For forsettlig eller uaktsomt patentinngrep skal inngriperen betale til rettighetshaveren:
a) vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade som følge av inngrepet som ikke ville oppstått ved lisensiering,
b) erstatning for skade som følge av inngrepet, eller
c) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet.
Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a til c som er gunstigst for rettighetshaveren.
Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, skal inngriperen, dersom rettighetshaveren krever det, i stedet for vederlag og erstatning fastsatt etter første ledd, betale vederlag svarende til det dobbelte av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen.
Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.
For inngrep som har skjedd i god tro, skal inngriperen i den grad det ikke fremstår som urimelig, betale vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen eller til vinningen som er oppnådd ved inngrepet.
Ansvaret etter første til tredje ledd kan lempes etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 5-2.
Den som bryter et patent med vilje eller ved uaktsomhet, må betale erstatning eller vederlag til eieren. Beløpet beregnes ut fra det alternativet som er mest gunstig for rettighetshaveren. Ved grove brudd kan det kreves dobbel lisensavgift.AI
Endret 12. juni 2020
Endringshistorikk (3)
- 12. juni 2020Endringslov til varemerkeloven og tolloven mv.
- 21. juni 2019Endringslov til patentloven mv. (forenklinger)
- 29. juni 2007Endringslov til patentloven
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 8 juni 1979 nr. 35 (se dens III), 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543), 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625).
Se ogsåSkadeserstatningsloven § 5-2omtalt i 2 kilder →referert av 3 →
Sammenheng
Se også1
Nevnt i2
Endringshistorikk3
Koblinger for § 58 i patentloven.