Artikkel 3. Eldre rettighet som tilhører tredjepart

1. Det foreligger en hindring som følge av en tredjeparts eldre rettighet når en tredjepart som er innehaver av et varemerke, gjør innvendinger mot tildelingen av sortsnavnet på Unionens territorium og får medhold i disse innvendingene fra en vedkommende myndighet. Denne hindringen gjelder varemerker som a) er registrert i en eller flere medlemsstater eller i Unionen før registreringen av sortsnavnet, b) er identisk med eller ligner sortsnavnet, og c) er registrert i forbindelse med varer som består av identiske eller nært beslektede arter av den aktuelle sorten. 2. Dersom en tredjepart har en eldre rettighet til geografiske betegnelser, opprinnelsesbetegnelser eller garanterte tradisjonelle spesialiteter for landbruksprodukter og næringsmidler, alkoholsterke drikker, aromatiserte viner og vinprodukter, anses det som en hindring for bruken av et sortsnavn på Unionens territorium når sortsnavnet vil være i strid med a) artikkel 13 eller 24 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1151/2012, b) artikkel 103 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1308/2013, c) artikkel 20 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 251/2014, d) artikkel 21 nr. 2 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2019/787. ►EØS Det samme gjelder for EFTA-statene når det gjelder bestemmelsene listet i punkt b til d. Når det gjelder bestemmelsene i punkt a, skal et sortsnavn på EFTA-statenes territorier hindres når sortsnavnet ville være i strid med tilsvarende nasjonale bestemmelser i EFTA-statene som gjelder geografiske betegnelser, opprinnelsesbetegnelser eller garanterte tradisjonelle spesialiteter for landbruksprodukter og næringsmidler. ◄EØS 3. En hindring for egnetheten av et sortsnavn som følge av en eldre rettighet som nevnt i første ledd, skal ►EØS i Unionen ◄EØS bortfalle dersom det foreligger en skriftlig tillatelse fra innehaveren av den eldre rettigheten til å anvende sortsnavnet på den aktuelle sorten, forutsatt at tillatelsen ikke kan villede offentligheten med hensyn til produktets virkelige opprinnelse. ►EØS Når det gjelder EFTA-statene, vil et sortsnavn kunne hindres av en tredjeparts eldre rettighet i henhold til nasjonalt regelverk i EFTA-statene. ◄EØS 4. Dersom søkeren har en eldre rettighet til hele eller deler av det foreslåtte sortsnavnet, gjelder artikkel 18 nr. 1 i forordning (EF) nr. 2100/94 tilsvarende med nødvendige endringer. ►EØS Dette får ikke anvendelse for EFTA-statene. ◄EØS