Hopp til innhold
Lov
Helse- og omsorgsdepartementet

Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern

Psykisk helsevernloven

lov/1999-07-02-62·76 paragrafer·Sist endret 1. juni 2026·Utforsk grafen
I kraft 2001-01-01Sist endret ved lov/2025-06-20-67 fra 2026-06-01
Helse- og omsorgsrett > Psykisk helsevern

Formål

Formålet med loven her er å sikre helsehjelp av god kvalitet for personer med psykiske lidelser og at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med menneskerettighetene og grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Loven skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasienter, nærmeste pårørende og helse- og omsorgstjenesten. Det er et formål med reglene å forebygge, begrense og fremme riktig bruk av tvang. Helsehjelpen skal tilrettelegges med res

Innhold76 paragrafer

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1-1

Formål

Formålet med loven her er å sikre helsehjelp av god kvalitet for personer med psykiske lidelser og at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med menneskerettighetene og grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Loven skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasienter, nærmeste pårørende og helse- og omsorgstjenesten. Det er et formål med reglene å forebygge, begrense og fremme riktig bruk av tvang. Helsehjelpen skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet og så langt som mulig være i overensstemmelse med pasientens behov og selvbestemmelsesrett og respekten for menneskeverdet.

Loven skal sikre at personer med psykiske lidelser får forsvarlig helsehjelp av god kvalitet. Hjelpen skal følge menneskerettighetene, respektere menneskeverdet og pasientens rett til selvbestemmelse. Et mål er å sikre riktig bruk av tvang.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 feb 2017 nr. 6 (ikr. 1 sep 2017 iflg. res. 10 feb 2017 nr. 146), 20 juni 2025 nr. 67 (i kraft 1 juni 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1109).

omtalt i 2 kilder →

§ 1-1 a

Virkeområde

Bestemmelsene i loven her gjelder for undersøkelse og behandling i det psykiske helsevernet, samt for forutgående undersøkelse med sikte på etablering av tvungent psykisk helsevern. Dersom en institusjon i det psykiske helsevernet er ansvarlig for et opphold som skjer i medhold av en annen lov, gjelder bestemmelsene i kapittel 4 med unntak av §§ 4-4, 4-4 a, 4-5 annet ledd, 4-7 a annet ledd, 4-9 og 4-10 for gjennomføringen av oppholdet. For pasienter innlagt i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven §§ 10-2 og 10-3, skal § 4-7 a annet ledd i loven her likevel gjelde tilsvarende.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), endret ved lover 20 mai 2016 nr. 10 (ikr. 1 nov 2016 iflg. res. 26 aug 2016 nr. 1002), 10 feb 2017 nr. 6 (ikr. 1 sep 2017 iflg. res. 10 feb 2017 nr. 146).

Se ogsåPsykisk helsevernloven § 4-4 første leddPsykisk helsevernloven § 4-5Psykisk helsevernloven § 4-9Psykisk helsevernloven § 4-10

§ 1-2

Psykisk helsevern

Med psykisk helsevern menes spesialisthelsetjenestens undersøkelse og behandling av mennesker på grunn av psykisk lidelse, samt den pleie og omsorg dette krever. Med tvungen observasjon menes slik undersøkelse, pleie og omsorg som nevnt i første ledd, fastsatt på grunnlag av vilkårene nevnt i § 3-2, med sikte på å klarlegge om vilkårene for tvungent psykisk helsevern foreligger. Med tvungent psykisk helsevern menes slik undersøkelse, behandling, pleie og omsorg som nevnt i første ledd fastsatt på grunnlag av vilkårene nevnt i § 3-3.

Psykisk helsevern er spesialisthelsetjenestens undersøkelse, behandling, pleie og omsorg for personer med psykisk lidelse. Dette inkluderer både frivillige tjenester, tvungen observasjon for å avklare behovet for tvang, og tvungent psykisk helsevern.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422). 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 20 juni 2025 nr. 67 (i kraft 1 juni 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1109).

Se ogsåPsykisk helsevernloven § 3-2Psykisk helsevernloven § 3-3omtalt i 2 kilder →

§ 1-3

Offentlig myndighet

Med offentlig myndighet forstås i loven her kommunelegen eller dennes stedfortreder, den kommunale helse- og omsorgstjenesten, sosialtjenesten, politiet eller kriminalomsorgen. Kongen kan gi forskrifter om hvem som skal anses som offentlig myndighet, samt om utøvelsen av deres kompetanse etter loven her.

Denne bestemmelsen forklarer hvem som regnes som offentlig myndighet i denne loven. Det inkluderer blant annet kommunelegen, helse- og omsorgstjenesten, sosialtjenesten, politiet og kriminalomsorgen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

omtalt i 1 kilde →2 forskrifter →

§ 1-4

Den faglig ansvarlige for vedtak

Den faglig ansvarlige for å treffe vedtak samt beslutte nærmere angitte tiltak etter loven her, skal være lege med relevant spesialistgodkjenning eller klinisk psykolog med relevant praksis og videreutdanning som fastsatt i forskrift. Kongen kan gi forskrifter om hvem som er den faglig ansvarlige etter første ledd og om delegasjon av dennes myndighet. Kongen kan i forskrifter gjøre unntak fra første ledd.

Regelen bestemmer hvem som kan ta beslutninger og vedta tiltak i psykisk helsevern. Dette skal normalt være en lege med spesialistgodkjenning eller en klinisk psykolog med riktig utdanning og praksis.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).

referert av 3 →2 forskrifter →

§ 1-5

Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven

Ved etablering og gjennomføring av psykisk helsevern gjelder pasient- og brukerrettighetsloven.

Pasient- og brukerrettighetsloven gjelder når psykisk helsevern skal etableres og gjennomføres.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

omtalt i 1 kilde →

§ 1-6

Forholdet til forvaltningsloven

For behandlingen av saker etter loven her gjelder forvaltningsloven. Forvaltningsloven § 12 gjelder likevel bare der dette er uttrykkelig nevnt.

Forvaltningsloven gjelder for saker etter psykisk helsevernloven. Regelen om uttalelse fra partene i forvaltningsloven § 12 gjelder imidlertid bare når dette er spesielt nevnt.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 12

§ 1-7

Rett til å bruke advokat eller annen fullmektig

Ved klage til kontrollkommisjonen eller statsforvalteren over vedtak etter loven her, har pasienten rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig. Om fullmektig og fullmakt gjelder forvaltningsloven § 12 annet og fjerde ledd tilsvarende. Alle henvendelser i en klagesak kan gjøres ved fullmektig, og alle meddelelser og henvendelser fra forvaltningsorganet skal skje til pasientens fullmektig forsåvidt forholdet dekkes av fullmakten. Når det finnes hensiktsmessig, kan pasienten også underrettes direkte. Pasienten kan kreve å bli underrettet i tillegg til eller i stedet for fullmektigen. Ved saker om tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern, saker om overføringer, saker som nevnt i §§ 2-1 annet ledd og 2-2 fjerde ledd og ved klage til statsforvalteren over vedtak om undersøkelse og behandling etter § 4-4, har pasienten rett til fri rettshjelp etter lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp.

Pasienter har rett til å bruke advokat eller annen fullmektig når de klager på vedtak. I visse typer saker om tvungent psykisk helsevern har pasienten rett til fri rettshjelp.AI

Endret 10. februar 2017 · i kraft 1. september 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 10 feb 2017 nr. 6 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 10 feb 2017 nr. 146 for endringen i tredje ledd), 10 feb 2017 nr. 6 (ikr. 1 sep 2017 iflg. res. 10 feb 2017 nr. 146 for endringen av overskriften), 15 des 2017 nr. 107 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 26 apr 2019 nr. 541), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåForvaltningsloven § 12Psykisk helsevernloven § 2-1Psykisk helsevernloven § 2-2Psykisk helsevernloven § 4-4 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 1-8

Bruk av elektronisk kommunikasjon

Bestemmelser i eller i medhold av loven her som krever eller forutsetter skriftlighet eller underskrift, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. Dette gjelder også meldinger, varsel og lignende til pasient eller dennes nærmeste pårørende, såfremt vedkommende uttrykkelig har godtatt bruk av elektronisk kommunikasjon.

Loven tillater bruk av elektronisk kommunikasjon der det ellers kreves skriftlighet eller underskrift. Meldinger og varsler til pasienter eller pårørende kan sendes elektronisk hvis personen har sagt ja til dette.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475), endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).

Kapittel 2. Særlige samtykkebestemmelser

§ 2-1

Hovedregelen om samtykke

Psykisk helsevern ytes på bakgrunn av samtykke etter bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven, med mindre annet følger av loven her. Undersøkelse og behandling av pasienter over 18 år som mangler beslutningskompetanse, og som ikke motsetter seg helsehjelpen, kan også skje etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6. Ved undersøkelse eller behandling med opphold i institusjon for barn som har fylt 12 år og ikke selv er enig i tiltaket, skal spørsmålet om etablering av psykisk helsevern bringes inn for kontrollkommisjonen.

Psykisk helsevern skal som hovedregel gis etter samtykke. Det finnes unntak for personer over 18 år uten beslutningskompetanse som ikke motsetter seg hjelpen, samt egne regler for barn over 12 år som ikke er enige i tiltaket.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 20 juni 2025 nr. 67 (i kraft 1 juni 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1109).

Se ogsåPasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 2-2

Samtykke til å være undergitt reglene om tvungent psykisk helsevern i § 3-5

Person som søker psykisk helsevern kan, etter at den faglig ansvarlige har begjært det, samtykke i å være undergitt reglene etter § 3-5 i inntil tre uker fra etableringen av vernet. Samtykket innebærer ikke samtykke til anvendelse av § 4-4 eller § 4-5 annet ledd. For barn under 16 år kreves slikt samtykke etter bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4. Grunnen til begjæringen om slikt samtykke og selve samtykket skal nedtegnes i et dokument som undertegnes av pasienten og den faglig ansvarlige. Gjelder det personer som på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemning åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter, undertegner den faglig ansvarlige og den som eventuelt handler på pasientens vegne, med de begrensninger som følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3. Gjelder det barn under 16 år, undertegner den faglig ansvarlige og den eller de som samtykker på vegne av barnet. Den faglig ansvarliges beslutning om å kreve samtykke, kan bringes inn for kontrollkommisjonen av pasienten, den nærmeste pårørende eller den som handler på pasientens vegne. Gjelder beslutningen barn som har fylt 12 år, og barnet selv ikke er enig i tiltaket, skal beslutningen bringes inn for kontrollkommisjonen.

En person som søker psykisk helsevern kan samtykke til å være underlagt reglene for tvungent vern i opptil tre uker. Samtykket gjelder ikke bruk av visse tvangstiltak. For barn under 16 år gjelder egne regler for samtykke.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

Se ogsåPsykisk helsevernloven § 3-5Psykisk helsevernloven § 4-4 første leddPsykisk helsevernloven § 4-5Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3referert av 2 →

§ 2-3

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 3. Etablering og opphør av tvungent psykisk helsevern

§ 3-1

Legeundersøkelse

Tvungent psykisk helsevern kan ikke etableres uten at en lege personlig har undersøkt vedkommende for å bringe på det rene om lovens vilkår for slikt vern er oppfylt. Legen som foretar undersøkelsen, skal gi skriftlig uttalelse. Foreligger behov for legeundersøkelse som nevnt i første ledd, men vedkommende unndrar seg slik undersøkelse, kan kommunelegen etter eget tiltak eller etter begjæring fra annen offentlig myndighet eller fra vedkommendes nærmeste pårørende, vedta at det skal foretas en slik legeundersøkelse. Om nødvendig kan vedkommende avhentes og undersøkes med tvang. Kommunelegens vedtak om tvungen undersøkelse skal straks nedtegnes skriftlig. Vedtaket kan påklages til statsforvalteren uten oppsettende virkning. Kongen gir forskrifter om delegering av kommunelegens myndighet.

Tvungent psykisk helsevern krever at en lege har undersøkt personen og gitt en skriftlig uttalelse. Hvis personen unndrar seg undersøkelsen, kan kommunelegen vedta at undersøkelsen skal skje med tvang.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

referert av 5 →1 forskrift →

§ 3-2

Vilkår for vedtak om tvungen observasjon

På bakgrunn av opplysninger fra legeundersøkelsen etter § 3-1, foretar den faglig ansvarlige en vurdering av om de følgende vilkårene for tvungen observasjon er oppfylt: 1) Frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette. 2) Pasienten er undersøkt av to leger, hvorav en skal være uavhengig av den ansvarlige institusjon, jf. § 3-1. 3) Pasienten mangler beslutningskompetanse, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3. Dette vilkåret gjelder ikke ved nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse. 4) Det er overveiende sannsynlig at pasienten fyller vilkårene for tvungent psykisk helsevern etter § 3-3 nr. 3. 5) Institusjonen er faglig og materielt i stand til å tilby pasienten tilfredsstillende behandling og omsorg og er godkjent i henhold til § 3-5. 6) Pasienten er gitt anledning til å uttale seg, jf. § 3-9. 7) Selv om lovens vilkår ellers er oppfylt, kan tvungen observasjon bare finne sted hvor dette etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsning for vedkommende, med mindre han eller hun utgjør en nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse. Ved vurderingen skal det legges særlig vekt på hvor stor belastning det tvangsmessige inngrepet vil medføre for vedkommende. Tvungen observasjon kan ikke vare ut over 10 dager fra undersøkelsens begynnelse uten pasientens samtykke. Dersom pasientens tilstand tilsier at det er strengt nødvendig, kan fristen forlenges inntil 10 dager etter samtykke fra kontrollkommisjonens leder. Overføring til tvungent psykisk helsevern kan skje før eller ved utløpet av denne fristen, dersom vilkårene for slikt vern er til stede.

Denne bestemmelsen fastsetter kravene som må være oppfylt for at noen kan legges inn til tvungen observasjon. Det kreves blant annet legeundersøkelser, vurdering av beslutningskompetanse og at tvang er den klart beste løsningen.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 10 feb 2017 nr. 6 (ikr. 1 sep 2017 iflg. res. 10 feb 2017 nr. 146), 20 juni 2025 nr. 67 (i kraft 1 juni 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1109).

Se ogsåPsykisk helsevernloven § 3-1Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3Psykisk helsevernloven § 3-3Psykisk helsevernloven § 3-5omtalt i 2 kilder →referert av 7 →

§ 3-3

Vilkår for vedtak om tvungent psykisk helsevern

På bakgrunn av opplysninger fra legeundersøkelsen etter § 3-1 og eventuell tvungen observasjon etter § 3-2, foretar den faglig ansvarlige en vurdering av om de følgende vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt: 1) Frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette. 2) Pasienten er undersøkt av to leger, hvorav en skal være uavhengig av den ansvarlige institusjon, jf. § 3-1. 3) Pasienten har en alvorlig sinnslidelse og etablering av tvungent psykisk helsevern er nødvendig for å hindre at vedkommende på grunn av sinnslidelsen enten a) får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret, eller b) utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse. 4) Pasienten mangler beslutningskompetanse, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3. Dette vilkåret gjelder ikke ved nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse. 5) Institusjonen er faglig og materielt i stand til å tilby pasienten tilfredsstillende behandling og omsorg og er godkjent i henhold til § 3-5. 6) Pasienten er gitt anledning til å uttale seg, jf. § 3-9. 7) Selv om lovens vilkår ellers er oppfylt, kan tvungent psykisk helsevern bare finne sted hvor dette etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsning for vedkommende, med mindre han eller hun utgjør en nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse. Ved vurderingen skal det legges særlig vekt på hvor stor belastning det tvangsmessige inngrepet vil medføre for vedkommende.
Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 10 feb 2017 nr. 6 (ikr. 1 sep 2017 iflg. res. 10 feb 2017 nr. 146), 20 juni 2025 nr. 67 (i kraft 1 juni 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1109).

Se ogsåPsykisk helsevernloven § 3-1Psykisk helsevernloven § 3-2Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3Psykisk helsevernloven § 3-5omtalt i 2 kilder →referert av 8 →

§ 3-3 a

Vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern

Den faglig ansvarlige treffer vedtak etter §§ 3-2 og 3-3 på grunnlag av foreliggende opplysninger og egen undersøkelse av pasienten. Vedtaket skal treffes snarest og senest innen 24 timer etter at pasienten er kommet til institusjonen. Vedtaket skal straks nedtegnes. I vedtaket skal det opplyses om: 1) hvordan vilkårene for vedtaket, jf. §§ 3-2 og 3-3, er vurdert, 2) vedtaket innebærer en overføring fra frivillig vern, jf. § 3-4, 3) hvordan fordelene og ulempene ved tvangsinngrepet, herunder forventet behandlingsmessig effekt og risiko for varig skade som følge av tvangsinngrepet, er vurdert, 4) pasientens holdning til og erfaringer med bruk av tvang og 5) pasientens syn på frivillige tiltak. Dersom pasienten opptrer truende eller utøver vold, skal den faglig ansvarlige for vedtaket vurdere om pasienten utgjør en nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse, jf. §§ 3-2 første ledd nr. 3 andre punktum og 3-3 nr. 3 bokstav b og nr. 4 andre punktum. Det samme gjelder dersom pasienten tidligere har opptrådt truende eller utøvd vold. Den faglig ansvarlige for vedtaket skal i situasjoner som i nevnt fjerde ledd vurdere om det skal gjøres en voldsrisikoutredning og eventuelt utarbeides en risikohåndteringsplan. Den faglig ansvarlige for vedtaket skal vurdere om det er behov for å innhente opplysninger fra nærmeste pårørende, kommunal helse- og omsorgstjeneste og andre relevante instanser i forbindelse med vurderingen av farevilkåret i §§ 3-2 første ledd nr. 3 andre punktum og 3-3 nr. 3 bokstav b og nr. 4 andre punktum og vilkåret om manglende beslutningskompetanse, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3. Pasienten, samt hans eller hennes nærmeste pårørende og eventuelt den myndighet som har framsatt begjæring etter § 3-6, kan påklage vedtak etter paragrafen her til kontrollkommisjonen. Pasienten kan påklage vedtaket i inntil 3 måneder etter at observasjonen eller vernet er opphørt. Kongen i statsråd gir forskrifter om vedtak og klage etter paragrafen her.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 10 feb 2017 nr. 6 (ikr. 1 sep 2017 iflg. res. 10 feb 2017 nr. 146), endret ved lov 20 juni 2025 nr. 67 (i kraft 1 juni 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1109).

Se ogsåPsykisk helsevernloven § 3-2Psykisk helsevernloven § 3-3Psykisk helsevernloven § 3-4Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3referert av 1 →

§ 3-4

Forbud mot overføring fra frivillig til tvungent psykisk helsevern

Den som er under psykisk helsevern etter eget samtykke, eller med grunnlag i beslutning etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6, kan ikke overføres til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Forbudet i første ledd gjelder likevel ikke hvor utskrivning innebærer at pasienten utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse. I forbindelse med kontroll etter § 3-8 første ledd skal kontrollkommisjonen ved skriftlig redegjørelse gjøres særskilt oppmerksom på at det er truffet en beslutning om overføring.

Personer som får psykisk helsehjelp frivillig, kan som hovedregel ikke overføres til tvungent vern. Unntaket er hvis utskrivning betyr at pasienten er til nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv og helse.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 20 juni 2025 nr. 67 (i kraft 1 juni 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1109).

Se ogsåPasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 første leddPsykisk helsevernloven § 3-8omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 3-5

Hva tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern kan omfatte

Tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern kan gis ved døgnopphold i institusjon som er godkjent for disse formålene. Pasienten kan holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang. Dersom det er nødvendig av hensyn til forsvarlig helsehjelp, kan tvungent psykisk helsevern gis ved midlertidig døgnopphold i institusjon som ikke er godkjent etter første ledd. Den godkjente institusjonen skal i slike tilfeller være ansvarlig for det tvungne vernet. Tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern kan også skje uten døgnopphold i institusjon dersom dette er et bedre alternativ for pasienten. Den faglig ansvarlige skal gjøre vurderingen i samråd med kommunale helse- og omsorgstjenester. Ved vurderingen skal det også tas tilbørlig hensyn til de som er gitt rettigheter som nærmeste pårørende etter pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav b, og pårørende som pasienten bor sammen med. Tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern kan bare omfatte pålegg overfor pasienten om frammøte til undersøkelse eller behandling. Pasienten kan om nødvendig avhentes. Dersom det er nødvendig, kan avhentingen gjennomføres med tvang. Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold kan bare skje under ansvar av en institusjon som er godkjent for den aktuelle behandlingsformen. Kongen i statsråd gir forskrifter om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern med og uten døgnopphold i institusjon.

Tvungen observasjon og psykisk helsevern kan skje med døgnopphold i godkjente institusjoner, eller uten døgnopphold hvis det er et bedre alternativ. Ved døgnopphold kan pasienten holdes tilbake eller hentes med tvang. Uten døgnopphold innebærer det pålegg om frammøte, og pasienten kan hentes med tvang.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 20 juni 2025 nr. 67 (i kraft 1 juni 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1109).

Se ogsåPasient- og brukerrettighetsloven § 1-3omtalt i 1 kilde →referert av 12 →2 forskrifter →

§ 3-6

Varslings- og bistandsplikt for offentlig myndighet

Offentlig myndighet skal ved varsling av helse- og omsorgstjenesten og ved nødvendig bistand som beskrevet i loven her, bidra til at personer som må antas å fylle vilkårene for tvungent psykisk helsevern, og som ikke selv søker behandling, blir undersøkt av lege. Om nødvendig skal det fremmes begjæring om tvungen undersøkelse, tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Offentlig myndighet skal gi nødvendig bistand for å få vedkommende til tvungen undersøkelse eller tvungen observasjon eller bringe vedkommende under tvungent psykisk helsevern. Offentlig myndighet skal også gi nødvendig bistand i forbindelse med avhenting eller tilbakehenting etter bestemmelsene i loven her. Offentlig myndighet kan om nødvendig anvende tvang. Kongen kan gi forskrift om innholdet i offentlige myndigheters plikter etter første og annet ledd.

Offentlige myndigheter skal bidra til at personer som trenger tvungent psykisk helsevern, men som ikke søker hjelp selv, blir undersøkt av lege. De skal også hjelpe til med å bringe personer til undersøkelse eller behandling, og kan bruke tvang om nødvendig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

omtalt i 1 kilde →referert av 3 →1 forskrift →

§ 3-7

Vedtak om opphør av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern

Ingen kan beholdes under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern etter § 3-5 uten at vilkårene i § 3-2 første ledd eller § 3-3 første ledd fremdeles er oppfylt. Den faglig ansvarlige vurderer om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern skal opprettholdes, og treffer vedtak om opphør av vernet dersom vedkommende finner at de krav og vilkår som nevnt i første ledd ikke lenger er tilstede. Pasienten, samt dennes nærmeste pårørende, kan når som helst be om at tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern opphører. Den faglig ansvarlige treffer vedtak i saken. Pasienten eller vedkommendes nærmeste pårørende eller eventuelt den myndighet som har begjært tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, kan påklage den faglig ansvarliges vedtak etter annet og tredje ledd til kontrollkommisjonen. Pasienten kan påklage vedtak om opprettholdelse av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern i inntil 3 måneder etter at observasjonen eller vernet er opphørt. Dersom klage fremsettes, kan kontrollkommisjonens leder beslutte utsatt iverksetting av vedtak som nevnt i annet ledd inntil klagesaken er avgjort.

Tvungent psykisk helsevern eller observasjon skal avsluttes når vilkårene for dette ikke lenger er oppfylt. Pasienten og pårørende kan be om at vernet opphører, og vedtak om dette kan påklages til kontrollkommisjonen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 10 feb 2017 nr. 6 (ikr. 1 sep 2017 iflg. res. 10 feb 2017 nr. 146).

Se ogsåPsykisk helsevernloven § 3-5Psykisk helsevernloven § 3-2Psykisk helsevernloven § 3-3omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 3-8

Etterprøving uten klage samt opphør og forlengelse av tvungent psykisk helsevern

Når noen blir undergitt tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, skal underretning sendes kontrollkommisjonen sammen med kopi av underlagsdokumentene. Kontrollkommisjonen skal så snart som mulig forvisse seg om at riktig framgangsmåte er fulgt og at vedtaket bygger på en vurdering av vilkårene i §§ 3-2 eller 3-3. Dersom det ikke klages over etableringen av tvungent psykisk helsevern, skal likevel kontrollkommisjonen, når det har gått tre måneder etter vedtaket, av eget tiltak vurdere om det er behov for tvungent vern og kontrollere at det foreligger en individuell plan for pasienten, jf. § 4-1. Tvungent psykisk helsevern opphører etter ett år hvis ikke kontrollkommisjonen samtykker i at vernet forlenges. Kommisjonen kan samtykke i forlengelse av vernet med inntil ett år av gangen, regnet fra årsdagen for etableringen.

Kontrollkommisjonen skal sjekke at tvungent psykisk helsevern er lovlig etablert. Selv uten klage skal kommisjonen vurdere behovet for vern etter tre måneder. Vernet opphører etter ett år med mindre kommisjonen samtykker i å forlenge det.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).

Se ogsåPsykisk helsevernloven § 3-2Psykisk helsevernloven § 3-3Psykisk helsevernloven § 4-1referert av 6 →

§ 3-9

Rett til å uttale seg

Før vedtak fattes etter dette kapittel, skal den person saken direkte gjelder, gis anledning til å uttale seg. Retten til å uttale seg gjelder blant annet spørsmålet om etablering av tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern, samt hvilken institusjon som skal ha ansvaret for det tvungne vernet. Også vedkommendes nærmeste pårørende og offentlig myndighet som er direkte engasjert i saken, har rett til å uttale seg. Opplysningene etter første ledd skal nedtegnes og ligge til grunn for vedtaket. Det skal legges særlig vekt på uttalelser om tidligere erfaring med bruk av tvang.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).

referert av 3 →

§ 3-10

Forskrifter om tvungent psykisk helsevern

Kongen kan gi nærmere forskrifter om hvordan etablering av tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern gjennomføres. Kongen i statsråd kan dessuten gi forskrifter om godkjenning av institusjoner som kan anvende eller være ansvarlige for tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern etter § 3-5 og om de nærmere vilkårene for slik godkjenning.

Kongen kan bestemme nærmere regler for hvordan tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern skal gjennomføres. Det kan også gis regler for hvilke institusjoner som kan godkjennes til å utføre dette og hvilke krav som stilles til en slik godkjenning.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).

Se ogsåPsykisk helsevernloven § 3-51 forskrift →

Kapittel 4. Gjennomføring av psykisk helsevern

§ 4-1

Individuell plan

Institusjonen skal utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Institusjonen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for pasientene. Dersom en person har behov for tilbud både etter loven her og etter helse- og omsorgstjenesteloven, skal kommunen sørge for at arbeidet med planen settes i gang og koordineres. Institusjonen skal så snart som mulig varsle kommunen når den ser at det er behov for en individuell plan som også omfatter kommunale helse- og omsorgstjenester, og skal i slike tilfeller medvirke i kommunens arbeid med individuell plan. Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke pasientgrupper plikten omfatter etter første ledd, og om innholdet i individuelle planer.

Pasienter som trenger langvarige og koordinerte tilbud skal ha en individuell plan. Institusjonen skal samarbeide med andre tjenesteytere for å sikre et helhetlig tilbud. Hvis kommunale tjenester også er nødvendige, er det kommunen som skal starte og koordinere arbeidet med planen.AI

Noter (1)
  • EndringIkr. 1 juli 2001 iflg. res. 8 juni 2001 nr. 595, endret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 11 juni 2021 nr. 78 (i kraft 1 aug 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 871).

omtalt i 2 kilder →referert av 5 →3 forskrifter →

§ 4-2

Vern om personlig integritet

Restriksjoner og tvang skal innskrenkes til det strengt nødvendige, og det skal så langt det er mulig tas hensyn til pasientens syn på slike tiltak. Det kan bare benyttes tiltak som gir en så gunstig virkning at den klart oppveier ulempene med tiltaket. Er mindre inngripende tiltak tilstrekkelig, skal disse benyttes. Før det treffes vedtak etter lovens kapittel 4, skal pasienten gis anledning til å uttale seg der dette er mulig. Opplysningene skal nedtegnes og ligge til grunn for vedtaket. Det skal legges særlig vekt på pasientens uttalelser om tidligere erfaring med bruk av tvang. Bruk av følgende tiltak skal evalueres sammen med pasienten så snart som mulig etter at tiltaket er avsluttet: 1) skjerming som pasienten motsetter seg, jf. § 4-3, 2) undersøkelse og behandling uten eget samtykke, jf. § 4-4, 3) undersøkelse av rom og eiendeler og kroppsvisitasjon etter § 4-6 første ledd og undersøkelse etter § 4A-4 andre og tredje ledd, 4) rusmiddeltesting uten pasientens samtykke, jf. § 4-7a andre ledd og 5) bruk av tvangsmidler, jf. § 4-8. Pasienten skal tilbys minst én samtale om hvordan vedkommende har opplevd tvangsbruken. Pasientens syn på iverksatte tiltak skal journalføres. Ved psykisk helsevern i institusjon skal oppholdet så langt det er forenlig med formålet og den enkeltes tilstand gjennomføres slik at pasientens mulighet til å bestemme over seg selv blir ivaretatt. Med de begrensninger som er nevnt, skal forholdene legges til rette for at pasientene får: a) delta i utformingen av institusjonens daglige liv og andre forhold som berører den enkelte pasient, b) anledning til å dyrke sine private interesser og hobbyer, c) tilgang til aktivitetstilbud innen rammen av husordensreglene, d) anledning til daglige uteaktiviteter. Det skal også tas hensyn til den enkeltes livssyn og kulturelle bakgrunn. Kongen kan gi nærmere forskrifter om husordensreglement for institusjoner for psykisk helsevern.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 10 feb 2017 nr. 6 (ikr. 1 sep 2017 iflg. res. 10 feb 2017 nr. 146).

Se ogsåPsykisk helsevernloven § 4-3Psykisk helsevernloven § 4-4 første leddPsykisk helsevernloven § 4-6Psykisk helsevernloven § 4A-4

§ 4-2 a

Løpende vurdering av om lovens vilkår er oppfylt

Lovens vilkår for tvangsbruk skal være oppfylt hele tiden mens vedtaket gjennomføres. Dersom vilkårene ikke lenger er oppfylt, skal tiltaket avbrytes straks og vedtaket oppheves.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 juni 2025 nr. 67 (i kraft 1 juni 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1109).
§ 4-3

Skjerming

Dersom en pasients psykiske tilstand eller utagerende adferd under oppholdet gjør skjerming nødvendig, kan den faglig ansvarlige bestemme at pasienten av behandlingsmessige grunner eller av hensyn til andre pasienter skal holdes helt eller delvis atskilt fra medpasienter og fra personell som ikke deltar i undersøkelse og behandling av og omsorg for pasienten. Det skal fattes vedtak hvis pasienten motsetter seg skjerming, eller hvis skjerming opprettholdes ut over 24 timer. Dersom pasienten overføres til skjermet enhet eller liknende som innebærer en betydelig endring av vedkommendes omgivelser eller bevegelsesfrihet, skal det treffes vedtak dersom skjerming opprettholdes ut over 12 timer. Vedtak om skjerming skal nedtegnes uten ugrunnet opphold. Vedtak kan bare treffes for inntil to uker om gangen. Vedtak om skjerming og om forlengelse av skjerming kan påklages til kontrollkommisjonen av pasienten og hans eller hennes nærmeste pårørende. Kongen kan gi nærmere forskrifter om vilkårene for skjerming og gjennomføringen av den.

Pasienter kan holdes helt eller delvis atskilt fra andre pasienter og ansatte dersom psykisk tilstand eller utagerende adferd gjør det nødvendig. Det skal fattes vedtak dersom pasienten er uenig eller skjermingen varer over en viss tid. Vedtaket kan påklages.AI

Endret 22. juni 2012
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 10 feb 2017 nr. 6 (ikr. 1 sep 2017 iflg. res. 10 feb 2017 nr. 146).

omtalt i 1 kilde →referert av 5 →2 forskrifter →

§ 4-4

Vilkår for vedtak om undersøkelse og behandling uten eget samtykke

En pasient som er under tvungent psykisk helsevern, kan uten eget samtykke undergis slik undersøkelse og behandling som klart er i overensstemmelse med faglig anerkjent psykiatrisk metode og forsvarlig klinisk praksis. Det er et vilkår at pasienten mangler beslutningskompetanse, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3. Vilkår om manglende beslutningskompetanse gjelder ikke ved nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse. Det kan ikke gjennomføres undersøkelse og behandling som innebærer et alvorlig inngrep, likevel med følgende unntak: a) Pasienten kan behandles med legemidler. Slik legemiddelbehandling kan bare gjennomføres med preparater som er registrert her i landet og med vanlig brukte doser. Legemiddelbehandling kan bare gjennomføres med legemidler som har en gunstig virkning som klart oppveier ulempene ved eventuelle bivirkninger. b) Som ledd i behandling av pasient med alvorlig spiseforstyrrelse, kan det gis ernæring såfremt dette fremstår som et strengt nødvendig behandlingsalternativ. Undersøkelse og behandling kan bare skje når det er forsøkt å oppnå samtykke til undersøkelsen eller behandlingen, eller det er åpenbart at samtykke ikke kan eller vil bli gitt. Dersom det ikke er åpenbart umulig, skal det også vurderes om det kan tilbys andre frivillige tiltak som alternativ til undersøkelse og behandling. Behandlingstiltak kan først benyttes etter at pasienten har vært tilstrekkelig undersøkt til å gi grunnlag for å bedømme tilstanden og behovet for behandling. Behandlingstiltak kan bare igangsettes og gjennomføres når de med stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring av pasientens tilstand, eller at pasienten unngår en vesentlig forverring av sykdommen. Vedtak om legemiddelbehandling uten eget samtykke kan ikke fattes før pasienten er observert og forsøkt hjulpet i minst fem døgn fra etableringen av vernet. Dette gjelder ikke hvis pasienten ved utsettelse vil lide vesentlig helseskade, eller hvis pasienten gjennom tidligere behandlingsopphold er godt kjent av institusjonen som vedtar behandlingen. Kongen i statsråd gir forskrifter om undersøkelse og behandling uten eget samtykke.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 10 feb 2017 nr. 6 (ikr. 1 sep 2017 iflg. res. 10 feb 2017 nr. 146), 20 juni 2025 nr. 67 (i kraft 1 juni 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1109).

Se ogsåPasient- og brukerrettighetsloven § 4-3referert av 10 →

§ 4-4 a

Vedtak om undersøkelse og behandling uten eget samtykke

Den faglig ansvarlige treffer vedtak om undersøkelse og behandling uten eget samtykke etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Vedtaket skal straks nedtegnes. I vedtaket skal det opplyses om: 1) hvordan vilkårene for vedtaket, jf. § 4-4 første til fjerde ledd, er vurdert, 2) hvilke virkemidler som skal kunne brukes for å gjennomføre behandlingen, 3) vedtak om legemiddelbehandling uten eget samtykke er fattet før utløpet av den obligatoriske undersøkelsestiden på fem døgn, jf. § 4-4 femte ledd, og hva som i så fall er begrunnelsen, 4) hvilken type og dosering av legemidler eller ernæring som skal kunne brukes, 5) hvilken behandlingsmessig effekt legemiddelet forventes å ha og når effekten forventes å inntre, 6) forventede bivirkninger og eventuelt risiko for varig skade som følge av legemidlene, 7) hvordan den samlede tvangsbruken forventes å påvirke pasienten og samarbeidet framover, 8) forhåndserklæringer eller uttalelser om tidligere erfaring med bruk av tvang, 9) pasientens syn på aktuelle frivillige tiltak, 10) oppfatningen til annet kvalifisert helsepersonell og 11) institusjonens opplegg for fortløpende evaluering av effekter og bivirkninger av behandlingstiltaket. Pasienten og hans eller hennes nærmeste pårørende kan påklage vedtak etter paragrafen her til statsforvalteren. Kongen i statsråd gir forskrifter om vedtak og klage etter paragrafen her.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 10 feb 2017 nr. 6 (ikr. 1 sep 2017 iflg. res. 10 feb 2017 nr. 146), endret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåPsykisk helsevernloven § 4-4 første ledd

§ 4-4 b

Elektrokonvulsiv behandling uten eget samtykke

Den faglig ansvarlige kan, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell, treffe vedtak om at en pasient som mangler beslutningskompetanse etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3, kan gis elektrokonvulsiv behandling dersom: a) unnlatelse av å gjennomføre behandlingen i løpet av få uker vil medføre alvorlig fare for pasientens liv, og b) pasienten ikke motsetter seg slik behandling. Vedtaket skal straks nedtegnes, og det skal opplyses der hvordan vilkårene etter første ledd er vurdert, og om oppfatningen til annet kvalifisert helsepersonell. Vedtaket kan gjelde for inntil to uker i samme behandlingsserie. Det kan ikke treffes nytt vedtak i samme behandlingsserie. Pasienten og pasientens nærmeste pårørende kan påklage vedtak etter paragrafen her til kontrollkommisjonen.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 juni 2025 nr. 67 (i kraft 1 juni 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1109).

Se ogsåPasient- og brukerrettighetsloven § 4-3

§ 4-5

Forbindelse med omverdenen

Den som har døgnopphold i institusjon for psykisk helsevern, har rett til å motta besøk og benytte telefon, samt sende og motta brev og pakker. For den som er under tvungent psykisk helsevern i form av døgnopphold i institusjon, kan den faglig ansvarlige vedta innskrenkninger i retten som nevnt i første ledd for inntil 14 dager, i den utstrekning sterke behandlingsmessige eller sterke velferdsmessige hensyn eller sterke hensyn til nærstående person gjør dette nødvendig. Er det vedtatt slike restriksjoner, skal institusjonen sørge for at pasienten får nødvendig informasjon om sine pårørende og forhold utenfor institusjonen som er av betydning for pasienten. Utover det som følger av rimelige begrensninger i husordensreglement, kan det ikke vedtas restriksjoner i retten til å kommunisere med kontrollkommisjonen, departementet, Statens helsetilsyn, statsforvalteren, Sivilombudet, pasient- og brukerombud, prest eller tilsvarende sjelesørger, juridisk rådgiver eller den som opptrer på pasientens vegne i en klagesak. Ved begrunnet mistanke om at rusmidler, legemidler, skadelige stoffer, rømningshjelpemidler eller farlige gjenstander vil bli forsøkt innført til en pasient, kan den faglig ansvarlige vedta at pasientens post skal åpnes og kontrolleres med henblikk på dette. Om mulig skal dette skje i pasientens nærvær. Vedtak om inngrep som er nevnt i annet og fjerde ledd, skal nedtegnes uten ugrunnet opphold. Pasienten eller hans eller hennes nærmeste pårørende kan påklage vedtaket til kontrollkommisjonen. Kongen i statsråd gir forskrifter om adgangen til å foreta slike inngrep som er omtalt i paragrafen her.

Personer med døgnopphold i psykisk helsevern har rett til besøk, telefon og post. For pasienter under tvang kan denne retten begrenses i opptil 14 dager av faglig ansvarlig ved sterke hensyn. Noen typer kontakt kan aldri begrenses utover husordensreglene.AI

Endret 10. juni 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 22 aug 2008 nr. 74 (ikr. 1 sep 2009 iflg. res. 21 aug 2009 nr. 1102), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 10 juni 2016 nr. 21 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 10 juni 2016 nr. 614), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 20 des 2022 nr. 115.

omtalt i 2 kilder →referert av 5 →

§ 4-6

Undersøkelse av rom og eiendeler samt kroppsvisitasjon

Ved begrunnet mistanke om at rusmidler, legemidler, skadelige stoffer, rømningshjelpemidler eller farlige gjenstander vil bli forsøkt innført eller er innført i en institusjon i psykisk helsevern, kan den faglig ansvarlige vedta at pasientens rom eller eiendeler skal undersøkes og at det skal foretas kroppsvisitasjon av pasienten. Vedtaket skal nedtegnes uten opphold. Pasienten og pasientens nærmeste pårørende kan påklage vedtaket til kontrollkommisjonen. Den enkelte døgninstitusjon eller enhet for døgnopphold kan innføre rutinekontroll av pasienter ved innleggelse og etter opphold utenfor institusjonen eller enheten for å hindre innføring av rusmidler, legemidler, skadelige stoffer, rømningshjelpemidler eller farlige gjenstander. Kontrollen kan omfatte undersøkelse av pasientens eiendeler og kroppsvisitasjon uten avkledning av pasienten. Rutinekontroll kan bare innføres når det er nødvendig for å ivareta sikkerheten eller hensynet til helsehjelpen. Mindre inngripende tiltak skal være vurdert. Institusjonen skal dokumentere at vilkårene for å innføre rutinekontroll er oppfylt. Kontroll etter første og andre ledd skal gjennomføres så skånsomt som mulig. Intensiteten i kontrollen må stå i et rimelig forhold til det en kan oppnå. Kroppsvisitasjon skal foretas av en person av samme kjønn som pasienten. Undersøkelse av kroppens hulrom er ikke tillatt. Dersom det er mulig, skal undersøkelse av pasientens rom og eiendeler skje i pasientens nærvær eller i nærvær av den nærmeste pårørende eller en annen person som pasienten har utpekt. Kongen i statsråd kan gi nærmere forskrift om undersøkelse av rom, eiendeler og kroppsvisitasjon.

Ansvarlig personell kan bestemme at pasientens rom, eiendeler og kropp skal undersøkes ved mistanke om farlige gjenstander eller rusmidler. Institusjoner kan også ha rutiner for kontroll ved innleggelse eller etter opphold ute. Alle kontroller skal gjennomføres så skånsomt som mulig.AI

Endret 10. juni 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 10 juni 2016 nr. 21 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 10 juni 2016 nr. 614).

omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 4-7

Beslag

Den faglig ansvarlige kan vedta at rusmidler, legemidler, skadelige stoffer, rømningshjelpemidler og farlige gjenstander som blir funnet ved inngrep som nevnt i §§ 4-5 fjerde ledd og 4-6, skal beslaglegges. Den faglig ansvarlige kan dessuten vedta at rusmidler, legemidler, skadelige stoffer eller farlige gjenstander som vedkommende ikke rettmessig kan inneha, skal tilintetgjøres. Vedtaket skal nedtegnes uten opphold. Pasienten eller hans eller hennes nærmeste pårørende kan påklage vedtaket til kontrollkommisjonen. Vedtak om tilintetgjøring kan ikke gjennomføres før klagesaken er avgjort. Kongen i statsråd gir nærmere forskrifter om adgangen til å bruke tiltak som nevnt i paragrafen her.

Den faglig ansvarlige kan bestemme at visse gjenstander, som rusmidler og farlige ting, skal tas fra pasienten. Noen av disse tingene kan også bli ødelagt. Vedtaket kan påklages til kontrollkommisjonen.AI

Endret 10. juni 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 10 juni 2016 nr. 21 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 10 juni 2016 nr. 614).

Se ogsåPsykisk helsevernloven § 4-5Psykisk helsevernloven § 4-6omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 4-7 a

Rusmiddeltesting av biologisk materiale

Ved mistanke om at en pasient misbruker rusmidler, kan pasienten etter begjæring fra den faglig ansvarlige gi samtykke til at det kan tas prøver av pasientens biologiske materiale for å avdekke rusmiddelmisbruk i forbindelse med et behandlingsforløp. Slik begjæring kan bare fremsettes dersom dette fremstår som strengt nødvendig av hensyn til helsehjelpen. Begrunnelsen for begjæringen om slikt samtykke og selve samtykket skal nedtegnes i et dokument som undertegnes av pasienten og den faglig ansvarlige. Ved mistanke om at en pasient under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern misbruker rusmidler, kan den faglig ansvarlige treffe vedtak om at det kan tas prøver av pasientens biologiske materiale for å avdekke rusmiddelmisbruk i forbindelse med et behandlingsforløp. Slikt vedtak kan bare treffes såfremt dette fremstår som strengt nødvendig av hensyn til helsehjelpen. Vedtaket kan påklages av pasienten eller av pasientens nærmeste pårørende til kontrollkommisjonen. Kongen kan gi nærmere forskrifter om gjennomføring av rusmiddeltesting av biologisk materiale, herunder gjennomføring i det psykiske helsevernet av slike vedtak truffet med hjemmel i annen lov.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), endret ved lov 20 mai 2016 nr. 10 (ikr. 1 nov 2016 iflg. res. 26 aug 2016 nr. 1002).

referert av 2 →

§ 4-8

Bruk av tvangsmidler i institusjon for døgnopphold

Tvangsmidler skal bare brukes overfor pasienten når dette er uomgjengelig nødvendig for å hindre ham i å skade seg selv eller andre, eller for å avverge betydelig skade på bygninger, klær, inventar eller andre ting. Tvangsmidler skal bare brukes når lempeligere midler har vist seg å være åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige. Som tvangsmiddel kan anvendes: a) mekaniske tvangsmidler som hindrer pasientens bevegelsesfrihet, herunder belter og remmer samt skadeforebyggende spesialklær. b) kortvarig anbringelse bak låst eller stengt dør uten personale til stede. c) enkeltstående bruk av korttidsvirkende legemidler i beroligende eller bedøvende hensikt. d) kortvarig fastholding. For pasienter under 16 år er det ikke adgang til å bruke tvangsmidler som nevnt i bokstavene a og b i foregående ledd. Pasient som underkastes tvangsmiddel skal ha kontinuerlig tilsyn av pleiepersonale. Ved fastspenning i seng eller stol skal pleiepersonell oppholde seg i samme rom som pasienten hvis ikke pasienten motsetter seg dette. Tvangsmiddel kan bare benyttes etter vedtak av den faglig ansvarlige, dersom ikke annet er fastsatt i forskrift. Vedtaket skal nedtegnes uten opphold. Vedtaket kan påklages til kontrollkommisjonen av pasienten eller hans eller hennes nærmeste pårørende. Kongen i statsråd gir nærmere forskrifter om bruk av tvangsmiddel.

Tvangsmidler kan brukes i institusjon når det er nødvendig for å hindre skade på personer eller ting, og andre mildere tiltak ikke fungerer. Det kreves et vedtak fra faglig ansvarlig, og pasienten skal ha tilsyn av personale.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).

referert av 7 →1 forskrift →

§ 4-8 a

Legemiddelbehandling uten eget samtykke på sykehjem

Vedtak om behandling med legemidler etter § 4-4 kan, etter avtale med kommunen, gjennomføres på sykehjem dersom dette er en klart bedre løsning for pasienten enn å bli behandlet i institusjon for psykisk helsevern. Det kan, om nødvendig, brukes tvangsmidler etter § 4-8 andre ledd bokstav c og d. Behandling som pasienten motsetter seg, kan ikke gjennomføres på pasientens rom eller i lokaler som pasienten bruker i det daglige, med mindre dette er den klart beste løsningen for pasienten. Det samme gjelder undersøkelser som er nødvendige for å kunne fatte vedtak om og gjennomføre behandlingen.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 juni 2025 nr. 67 (i kraft 1 juni 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1109).

Se ogsåPasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 første leddPsykisk helsevernloven § 4-8

§ 4-9

Kontrollundersøkelser

Når pasient er under tvungent psykisk helsevern, skal den faglig ansvarlige sørge for at det minst en gang hver tredje måned ved undersøkelse vurderes om vilkårene for vernet etter § 3-3 fremdeles er til stede. Vurderingene skal nedtegnes i journalen. Kongen kan gi forskrifter om slike kontrollundersøkelser.

Pasienter under tvungent psykisk helsevern skal undersøkes minst hver tredje måned. Det skal vurderes om vilkårene for tvang fortsatt er til stede, og dette skal skrives i journalen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).

Se ogsåPsykisk helsevernloven § 3-3referert av 3 →2 forskrifter →

§ 4-10

Overføring uten samtykke

Den faglig ansvarlige kan treffe vedtak om overføring av en pasient under tvungent psykisk helsevern til opphold i eller andre tiltak under ansvar av institusjon som nevnt i § 3-5. Det treffes likevel ikke vedtak ved overføring mellom ulike former for døgnopphold innen samme institusjon. Overføringsvedtaket kan påklages til kontrollkommisjonen innen en uke av pasienten eller vedkommendes nærmeste pårørende. Kontrollkommisjonen prøver om vedtaket ut fra hensynet til pasienten, plasseringsalternativer og forholdene ellers fremstår som urimelig. Vedtak om overføring settes ikke i verk før klagefristen er ute eller klagesaken er avgjort, med mindre umiddelbar overføring er strengt nødvendig eller det er klart at vedtaket ikke vil bli påklaget.

Den faglig ansvarlige kan vedta at en pasient under tvungent psykisk helsevern flyttes til en annen institusjon. Vedtaket kan påklages til kontrollkommisjonen. Som hovedregel skjer ikke flyttingen før klagefristen er ute eller saken er avgjort.AI

Endret 22. juni 2012
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).

Se ogsåPsykisk helsevernloven § 3-5referert av 7 →

Kapittel 4A. Sikkerhetstiltak i regionale sikkerhetsavdelinger og i enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå

IAlminnelige bestemmelser

§ 4A-1

Formål

Formålet med bestemmelsene i kapittelet er å sørge for tilstrekkelig sikkerhet for pasienter, medpasienter og personell i regionale sikkerhetsavdelinger, herunder i enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Bestemmelsene skal også ivareta samfunnsvernet.

Reglene skal sikre tryggheten til pasienter og ansatte i regionale sikkerhetsavdelinger og enheter med særlig høyt sikkerhetsnivå. De skal også ivareta samfunnsvernet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2012 nr. 48 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 575).
§ 4A-2

Virkeområde

Bestemmelsene i kapittelet får anvendelse i regionale sikkerhetsavdelinger, herunder i enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Bestemmelsene i §§ 4A-8 til 4A-14 gjelder bare i enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Med regional sikkerhetsavdeling menes avdeling som på regionalt nivå behandler og utreder pasienter med alvorlig sinnslidelse eller mistanke om dette, og hvor det foreligger aktuell risiko for alvorlig voldelig atferd. Med enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå menes enhet innenfor regional sikkerhetsavdeling som kan ta imot pasienter der det på grunn av særlig risiko for rømning, gisseltaking, alvorlig voldelig atferd eller angrep mot pasienten selv, medpasienter eller personell, er nødvendig med særlig forhøyet sikkerhet. Departementet bestemmer om en enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå skal etableres ved en regional sikkerhetsavdeling.

Reglene gjelder for regionale sikkerhetsavdelinger og enheter med særlig høyt sikkerhetsnivå. Disse avdelingene behandler pasienter med alvorlig sinnslidelse hvor det er risiko for alvorlig voldelig atferd.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2012 nr. 48 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 575).
§ 4A-3

Forholdet til bestemmelsene i kapittel 4

Bestemmelsene i kapittel 4 gjelder så langt de passer, med unntak av § 4-6. I enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå gjelder § 4-3 kun så langt det er nødvendig med skjerming innenfor enheten. Bestemmelsen om beslag i § 4-7 gjelder tilsvarende for gjenstander som blir funnet ved tiltak som nevnt i §§ 4A-4, 4A-5, 4A-10 og 4A-12 i kapittelet her. Regionale sikkerhetsavdelinger skal regnes som en egen institusjon etter §§ 4-10 og 5-4. Vedtak om overføring til regional sikkerhetsavdeling kan settes i verk uten hinder av at vedtaket er påklaget til kontrollkommisjonen.

Reglene i kapittel 4 gjelder i regionale sikkerhetsavdelinger, med visse unntak. Bestemmelser om beslag gjelder også for gjenstander funnet ved spesifikke sikkerhetstiltak. Overføring til slike avdelinger kan gjennomføres selv om vedtaket er påklaget.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2012 nr. 48 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 575).

Se ogsåPsykisk helsevernloven § 4-6Psykisk helsevernloven § 4-3Psykisk helsevernloven § 4-7Psykisk helsevernloven § 4-10

IISikkerhetstiltak i regionale sikkerhetsavdelinger

§ 4A-4

Undersøkelse av pasientens person, rom og eiendeler

Det kan foretas rutinekontroll av pasientens person, rom og eiendeler ved innleggelse og før og etter opphold utenfor avdelingen, for å hindre innføring av farlige gjenstander, rusmidler, legemidler, skadelige stoffer eller rømningshjelpemidler, herunder mobiltelefon og andre kommunikasjonsmidler. Undersøkelsen kan skje ved bruk av teknisk utstyr eller hund, eller ved kroppsvisitasjon. Den faglig ansvarlige kan i tillegg vedta undersøkelse som nevnt i første ledd når det er grunn til mistanke om at slike gjenstander eller stoffer, er tilgjengelig i eller vil bli forsøkt innført i avdelingen. Dersom det foreligger en begrunnet og sterk mistanke om at en pasient i kroppen skjuler slike gjenstander eller stoffer som nevnt i første ledd, kan faglig ansvarlig vedta at det skal foretas kroppslig undersøkelse eller annet tiltak for å bringe gjenstanden eller stoffet frem. Tiltaket kan bare utføres av helsepersonell. Vedtak etter annet og tredje ledd skal nedtegnes uten opphold og begrunnes. Pasienten eller hans eller hennes nærmeste pårørende kan påklage vedtaket til kontrollkommisjonen. Departementet kan gi forskrifter om gjennomføringen av tiltak som er omtalt i paragrafen her.

Pasienter i sikkerhetsavdelinger kan få person, rom og eiendeler undersøkt for å hindre at farlige gjenstander, rusmidler eller rømningshjelpemidler kommer inn. Slike undersøkelser kan skje rutinemessig eller ved mistanke, og kan utføres med teknisk utstyr, hund eller kroppsvisitasjon.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2012 nr. 48 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 575), endret ved lov 10 juni 2016 nr. 21 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 10 juni 2016 nr. 614).

referert av 1 →

§ 4A-5

Undersøkelse av personer og gjenstander

Enhver som skal inn og ut av regional sikkerhetsavdeling kan pålegges kontroll, herunder passering av metalldetektor og visitasjon. Det er ikke tillatt å ta med gjenstander, herunder mobiltelefon eller andre kommunikasjonsmidler, inn og ut av regional sikkerhetsavdeling uten tillatelse fra kontrollerende personell. Undersøkelse av gjenstander tilhørende offentlig myndighetsrepresentant, diplomatisk eller konsulær representant, advokat og den som opptrer på pasientens vegne i klagesak, må ikke medføre at konfidensielt innhold i brev eller dokumenter avsløres eller ødelegges. Nektelse av kontrolltiltak, unndragelse eller forsøk på unndragelse fra kontrolltiltak, kan medføre avvisning.

Personer som går inn eller ut av regionale sikkerhetsavdelinger kan bli kontrollert og visitert. Det er forbudt å ta med gjenstander eller mobiltelefon uten tillatelse. De som nekter kontroll, kan bli avvist.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2012 nr. 48 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 575).
§ 4A-6

Forbindelse med omverdenen

Den som har døgnopphold i regional sikkerhetsavdeling har rett til å motta besøk, benytte telefon, samt sende og motta brev og pakker. Den faglig ansvarlige kan vedta innskrenkninger i pasientens forbindelse med omverdenen i inntil fire uker dersom det er risiko for rømning, alvorlig voldsutøvelse, innføring av rusmidler, legemidler, skadelige stoffer, rømningshjelpemidler eller farlige gjenstander eller risiko for angrep mot pasienten. Innskrenkningene må stå i rimelig forhold til hva som er nødvendig for å ivareta sikkerheten. Innskrenkninger kan gå ut på at: a) besøk må foregå med personell til stede eller med glassvegg som skiller pasient og besøkende, b) telefonsamtaler må forhåndsgodkjennes, kan avlyttes og avbrytes, c) bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler må forhåndsgodkjennes, kan overvåkes og avbrytes, d) post åpnes, kontrolleres og helt eller delvis kan inndras, e) godkjent tolk oversetter kommunikasjon, dersom denne er på et annet språk enn det personellet behersker. Det kan i husordensreglementet fastsettes begrensninger med hensyn til hvilke tider og med hvilken varighet kommunikasjon kan finne sted. Det kan ikke vedtas innskrenkninger i retten til å kommunisere med offentlig myndighetsrepresentant, diplomatisk eller konsulær representant, pasientens advokat, den som opptrer på vegne av pasienten i klagesak eller prest eller tilsvarende sjelesørger. Vedtak om tiltak som nevnt i annet ledd skal nedtegnes uten opphold og begrunnes. Pasienten eller hans eller hennes nærmeste pårørende kan påklage vedtaket til kontrollkommisjonen. Departementet kan gi forskrifter om gjennomføringen av tiltak som er omtalt i paragrafen her.

Pasienter i regionale sikkerhetsavdelinger har rett til besøk, telefon og post. Den faglig ansvarlige kan begrense denne kontakten i inntil fire uker dersom det er risiko for sikkerheten, men visse personer som advokater og prester kan man alltid kommunisere med.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2012 nr. 48 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 575), endret ved lov 10 juni 2016 nr. 21 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 10 juni 2016 nr. 614).
§ 4A-6 a

Nattelåsing av pasientrom

Etter tillatelse fra departementet kan enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå og regionale sikkerhetsavdelinger gis adgang til å låse dør til pasientrom i tiden fra kl. 23.00 til kl. 06.00 etter en individuell vurdering av pasientens tilstand. Tillatelse etter første ledd skal være tidsbegrenset. Tiltak etter første ledd kan bare benyttes hvis det er uomgjengelig nødvendig for å hindre pasienten i å skade andre, eller for å avverge betydelig skade på bygninger, inventar eller andre ting. Tiltaket kan bare benyttes overfor pasienter under tvungent psykisk helsevern og bare når lempeligere midler har vist seg å være åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige. For pasienter under 16 år er det ikke adgang til å benytte nattelåsing. Tiltak etter første ledd kan bare benyttes etter vedtak av den faglig ansvarlige, dersom ikke annet er fastsatt i forskrift. Vedtaket skal nedtegnes uten opphold. Vedtaket kan påklages til kontrollkommisjonen av pasienten eller hans eller hennes nærmeste pårørende. Pasient som underkastes tiltak etter første ledd, skal ha forsvarlig tilsyn av pleiepersonale. Departementet kan gi nærmere forskrifter om nattelåsing av pasientrom.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 juni 2013 nr. 37 (ikr. 14 juni 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 621).
§ 4A-7

Krav om politiattest

Regional sikkerhetsavdeling skal kreve fremleggelse av ordinær politiattest som nevnt i politiregisterloven § 40 av person som utfører eller skal utføre arbeid ved avdelingen. Personer som utfører eller skal utføre arbeid ved enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå, skal i tillegg legge fram utvidet politiattest i samsvar med politiregisterloven § 41. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Fornyet vandelskontroll kan foretas i samsvar med politiregisterloven § 43. Person med anmerkning på politiattesten kan ikke tilsettes ved, overføres til eller arbeide ved regionale sikkerhetsavdelinger eller enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå, dersom anmerkningen kan skape tvil om vedkommende er egnet for arbeidet. Departementet kan gi utfyllende forskrifter til bestemmelsen.

Ansatte ved regionale sikkerhetsavdelinger og enheter med særlig høyt sikkerhetsnivå må legge frem politiattest. Personer med anmerkninger som skaper tvil om egnetheten, kan ikke jobbe her.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2012 nr. 48 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 575).

Se ogsåPolitiregisterloven § 40 første leddPolitiregisterloven § 41Politiregisterloven § 43

IIISærskilte sikkerhetstiltak i enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå

§ 4A-8

Vedtak om overføring til enhet for særlig høyt sikkerhetsnivå

I særskilte tilfelle hvor det er særlig risiko for rømning, gisseltaking, alvorlig voldelig atferd eller angrep mot pasienten selv, medpasienter eller personell, kan den faglig ansvarlige vedta at pasienten skal overføres til enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. I vurderingen skal det både legges vekt på sannsynligheten for en uønsket hendelse og konsekvensene av en slik hendelse, samt om en overføring står i rimelig forhold til hva som er nødvendig for å ivareta sikkerheten. Faglig ansvarlig skal innhente politiets vurdering av sikkerheten før vedtak om overføring treffes og før pasienten tilbakeføres fra enhet for særlig høyt sikkerhetsnivå til et lavere sikkerhetsnivå. Vedtak om overføring skal nedtegnes uten opphold og begrunnes og kan bare treffes for inntil 6 måneder om gangen. Pasienten eller hans eller hennes nærmeste pårørende kan påklage vedtaket til kontrollkommisjonen. Klageretten gjelder også vedtak om forlengelse. Vedtak om overføring kan settes i verk uten hinder av at vedtaket er påklaget til kontrollkommisjonen. Departementet kan gi nærmere forskrifter om vilkårene for overføring til enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå og gjennomføringen av sikkerhetstiltak etter §§ 4A-10 til 4A-13.

Den faglig ansvarlige kan vedta at en pasient flyttes til en enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå ved stor risiko for vold, rømning eller selvskade. Politiets vurdering må hentes inn før flytting, og vedtaket kan maksimalt gjelde i 6 måneder om gangen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2012 nr. 48 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 575).
§ 4A-9

Samvær med andre pasienter

Pasienter i enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå skal holdes adskilt fra pasienter i enheter med lavere sikkerhetsnivå. Dersom oppholdet innebærer at pasienten holdes helt eller delvis adskilt fra medpasienter og fra personell som ikke deltar i undersøkelse eller behandling av og omsorg for pasienten, skal dette kompenseres med kontakt med personell og andre aktivitetstilbud. Adskillelse som nevnt i annet ledd må stå i rimelig forhold til hva som er nødvendig for å ivareta sikkerheten.

Pasienter i enheter med særlig høyt sikkerhetsnivå skal holdes adskilt fra pasienter i enheter med lavere sikkerhetsnivå. Dersom en pasient holdes adskilt fra andre, skal dette kompenseres med kontakt med personell og aktiviteter. Adskillelsen må være nødvendig for å ivareta sikkerheten.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2012 nr. 48 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 575).
§ 4A-10

Undersøkelse av pasientens person, rom og eiendeler

I enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå skal undersøkelse av pasientens person og eiendeler som pasienten bringer med seg, alltid foretas ved overføring, samt før og etter utganger. Når det er grunn til mistanke om at farlige gjenstander, rusmidler, legemidler, skadelige stoffer eller rømningshjelpemidler, herunder mobiltelefon eller andre kommunikasjonsmidler, er tilgjengelig i eller vil bli forsøkt innført i institusjonen, skal det foretas nødvendige undersøkelser av pasientens person, rom og eiendeler.

I enheter med særlig høyt sikkerhetsnivå skal pasientens person og eiendeler alltid undersøkes ved overføring og ved utganger. Det kan også gjøres undersøkelser av person, rom og eiendeler hvis det er mistanke om at ulovlige eller farlige ting er til stede.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2012 nr. 48 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 575), endret ved lov 10 juni 2016 nr. 21 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 10 juni 2016 nr. 614).
§ 4A-11

Politiets utlevering av opplysninger om personer som ønsker tilgang til enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå

Personer som skal utføre arbeid ved enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå er underlagt vandelskontroll etter § 4A-7. Regional sikkerhetsavdeling skal innhente uttalelse fra politiet om andre personer som ønsker tilgang til enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå, med unntak av diplomater og konsulære representanter og offentlig myndighetsperson som i lov er tillagt et særskilt ansvar for å føre tilsyn og kontroll med tvungent psykisk helsevern. Etter anmodning fra regional sikkerhetsavdeling, skal politiet gi opplysninger om personen er siktet, tiltalt eller ilagt straff for lovbrudd med en strafferamme på fengsel i mer enn ett år, med mindre dette kan skade arbeidet med kriminalitetsbekjempelse. Politiet kan gi tilsvarende opplysninger om straffbare forhold som er blitt utlevert av en annen stats politi- eller justismyndighet. Personer som etter politiets opplysninger er siktet, tiltalt eller ilagt straff for lovbrudd med en strafferamme på fengsel i mer enn ett år, skal nektes adgang, med mindre anmerkningen gjelder forhold som åpenbart ikke har noen relevans for sikkerhetsvurderingen. Departementet kan gi utfyllende forskrifter til bestemmelsen.

Personer som ønsker tilgang til enheter med særlig høyt sikkerhetsnivå skal sjekkes av politiet. De som er siktet, tiltalt eller straffet for lovbrudd med en strafferamme på over ett år, skal som hovedregel nektes adgang.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2012 nr. 48 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 575), endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).
§ 4A-12

Undersøkelse av personer og gjenstander

Enhver som skal inn og ut av enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå skal kontrolleres ved passering av metalldetektor og visiteres ved behov. Det er ikke tillatt å ta med gjenstander, herunder mobiltelefon eller andre kommunikasjonsmidler, inn og ut av enheten uten tillatelse fra kontrollerende personell. Undersøkelse av gjenstander tilhørende offentlig myndighetsrepresentant, diplomatisk eller konsulær representant, advokat og den som opptrer på vegne av pasienten i klagesak, må ikke medføre at konfidensielt innhold i brev eller dokumenter avsløres eller ødelegges. Nektelse av kontrolltiltak, unndragelse eller forsøk på unndragelse fra kontrolltiltak, skal medføre avvisning.

Alle som går inn eller ut av enheter med særlig høyt sikkerhetsnivå skal gjennom metalldetektor og kan bli visitert. Det er forbudt å ta med gjenstander eller mobiltelefon uten tillatelse. De som nekter kontrolltiltak blir avvist.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2012 nr. 48 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 575).
§ 4A-13

Forbindelse med omverdenen

Opphold i enhet for særlig høyt sikkerhetsnivå innebærer følgende innskrenkninger i pasientens forbindelse med omverdenen: a) besøk skal alltid foregå med personell til stede eller med glassvegg som skiller pasient og besøkende b) telefonsamtaler skal forhåndsgodkjennes og kan avlyttes og avbrytes c) bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler skal forhåndsgodkjennes, skal overvåkes og kan avbrytes d) post skal åpnes og kontrolleres og kan helt eller delvis inndras e) godkjent tolk oversetter kommunikasjon, dersom denne er på et annet språk enn det personellet behersker. Innskrenkninger som nevnt i første ledd gjelder ikke retten til å kommunisere med offentlig myndighetsrepresentant, diplomatisk eller konsulær representant, pasientens advokat, den som opptrer på vegne av pasienten i klagesak og prest eller tilsvarende sjelesørger. Vedtak om telefonavlytting og vedtak om inndragelse av post skal nedtegnes uten opphold og begrunnes. Pasienten eller hans eller hennes nærmeste pårørende kan påklage vedtaket til kontrollkommisjonen.

Pasienter i enheter med særlig høyt sikkerhetsnivå får begrenset kontakt med omverdenen. Besøk, telefonsamtaler, elektronisk kommunikasjon og post blir kontrollert eller overvåket. Noen personer, som advokater og prester, er unntatt fra disse begrensningene.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2012 nr. 48 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 575).
§ 4A-14

Avvik eller lettelser i sikkerhetstiltakene

Faglig ansvarlig kan unntaksvis beslutte lettelser i tiltak som reguleres i §§ 4A-10 til 4A-13. Utover dette er bestemmelsene i kapittel 4 A om sikkerhetstiltak i enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå ufravikelige.

Den faglig ansvarlige kan i visse tilfeller bestemme at enkelte sikkerhetstiltak skal lettes. Andre regler for sikkerhetstiltak i enheter med særlig høyt sikkerhetsnivå kan ikke fravikes.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2012 nr. 48 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 575).

Kapittel 5. Dom på overføring til tvungent psykisk helsevern

§ 5-1

Forholdet til de øvrige bestemmelsene i loven her

Ved dom på overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 62 gjelder bestemmelsene i loven her så langt de passer, med unntak av §§ 3-1 til 3-4 og §§ 3-7 til 3-9. Straffeloven § 65 gir regler om opphør av reaksjonen.

Reglene i psykisk helsevernloven gjelder for personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern, så lenge reglene passer. Enkelte bestemmelser i loven gjelder imidlertid ikke for denne gruppen. Regler om når reaksjonen opphører, finnes i straffeloven.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåStraffeloven § 62Psykisk helsevernloven § 3-1Straffeloven § 3Psykisk helsevernloven § 3-7omtalt i 1 kilde →

§ 5-2

Vedtak om behandlingsansvaret

Det regionale helseforetaket i domfeltes bostedsregion avgjør hvilken institusjon som skal ha behandlingsansvaret for den domfelte. Kongen kan ved forskrift overføre kompetansen etter denne bestemmelsen til en annen myndighet. Det regionale helseforetaket har ansvaret for at det tvungne psykiske helsevernet settes i verk umiddelbart etter at dommen er rettskraftig.

Det regionale helseforetaket bestemmer hvilken institusjon som skal behandle en domfelt person. Helseforetaket skal sørge for at det tvungne psykiske helsevernet starter med en gang dommen er rettskraftig.AI

Endret 14. juni 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417).

referert av 2 →1 forskrift →

§ 5-2a

Nasjonal koordineringsenhet

Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern skal: a) utarbeide og oppdatere retningslinjer for å sikre nødvendig samhandling og oppfølging mellom helse- og omsorgstjenesten og justissektoren, b) veilede helseforetakene ved valg av behandlingssted og c) føre oversikt som beskrevet i § 5-2b.

Det finnes en nasjonal koordineringsenhet som skal sørge for samarbeid mellom helsetjenesten og justissektoren når det gjelder dommer om tvungent psykisk helsevern. Enheten skal veilede om valg av behandlingssted og holde oversikt over saken.AI

Endret 22. juni 2012
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2012 nr. 48 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 575).

Se ogsåPsykisk helsevernloven § 5-2bomtalt i 1 kilde →

§ 5-2b

Nasjonal administrativ oversikt over tiltalte og domfelte til tvungent psykisk helsevern

Det skal etableres en nasjonal oversikt over tiltalte og domfelte til tvungent psykisk helsevern. Opplysningene kan registreres og på annen måte behandles uten samtykke fra den registrerte. Formålet med oversikten er å: a) gi helse- og omsorgstjenesten nødvendig informasjon for å kunne planlegge tjenestetilbudet til de domfelte, b) gi nødvendige opplysninger om de tiltalte og domfelte, slik at helse- og omsorgstjenesten og justissektoren kan ivareta sine lovpålagte plikter, herunder ansvaret for samfunnsvernet og c) gi koordineringsenheten nødvendig informasjon om tiltalte og domfelte for bedre å sikre nødvendig samhandling mellom helse- og omsorgstjenesten og justissektoren. Det skal bare registreres opplysninger som er nødvendige og relevante for å oppfylle formålet. Departementet kan gi nærmere forskrifter om den nasjonale oversikten, herunder om opprettelsen, behandlingsansvaret og hvilke opplysninger som skal registreres.

Det skal finnes en nasjonal oversikt over personer som er tiltalte eller domfelte til tvungent psykisk helsevern. Opplysninger kan registreres uten samtykke for at helse- og omsorgstjenesten og justissektoren skal kunne planlegge tilbud, ivareta samfunnsvernet og samarbeide bedre.AI

Endret 22. juni 2012
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2012 nr. 48 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 575).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 5-3

Gjennomføring

Den som er overført til tvungent psykisk helsevern, skal de første tre ukene ha døgnopphold i en institusjon. Den faglig ansvarlige bør i denne perioden rådføre seg med de rettspsykiatrisk sakkyndige som har observert den domfelte. Den faglig ansvarlige bestemmer deretter hvordan det tvungne psykiske helsevernet til enhver tid skal gjennomføres. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på hensynet til behandling av den domfelte og på behovet for å beskytte samfunnet mot faren for nye lovbrudd. Dersom den domfelte er dømt etter Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr. 10 § 39 nr. 1 eller 2 eller straffeloven § 62 første ledd, skal det legges særlig vekt på behovet for samfunnsbeskyttelse. Dersom særlige hensyn tilsier det, skal faglig ansvarlig konsultere påtalemyndigheten før domfelte overføres mellom ulike sikkerhetsnivåer innen samme institusjon eller får permisjon.

Personer som er overført til tvungent psykisk helsevern skal ha døgnopphold i institusjon de første tre ukene. Deretter bestemmer den faglig ansvarlige hvordan vernet skal gjennomføres, basert på behandling og behovet for å beskytte samfunnet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 apr 2016 nr. 7 (ikr. 1 okt 2016 iflg. res. 9 sep 2016 nr. 1045), 21 juni 2019 nr. 48 (ikr. 1 okt 2020 iflg. res. 21 sep 2020 nr. 1788).

Se ogsåStraffeloven § 62omtalt i 2 kilder →referert av 4 →

§ 5-4

Klage til kontrollkommisjonen

Etter at tre ukers døgnopphold i institusjon etter § 5-3 er gjennomført, kan alle vedtak om overføring til opphold i eller til andre tiltak under ansvar av institusjon som nevnt i § 3-5, påklages til kontrollkommisjonen. Kontrollkommisjonen prøver om vedtaket fremstår som urimelig ut fra hensynet til den domfelte, andres liv, helse og frihet, plasseringsalternativene og forholdene ellers. Vedtakene meddeles de klageberettigede, som er den domfelte selv, hans eller hennes nærmeste pårørende samt påtalemyndigheten. Vedtak om overføring fra døgnopphold i en institusjon til psykisk helsevern uten døgnopphold eller til døgnopphold i en annen institusjon, settes ikke i verk før klagefristen er ute eller det er klart at vedtaket ikke vil bli påklaget. Vedtaket gjennomføres ikke før klagesaken er avgjort, med mindre den domfeltes tilstand gjør det uomgjengelig nødvendig at overføring skjer raskt.

Vedtak om overføring til tvungent psykisk helsevern kan påklages til kontrollkommisjonen etter tre ukers døgnopphold. Kommisjonen vurderer om vedtaket er urimelig. Enkelte overføringer utsettes til klagesaken er avgjort, med mindre det er uomgjengelig nødvendig at det skjer raskt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 21 juni 2019 nr. 48 (ikr. 1 okt 2020 iflg. res. 21 sep 2020 nr. 1788).

Se ogsåPsykisk helsevernloven § 5-3Psykisk helsevernloven § 3-5omtalt i 1 kilde →referert av 7 →

§ 5-5

Begjæring om endring i gjennomføringen

De klageberettigede etter § 5-4 kan begjære slike endringer i gjennomføringen som er nevnt der. Er det tidligere gitt avslag på en slik begjæring etter klage til kontrollkommisjonen, kan ingen av de klageberettigede sette fram ny klage på grunnlag av de samme faktiske omstendigheter før seks måneder etter at det forrige vedtaket var endelig.

Personer med klagerett kan be om endringer i hvordan tvungent psykisk helsevern gjennomføres. Hvis man har fått avslag etter klage til kontrollkommisjonen, kan man ikke klage på det samme igjen før det har gått seks måneder.AI

Se ogsåPsykisk helsevernloven § 5-4

§ 5-6

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-6a

Opplysninger til påtalemyndigheten og retten

Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt skal den faglig ansvarlige gi påtalemyndigheten og retten de opplysninger som er nødvendige for å vurdere om tvungent psykisk helsevern skal opprettholdes, jf. straffeloven § 65, og om besøksforbud bør nedlegges, jf. straffeprosessloven § 222a. Den domfelte skal informeres, om mulig på forhånd, om hvilke opplysninger som gis etter første ledd.

Den faglig ansvarlige kan gi nødvendige opplysninger til politiet og retten for å vurdere om tvungent psykisk helsevern skal fortsette eller om det bør gis besøksforbud. Den domfelte skal informeres om hvilke opplysninger som blir gitt.AI

Endret 22. juni 2012
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2012 nr. 48 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 575), endret ved lover 14 juni 2013 nr. 37 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 621), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåStraffeloven § 65Straffeprosessloven § 222 a første leddomtalt i 2 kilder →

§ 5-6b

Opplysninger til nasjonal koordineringsenhet

Den faglig ansvarlige og påtalemyndigheten skal uten hinder av taushetsplikt gi koordineringsenheten opplysninger som skal registreres i henhold til § 5-2b. Den tiltalte eller domfelte skal informeres, om mulig på forhånd, om hvilke opplysninger som gis etter første ledd.

Den faglig ansvarlige og påtalemyndigheten skal sende opplysninger til en nasjonal koordineringsenhet. Personen det gjelder skal få informasjon om hvilke opplysninger som blir sendt.AI

Endret 22. juni 2012
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2012 nr. 48 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 575), endret ved lov 22 juni 2018 nr. 76.

Se ogsåPsykisk helsevernloven § 5-2bomtalt i 2 kilder →

§ 5-6 c

Varsel til fornærmede og etterlatte

Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte, skal den faglig ansvarlige gi fornærmede eller etterlatte informasjon om vedtak som nevnt i §§ 5-2 og 5-4. Varslingsplikten omfatter også informasjon om overføring mellom ulike sikkerhetsnivåer innen samme institusjon. Dersom det er av særlig betydning for fornærmede eller etterlatte, skal den faglig ansvarlige også varsle om tidspunkt for enkeltpermisjoner. Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte å få kjennskap til at domfelte unndrar seg gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, skal den faglig ansvarlige så snart som mulig varsle fornærmede eller dennes etterlatte om unndragelsen. Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte å få kjennskap til tidspunktet for opphør av dom på tvungent psykisk helsevern, skal den faglig ansvarlige varsle fornærmede eller dennes etterlatte på forhånd. Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder for at den faglig ansvarlige gir opplysninger etter første til tredje ledd til den fornærmede eller dennes etterlatte. Lovbestemt taushetsplikt er heller ikke til hinder for at den faglig ansvarlige og påtalemyndigheten utveksler nødvendige opplysninger av betydning for varsling etter første til tredje ledd. Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder bare så langt fornærmede eller dennes etterlatte ønsker slik varsling, og så langt hensynet til domfeltes sikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt. Domfelte, fornærmede og dennes etterlatte kan påklage vedtak om varsling etter første og tredje ledd til statsforvalteren. Departementet kan gi nærmere forskrifter om varslingsplikten etter første til fjerde ledd.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 juni 2013 nr. 37 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 621), endret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåPsykisk helsevernloven § 5-2Psykisk helsevernloven § 5-4

§ 5-7

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-8

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-9

Forskrifter

Kongen kan gi forskrifter om gjennomføringen av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern etter dette kapitlet.

Kongen har myndighet til å lage detaljerte regler for hvordan en dom om overføring til tvungent psykisk helsevern skal gjennomføres.AI

2 forskrifter →

Kapittel 6. Kontroll og etterprøving

§ 6-1

Kontrollkommisjonen

Hvor noen er under psykisk helsevern etter loven her, skal det være en kontrollkommisjon som etter nærmere regler gitt av departementet treffer de avgjørelser som særlig er tillagt den. I den utstrekning det er mulig, skal kontrollkommisjonen også føre den kontroll den finner nødvendig for pasientenes velferd. Den kan ta opp saker etter eget initiativ eller etter henvendelse fra pasienten, pasientens nærmeste pårørende eller personalet. Finner den forhold den vil påpeke, skal den ta saken opp med den faglig ansvarlige og eventuelt statsforvalteren. Kontrollkommisjonen oppnevnes av departementet, som også bestemmer hvilket område som skal være tillagt hver kommisjon. Departementet har det overordnede ansvar for at det i hvert område er en fungerende kommisjon.

Det skal være en kontrollkommisjon for personer under psykisk helsevern. Kommisjonen tar avgjørelser i spesifikke saker og kontrollerer pasientenes velferd. Den kan starte saker selv eller etter forespørsel.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →2 forskrifter →

§ 6-2

Kontrollkommisjonens sammensetning

Kontrollkommisjonen skal ledes av en jurist som er kvalifisert til å gjøre tjeneste som dommer, og ellers bestå av en lege og to andre medlemmer, alle med personlige varamedlemmer. Av de to sistnevnte faste medlemmer skal det oppnevnes en person som selv har vært under psykisk helsevern eller er eller har vært nærstående til pasient eller som har representert pasientinteresser i stilling eller verv. Medlemmene oppnevnes for 4 år om gangen. Ved første oppnevning etter lovens ikrafttredelse oppnevnes to av medlemmene for 2 år. Ingen kan gjenoppnevnes mer enn en gang i samme kontrollkommisjon. Ingen kan være medlem av en kontrollkommisjon som skal føre tilsyn med tiltak og institusjoner for psykisk helsevern som vedkommende har noe ansvar for i sin vanlige stilling.

Kontrollkommisjonen skal bestå av en jurist, en lege og to andre medlemmer, inkludert en person med erfaring som pasient, pårørende eller pasientrepresentant. Medlemmene oppnevnes for fire år, og det er regler for hvem som kan sitte i kommisjonen for å unngå habilitetskonflikter.AI

§ 6-3

Kontrollkommisjonens uavhengighet

Kontrollkommisjonen er uavhengig i sin virksomhet. Lederen skal påse at kommisjonen ikke følger arbeidsrutiner som undergraver kommisjonens uavhengighet.

Kontrollkommisjonen skal være uavhengig i sitt arbeid. Lederen har ansvar for at kommisjonen ikke følger rutiner som svekker denne uavhengigheten.AI

§ 6-4

Særlige saksbehandlingsregler

Før kontrollkommisjonen avgjør sak om tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern, samt sak om overføring, skal pasienten eller den som handler på hans eller hennes vegne, gis adgang til å uttale seg. Kontrollkommisjonen skal sørge for at saken blir best mulig opplyst. Enhver har plikt til å møte for kommisjonen som vitne eller sakkyndige etter reglene i tvisteloven kapittel 24 og 25. Kontrollkommisjonen kan begjære bevisopptak ved tingretten, hvis et vitne ikke har møteplikt for kommisjonen eller hvis frammøte for kommisjonen ville være forbundet med uforholdsmessig omkostning eller ulempe, eller hvis et slikt bevisopptak av andre grunner må anses særlig praktisk. Advokater har rett til å bli kjent med alle opplysninger i saken og til å være til stede under parts- og vitneavhør. I den utstrekning kontrollkommisjonen finner det tilrådelig, gjelder dette også pasienten selv eller den som handler på hans eller hennes vegne. Kontrollkommisjonen skal prøve alle sider av saken. Ved klage på vedtak etter § 3-3 a om å ikke gjennomføre tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern og vedtak etter § 3-7 andre eller tredje ledd om opphør av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern kan kontrollkommisjonen bare ta stilling til om vedtaket er i samsvar med loven, og ikke selv treffe vedtak om bruk av tvang. Kommisjonen skal om mulig treffe sitt vedtak innen to uker etter at saken ble brakt inn for den. Kan denne frist ikke overholdes, skal grunnen til dette opplyses i vedtaket. Vedtaket treffes i møte av fulltallig kommisjon. I tilfelle av stemmelikhet gjør lederens stemme utslaget. Reglene om ugildhet i domstolsloven kapittel 6 gjelder tilsvarende for kommisjonens medlemmer. Lederen fastsetter godtgjørelsen til oppnevnt advokat. Er en klage blitt avslått av kontrollkommisjonen, kan ikke tilsvarende klage framsettes før minst seks måneder er gått. Har saken vært prøvd for retten etter reglene i tvisteloven kapittel 36, kan det ikke framsettes slik klage for kontrollkommisjonen før det er gått minst seks måneder etter at dommen ble rettskraftig. For utskrifter og attester som gis av kontrollkommisjonen eller av tingretten, betales ikke gebyr. Heller ikke betales gebyr for bevisopptak. Den som i medhold av paragrafen her møter for å forklare seg for kontrollkommisjonen, har krav på samme godtgjøring som vitner og sakkyndige. Ved underretning om vedtaket skal kontrollkommisjonen gjøre pasienten, eller den som handler på hans eller hennes vegne, kjent med reglene om domstolprøving, jf. § 7-1 i loven her.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 20 juni 2025 nr. 67 (i kraft 1 juni 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1109).

Se ogsåPsykisk helsevernloven § 3-7Psykisk helsevernloven § 3-3 a første leddPsykisk helsevernloven § 7-1referert av 1 →

§ 6-5

Forskrifter om saksbehandlingen

Kongen kan gi forskrifter om den nærmere saksbehandlingen i kontrollkommisjonen.

Kongen har myndighet til å bestemme detaljene for hvordan saksbehandlingen i kontrollkommisjonen skal foregå gjennom forskrifter.AI

3 forskrifter →

Kapittel 7. Domstolprøving

§ 7-1

Domstolprøving

Kontrollkommisjonens vedtak i sak om tvungen observasjon, etablering eller opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern etter §§ 3-2, 3-3 og 3-7, kan av pasienten eller vedkommendes nærmeste pårørende bringes inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36. Det samme gjelder kontrollkommisjonens vedtak om overføring til døgnopphold i institusjon, jf. §§ 4-10 og 5-4.

Vedtak fra kontrollkommisjonen om tvungent psykisk helsevern eller døgnopphold i institusjon kan bringes inn for tingretten. Dette gjelder både for pasienten og for nærmeste pårørende.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 19 des 2008 nr. 109 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1444).

Se ogsåPsykisk helsevernloven § 3-2Psykisk helsevernloven § 3-3Psykisk helsevernloven § 3-7Psykisk helsevernloven § 4-10referert av 1 →1 forskrift →

Kapittel 8. Forskjellige bestemmelser

§ 8-1

Forskrifter

Kongen gir forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.

Kongen kan bestemme hvordan denne loven skal brukes på Svalbard og Jan Mayen. Det kan bli laget egne regler som passer til forholdene på disse stedene.AI

Endret 22. august 2008

2 forskrifter →

§ 8-2

Ikrafttredelse

Loven her trer i kraft fra den tid Kongen i statsråd bestemmer. Kongen i statsråd kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft til forskjellig tid. Kapittel 5 trer i kraft i henhold til egen lov. Fra lovens ikrafttredelse oppheves lov av 28. april 1961 nr. 2 om psykisk helsevern.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunkt Kongen i statsråd bestemmer. Enkelte deler av loven kan starte å gjelde på ulike tidspunkter, mens kapittel 5 følger en egen lov. Den gamle loven om psykisk helsevern fra 1961 opphører å gjelde når denne loven trer i kraft.AI

Endret 22. august 2008
Noter (1)
  • Note 1Fra 1 jan 2001 iflg. res. 1 des 2000 nr. 1197 , med unntak av § 4-1 som ble satt ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 8 juni 2001 nr. 595 . ved lov 15 juni 2001 nr. 64 er kapittel 5 satt ikr. 1 jan 2002.

omtalt i 1 kilde →

§ 8-3

Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen slår fast at andre lover endres når denne loven begynner å gjelde.AI

Endret 22. august 2008

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er målet med loven om psykisk helsevern?

Loven skal sikre at personer med psykiske lidelser får forsvarlig helsehjelp av god kvalitet. Hjelpen skal følge menneskerettighetene, respektere menneskeverdet og pasientens rett til selvbestemmelse. Et mål er å sikre riktig bruk av tvang.

Åpne § 1-1
Hva menes med psykisk helsevern?

Psykisk helsevern er spesialisthelsetjenestens undersøkelse, behandling, pleie og omsorg for personer med psykisk lidelse. Dette inkluderer både frivillige tjenester, tvungen observasjon for å avklare behovet for tvang, og tvungent psykisk helsevern.

Åpne § 1-2
Hvem regnes som offentlig myndighet i denne loven?

Denne bestemmelsen forklarer hvem som regnes som offentlig myndighet i denne loven. Det inkluderer blant annet kommunelegen, helse- og omsorgstjenesten, sosialtjenesten, politiet og kriminalomsorgen.

Åpne § 1-3
Hvem kan ta vedtak i psykisk helsevern?

Regelen bestemmer hvem som kan ta beslutninger og vedta tiltak i psykisk helsevern. Dette skal normalt være en lege med spesialistgodkjenning eller en klinisk psykolog med riktig utdanning og praksis.

Åpne § 1-4
Gjelder pasient- og brukerrettighetsloven ved psykisk helsevern?

Pasient- og brukerrettighetsloven gjelder når psykisk helsevern skal etableres og gjennomføres.

Åpne § 1-5
Gjelder forvaltningsloven for saker etter psykisk helsevernloven?

Forvaltningsloven gjelder for saker etter psykisk helsevernloven. Regelen om uttalelse fra partene i forvaltningsloven § 12 gjelder imidlertid bare når dette er spesielt nevnt.

Åpne § 1-6
Kan jeg bruke advokat når jeg klager på et vedtak?

Pasienter har rett til å bruke advokat eller annen fullmektig når de klager på vedtak. I visse typer saker om tvungent psykisk helsevern har pasienten rett til fri rettshjelp.

Åpne § 1-7
Kan man bruke digitale løsninger i stedet for papir og underskrift?

Loven tillater bruk av elektronisk kommunikasjon der det ellers kreves skriftlighet eller underskrift. Meldinger og varsler til pasienter eller pårørende kan sendes elektronisk hvis personen har sagt ja til dette.

Åpne § 1-8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2017

  3. 2016

  4. 2013

  5. 2012

  6. 2008

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 168 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 18. mars 2025

Lovvedtak 14 (2022–2023)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av ny kjønnsnøytral tittel på Sivilombodsmannen

Stortinget · 6. desember 2022

Innst. 78 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 22. november 2022

Innst. 581 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 25. mai 2021

Lovvedtak 88 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen

Stortinget · 25. mars 2021

Innst. 296 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 11. mars 2021

Innst. 296 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 28. mai 2019

Innst. 353 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 29. mai 2018

Vis alle 12 kilder
Innst. 53 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 30. november 2017

Innst. 147 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 15. desember 2016

Innst. 331 L (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra justiskomiteen om lov om ikraftsetting av straffeloven 2005 (straffelovens ikraftsettingslov)

Stortinget · 2. juni 2015

Innst. 312 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i psykisk helsevernloven (varsling av fornærmede og etterlatte, nattelåsing av pasientrom m.m.)

Stortinget · 16. mai 2013

Forskrifter med hjemmel i denne loven

9 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Psykisk helsevernloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.