Hopp til innhold
Forskrift

§ 22-2. Kompetanse til å avgjøre tiltalespørsmålet

Påtaleinstruksen·Kapittel 22. Utferdigelse av tiltalebeslutning.·Sist endret 1. oktober 2015

Kompetanse til å avgjøre tiltalespørsmålet

I tilfeller der påtalekompetansen ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, skal spørsmålet om tiltale likevel forelegges statsadvokaten til avgjørelse etter reglene i tredje ledd, når saken har særlig stor allmenn interesse eller når det er bestemt av overordnet myndighet. Spørsmålet om tiltale skal også forelegges statsadvokaten til avgjørelse etter reglene i tredje ledd der saken gjelder overtredelse av straffeloven § 156. Spørsmålet om tiltale på bakgrunn av opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 216 i første ledd tredje punktum bokstav d første punktum, jf. § 216 m sjette ledd, avgjøres av statsadvokaten. I sak om lovbrudd der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, avgjør statsadvokaten om det skal utferdiges tiltalebeslutning, med mindre tiltalespørsmålet hører under riksadvokaten eller saken skal forelegges riksadvokaten etter § 22-3. Mener politiet at det i en sak om lovbrudd der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, er grunn til å reise tiltale, skal saken forelegges statsadvokaten med utferdiget siktelse. I politiets innstilling skal det gis uttalelse om hvilke andre krav enn straff som også bør gjøres gjeldende i saken. Dersom straffeloven § 39 tredje ledd eller § 82 eller straffegjennomføringsloven § 45 kommer til anvendelse, skal kopi av den tidligere dommen vedlegges. I saker hvor siktede er fengslet må politiet når saken sendes statsadvokaten, sørge for å ta de nødvendige kopier til bruk ved eventuell forlengelse av fengslingen. Bestemmelsene i tredje ledd gjelder tilsvarende når statsadvokaten gir innstilling til riksadvokaten.

Reglene bestemmer hvem som har myndighet til å avgjøre om det skal tas ut tiltale i en straffesak. I mange tilfeller er det statsadvokaten som tar denne avgjørelsen, spesielt i saker med stor allmenn interesse eller ved visse lovbrudd.AI

Endret 1. november 2019 · i kraft 1. november 2019
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 juli 1995 nr. 645, 26 mars 2004 nr. 569 (i kraft 1 april 2004), 27 sep 2013 nr. 1138, 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015), 1 nov 2019 nr. 1450.

Se ogsåStraffeprosessloven § 67 første leddStraffeloven § 156Påtaleinstruksen § 22-3Straffeloven § 39

Sammenheng

Se også7
Endringshistorikk4

Koblinger for § 22-2 i påtaleinstruksen.

Les hele forskriften i sammenheng →