Hopp til innhold
Forskrift
Landbruks- og matdepartementet

Forskrift om råvareprisutjevning for bearbeidede jordbruksvarer

RÅK-tilskuddsforskriften

forskrift/2009-06-10-636·14 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2010-01-01Kunngjort 2009-06-16Sist endret ved forskrift/2025-12-19-2891 fra 2026-01-01
Hjemmel§ 18Jordlova

Formål

Formålet med råvareprisutjevningen er å kompensere for prisforskjeller på jordbruksråvarer mellom Norge og utlandet, slik at næringsmiddelindustrien i Norge kan produsere og omsette industrielt bearbeidede jordbruksvarer basert på norskproduserte jordbruksråvarer.

Innhold14 paragrafer
§ 1

Formål

Formålet med råvareprisutjevningen er å kompensere for prisforskjeller på jordbruksråvarer mellom Norge og utlandet, slik at næringsmiddelindustrien i Norge kan produsere og omsette industrielt bearbeidede jordbruksvarer basert på norskproduserte jordbruksråvarer.

Regelen sikrer at prisforskjeller på jordbruksråvarer mellom Norge og utlandet blir utjevnet. Dette gjøres for at norsk industri skal kunne bruke norske råvarer i produksjonen av bearbeidede varer.AI

referert av 1 →

§ 2

Vilkår for prisnedskrivingstilskudd

Foretak som produserer industrielt bearbeidede jordbruksvarer (ferdigvare) som omfattes av vedlegg 2 og som inneholder norskproduserte jordbruksråvarer som omfattes av vedlegg 1 kan gis prisnedskrivningstilskudd dersom ferdigvaren omsettes i innenlandsk eller utenlandsk dagligvaremarked eller i spesialmarked. Dersom ferdigvaren videreselges som innsatsfaktor i annen ferdigvare, gis tilskuddet til det foretaket som først anvender råvaren. Som dagligvaremarked etter første ledd regnes marked for salg til detaljister, grossister, storhusholdningskunder, skoler, institusjoner o.l. Som spesialmarked etter første ledd regnes Svalbard, Jan Mayen, oljeinnretninger på norsk sokkel, internasjonale transitthaller på flyplasser, NATO-representasjoner, NATO-styrker på øvelse i Norge, ambassader/utenlandske representasjoner samt proviantering av skip i utenriksfart, unntatt norske fartøy registrert som fiskebåter og Sjøforsvarets fartøyer. Det gis ikke tilskudd dersom ferdigvaren omsettes som dyrefôr.

Bedrifter som lager bearbeidede jordbruksvarer med norske råvarer kan få prisnedskrivningstilskudd. Dette gjelder dersom varene selges i dagligvaremarkedet eller i spesialmarkeder. Det gis ikke tilskudd hvis varen selges som dyrefôr.AI

Endret 16. desember 2020 · i kraft 1. januar 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 des 2020 nr. 2789 (i kraft 1 jan 2021).
§ 3

Tilskuddsgrunnlag og -satser

Tilskudd etter denne forskriften beregnes på grunnlag av de omsatte ferdigvarenes forbruk av tilskuddsberettigede jordbruksråvarer i henhold til resepter som nevnt i § 4, og etter de satser som fremgår av vedlegg 1. Landbruksdirektoratet avgjør hvilke kvaliteter som omfattes av hver enkelt jordbruksråvare nevnt i vedlegg 1. I tilskuddsberegningen benyttes de satser som gjelder på det tidspunktet foretaket gir fra seg besittelsen av ferdigvaren.

Tilskuddet beregnes ut fra mengden godkjente jordbruksråvarer som er brukt i ferdigvarene. Satsene som gjelder når varen leveres fra foretaket, legges til grunn.AI

Endret 16. desember 2020 · i kraft 1. januar 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 sep 2014 nr. 1144, 15 des 2020 nr. 2789 (i kraft 1 jan 2021).

Se ogsåRÅK-tilskuddsforskriften § 4referert av 1 →

§ 4

Resepter

Før det kan søkes om tilskudd skal foretakets resepter på ferdigvarer være godkjent av Landbruksdirektoratet. Reseptene skal angi forbruk av jordbruksråvarer og andre ingredienser i ferdigvaren. Forbruket skal oppgis som kilogram innsatt råvare pr. 100 kilogram produsert ferdigvare. Prosessrelatert svinn, målt som samlet vekttap fra råvarer og ingredienser ved fremstilling av 100 kilogram produsert ferdigvare, skal også oppgis. Landbruksdirektoratet kan godkjenne bruk av standardresepter. Landbruksdirektoratet kan kreve at det uten vederlag fremlegges vareprøver i forbindelse med godkjenning av resepter og standardresepter. Landbruksdirektoratet kan fastsette maksimumsgrenser for tilskuddsberettiget innhold av jordbruksråvarer i reseptene og maksimumsgrenser for svinn.

Foretak må få godkjent sine resepter på ferdigvarer av Landbruksdirektoratet før de kan søke om tilskudd. Reseptene skal vise mengden råvarer, ingredienser og svinn per 100 kilogram ferdigvare.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 sep 2014 nr. 1144.

referert av 1 →

§ 5

Søknad

For å oppnå rett til tilskudd må foretaket sende søknad til Landbruksdirektoratet. Søknaden må fremmes innen utgangen av kalendermåneden etter det tidspunktet som danner grunnlag for satsberegningen etter § 3 annet ledd. Det kan etter begrunnet søknad innrømmes forlenget søknadsfrist. Slik søknad skal være sendt Landbruksdirektoratet innen utløpet av den ordinære søknadsfristen. Landbruksdirektoratet kan fastsette krav til søknadens innhold og form.

Bedrifter må sende søknad til Landbruksdirektoratet for å få tilskudd. Det er en frist for når søknaden må være sendt, men det er mulig å få utvidet denne fristen hvis man søker om det.AI

Endret 16. desember 2020 · i kraft 1. januar 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 sep 2014 nr. 1144, 15 des 2020 nr. 2789 (i kraft 1 jan 2021).

Se ogsåRÅK-tilskuddsforskriften § 3

§ 6

Opplysningsplikt og kontroll

Søkere av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som Landbruksdirektoratet finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen. Landbruksdirektoratet kan i denne forbindelse kreve prognoser over forventet omsetning i dagligvaremarked og spesialmarked. Prognosene skal være basert på de til enhver tid mest oppdaterte data som foretaket er i besittelse av. Krav til prognose og dokumentasjon fastsettes av Landbruksdirektoratet. Landbruksdirektoratet fører tilsyn med at utbetalinger av tilskudd er riktig. Landbruksdirektoratet har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet, og kan utføre nødvendig kontroll av råvarer, ferdigvarer og produksjon. Landbruksdirektoratet kan kreve at opplysningene bekreftes av revisor. Landbruksdirektoratet kan foreta stedlig kontroll hos tilskuddsmottaker.

De som søker om tilskudd må gi all informasjon Landbruksdirektoratet trenger, inkludert oppdaterte salgsprognoser. Direktoratet kan kontrollere regnskap, varer og produksjon, og kan besøke mottakeren for stedlig kontroll.AI

Endret 22. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 sep 2014 nr. 1144, 15 des 2020 nr. 2789 (i kraft 1 jan 2021), 21 des 2021 nr. 3783 (i kraft 1 jan 2022).
§ 7

Retting av feilutbetalinger

Landbruksdirektoratet kan rette feil i utbetalt tilskudd, enten ved etterbetaling eller ved krav om tilbakebetaling fra tilskuddsmottaker. Etterbetaling foretas likevel ikke dersom feilutbetalingen skyldes tilskuddsmottaker.

Landbruksdirektoratet kan rette opp feil i utbetalte tilskudd. Dette skjer enten ved at mottaker får etterbetalt penger eller må betale tilbake. Etterbetaling gis ikke hvis feilen skyldes mottakeren selv.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 sep 2014 nr. 1144.

referert av 1 →

§ 8

Tilbakeholdelse og avkorting

Dersom foretaket handler eller har handlet i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av disse bestemmelsene utvist uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes.

Tilskudd kan holdes tilbake hvis et foretak bryter reglene i forskriften, frem til feilen er rettet. Hvis bruddet skyldes uaktsomhet eller forsett, kan deler av eller hele tilskuddet bli permanent redusert.AI

referert av 1 →

§ 9

Innkreving av tilbakebetalingsbeløp eller avkortingsbeløp mv

Differansen mellom utbetalt beløp og berettiget tilskudd som følger av vedtak om tilbakebetaling etter § 7 eller avkortning etter § 8, kan kreves tilbakebetalt fra foretaket eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Der foretaket ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet frem til foretaket. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunkt for utbetaling av det urettmessige tilskuddet. Rentefoten skal settes lik den rentefot som til enhver tid er fastsatt av Finansdepartementet i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling § 3.

Beløp som er utbetalt for mye, kan kreves tilbakebetalt fra foretaket eller trekkes fra senere utbetalinger. Det kan kreves renter dersom foretaket ikke var i aktsom god tro.AI

Se ogsåRÅK-tilskuddsforskriften § 7RÅK-tilskuddsforskriften § 8Forsinkelsesrenteloven § 3

§ 10

Utestenging

Dersom foretaket grovt uaktsomt eller forsettlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, kan foretaket utestenges fra ordningen i inntil tre år regnet fra vedtakstidspunktet.

Et foretak kan bli utestengt fra ordningen i opptil tre år dersom de bevisst eller grovt uaktsomt bryter reglene i forskriften.AI

§ 11

Forvaltningsmyndighet

Landbruksdirektoratet forvalter tilskuddsordningen etter bestemmelsene i denne forskriften.

Landbruksdirektoratet er ansvarlig for å styre og administrere tilskuddsordningen i tråd med reglene i denne forskriften.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 sep 2014 nr. 1144.
§ 12

Dispensasjon

Landbruksdirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra denne forskriften.

Landbruksdirektoratet har mulighet til å gi unntak fra reglene i denne forskriften i spesielle tilfeller.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 sep 2014 nr. 1144.
§ 13

Klage

Enkeltvedtak fattet i medhold av denne forskriften kan påklages til Landbruks- og matdepartementet etter lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kapittel VI.

Vedtak gjort etter denne forskriften kan påklages til Landbruks- og matdepartementet. Klagebehandlingen følger reglene i forvaltningsloven kapittel VI.AI

§ 14

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2010. Fra samme tidspunkt gjøres følgende endringer: -) forskrift 21. desember 2004 nr. 1821 om tilskudd i form av prisnedskrivning til industrielt bearbeidede jordbruksvarer oppheves -) forskrift 21. desember 2004 nr. 1746 om tilskudd til industrielt bearbeidede jordbruksvarer ved eksport og leveranse til spesialmarkeder oppheves -) forskrift 12. mars 2009 nr. 299 om satser for prisnedskriving til industrielt bearbeidede jordbruksvarer oppheves -) § 1 i forskrift 28. januar 2005 nr. 60 om satser for visse tilskuddsordninger for bearbeidede jordbruksvarer oppheves.

Denne forskriften trådte i kraft 1. januar 2010. Samtidig ble flere tidligere forskrifter om tilskudd til industrielt bearbeidede jordbruksvarer opphevet.AI

Se ogsåRÅK-tilskuddsforskriften § 1

Vedlegg

Vedlegg 1: Råvarer omfattet av forskriften

Jordbruksråvarer Råvarenr. Råvarenavn PNS-sats (kr/kg) Melk 1100 Helmelk flytende 4,70 1200 Skummet melk flytende 4,70 1300 Yoghurt 8,40 1500 Kondensert melk fet 4,70 1550 Kondensert melk mager 6,10 1599 Helmelkpulver 20–42 % 1,00 1601 HMP 28 % til iskrem 0,00 1651 Melkepulver 20 % til iskrem 0,00 1700 Skummetmelkpulver 25,70 1701 SMP til iskrem 0,00 1750 Yoghurtpulver 23,30 2100 Fløte 6,40 2101 Fløte til iskrem 0,00 2300 Rømme 8,80 3200 Mysepulver 7,40 3201 Mysepulver til iskrem 0,00 5100 Smør 0,00 5101 Smør til iskrem 0,00 5300 Smørolje 0,00 6100 Ost 21,20 Egg 11100 Heleggmasse 0,00 11200 Heleggpulver 19,70 12100 Eggeplomme konservert 0,00 12200 Eggeplommepulver 0,00 Potet 30100 Poteter 0,00 31200 Flak og granulat av potet 18,30 32100 Potetmel/potetstivelse 5,40 40200 Våt glukose 5,70 Kjøtt 70750 Svinekjøttsortering 23 % 7,80 71400 Storfekjøttsortering 14 % 0,00 73000 Fårekjøttsortering 25 % 0,00 74000 MUK-fjørfe 4,10 74200 Fjørfe, annet enn MUK-fjørfe 8,30

Vedlegg 2: Ferdigvarer omfattet av forskriften

Varebetegnelsen kan avvike fra fullstendig varebetegnelse i Tolltariffen. For varenumre angitt med «ex» kan det kun gis tilskudd for varer spesifisert i varebetegnelsen. Varenummer i Tolltariffen Varebetegnelse 17.04.9091 Karameller 17.04.9099 Sukkervarer uten innhold av kakao, ellers ex 18.06.2090 Sjokolademasse, i beholdere med innhold over 2 kg 18.06.3100 Sjokolade i blokk, plate eller stang, med fyll 18.06.3200 Sjokolade i blokk, plate eller stang, uten fyll 18.06.9010 Annen sjokolade, herunder sukkervarer med innhold av kakao 18.06.9091 Sjokoladepålegg 18.06.9092 Pulver til sjokoladedrikk, bortsett fra varer som hører under varenummer 18.06.1000 19.01.1010 Næringsmidler bestemt for barn i pakninger for detaljsalg av varer som hører under pos. 04.01.–04.04. 19.01.1090 Næringsmidler bestemt for barn i pakninger for detaljsalg ellers 19.01.2010 Kakemiks i beholdere med netto innhold inntil 2 kg 19.01.2091 Kakemiks i beholdere med netto innhold 2 kg eller mer 19.01.2097 Deiger, tilformede, som inneholder ost og/eller høyst 20 % pølse, kjøtt eller flesk ex 19.01.2098 Andre kake- eller bakerimiks i tørr form, glutenfri diettmat og laktoseredusert diettmat ex 19.01.9098 Desserter, puddinger, vaniljesaus, vaniljekrem, rømmedressing, iskremblanding, produkter til bakeri, glutenfri diettmat og laktoseredusert diettmat 19.02.1100 Pasta m/innhold av egg, ukokt 19.02.1900 Pasta, ukokt, ellers 19.02.2091 Fylt pasta, kokt, fylt med mindre enn 20 % kjøtt, flesk eller slakteavfall 19.02.2099 Fylt pasta, tilberedt, ikke kokt, fylt med mindre enn 20 % kjøtt, flesk eller slakteavfall 19.02.3001 Annen pasta, kokt 19.02.3009 Annen pasta, ellers ex 19.04.9090 Ferdigretter med ris 19.05.3100 Søte kjeks og småkaker 19.05.3200 Vafler og vaffelkjeks 19.05.9010 Pizza, herunder porsjonspizza o.l., med innhold av pølse, kjøtt eller slakteavfall 19.05.9021 Pizza, herunder porsjonspizza o.l., ikke inneholdende pølse, kjøtt eller slakteavfall 19.05.9031 Andre kaker 19.05.9033 Wienerbrød, herunder wienerbrødstang o.l. ex 19.05.9091 Pizzaboller/-snurrer ex 19.05.9092 Brød og brødvarer, samt paier o.l., unntatt påsmurte, fylt med innhold av høyst 20 % pølse, kjøtt, flesk eller slakteavfall ex 19.05.9098 Annet bakverk ex 20.05.2010 Tørket potetmos 21.03.9010 Majones og remulade 21.03.9099 Sauser og preparater, ellers 21.04.10 Supper og buljonger 21.04.2001 Homogeniserte næringsmidler bestemt for småbarn i pakninger for detaljsalg 21.05 Spise-is ex 21.06.9098 Næringsmidler for barn, stuinger, gryteretter, varmestabilt eggeplommepulver, glutenfri diettmat og laktoseredusert diettmat

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med råvareprisutjevningen?

Regelen sikrer at prisforskjeller på jordbruksråvarer mellom Norge og utlandet blir utjevnet. Dette gjøres for at norsk industri skal kunne bruke norske råvarer i produksjonen av bearbeidede varer.

Åpne § 1
Hvilke typer varer kan gi rett til prisnedskrivningstilskudd?

Bedrifter som lager bearbeidede jordbruksvarer med norske råvarer kan få prisnedskrivningstilskudd. Dette gjelder dersom varene selges i dagligvaremarkedet eller i spesialmarkeder. Det gis ikke tilskudd hvis varen selges som dyrefôr.

Åpne § 2
Hva legges til grunn for å beregne tilskuddet?

Tilskuddet beregnes ut fra mengden godkjente jordbruksråvarer som er brukt i ferdigvarene. Satsene som gjelder når varen leveres fra foretaket, legges til grunn.

Åpne § 3
Hva må skje før et foretak kan søke om tilskudd?

Foretak må få godkjent sine resepter på ferdigvarer av Landbruksdirektoratet før de kan søke om tilskudd. Reseptene skal vise mengden råvarer, ingredienser og svinn per 100 kilogram ferdigvare.

Åpne § 4
Hvor må jeg sende søknaden om tilskudd?

Bedrifter må sende søknad til Landbruksdirektoratet for å få tilskudd. Det er en frist for når søknaden må være sendt, men det er mulig å få utvidet denne fristen hvis man søker om det.

Åpne § 5
Må jeg gi Landbruksdirektoratet opplysninger hvis jeg søker om tilskudd?

De som søker om tilskudd må gi all informasjon Landbruksdirektoratet trenger, inkludert oppdaterte salgsprognoser. Direktoratet kan kontrollere regnskap, varer og produksjon, og kan besøke mottakeren for stedlig kontroll.

Åpne § 6
Kan Landbruksdirektoratet kreve penger tilbake hvis det ble betalt for mye?

Landbruksdirektoratet kan rette opp feil i utbetalte tilskudd. Dette skjer enten ved at mottaker får etterbetalt penger eller må betale tilbake. Etterbetaling gis ikke hvis feilen skyldes mottakeren selv.

Åpne § 7
Hva skjer hvis et foretak bryter reglene for tilskuddet?

Tilskudd kan holdes tilbake hvis et foretak bryter reglene i forskriften, frem til feilen er rettet. Hvis bruddet skyldes uaktsomhet eller forsett, kan deler av eller hele tilskuddet bli permanent redusert.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2021

  2. 2020