Forskrift
§ 18-2. Kompetanse til å treffe beslutning om påtaleunnlatelse
Kompetanse til å treffe beslutning om påtaleunnlatelse
Politiet avgjør spørsmålet om påtaleunnlatelse i saker om lovbrudd der påtalekompetansen ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, hvis ikke tiltalespørsmålet hører under riksadvokaten. I andre saker om lovbrudd avgjøres spørsmålet om påtaleunnlatelse av statsadvokaten, hvis ikke avgjørelsen hører under riksadvokaten.
Mener politiet at en sak om lovbrudd der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, bør avgjøres ved påtaleunnlatelse, skal saken forelegges statsadvokaten til avgjørelse. Foreslås påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 69, skal det utferdiges siktelse.
I politiets innstilling bør det gis en nærmere begrunnelse for hvorfor saken bør avgjøres ved påtaleunnlatelse. Det skal også angis hvilke vilkår som eventuelt bør settes for å unnlate påtale. Har den straffbare handlingen påført andre økonomisk skade, skal forslaget inneholde en konkret vurdering av mulig erstatningsvilkår, jf. straffeloven § 35.
Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder tilsvarende når statsadvokaten avgir innstilling til riksadvokaten.
Bestemmelsen forklarer hvem som kan bestemme at en straffesak skal avsluttes uten påtale. Dette avhenger av hvem som har påtalekompetansen i saken, og om saken hører under statsadvokaten eller riksadvokaten.AI
Endret 1. november 2019 · i kraft 1. november 2019
Endringshistorikk (3)
- 1. november 2019Endr. i Påtaleinstruksen
- 22. juni 2015Endr. i påtaleinstruksen mv. (tilpasninger til ny straffelov)
- 26. mars 2004Endr. i påtaleinstruksen
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 26 mars 2004 nr. 569 (i kraft 1 april 2004), 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015), 1 nov 2019 nr. 1450.
Se ogsåStraffeprosessloven § 67 første leddStraffeprosessloven § 69Straffeloven § 35
Sammenheng
Endringshistorikk3
Koblinger for § 18-2 i påtaleinstruksen.