§ 4-2. Vern om personlig integritet

Restriksjoner og tvang skal innskrenkes til det strengt nødvendige, og det skal så langt det er mulig tas hensyn til pasientens syn på slike tiltak. Det kan bare benyttes tiltak som gir en så gunstig virkning at den klart oppveier ulempene med tiltaket. Er mindre inngripende tiltak tilstrekkelig, skal disse benyttes. Før det treffes vedtak etter lovens kapittel 4, skal pasienten gis anledning til å uttale seg der dette er mulig. Opplysningene skal nedtegnes og ligge til grunn for vedtaket. Det skal legges særlig vekt på pasientens uttalelser om tidligere erfaring med bruk av tvang. Bruk av følgende tiltak skal evalueres sammen med pasienten så snart som mulig etter at tiltaket er avsluttet: 1) skjerming som pasienten motsetter seg, jf. § 4-3, 2) undersøkelse og behandling uten eget samtykke, jf. § 4-4, 3) undersøkelse av rom og eiendeler og kroppsvisitasjon etter § 4-6 første ledd og undersøkelse etter § 4A-4 andre og tredje ledd, 4) rusmiddeltesting uten pasientens samtykke, jf. § 4-7a andre ledd og 5) bruk av tvangsmidler, jf. § 4-8. Pasienten skal tilbys minst én samtale om hvordan vedkommende har opplevd tvangsbruken. Pasientens syn på iverksatte tiltak skal journalføres. Ved psykisk helsevern i institusjon skal oppholdet så langt det er forenlig med formålet og den enkeltes tilstand gjennomføres slik at pasientens mulighet til å bestemme over seg selv blir ivaretatt. Med de begrensninger som er nevnt, skal forholdene legges til rette for at pasientene får: a) delta i utformingen av institusjonens daglige liv og andre forhold som berører den enkelte pasient, b) anledning til å dyrke sine private interesser og hobbyer, c) tilgang til aktivitetstilbud innen rammen av husordensreglene, d) anledning til daglige uteaktiviteter. Det skal også tas hensyn til den enkeltes livssyn og kulturelle bakgrunn. Kongen kan gi nærmere forskrifter om husordensreglement for institusjoner for psykisk helsevern.