Hopp til innhold
Lov
Nynorsk

§ 21.

Oreigningslova·Kapittel III. Om skjøn.·Sist endret 26. juni 1992
Går ikkje inngrepet ut på at saksøkte skal lata frå seg heile eigedomen til eige, og skjønet meiner at det ikkje let seg gjera å få fullt oversyn over skade og ulempe før seinare, kan skjønet taka ved å venta ei viss tid med å fastsetja vederlaget eller noko av det. Saksøkte kan likevel krevja at skjønet straks set takst på skade og ulempe som det er råd å slå fast med det same. Gjer skjønet vedtak om utsetjing etter fyrste leden, kan det setja eit årleg vederlag som gjeld til så lenge. I alle fall skal det avgjera kor stor sum kvar annan saksøkjar enn staten lyt gjeva trygd for hjå namsmyndigheten, før inngrepet kan setjast i verk. Elles gjeld tvangsfullbyrdelseslova § 3-6 fyrste og andre leden.

Hvis det ikke er mulig å få full oversikt over skader og ulemper med en gang, kan erstatningen utsettes. Man kan likevel kreve at kjente skader takseres straks. Det kan fastsettes en årlig erstatning i venteperioden.AI

Endret 15. august 2014
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndra med lov 26 juni 1992 nr. 86.

Sammenheng

Endringshistorikk4

Koblinger for § 21 i oreigningslova.

Les hele loven i sammenheng →