Hopp til innhold
Lov
Utenriksdepartementet

Lov om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland

Norfundloven

lov/1997-05-09-26·31 paragrafer·Sist endret 20. juni 2025·Utforsk grafen
I kraft 1997-06-01Sist endret ved lov/2025-06-20-50
Selskaper, fond og foreninger > Fond

Formål

Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (NORFUND) har til formål å medvirke med egenkapital og annen risikokapital, samt yte lån og stille garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Hensikten er å etablere levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke vil bli igangsatt som følge av høy risiko. Bare land som av OECD er klassifisert som lavere middelinntektsland og land med lavere inntekt pr. innbygger enn disse, samt andre land som Stortin

Innhold31 paragrafer

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1

Formål og virkemidler

Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (NORFUND) har til formål å medvirke med egenkapital og annen risikokapital, samt yte lån og stille garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Hensikten er å etablere levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke vil bli igangsatt som følge av høy risiko. Bare land som av OECD er klassifisert som lavere middelinntektsland og land med lavere inntekt pr. innbygger enn disse, samt andre land som Stortinget beslutter kan motta bistand over næringslivsordningene, er kvalifisert som mottakere. Fondet kan samarbeide med andre for å oppnå sitt formål, herunder blant annet delta i norske og utenlandske selskaper. Fondet kan etablere og utøve sin virksomhet gjennom datterselskaper. Generalforsamlingen kan i vedtektene etter § 8 fastsette nærmere betingelser og retningslinjer for slik etablering og utøvelse av virksomhet gjennom datterselskaper. Fondet kan også utføre andre forvalteroppgaver som det blir tillagt av departementet.

Norfund skal bidra til bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland gjennom kapital, lån og garantier. Målet er å starte lønnsomme virksomheter som ellers ville vært for risikable. Støtten gis til land med lav eller lavere middelinntekt, eller land Stortinget bestemmer.AI

Endret 10. juni 2022 · i kraft 10. juni 2022
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 16 des 2005 nr. 117, 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748), 10 juni 2022 nr. 34.

Se ogsåNorfundloven § 8omtalt i 3 kilder →

§ 2

Konsern

Fondet utgjør sammen med et datterselskap eller datterselskaper et konsern. Fondet er morselskap hvis det på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller selskapsandeler har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Fondet skal alltid anses å ha bestemmende innflytelse hvis fondet: 1) eier så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at det representerer flertallet av stemmene i det andre selskapet, eller 2) har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre selskapets styre. Et selskap som står i forhold som nevnt i annet ledd til fondet anses som datterselskap. Ved beregningen av stemmerettigheter og rettigheter til å velge eller avsette styremedlemmer skal rettigheter som fondet og fondets datterselskaper innehar, regnes med. Det samme gjelder rettigheter som innehas av noen som handler i eget navn, men for morselskapets eller et datterselskaps regning.

Bestemmelsen forklarer når Fondet og andre selskaper regnes som et konsern. Fondet er morselskap dersom det har bestemmende innflytelse over et annet selskap, som da blir et datterselskap.AI

Endret 21. juni 2013
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748).

omtalt i 1 kilde →

§ 3

Eierforhold og ansvar

Fondet eies av staten. Staten hefter ikke for fondets forpliktelser.

Fondet eies av staten. Staten er ikke ansvarlig for fondets økonomiske forpliktelser.AI

Endret 21. juni 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748), tidligere § 2.
§ 4

Partsstilling

Fondet har selv rettigheter og forpliktelser, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partsstilling overfor domstol og andre myndigheter.

Fondet fungerer som en selvstendig juridisk person. Det betyr at fondet kan inngå avtaler med både private og offentlige aktører, og kan opptre som part i rettssaker eller overfor myndigheter.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748), tidligere § 3.

omtalt i 1 kilde →

§ 5

Fondets kapital

Fondet skaffer seg midler til virksomheten ved tilskudd fra staten.

Norfund får penger til driften sin gjennom tilskudd fra staten.AI

Endret 21. juni 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748), tidligere § 4.

omtalt i 1 kilde →

§ 6

Registrering i Foretaksregisteret

Fondet skal registreres i Foretaksregisteret.

Norfund skal være registrert i Foretaksregisteret.AI

Endret 21. juni 2013
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748).

omtalt i 1 kilde →

§ 7

Forholdet til annen lovgivning

Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder ikke for fondet. Det samme gjelder enkeltvedtak som fondet fatter på vegne av staten. Forvaltningslovens regler om ugildhet gjelder likevel for fondets tillitsvalgte, tilsatte og personer som utfører oppdrag for fondet. Lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte mv. (statsansatteloven) og lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven) gjelder ikke for fondet. Lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern gjelder ikke for fondet.

Forvaltningsloven, statsansatteloven, tjenestetvistloven og lov om finansforetak gjelder i utgangspunktet ikke for fondet. Reglene om ugildhet fra forvaltningsloven gjelder likevel for fondets ansatte, tillitsvalgte og oppdragstakere.AI

Endret 10. juni 2022 · i kraft 10. juni 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 mai 2006 nr. 16 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1118), 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748), tidligere § 5, 13 des 2019 nr. 79 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 13 des 2019 nr. 1778), 10 juni 2022 nr. 34.

omtalt i 4 kilder →

§ 8

Vedtekter

Generalforsamlingen kan fastsette vedtekter for fondets saksbehandling, organisasjon og virksomhet.

Generalforsamlingen har rett til å bestemme reglene for hvordan fondet skal organiseres, drives og behandle saker.AI

Endret 21. juni 2013
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

Kapittel 2. Fondets ledelse

§ 9

Fondets styre

Fondet skal ha et styre med minst tre medlemmer. Medlemmene av styret velges av generalforsamlingen, som også bestemmer om det skal velges varamedlemmer. Daglig leder kan ikke være medlem av styret. Reglene i aksjeloven § 20-6 om representasjon av begge kjønn i styret gjelder tilsvarende. Styremedlemmene tjenestegjør i to år. I vedtektene kan det fastsettes kortere eller lengre tjenestetid, likevel ikke lengre enn fire år. Ved suppleringsvalg kan kortere tjenestetid fastsettes. Tjenestetiden regnes fra valget når noe annet ikke er bestemt. Den opphører ved utløpet av den ordinære generalforsamlingen i det år tjenestetiden utløper. Selv om tjenestetiden er utløpt, skal styremedlemmet bli stående i vervet inntil et nytt medlem er valgt. Tredje ledd gjelder ikke styremedlem som er valgt etter § 10. Et styremedlem har rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute dersom særlig grunn foreligger. Styret og den som har valgt styremedlemmet, skal gis rimelig forhåndsvarsel. Et styremedlem kan avsettes av den som har valgt styremedlemmet. Dette gjelder ikke et styremedlem valgt etter § 10. Godtgjørelse til styremedlemmer, varamedlemmer og observatører fastsettes av generalforsamlingen.

Fondet skal ha et styre med minst tre medlemmer som velges av generalforsamlingen. Daglig leder kan ikke sitte i styret. Styret skal ha representasjon fra begge kjønn.AI

Endret 21. juni 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748).

Se ogsåAksjeloven § 20-6Norfundloven § 10omtalt i 1 kilde →

§ 10

Ansattes rett til å velge styremedlemmer

Har fondet flere enn 30 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at ett styremedlem og en observatør med vararepresentanter velges av og blant de ansatte. Har fondet flere enn 50 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel og minst to av styrets medlemmer med vararepresentanter velges av og blant de ansatte. Har fondet flere enn 200 ansatte, skal de ansatte velge ett styremedlem med varamedlem eller to observatører med varamedlemmer i tillegg til den representasjon som følger av annet ledd. Kongen kan gi forskrift om beregningen av antall ansatte, herunder om bruk av gjennomsnittstall. Kongen kan også gi forskrift om valget, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten og om avgjørelse av tvister om valget. Kongen kan gjøre unntak fra første, annet eller tredje ledd. Når fondet tilhører et konsern, kan Kongen etter søknad fra konsernet, fra fagforeninger som omfatter to tredeler av dets ansatte, eller fra et flertall av de ansatte i konsernet, bestemme at de ansatte i konsernet ved anvendelse av første, annet eller tredje ledd skal regnes som ansatt i fondet. Kongen kan bestemme at femte ledd skal gjelde for deler av et konsern.

Ansatte i fondet kan ha rett til å velge representanter til styret og som observatører. Hvor mange representanter de ansatte kan velge, avhenger av hvor mange ansatte fondet har.AI

Endret 21. juni 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →

§ 11

Styrets myndighet

Forvaltningen av fondet hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av fondets virksomhet. Styret skal i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter for fondets virksomhet. Styret kan også fastsette retningslinjer for virksomheten. Styret skal holde seg orientert om fondets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig. Styret kan fastsette instruks for den daglige ledelse. Styret fastsetter styreinstruks. Instruksen skal blant annet inneholde regler om hvilke saker som skal styrebehandles og daglig leders arbeidsoppgaver og plikter overfor styret. Instruksen skal også inneholde regler for innkalling og møtebehandling. Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom dette kreves av ett eller flere av styremedlemmene.

Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen og organiseringen av fondet. De skal sørge for budsjetter, kontroll av økonomi og føre tilsyn med den daglige ledelsen.AI

Endret 21. juni 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juli 1998 nr. 56 (ikr. 1 jan 1999), 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748).

omtalt i 1 kilde →

§ 12

Styremøter

Styrets leder sørger for at styret holder møte så ofte som det trengs. Medlem av styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles. Om ikke styret for det enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har daglig leder rett til å være tilstede og til å uttale seg på styremøtene. Styremøtene ledes av lederen, eller i dennes fravær av en møteleder som velges av og blant styrets medlemmer. Ved styremøtene skal det føres protokoll som underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Dersom styremedlem eller daglig leder er uenig i styrets beslutning, kan de kreve sin oppfatning innført i protokollen.

Styrets leder bestemmer når det skal holdes møter, men styremedlemmer og daglig leder kan kreve sammenkalling. Daglig leder kan vanligvis delta og uttale seg. Det skal føres protokoll fra møtene som alle tilstedeværende signerer.AI

§ 13

Vedtaksførhet og flertallskrav

Styret er vedtaksført når mer enn halvdelen av samtlige styremedlemmer er til stede. Som styrets beslutning gjelder det som flertallet blant de møtende har stemt for eller ved stemmelikhet det som møtelederen har stemt for. Ved valg eller tilsetting anses den valgt eller tilsatt som får flest stemmer. Styret kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer. Står stemmene likt ved valg av møteleder, avgjøres valget ved loddtrekning.

Styret kan ta beslutninger når over halvparten av medlemmene er til stede. Vedtak krever flertall, og møtelederen avgjør ved stemmelikhet. Ved valg vinner den som får flest stemmer.AI

Endret 21. juni 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748).

omtalt i 1 kilde →

§ 14

Taushetsplikt

Styremedlemmer, tilsatte og personer som utfører oppdrag for fondet, har taushetsplikt om det de i stillings medfør får kjennskap til om andres forretningsmessige eller private forhold, med mindre de etter lov har plikt til å gi opplysningene. Taushetsplikten gjelder ikke meddelelser som styret eller noen som har fullmakt fra styret, gir på vegne av fondet til departementet.

Personer som jobber for eller leder fondet, må holde informasjon om andres private og forretningsmessige forhold hemmelig. Unntak gjelder dersom loven krever at opplysningene gis, eller når styret gir informasjon til departementet.AI

Endret 21. juni 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748), tidligere § 6.

omtalt i 1 kilde →

§ 15

Forbud mot å motta gaver m.m

Styremedlemmer, tilsatte og personer som utfører oppdrag for fondet, må ikke for seg selv eller andre motta gaver, provisjoner, tjenester eller andre ytelser fra andre enn fondet som er egnet til, eller av giveren ment, å påvirke deres handlinger for fondet. Gaver, tjenester eller andre ytelser som nevnt i første ledd må heller ikke mottas av vedkommendes ektefelle, person som vedkommende lever sammen med, noen som er beslektet eller besvogret med dem i rett opp- eller nedadstigende linje, eller av selskap hvor noen som nevnt i første ledd har en framtredende interesse. Den som har mottatt ytelser i strid med forbudet i paragrafen her, plikter å betale fondet et beløp som tilsvarer det som urettmessig er mottatt.

Ledere, ansatte og oppdragstakere i fondet har forbud mot å ta imot gaver eller fordeler som kan påvirke jobben deres. Forbudet gjelder også for nær familie og selskaper de har interesser i. Verdien av ulovlige gaver skal betales tilbake til fondet.AI

Endret 21. juni 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748), tidligere § 7.

omtalt i 1 kilde →

§ 16

Daglig leder

Fondet skal ha en daglig leder som tilsettes av styret. Styret fastsetter daglig leders godtgjørelse.

Fondet skal ha en daglig leder. Det er styret som ansetter denne personen og bestemmer lønnen.AI

Endret 21. juni 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748), tidligere § 14.

omtalt i 1 kilde →

§ 17

Daglig leders myndighet

Daglig leder står for den daglige ledelse av fondets virksomhet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter fondets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Daglig leder kan ellers avgjøre en sak etter fullmakt fra styret i det enkelte tilfellet eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for fondet. Styret skal snarest underrettes om avgjørelsen. Daglig leder skal sørge for at fondets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte. Styret kan til enhver tid kreve at daglig leder gir styret en nærmere redegjørelse om bestemte saker. Slik redegjørelse kan også kreves av det enkelte styremedlem.

Daglig leder styrer den daglige driften av fondet etter styrets retningslinjer. Saker av uvanlig art eller stor betydning ligger utenfor den daglige ledelsen. Daglig leder har også ansvar for at regnskap og formuesforvaltning er i orden.AI

Endret 21. juni 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juli 1998 nr. 56 (ikr. 1 jan 1999), 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748), tidligere § 15.

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 18

Fondets representasjon utad

Styret representerer fondet utad. Styret kan bestemme at styremedlem eller daglig leder alene eller flere i fellesskap kan forplikte fondet. Vedtekter etter § 8 kan begrense styrets myndighet etter annet punktum og også selv gi bestemmelser om adgangen til å forplikte fondet. Daglig leder representerer fondet utad i saker som omfattes av daglig leders myndighet etter § 17.

Styret har hovedansvaret for å representere fondet utad. Styret kan gi styremedlemmer eller daglig leder fullmakt til å binde fondet, enten alene eller sammen. Daglig leder representerer fondet i saker som ligger innenfor lederens myndighetsområde.AI

Endret 21. juni 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748), tidligere § 16.

Se ogsåNorfundloven § 8Norfundloven § 17omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →

§ 19

Overskridelse av representasjonsretten

Har noen som etter § 18 representerer fondet utad, ved handlinger på vegne av fondet overskredet sin myndighet, er handlingen ikke bindende for fondet dersom medkontrahenten innså eller burde innse at myndigheten er overskredet, og at det derfor ville stride mot redelighet å gjøre rett etter handlingen gjeldende.

Hvis en person som representerer fondet gjør noe de ikke har lov til, er ikke fondet bundet av avtalen. Dette gjelder dersom den andre parten visste, eller burde visst, at personen ikke hadde myndighet til å handle slik.AI

Endret 21. juni 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748), tidligere § 17.

Se ogsåNorfundloven § 18omtalt i 1 kilde →

Kapittel 3. Generalforsamling

§ 20

Generalforsamlingens myndighet og rett og plikt til å være til stede på generalforsamlingen

Gjennom generalforsamlingen utøver departementet den øverste myndighet i fondet. Rett til å være til stede i generalforsamlingen og til å uttale seg har, i tillegg til departementet, fondets styre, daglig leder og revisor. Daglig leder og styrets leder har plikt til å være til stede med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal utpekes en stedfortreder. Fondets revisor har plikt til å være til stede for så vidt de saker som skal behandles er av en slik art at hans nærvær kan anses nødvendig.
Endret 21. juni 2013
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 21

Ordinær generalforsamling

Ordinær generalforsamling avholdes innen 6 måneder etter utgangen av hvert regnskapsår. På den ordinære generalforsamlingen skal følgende saker behandles og avgjøres: 1) Godkjennelse av fondets årsregnskap og årsberetning, herunder anvendelse av årsoverskudd eller dekning av årsunderskudd. 2) Godkjennelse av konsernregnskap. 3) Andre saker som etter loven eller vedtektene hører under generalforsamlingen. Årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen skal vedlegges innkallingen til ordinær generalforsamling.

Hvert år skal det holdes en ordinær generalforsamling innen 6 måneder etter at regnskapsåret er slutt. Her skal man godkjenne regnskapene, årsberetningen og behandle andre saker som hører hjemme der.AI

Endret 21. juni 2013
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748).
§ 22

Ekstraordinær generalforsamling

Ekstraordinær generalforsamling avholdes når departementet, styret eller revisor finner det nødvendig.

En ekstraordinær generalforsamling blir holdt dersom departementet, styret eller revisor ser det som nødvendig.AI

Endret 21. juni 2013
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748).
§ 23

Innkalling til generalforsamling

Departementet står for innkallingen til både ordinær og ekstraordinær generalforsamling og bestemmer innkallingsmåten. Innkallingen skal være sendt senest én uke før møtet skal avholdes, med mindre kortere varsel i særlige tilfelle er helt nødvendig. Til møtet innkalles de som etter § 20 annet ledd har rett til å være til stede på generalforsamlingen. I tillegg innkalles Riksrevisjonen. Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles på møtet. Saker som ikke er meddelt dem som har krav på innkalling etter annet ledd, kan bare avgjøres av generalforsamlingen når de møtende medlemmer av styret enstemmig samtykker i det. Er daglig leder eller et medlem av styret uenig i den beslutningen som treffes av departementet i generalforsamlingen, skal vedkommende kreve sin dissens tilført protokollen.

Departementet kaller inn til generalforsamling og bestemmer hvordan dette skal skje. Innkallingen skal sendes ut senest én uke før møtet, med mindre kortere varsel er nødvendig i særlige tilfelle. Det skal opplyses om hvilke saker som skal behandles.AI

Endret 21. juni 2013
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748).

Se ogsåNorfundloven § 20referert av 1 →

§ 24

Møteledelse og protokollasjon

Generalforsamlingen ledes av styrets leder eller av den styret har utpekt. Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll for generalforsamlingen. I protokollen skal generalforsamlingens beslutninger inntas. Protokollen skal underskrives av møtelederen og en annen person valgt av generalforsamlingen blant dem som er til stede.

Styrets leder eller en person styret har pekt ut skal lede generalforsamlingen. Det skal skrives en protokoll over beslutningene som tas. Denne skal undertegnes av møtelederen og en person valgt av generalforsamlingen.AI

Endret 21. juni 2013
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748).

Kapittel 4. Regnskap, revisjon og kontroll

§ 25

Regnskap og revisjon

Fondet er regnskapspliktig etter regnskapsloven. Fondet skal ha statsautorisert revisor som velges av generalforsamlingen. Revisors godtgjørelse skal godkjennes av generalforsamlingen.

Fondet må følge regnskapsloven. Generalforsamlingen velger en statsautorisert revisor og godkjenner betalingen til denne.AI

Endret 21. juni 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juli 1998 nr. 56 (ikr. 1 jan 1999), 21 des 2000 nr. 108 (ikr. 1 jan 2001), 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748), tidligere § 18.

omtalt i 1 kilde →

§ 26

Årsrapport

Fondet skal hvert år utarbeide en årsrapport om sin virksomhet, som inneholder årsregnskap og årsberetning for morselskap og konsern.

Fondet må hvert år lage en årsrapport om virksomheten sin. Denne rapporten skal inneholde årsregnskap og årsberetning for både morselskapet og konsernet.AI

Endret 21. juni 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748), tidligere § 19.

omtalt i 1 kilde →

§ 27

Riksrevisjonens kontroll

Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i fondet etter riksrevisjonsloven.

Riksrevisjonen kontrollerer hvordan statens interesser forvaltes. De kan gjennomføre undersøkelser i fondet i tråd med riksrevisjonsloven.AI

Endret 20. juni 2025 · i kraft 20. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 7 mai 2004 nr. 21 (i kraft 1 juli 2004), 21 juni 2013 nr. 55 (i kraft 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748, tidligere § 20), 20 juni 2025 nr. 50.

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 5. Sluttbestemmelser

§ 28

Oppløsning og avvikling av fondet

Oppløsning av fondet vedtas ved lov. Kongen oppnevner avviklingsstyre og gir nærmere regler om avviklingen av fondet.

Fondet kan bare oppløses hvis det blir vedtatt en lov om dette. Kongen bestemmer hvem som skal styre avviklingen og gir nærmere regler for hvordan det skal gjøres.AI

Endret 21. juni 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748), tidligere § 21.
§ 29

Tilbakeføring av fondets midler til staten

Ved avviklingen av fondet skal dets gjenværende midler tilbakeføres til statskassen. Stortinget kan bestemme at deler av fondets midler skal tilbakeføres til statskassen.

Når fondet avvikles, skal pengene som er igjen gå tilbake til statskassen. Stortinget kan også bestemme at deler av midlene skal tilbakeføres.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748), tidligere § 22.
§ 30

Endringer i andre lover

I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: – – –

Bestemmelsen fastslår at det gjøres endringer i skatteloven.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748), tidligere § 23.
§ 31

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. § 23 (endring i skatteloven § 26 første ledd bokstav e) skal gjelde fra og med inntektsåret 1997. Kongen kan fastsette nærmere overgangsregler.

Loven trer i kraft når Kongen bestemmer det. En bestemt endring i skatteloven gjelder fra og med inntektsåret 1997. Kongen kan også bestemme nærmere regler for overgangen.AI

Noter (2)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2013 nr. 55 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 748), tidligere § 24.
  • Note 1Fra 1 juni 1997 iflg. res. 9 mai 1997 nr. 437 .

Se ogsåNorfundloven § 23

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med Norfund?

Norfund skal bidra til bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland gjennom kapital, lån og garantier. Målet er å starte lønnsomme virksomheter som ellers ville vært for risikable. Støtten gis til land med lav eller lavere middelinntekt, eller land Stortinget bestemmer.

Åpne § 1
Hva utgjør et konsern i denne sammenhengen?

Bestemmelsen forklarer når Fondet og andre selskaper regnes som et konsern. Fondet er morselskap dersom det har bestemmende innflytelse over et annet selskap, som da blir et datterselskap.

Åpne § 2
Hvem eier fondet?

Fondet eies av staten. Staten er ikke ansvarlig for fondets økonomiske forpliktelser.

Åpne § 3
Kan fondet inngå avtaler med private?

Fondet fungerer som en selvstendig juridisk person. Det betyr at fondet kan inngå avtaler med både private og offentlige aktører, og kan opptre som part i rettssaker eller overfor myndigheter.

Åpne § 4
Hvor får fondet pengene sine fra?

Norfund får penger til driften sin gjennom tilskudd fra staten.

Åpne § 5
Skal Norfund registreres i Foretaksregisteret?

Norfund skal være registrert i Foretaksregisteret.

Åpne § 6
Gjelder forvaltningsloven for fondet?

Forvaltningsloven, statsansatteloven, tjenestetvistloven og lov om finansforetak gjelder i utgangspunktet ikke for fondet. Reglene om ugildhet fra forvaltningsloven gjelder likevel for fondets ansatte, tillitsvalgte og oppdragstakere.

Åpne § 7
Hvem kan vedta vedtekter for fondet?

Generalforsamlingen har rett til å bestemme reglene for hvordan fondet skal organiseres, drives og behandle saker.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2022

  3. 2013

  4. 2005

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 469 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 27. mai 2025

Innst. 35 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 12. november 2019

Forskrifter med hjemmel i denne loven

2 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Norfundloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.