Merking
1. Uten at det berører de særlige tiltakene omhandlet i artikkel 5, skal materialer og gjenstander som når de omsettes ennå ikke er kommet i kontakt med næringsmidler, være ledsaget av følgende opplysninger:
a) ordene «for kontakt med næringsmidler», eller en særlig angivelse om bruk, som f.eks. kaffemaskin, vinflaske, suppeskje, eller symbolet gjengitt i vedlegg II, og
b) om nødvendig, særskilte instruksjoner for sikker og hensiktsmessig bruk, og
c) navn eller firma og, i begge tilfeller, adresse eller forretningskontor til produsenten, foredlingsbedriften eller forhandleren som er ansvarlig for omsetning og etablert innenfor Fellesskapet, og
d) egnet merking eller identifikasjon som sikrer materialets eller gjenstandens sporbarhet i henhold til artikkel 17, og
e) for aktive materialer og gjenstander, opplysninger om tillatt(e) bruksområde(r) og andre relevante opplysninger, for eksempel navnet på og mengden av de stoffer som avgis av den aktive bestanddelen, slik at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som bruker materialene og gjenstandene, kan overholde andre relevante fellesskapsbestemmelser eller, i mangel av slike bestemmelser, nasjonale bestemmelser om næringsmidler, herunder bestemmelser om merking av næringsmidler.
2. Opplysningene omhandlet i nr. 1 bokstav a) skal imidlertid ikke være obligatoriske for gjenstander som på grunn av sine egenskaper klart er beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler.
3 Opplysningene som kreves i henhold til nr. 1, skal være lett synlige, lette å lese og skal ikke kunne slettes.
4. Detaljhandel med materialer og gjenstander skal forbys dersom opplysningene som kreves i henhold til nr. 1 bokstav a), b) og e), ikke er angitt på et språk som kjøperne lett kan forstå.
5. Medlemsstaten der materialet eller gjenstanden markedsføres kan på sitt territorium i samsvar med traktatens bestemmelser kreve at opplysningene i merkingen gis på ett eller flere av Fellesskapets offisielle språk etter medlemsstatens valg.
6. Nr. 4 og 5 er ikke til hinder for at opplysningene i merkingen gis på flere språk.
7. I detaljistleddet skal opplysningene som kreves i henhold til nr. 1, være synlige på:
a) materialene og gjenstandene eller på emballasjen, eller
b) etikettene som er påført materialene og gjenstandene eller emballasjen, eller
c) en plakat i umiddelbar nærhet av materialene og gjenstandene, og som er lett synlig for kjøperne. For opplysningene omhandlet i nr. 1 bokstav c) gjelder dette alternativet bare dersom det av tekniske årsaker ikke er mulig å påføre opplysningene eller en etikett med disse opplysningene, på nevnte materialer eller gjentander, verken under framstillingen eller markedsføringen.
8. I andre ledd av markedsføringen enn i detaljistleddet skal opplysningene som kreves i henhold til nr. 1, være synlige på:
a) følgedokumentene, eller
b) etikettene eller emballasjen, eller
c) selve materialene og gjenstandene.
9. Opplysningene fastsatt i nr. 1 bokstav a), b) og e) skal forbeholdes materialer og gjenstander som er i samsvar med:
a) kravene fastsatt i artikkel 3 og eventuelt artikkel 4, og
b) de særlige tiltakene omhandlet i artikkel 5 eller, i mangel av slike tiltak, eventuelle nasjonale bestemmelser som gjelder for materialene og gjenstandene.
1. I alle andre markedsføringsledd enn detaljistleddet, skal det for plastmaterialer og plastgjenstander, produkter fra mellomliggende trinn i framstillingen samt de stoffene som er beregnet på framstilling av disse materialene og gjenstandene, foreligge en skriftlig erklæring i samsvar med artikkel 16 i forordning (EF) nr. 1935/2004.
2. Den skriftlige erklæringen nevnt i nr. 1, skal utstedes av den driftsansvarlige for foretaket og inneholde de opplysningene som er fastsatt i vedlegg IV.
3. Den skriftlige erklæringen skal gjøre det enkelt å identifisere de materialene, gjenstandene eller produktene fra de mellomliggende trinnene i framstillingen eller stoffene som den er utstedt for. Den skal fornyes dersom vesentlige endringer i sammensetningen eller produksjonen medfører endringer i migrasjonen fra materialene eller gjenstandene, eller når det foreligger nye vitenskapelige data.
►M19
1. På grunnlag av myndighetens uttalelse, relevante bestemmelser i unionsretten og andre berettigede faktorer som er relevante for saken, skal Kommisjonen beslutte om den nye teknologien er en ny egnet materialgjenvinningsteknologi i samsvar med artikkel 3 nr. 1, eller om den skal inngå i en eksisterende egnet materialgjenvinningsteknologi.
Dersom Kommisjonen anser at en ny teknologi er en egnet materialgjenvinningsteknologi, skal den etter behov fastsette de særlige kravene som gjelder for denne teknologien, og treffe beslutning om hvorvidt materialgjenvinningsprosesser som benytter den, skal være underlagt krav om godkjenning, og om den skal omfatte bruk av en materialgjenvinningsordning.
2. Dersom Kommisjonen anser at materialgjenvinningsprosesser som benytter en teknologi, skal være underlagt krav om godkjenning, skal den fastsette bestemmelser om driften av materialgjenvinningsinstallasjoner som er meldt i samsvar med artikkel 10 nr. 2.
3. En teknologi som ikke ble ansett som egnet i samsvar med nr. 1, skal ikke lenger anses som en ny teknologi. Utviklere kan bruke denne teknologien som grunnlag for å starte utvikling av en annen ny teknologi, forutsatt at den endres vesentlig for å svare på de betenkelighetene som myndigheten og/eller Kommisjonen har gitt uttrykk for.