§ 6. Overgangsregler om anløpsavgift

Kommuner som krevde inn anløpsavgift etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann § 25, kan dekke utgifter som følge av foretatte investeringer med farvannsavgift i den grad investeringen ikke blir omdisponert til andre formål. Det er en forutsetning at investeringen kunne finansieres med anløpsavgift etter nevnte lov. Forskrift 20. desember 2010 nr. 1762 om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift gjelder for regnskapsåret 2019. Eventuelt overskudd i avgiftsregnskapet skal, og underskudd kan, overføres til farvannsavgiftsområdet i tråd med prinsippene om selvkost som følger av kommuneloven § 15-1 og forskrifter gitt i medhold av denne. Lokale forskrifter om anløpsavgift som kommunen har gitt med hjemmel i § 25 i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann vil gjelde i en overgangsperiode frem til og med 31. desember 2020, med mindre kommunen opphever dem tidligere. Fra 1. januar 2021 vil slike forskrifter som ikke er endret eller opphevet med hjemmel i lov 21. juni 2019 nr. 70 om havner og farvann, falle bort. I overgangsperioden fastsatt i tredje ledd kan kommunen kreve inn farvannsavgift med hjemmel i nevnte lokale forskrifter. Det vil likevel være § 36 andre ledd i lov 21. juni 2019 nr. 70 om havner og farvann og forskrifter gitt i medhold av denne som regulerer hvilke kostnader som kan finansieres med farvannsavgift. Kommunens kostnader til utøvelse av offentlig myndighet etter ordensforskrifter som er gyldig etter § 5 i denne forskriften, kan likevel finansieres med farvannsavgift i overgangsperioden fastsatt i § 6 tredje ledd.