I serhøve kan domaren fastsetja at avgjerd om å fremja mortifikasjonssak skal ha slik verknad som ein mortifikasjonsdom har etter §§ 11 og 12. Men då må søkjaren ha gjeve fullgod trygd til dess mortifikasjonsdom er gjeven. Nektar domaren å gjera vedtak etter fyrste punktum eller å godtaka trygda som er bodi, kan avgjerda klagest inn for departementet. Forvaltningslova §§ 27-33 gjeld i slike høve.
Vert dokumentet ikkje mortifisert, hefter trygda for alt tap som reglane i § 11 eller § 12, fyrste leden, har ført med seg for skyldnaren eller reglane i § 12, andre leden for dokumentinnehavaren, når skaden ikkje er sjølvvalda.
Nøgnare reglar om trygdegjeving etter denne paragrafen kan Kongen fastsetja.
Dommeren kan bestemme at en avgjørelse om å starte en sak skal ha samme virkning som en endelig dom, forutsatt at søkeren har stilt tilstrekkelig sikkerhet. Hvis dokumentet ikke blir mortifisert, skal sikkerheten dekke tap som har oppstått.AI
Noter (1)
- EndringEndra med lov 19 juni 1969 nr. 54.
Se ogsåMortifikasjonslova § 11Forvaltningsloven § 27 første leddMortifikasjonslova § 12
Sammenheng
Koblinger for § 13 i mortifikasjonslova.