§ 64. Nødvendighetskravet for Politiets sikkerhetstjeneste

Politiets sikkerhetstjeneste kan behandle opplysninger når det er nødvendig for politimessige formål, etterretningsvirksomhet og forvaltningsvirksomhet i tjenesten. I tillegg må vilkårene i annet og tredje ledd være oppfylt. I den enkelte straffesak følger adgangen til å behandle opplysninger reglene i straffeprosessloven. Utenfor den enkelte straffesak kan opplysninger bare behandles av Politiets sikkerhetstjeneste der det 1) a) ved opprettelse av forebyggende sak er grunn til å undersøke om noen forbereder et lovbrudd som Politiets sikkerhetstjeneste har til oppgave å forebygge, b) for øvrig anses nødvendig i forebyggende øyemed å behandle opplysninger av betydning for utførelsen av arbeidsoppgavene i politiloven §§ 17 b eller 17 d, herunder opplysninger om utlending der det etter en konkret sikkerhetsmessig vurdering anses nødvendig å behandle slike opplysninger. Ved denne nødvendighetsvurderingen må det tas i betraktning om behandlingen er forholdsmessig ut fra om utlendingen kommer fra land eller områder som det i henhold til aktuell trusselvurdering knytter seg en risiko til i forhold til oppgavene etter politiloven §§ 17 b og 17 c, eller hans bakgrunn for øvrig. Tilsvarende kan Politiets sikkerhetstjeneste også behandle opplysninger om referansepersoner i Norge for slike utlendinger, eller c) er nødvendig for gjennomføring av båndlegging etter politiloven § 17 g, 2) er nødvendig for tjenestens utarbeidelse av trusselvurderinger, 3) er nødvendig for samarbeidet med andre lands politimyndigheter og sikkerhets- og etterretningstjenester, 4) er nødvendig for personkontroll eller akkreditering med de begrensninger som følger av § 67, 5) er nødvendig for å dokumentere hvilken overskuddsinformasjon som er gjort tilgjengelig for andre, eller 6) er nødvendig for å utarbeide analyser og etterretningsvurderinger som nevnt i politiloven § 17 a.