Hopp til innhold
Lov
Nynorsk

§ 22.

Oreigningslova·Kapittel IV. Om vederlag for oreigningsinngrep.·Sist endret 8. februar 1980
Vederlag for oreigningsinngrep som ikkje er tidsavgrensa, skal verta sett til ein sum pengar ein gong for alltid. I andre høve kan skjønet setja vederlaget anten til ein eingongssum eller til ein sum for året eller noko til ein eingongssum og noko til ein sum for året. Kvar annan saksøkjar enn staten skal gjeva den trygd skjønet fastset, for at årleg vederlag vert rett oppgjort. Eigedomen som det gjeld, er dertil pant for vederlaget. Når skjønnet er endeleg, skal skjønsstyraren tinglyse opplysning om vederlagsskyldnaden og panteretten. Saksøkjaren ber tinglysingskostnaden. Skyldnad til å svara årleg vederlag varer til utgangen av det året då inngrepet fell bort.

Erstatning for varige inngrep skal betales som en engangssum. I andre tilfeller kan erstatningen være en engangssum, et årlig beløp, eller en kombinasjon. Årlig erstatning betales frem til inngrepet opphører.AI

Endret 15. august 2014
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndra med lov 8 feb 1980 nr. 2.

Sammenheng

Endringshistorikk4

Koblinger for § 22 i oreigningslova.

Les hele loven i sammenheng →