Hopp til innhold
Lov

§ 15.

Rekvisisjonsloven·Sist endret 1. januar 2018
De lokale skjønnsnemnder fastsetter erstatning for ytelser og tap som ikke blir avgjort etter takster eller av Sentralnemnda for rekvisisjonssaker. Ved skjønnet legges dagens alminnelige priser til grunn. Skjønnsnemnda har adgang til å besiktige gjenstanden for ytelsen og til å innhente og bruke alle opplysninger som den finner nødvendige. For øvrig legges rekvisisjonsdokumentet til grunn for skjønnet. Er medlemmene ikke enige om erstatningsbeløpet, gjelder det beløp som får flest stemmer. Er det ikke flertall for noe beløp, gjelder det nest høyeste beløp. Skjønnsnemndas avgjørelser er endelige med de unntak som følger av § 16 punkt 2 eller § 16 tredje ledd. Kongen kan gi nærmere regler om fremgangsmåten ved skjønn etter denne paragraf.

Lokale skjønnsnemnder bestemmer erstatning for tap og ytelser som ikke er avklart gjennom takster eller Sentralnemnda. De bruker dagens priser og kan hente inn nødvendig informasjon for å fastsette beløpet. Avgjørelsene er i utgangspunktet endelige.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 1969 nr. 54, 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901) som endret ved lov 17 juni 2005 nr. 84, 11 mai 2017 nr. 26 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 11 mai 2017 nr. 563).

Se ogsåRekvisisjonsloven § 16omtalt i 1 kildereferert av 1

Sammenheng

Se også1
Referert av1
Nevnt i1

Koblinger for § 15 i rekvisisjonsloven.

Les hele loven i sammenheng →