næringsmidler og et generelt sunnere kosthold, eller som kan fremme tilbudet av sunnere næringsmidler til forbrukerne, blant annet ved at det opplyses om transfettsyrer til forbrukerne, eller ved begrensning av bruken av dem. Kommisjonens rapport skal eventuelt ledsages av et forslag til regelverk.

Artikkel 31 Beregning 1. Energiinnholdet skal beregnes ved hjelp av omregningsfaktorene oppført i vedlegg XIV. 2. Kommisjonen kan ved hjelp av delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 51 vedta omregningsfaktorer for vitaminene og mineralene nevnt i del A nr. 1 i vedlegg XIII for mer nøyaktig beregning av innholdet av slike vitaminer og mineraler i næringsmidler. Disse omregningsfaktorene skal tilføyes i vedlegg XIV. 3. Energiinnholdet og mengdene av næringsstoffer nevnt i artikkel 30 nr. 1–5 viser til mengdene i næringsmiddelet slik det selges. Når det er hensiktsmessig, kan opplysningene gis for næringsmiddelet i tilberedt stand, forutsatt at det er gitt en tilstrekkelig utførlig beskrivelse av tilberedningsmåten, og at de opplysninger som gis, gjelder det spise- eller drikkeferdige produkt. 4. De deklarerte verdiene skal, alt etter omstendighetene, være gjennomsnittsverdier fastsatt på grunnlag av a) produsentens analyse av næringsmiddelet, b) beregning ut fra kjente eller faktiske gjennomsnittsverdier for ingrediensene som brukes, eller c) beregning ut fra alminnelig etablerte og aksepterte data. Kommisjonen kan vedta gjennomføringsrettsakter som fastsetter nærmere regler for ensartet gjennomføring av dette nummer med hensyn til nøyaktigheten av deklarerte verdier, for eksempel forskjeller mellom deklarerte verdier og de verdier som framkommer ved offentlig kontroll. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité omhandlet i artikkel 48 nr. 2.

Artikkel 32 Angivelse per 100 g eller per 100 ml 1. Energiinnholdet og mengden av næringsstoffer nevnt i artikkel 30 nr. 1–5 skal uttrykkes med målenhetene oppført i vedlegg XV. 2. Energiinnholdet og mengden av næringsstoffer nevnt i artikkel 30 nr. 1–5 skal uttrykkes per 100 g eller per 100 ml. 3. Dersom innholdet av vitaminer og mineraler deklareres, skal dette i tillegg til uttrykksformen nevnt i nr. 2 uttrykkes i prosent av referanseinntakene angitt i del A nr. 1 i vedlegg XIII, per 100 g eller per 100 ml. 4. I tillegg til uttrykksformen nevnt i nr. 2 i denne artikkel kan energiinnholdet og mengdene av næringsstoffer nevnt i artikkel 30 nr. 1, 3, 4 og 5 eventuelt uttrykkes i prosent av referanseinntakene angitt i del B i vedlegg XIII, per 100 g eller per 100 ml. 5. Dersom opplysninger angis i samsvar med nr. 4, skal det i umiddelbar nærhet av disse tilføyes følgende forklaring: «Referanseinntak for en voksen gjennomsnittsperson (8 400 kJ/2 000 kcal)».

Artikkel 33 Angivelse per porsjon eller per forbruksenhet 1. I følgende tilfeller kan energiinnholdet og mengden av næringsstoffer nevnt i artikkel 30 nr. 1–5 angis per porsjon og/eller per forbruksenhet på en måte som er lett gjenkjennelig for forbrukeren, forutsatt at den anvendte porsjonen eller forbruksenheten er angitt på etiketten, og at antallet porsjoner eller enheter i pakningen angis: a) i tillegg til uttrykksformen per 100 g eller per 100 ml nevnt i artikkel 32 nr. 2, b) i tillegg til uttrykksformen per 100 g eller per 100 ml nevnt i artikkel 32 nr. 3 når det gjelder innholdet av vitaminer og mineraler, c) i tillegg til eller i stedet for uttrykksformen per 100 g eller per 100 ml nevnt i artikkel 32 nr. 4. 2. Som unntak fra artikkel 32 nr. 2 kan mengden av næringsstoffer og/eller prosentandelen av referanseinntaket fastsatt i del B i vedlegg XIII i tilfellene nevnt i artikkel 30 nr. 3 bokstav b) uttrykkes utelukkende per porsjon eller per forbruksenhet. Dersom mengden av næringsstoffer uttrykkes utelukkende per porsjon eller per forbruksenhet i samsvar med første ledd, skal energiinnholdet uttrykkes per 100 g eller per 100 ml og per porsjon eller per forbruksenhet. 3. Som unntak fra artikkel 32 nr. 2 kan energiinnholdet og mengden av næringsstoffer og/eller prosentandelen av referanseinntaket fastsatt i del B i vedlegg XIII i tilfellene nevnt i artikkel 30 nr. 5 uttrykkes utelukkende per porsjon eller per forbruksenhet. 4. Porsjonen eller forbruksenheten som anvendes, skal angis i umiddelbar nærhet av næringsdeklarasjonen. 5. For å sikre ensartet gjennomføring av angivelsen av næringsinnhold per porsjon eller per forbruksenhet og for å gi forbrukerne et ensartet sammenligningsgrunnlag skal Kommisjonen, idet det tas hensyn til forbrukernes faktiske forbruksatferd og til kostanbefalinger, ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta regler for angivelsen per porsjon eller per forbruksenhet for visse næringsmiddelkategorier. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité omhandlet i artikkel 48 nr. 2.

Artikkel 34 Presentasjon 1. Opplysningene nevnt i artikkel 30 nr. 1 og 2 skal angis i samme synsfelt. De skal angis samlet i et tydelig format og eventuelt i rekkefølgen angitt i vedlegg XV. 2. Opplysningene nevnt i artikkel 30 nr. 1 og 2 skal angis i tabellform med tallene under hverandre dersom plassen tillater det. Dersom det ikke er plass, skal opplysningene angis etter hverandre. 3. Opplysningene nevnt i artikkel 30 nr. 3 skal angis a) i hovedsynsfeltet, og b) med en skriftstørrelse som er i samsvar med artikkel 13 nr. 2. Opplysningene nevnt i artikkel 30 nr. 3 kan presenteres i et annet format enn det som er angitt i nr. 2 i denne artikkel. 4. Opplysningene nevnt i artikkel 30 nr. 4 og 5 kan presenteres i et annet format enn det som er angitt i nr. 2 i denne artikkel. 5. Dersom energiinnholdet eller mengden av næringsstoffer i et produkt er ubetydelig, kan opplysningene om disse elementene erstattes med en opplysning som for eksempel «Inneholder ubetydelige mengder av ... », som angis i nærheten av en eventuell næringsdeklarasjon. For å sikre ensartet gjennomføring av dette nummer kan Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter om det energiinnhold og de mengder av næringsstoffer nevnt i artikkel 30 nr. 1–5 som kan anses som ubetydelige. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité omhandlet i artikkel 48 nr. 2. 6. For å sikre ensartet anvendelse av presentasjonsmåten for næringsdeklarasjon i formatene nevnt i nr. 1–4 i denne artikkel kan Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter om dette. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité omhandlet i artikkel 48 nr. 2.

Artikkel 35 Supplerende uttrykks- og presentasjonsformer 1. I tillegg til uttrykksformene nevnt i artikkel 32 nr. 2 og 4 og artikkel 33 samt presentasjonsformen nevnt i artikkel 34 nr. 2 kan energiinnholdet og mengden av næringsstoffer nevnt i artikkel 30 nr. 1–5 angis med andre uttrykksformer og/eller presenteres ved hjelp av grafikk eller symboler i tillegg til ord eller tall, forutsatt at følgende krav er oppfylt: a) De bygger på velfunderte og vitenskapelig gyldige forbrukerundersøkelser og villeder ikke forbrukeren som nevnt i artikkel 7, b) de er utviklet etter samråd med en rekke interessegrupper, c) de har til formål å gjøre det lettere for forbrukerne å forstå næringsmiddelets bidrag til eller betydning for kostens energi- og næringsinnhold, d) det finnes vitenskapelig gyldig dokumentasjon på at gjennomsnittsforbrukeren forstår disse uttrykks- og presentasjonsformene, e) når det gjelder andre uttrykksformer, skal de bygge enten på de harmoniserte referansemengdene for inntak fastsatt i vedlegg XIII eller dersom slike ikke er fastsatt, på allment anerkjente vitenskapelige råd om inntak av energi eller næringsstoffer, f) de er objektive og ikke-diskriminerende, og g) bruken av dem er ikke til hinder for fritt varebytte. 2. Medlemsstatene kan anbefale driftsansvarlige for næringsmiddelforetak å bruke én eller flere supplerende måter å uttrykke eller presentere næringsdeklarasjonen på som de anser best oppfyller kravene fastsatt i nr. 1 bokstav a)–g). Medlemsstatene skal framlegge detaljerte opplysninger om slike supplerende uttrykks- og presentasjonsformer for Kommisjonen. 3. Medlemsstatene skal sikre passende overvåking av supplerende uttrykks- og presentasjonsformer for næringsdeklarasjon som anvendes på markedet på deres territorium. For å lette overvåkingen av anvendelsen av slike supplerende uttrykks- og presentasjonsformer kan medlemsstatene kreve at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som på deres territorium bringer i omsetning næringsmidler med slike opplysninger, skal underrette vedkommende myndighet om anvendelsen av supplerende uttrykks- eller presentasjonsformer og gi myndigheten relevant dokumentasjon på oppfyllelsen av kravene fastsatt i nr. 1 bokstav a)–g). I slike tilfeller kan det også kreves underretning om opphør av anvendelsen av slike supplerende uttrykks- og presentasjonsformer. 4. Kommisjonen skal lette og organisere utvekslingen av informasjon mellom medlemsstatene, Kommisjonen og de berørte parter i spørsmål om anvendelsen av supplerende uttrykks- og presentasjonsformer for næringsdeklarasjon. 5. I lys av de erfaringer som er gjort, skal Kommisjonen senest 13. desember 2017 oversende Europaparlamentet og Rådet en rapport om anvendelsen av supplerende uttrykks- og presentasjonsformer, om deres innvirkning på det indre marked og om hvorvidt det er tilrådelig med ytterligere harmonisering av disse uttrykks- og presentasjonsformene. For dette formål skal medlemsstatene framlegge for Kommisjonen relevante opplysninger om anvendelsen av slike supplerende uttrykks- eller presentasjonsformer på markedet på deres territorium. Kommisjonens rapport kan ledsages av forslag til endring av de relevante unionsbestemmelser. 6. For å sikre ensartet anvendelse av denne artikkel skal Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter som fastsetter nærmere regler for gjennomføringen av nr. 1, 3 og 4 i denne artikkel. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité omhandlet i artikkel 48 nr. 2.

1. Dersom næringsmiddelopplysningene nevnt i artikkel 9 og 10 angis på frivillig grunnlag, skal de oppfylle kravene fastsatt i kapittel IV avsnitt 2 og 3. 2. Næringsmiddelopplysninger som angis på frivillig grunnlag, skal oppfylle følgende krav: a) De skal ikke villede forbrukeren, som nevnt i artikkel 7, b) de skal ikke være tvetydige eller forvirrende for forbrukeren, og c) de skal eventuelt være basert på relevante vitenskapelige data. 3. Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter for anvendelsen av kravene nevnt i nr. 2 i denne artikkel når det gjelder følgende frivillige næringsmiddelopplysninger: a) opplysninger om mulig og utilsiktet forekomst i næringsmidler av stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser, b) opplysninger om et næringsmiddels egnethet for vegetarianere eller veganere, og c) angivelse av referanseinntak for bestemte befolkningsgrupper i tillegg til referanseinntakene fastsatt i vedlegg XIII. ► M1 d) opplysninger om fravær av eller redusert forekomst av gluten i næringsmidler. ◄ M1 Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité omhandlet i artikkel 48 nr. 2. 4. Dersom driftsansvarlige for næringsmiddelforetak angir frivillige næringsmiddelopplysninger som er innbyrdes avvikende og kan villede eller forvirre forbrukerne, kan Kommisjonen for å sikre at forbrukerne blir korrekt informert, ved hjelp av delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 51 vedta bestemmelser om frivillige næringsmiddelopplysninger i tillegg til dem som er nevnt i nr. 3 i denne artikkel.

Frivillige næringsmiddelopplysninger skal ikke vises på bekostning av plassen som står til rådighet for obligatoriske næringsmiddelopplysninger.

1. Når det gjelder spørsmål som spesifikt harmoniseres ved denne forordning, kan medlemsstatene ikke vedta eller opprettholde nasjonale tiltak, med mindre dette tillates i unionsretten. Disse nasjonale tiltakene skal ikke være til hinder for fritt varebytte, for eksempel ved å forskjellsbehandle næringsmidler fra andre medlemsstater. 2. Med forbehold for artikkel 39 kan medlemsstatene vedta nasjonale tiltak om spørsmål som ikke spesifikt harmoniseres ved denne forordning, forutsatt at de ikke forbyr, hindrer eller begrenser et fritt varebytte som er i samsvar med denne forordning.

1. I tillegg til de obligatoriske opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 og artikkel 10 kan medlemsstatene etter framgangsmåten i artikkel 45 vedta tiltak med krav om supplerende obligatoriske opplysninger for visse typer eller kategorier av næringsmidler, med begrunnelse i hensynet til minst ett av følgende: a) vern av folkehelsen, b) vern av forbrukerne, c) bekjempelse av svindel, d) vern av industriell og kommersiell eiendomsrett, angivelser av opphav, registrerte opprinnelsesbetegnelser og bekjempelse av illojal konkurranse. 2. Medlemsstatene kan innføre tiltak for obligatorisk angivelse av næringsmidlers opprinnelsesstat eller opphavssted i henhold til nr. 1 bare dersom det finnes en påvist sammenheng mellom visse av næringsmiddelets kvaliteter og dets opprinnelse eller opphav. Når medlemsstatene underretter Kommisjonen om slike tiltak, skal de framlegge dokumentasjon på at flertallet av forbrukerne tillegger denne opplysningen betydelig verdi.

Medlemsstatene kan vedta tiltak som fraviker artikkel 9 nr. 1 og artikkel 10 nr. 1 for melk og melkeprodukter som tappes på glassflasker beregnet på ombruk. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til disse tiltakene.

I påvente av at det vedtas unionsbestemmelser som nevnt i artikkel 16 nr. 4, kan medlemsstatene opprettholde nasjonale tiltak med hensyn til angivelse av ingredienser i drikker som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol.

I mangel av unionsbestemmelsene nevnt i artikkel 23 nr. 2 for angivelse av nettoinnhold for visse næringsmidler på en annen måte enn det som er fastsatt i artikkel 23 nr. 1, kan medlemsstatene opprettholde nasjonale tiltak vedtatt før 12. desember 2011. Medlemsstatene skal innen 13. desember 2014 underrette Kommisjonen om slike tiltak. Kommisjonen skal formidle dem videre til de øvrige medlemsstatene.

I påvente av at det vedtas unionsbestemmelser som nevnt i artikkel 36 nr. 3 bokstav c), kan medlemsstatene vedta nasjonale tiltak med hensyn til frivillig angivelse av referanseinntak for bestemte befolkningsgrupper. Medlemsstatene skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til disse tiltakene.

1. For næringsmidler som frambys for salg til sluttforbruker eller til storhusholdninger uten å være ferdigpakket, eller for næringsmidler som pakkes på salgsstedet på anmodning fra kjøperen eller er ferdigpakket med sikte på umiddelbart salg, a) er angivelse av opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c) obligatorisk, b) er angivelse av de øvrige opplysningene nevnt i artikkel 9 og 10 ikke obligatorisk, med mindre medlemsstatene vedtar nasjonale tiltak som krever at noen av eller alle disse opplysningene eller deler av disse opplysningene skal angis. 2. Medlemsstatene kan vedta nasjonale tiltak for hvordan opplysningene eller deler av opplysningene nevnt i nr. 1 skal gjøres tilgjengelige, herunder eventuelt hvilken uttrykks- eller presentasjonsform som skal anvendes. 3. Medlemsstatene skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til tiltakene nevnt i nr. 1 bokstav b) og i nr. 2.

1. Når det vises til denne artikkel, skal den medlemsstaten som anser at det er nødvendig å vedta et nytt regelverk for næringsmiddelopplysninger, på forhånd underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene om de planlagte tiltakene og begrunne dem. 2. Kommisjonen skal rådspørre Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, som er nedsatt ved artikkel 58 nr. 1 i forordning (EF) nr. 178/2002, dersom den anser at slik rådspørring er nyttig, eller dersom en medlemsstat ber om det. I så fall skal Kommisjonen sikre at denne framgangsmåten er oversiktlig for alle berørte parter. 3. Den medlemsstaten som anser at det er nødvendig å vedta et nytt regelverk for næringsmiddelopplysninger, kan treffe de planlagte tiltakene tidligst tre måneder etter at underretningen nevnt i nr. 1 er gitt, og forutsatt at den ikke har mottatt negativ uttalelse fra Kommisjonen. 4. Dersom Kommisjonens uttalelse er negativ, skal Kommisjonen innen utløpet av fristen nevnt i nr. 3 i denne artikkel innlede framgangsmåten for undersøkelse nevnt i artikkel 48 nr. 2 for å fastslå hvorvidt de planlagte tiltakene kan iverksettes, eventuelt med passende endringer. 5. Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter samt regler for informasjonssamfunnstjenester får ikke anvendelse på tiltak som omfattes av framgangsmåten for melding omhandlet i denne artikkel.

For å ta hensyn til den tekniske og vitenskapelige utvikling, forbrukernes helse eller forbrukernes informasjonsbehov, og med forbehold for bestemmelsene i artikkel 10 nr. 2 og artikkel 21 nr. 2 om endring av vedlegg II og III, kan Kommisjonen ved hjelp av delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 51 endre vedleggene til denne forordning.

1. Uten at det berører nr. 2 i denne artikkel, skal Kommisjonen ved utøvelsen av den myndighet den er gitt ved denne forordning til å vedta tiltak ved hjelp av gjennomføringsrettsakter etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 48 nr. 2 eller ved hjelp av delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 51, a) fastsette en passende overgangsperiode for anvendelsen av de nye tiltakene da næringsmidler med etiketter som ikke er i samsvar med de nye tiltakene, kan bringes i omsetning, og da lagre av slike næringsmidler som er brakt i omsetning innen utgangen av overgangsperioden, fortsatt kan selges etter utgangen av overgangsperioden, inntil lagrene er tomme, og b) sikre at disse tiltakene får anvendelse fra 1. april i et gitt kalenderår. 2. Nr. 1 får ikke anvendelse i hastesaker dersom formålet med tiltakene i nevnte nummer er vern av menneskers helse.

1. Kommisjonen skal bistås av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen nedsatt ved artikkel 58 nr. 1 i forordning (EF) nr. 178/2002. Denne komiteen er en komité som omhandlet i forordning (EU) nr. 182/2011. 2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse. Dersom komiteen ikke avgir uttalelse, skal Kommisjonen ikke vedta utkastet til gjennomføringsrettsakt, og artikkel 5 nr. 4 tredje ledd i forordning (EU) nr. 182/2011 får anvendelse.

I artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1924/2006 skal første og annet ledd lyde: «Deklarasjon av næringsinnhold er obligatorisk for produkter som det framsettes en ernærings- og/eller helsepåstand om, med mindre det dreier seg om kollektive reklamekampanjer. Den informasjonen som skal gis, skal bestå av opplysningene nevnt i artikkel 30 nr. 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1169/2011 av 25. oktober 2011 om næringsmiddelopplysninger til forbrukerne. Dersom det framsettes en ernærings- og/eller helsepåstand om et næringsstoff nevnt i artikkel 30 nr. 2 i forordning (EU) nr. 1169/2011, skal mengden av dette næringsstoffet angis i samsvar med artikkel 31–34 i nevnte forordning. Mengden av det eller de stoffene som ernærings- eller helsepåstanden gjelder, og som ikke framgår av deklarasjonen av næringsinnhold, skal angis i samme synsfelt som deklarasjonen av næringsinnhold og uttrykkes i samsvar med artikkel 31, 32 og 33 i forordning (EU) nr. 1169/2011. Målenhetene som anvendes for å angi mengden av et stoff, skal være relevante for hvert av de aktuelle stoffene.

Artikkel 7 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1925/2006 skal lyde: «3. Deklarasjon av næringsinnhold er obligatorisk for produkter som er tilsatt vitaminer og mineraler, og som omfattes av denne forordning. Den informasjonen som skal gis, skal bestå av opplysningene nevnt i artikkel 30 nr. 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1169/2011 av 25. oktober 2011 om næringsmiddelopplysninger til forbrukerne, og av en angivelse av de samlede mengdene av vitaminer og mineraler som er tilsatt i næringsmiddelet.

1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen på vilkårene fastsatt i denne artikkel. 2. Myndigheten til å vedta de delegerte rettsaktene nevnt i artikkel 9 nr. 3, artikkel 10 nr. 2, artikkel 12 nr. 3, artikkel 13 nr. 4, artikkel 18 nr. 5, artikkel 19 nr. 2, artikkel 21 nr. 2, artikkel 23 nr. 2, artikkel 30 nr. 6, artikkel 31 nr. 2, artikkel 36 nr. 4 og artikkel 46 gis Kommisjonen for en periode på fem år fra 12. desember 2011. Kommisjonen skal utarbeide en rapport om den delegerte myndighet senest ni måneder før utløpet av femårsperioden. Den delegerte myndighet skal stilltiende forlenges med perioder av tilsvarende varighet, med mindre Europaparlamentet eller Rådet motsetter seg slik forlengelse senest tre måneder før utløpet av hver periode. 3. Den delegerte myndighet nevnt i artikkel 9 nr. 3, artikkel 10 nr. 2, artikkel 12 nr. 3, artikkel 13 nr. 4, artikkel 18 nr. 5, artikkel 19 nr. 2, artikkel 21 nr. 2, artikkel 23 nr. 2, artikkel 30 nr. 6, artikkel 31 nr. 2, artikkel 36 nr. 4 og artikkel 46 kan til enhver tid tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. En beslutning om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndighet som er angitt i beslutningen, opphører å gjelde. Beslutningen får anvendelse dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende eller på et senere tidspunkt angitt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av de delegerte rettsakter som allerede har trådt i kraft. 4. Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den samtidig underrette Europaparlamentet og Rådet. 5. En delegert rettsakt som vedtas i henhold til artikkel 9 nr. 3, artikkel 10 nr. 2, artikkel 12 nr. 3, artikkel 13 nr. 4, artikkel 18 nr. 5, artikkel 19 nr. 2, artikkel 21 nr. 2, artikkel 23 nr. 2, artikkel 30 nr. 6, artikkel 31 nr. 2, artikkel 36 nr. 4 og artikkel 46, trer i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har kommet med innvendinger innen en periode på to måneder fra den dagen underretning om rettsakten er gitt til Europaparlamentet og Rådet, eller dersom Europaparlamentet og Rådet innen utløpet av denne perioden begge har informert Kommisjonen om at de ikke vil komme med innvendinger. Denne perioden forlenges med to måneder på initiativ fra Europaparlamentet eller Rådet.

1. Delegerte rettsakter som vedtas i henhold til denne artikkel, trer i kraft umiddelbart og får anvendelse så lenge det ikke framsettes innvendinger i samsvar med nr. 2. I meldingen til Europaparlamentet og Rådet om en delegert rettsakt skal det begrunnes hvorfor framgangsmåten for behandling av hastesaker er anvendt. 2. Europaparlamentet eller Rådet kan framsette innvendinger mot en delegert rettsakt etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 51 nr. 5. I så fall skal Kommisjonen oppheve rettsakten umiddelbart etter at Europaparlamentet eller Rådet har meddelt den sin beslutning om innvending.

1. Direktiv 87/250/EØF, 90/496/EØF, 1999/10/EF, 2000/13/EF, 2002/67/EF og 2008/5/EF samt forordning (EF) nr. 608/2004 oppheves fra 13. desember 2014. 2. Henvisninger til de opphevede rettsaktene skal forstås som henvisninger til denne forordning.

1. Næringsmidler som bringes i omsetning eller merkes før 13. desember 2014, og som ikke oppfyller kravene i denne forordning, kan omsettes til næringsmiddellagrene er tømt. Næringsmidler som bringes i omsetning eller merkes før 13. desember 2016, og som ikke oppfyller kravene fastsatt i artikkel 9 nr. 1 bokstav l), kan omsettes til næringsmiddellagrene er tømt. Næringsmidler som bringes i omsetning eller merkes før 1. januar 2014, og som ikke oppfyller kravene fastsatt i del B i vedlegg VI, kan omsettes til næringsmiddellagrene er tømt. 2. Mellom 13. desember 2014 og 13. desember 2016 skal næringsdeklarasjonen, dersom den gis på frivillig grunnlag, være i samsvar med artikkel 30–35. 3. Uten hensyn til direktiv 90/496/EØF, artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1924/2006 og artikkel 7 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1925/2006 kan næringsmidler som er merket i samsvar med artikkel 30–35 i denne forordning, bringes i omsetning før 13. desember 2014. Uten hensyn til kommisjonsforordning (EF) nr. 1162/2009 av 30. november 2009 om fastsettelse av overgangsbestemmelser om gjennomføringen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004, (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004 kan næringsmidler som er merket i samsvar med del B i vedlegg VI til denne forordning, bringes i omsetning før 1. januar 2014.

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 13. desember 2014, med unntak av artikkel 9 nr. 1 bokstav l), som får anvendelse fra 13. desember 2016, og del B i vedlegg VI, som får anvendelse fra 1. januar 2014. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Strasbourg, 25. oktober 2011. For Europaparlamentet For Rådet J. BUZEK M. DOWGIELEWICZ President Formann