§ 9-5. Løslatelse m.v

Den arresterte skal løslates så snart grunnen for frihetsberøvelsen er bortfalt og dette ellers anses forsvarlig i betraktning av vedkommendes tilstand og forholdene for øvrig. Er det behov for avhør av arrestanten, bør dette så vidt mulig foretas før løslatelse finner sted. Den foresatte skal varsles uten opphold når en arrestant påstår å ha vært utsatt for en straffbar handling eller annen klanderverdig adferd under frihetsberøvelsen, eller når det er grunn til mistanke om at slike forhold har funnet sted. Den foresatte sørger for videre underretning til politimesteren eller den han har utpekt, og iverksetter for øvrig de midlertidige tiltak som er nødvendig for å sikre at bevis ikke forspilles eller går til grunne på annen måte. Ellers skal det forholdes i samsvar med gjeldende forskrifter om etterforskning av straffbare forhold i tjenesten, jf. påtaleinstruksen kapittel 34. Politiet plikter å varsle egnet offentlig hjelpe- eller støtteorgan når arrestanten ber om det, eller når vedkommende finnes å ha sterkt behov for slik hjelp.