Hopp til innhold
Forskrift
Klima- og miljødepartementet

Forskrift om forvaltning av rovvilt

Rovviltforskriften

forskrift/2005-03-18-242·30 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen
I kraft 2005-04-01Kunngjort 2005-03-23Sist endret ved forskrift/2026-06-26-1380 fra 2026-07-01
Hjemmel§ 26Viltloven§ 35Viltloven§ 4Viltloven§ 50Viltloven§ 6Viltloven§ 9Viltloven§ 17Naturmangfoldloven§ 18Naturmangfoldloven§ 77Naturmangfoldloven§ 10Viltressursloven§ 19Viltressursloven§ 22Viltressursloven§ 27Viltressursloven§ 45Viltressursloven§ 46Viltressursloven§ 47Viltressursloven§ 48Viltressursloven§ 51Viltressursloven§ 54Viltressursloven§ 55Viltressursloven§ 6Viltressursloven

Formål

Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning.

Innhold30 paragrafer

Kapittel 1. Formål og definisjoner

§ 1

Formål

Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning.

Forskriften skal sikre en bærekraftig forvaltning av utvalgte rovviltarter. Forvaltningen skal ta hensyn til næringsliv og samfunnsinteresser, og tilpasses ulike områder og arter. Det legges vekt på lokal medvirkning og forutsigbarhet.AI

Endret 14. oktober 2020 · i kraft 12. oktober 2020
Endringshistorikk (3)

referert av 2 →

§ 2

Definisjoner

I denne forskrift forstås med a) Betinget skadefelling: Vedtak med hjemmel i naturmangfoldloven § 18 første ledd b) om felling av enkeltindivider av rovvilt for å stanse eller forhindre skader på husdyr, tamrein eller annen eiendom som nevnt i loven § 18 første ledd b), der det på forhånd er fastsatt kvote og vilkår av overordnet myndighet. b) Bufe: Sau, geit, storfe og hest. c) Familiegruppe av ulv: Minst tre ulver som opptrer i følge innenfor et revir, hvorav minst ett individ markerer revir regelmessig, og yngling er påvist minst en gang i de siste to år. d) Ulvesone: området som består av: -) Oslo kommune, -) følgende deler av Akershus fylke: kommunene Aurskog-Høland, Bærum, Enebakk, Frogn, Lørenskog, Nesodden, Nordre Follo, Rælingen, Vestby og Ås, Asker kommune med unntak av de deler som tidligere utgjorde Hurum og Røyken kommuner, de deler som ligger øst for Glomma av kommunene Nes og Lillestrøm, og Nittedal vest for Nitelva, -) følgende deler av Innlandet fylke: Eidskog kommune, samt de deler av Elverum, Grue, Kongsvinger, Sør-Odal, Våler, Åmot og Åsnes kommuner som ligger øst for Glomma og de deler av Trysil kommune som ligger sør for en rett linje fra der Senna renner ut i Trysilelva til der kommunegrensen mellom Trysil og Engerdal gjør en vinkel ved Litlskorhøa, og -) Østfold fylke. e) Irregulær avgang av rovvilt: Menneskeskapt avgang som påkjørsler, ulovlige fellinger, nødverge, særskilte fellinger og lignende. f) Kvotejakt: Ordinær jakt på et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i viltressursloven § 10, jf. naturmangfoldloven § 16, der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet. g) Lisensfelling: Felling av et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i naturmangfoldloven § 18 første ledd b) og c), der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet og det kreves at jegeren er registrert som lisensjeger i Jegerregisteret for å kunne delta. h) Nasjonalt overvåkingsprogram: Et særskilt bestandsovervåkingsprogram for rovvilt der rovviltforekomst og ynglinger estimeres samlet for Norge og fordelt på nærmere bestemte regioner i samsvar med fastsatt metodikk. i) Revirmarkerende par av ulv: To stasjonære ulver av ulikt kjønn som regelmessig markerer revir sammen, og hvor løpeblod i tispas urin er registrert. j) Rovvilt: Gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. k) Rovviltnemnd: Offentlig organ opprettet i medhold av viltressursloven § 6 med ansvar forvaltning av gaupe, jerv, bjørn og ulv i en region. l) Tamrein: Rein som inngår i reindrift som drives i samsvar med reindriftslovens bestemmelser. Rein som eies av Rendalen Renselskap omfattes ikke. m) Årlig yngling: Yngling som er godkjent av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 feb 2006 nr. 231 (i kraft 1 april 2006), 20 juni 2016 nr. 725, 6 juni 2017 nr. 705, 12 okt 2020 nr. 2036, 18 des 2023 nr. 2258 (i kraft 1 jan 2024), 28 mai 2026 nr. 939, 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåNaturmangfoldloven § 18Viltressursloven § 10Naturmangfoldloven § 16Viltressursloven § 6

Kapittel 2. Bestandsmål, forvaltningsregioner og rovviltnemnder

§ 3

Nasjonale bestandsmål og bestandsovervåking

I Norge skal det årlig være 65 ynglinger av gaupe, 39 ynglinger av jerv og 13 ynglinger av bjørn. Det skal være 4–6 årlige ynglinger av ulv. 3 av disse skal ha skjedd i revir som i sin helhet ligger i Norge. Ynglinger utenfor ulvesonen skal medregnes. Der en del av reviret ligger i Sverige skal en yngling medregnes med en faktor på 0,5. Kongeørnbestanden skal forvaltes slik at bestanden opprettholdes på 850-1200 hekkende par i Norge. Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt skal gi data om status og utvikling i rovviltbestandene, herunder også beskrive det antall årlige ynglinger som er dokumentert i regionene. Metodikk, datagrunnlag og resultater skal være offentlig tilgjengelig.

Bestemmelsen fastsetter mål for hvor mange ynglinger av gaupe, jerv, bjørn og ulv det skal være i Norge årlig, samt antall hekkende par av kongeørn. Det skal finnes et offentlig overvåkingsprogram som gir data om status og utvikling for disse bestandene.AI

Endret 27. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 2 mai 2013 nr. 431, 20 juni 2016 nr. 725.

referert av 1 →

§ 4

Forvaltningsregioner og nasjonale bestandsmål for regionene

Det skal være åtte forvaltningsregioner med tilhørende nasjonale mål for antall årlige ynglinger innenfor regionens grenser: a) Region 1 – Rogaland fylke, Vestland fylke og Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kristiansand, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Sirdal, Vennesla og Åseral kommuner: Ingen nasjonale mål for ynglinger av gaupe, jerv, bjørn eller ulv b) Region 2 – Buskerud fylke, Telemark fylke, Vestfold fylke og Arendal, Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Froland, Gjerstad, Grimstad, Iveland, Lillesand, Risør, Tvedestrand, Valle, Vegårshei og Åmli kommuner: 12 ynglinger av gaupe c) Region 3 – Dovre, Etnedal, Gausdal, Gjøvik, Gran, Lesja, Lillehammer, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Vågå, Østre Toten, Øyer og Øystre Slidre kommuner: 5 ynglinger av gaupe og 4 ynglinger av jerv d) Region 4 – Oslo kommune, Akershus fylke og Østfold fylke: 6 ynglinger av gaupe, samt, i samarbeid med region 5, 4-6 årlige ynglinger av ulv hvorav 3 skal ha skjedd i revir som i sin helhet ligger i Norge e) Region 5 – Alvdal, Eidskog, Elverum, Engerdal, Folldal, Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal, Os, Rendalen, Ringsaker, Stange, Stor-Elvdal, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler (Innlandet), Åmot og Åsnes kommuner: 10 ynglinger av gaupe, 5 ynglinger av jerv og 3 ynglinger av bjørn, samt, i samarbeid med region 4, 4-6 årlige ynglinger av ulv hvorav 3 skal ha skjedd i revir som i sin helhet ligger i Norge f) Region 6 – Møre og Romsdal fylke og Trøndelag fylke: 12 ynglinger av gaupe, 10 ynglinger av jerv og 3 ynglinger av bjørn g) Region 7 – Nordland fylke: 10 ynglinger av gaupe, 10 ynglinger av jerv og 1 yngling av bjørn h) Region 8 – Troms fylke og Finnmark fylke: 10 ynglinger av gaupe – hvorav 4 i Finnmark, 10 ynglinger av jerv – hvorav 3 i Finnmark og 6 ynglinger av bjørn.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 2 mai 2013 nr. 431, 20 juni 2016 nr. 725, 12 okt 2020 nr. 2036, 29 jan 2021 nr. 274, 18 des 2023 nr. 2258 (i kraft 1 jan 2024).

referert av 1 →

§ 5

Regionale rovviltnemnder

I hver forvaltningsregion skal en rovviltnemnd ha hovedansvaret for forvaltningen av gaupe, jerv, bjørn og ulv. Rovviltnemnden skal gjennomføre vedtatt nasjonal rovviltpolitikk innenfor sin region, og skal ha nær kontakt med berørte kommuner og organisasjoner. Til de enkelte rovviltnemndene oppnevnes av Klima- og miljødepartementet, etter forslag fra fylkestingene, eller av Sametinget følgende antall faste medlemmer: a) Region 1: Agder fylkesting ett medlem, Rogaland fylkesting ett medlem, Vestland fylkesting tre medlemmer b) Region 2: Agder fylkesting ett medlem, Buskerud fylkesting ett medlem, Telemark fylkesting to medlemmer, Vestfold fylkesting ett medlem c) Region 3: Innlandet fylkesting fem medlemmer d) Region 4: Oslo bystyre ett medlem, Akershus fylkesting to medlemmer og Østfold fylkesting to medlemmer e) Region 5: Innlandet fylkesting fire medlemmer, Sametinget ett medlem f) Region 6: Møre og Romsdal fylkesting ett medlem, Trøndelag fylkesting tre medlemmer, Sametinget to medlemmer g) Region 7: Nordland fylkesting fire medlemmer, Sametinget to medlemmer h) Region 8: Troms fylkesting to medlemmer, Finnmark fylkesting to medlemmer, Sametinget to medlemmer. Fylkestingene skal foreslå en kvinnelig og en mannlig kandidat for hvert medlem fra fylkestinget. Kandidatene skal ha fast plass i fylkestinget. Dersom fylkeskommunen har fylkesutvalg, skal kandidatene også ha fast plass i fylkesutvalget. Medlemmene oppnevnt av Sametinget skal være bosatt i forvaltningsregionen. Oppnevningsperioden for medlemmene følger valgperioden for fylkestinget og Sametinget. Rovviltnemnden velger leder. Miljødirektoratet avgjør hvilket statsforvalterembete som skal være sekretariat for den enkelte rovviltnemnd. Miljødirektoratet gir nærmere veiledning og retningslinjer for rovviltnemndens og sekretariatets virksomhet, herunder om samarbeid over regiongrenser, jf. viltressursloven § 6 andre ledd.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 sep 2010 nr. 1300, 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 20 juni 2016 nr. 725, 12 okt 2020 nr. 2036, 14 des 2020 nr. 3367 (i kraft 10 sep 2021), 18 des 2023 nr. 2258 (i kraft 1 jan 2024), 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåViltressursloven § 6

Kapittel 3. Forvaltningsplan, myndighet og jakt- og fellingsformer

§ 6

Regional forvaltningsplan for rovvilt

Rovviltnemnden skal utarbeide en regional forvaltningsplan for rovvilt. I forvaltningsplanen skal det etableres en geografisk differensiert forvaltning i regionen, jf. forskriften § 1. Forvaltningsplanen skal vise hvordan rovviltnemnden vil prioritere midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak innenfor regionen i tråd med prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning. Planen skal også gi anbefalinger om bruken av landbrukspolitiske og reindriftspolitiske virkemidler innenfor regionen for å bidra til en samordnet virkemiddelbruk og reduserte tap og konflikter. I utarbeidelsen av den geografiske differensieringen skal rovviltnemnden samarbeide med tilgrensende forvaltningsregioner. Ved utarbeidelse og revidering av forvaltningsplaner skal rovviltnemnder i berørte forvaltingsregioner få saken på alminnelig høring, og dersom høringen viser at det er uenighet skal det være en dialog mellom de aktuelle nemndene med siktemål om å komme til enighet. Dersom aktuelle nemnder ikke kommer til enighet, kan en rovviltnemnd i en berørt forvaltningsregion bringe den aktuelle forvaltningsplanen inn for Klima- og miljødepartementet som fastsetter forvaltningsplanen. Rovviltnemnden skal ha nær kontakt med kommuner og organisasjoner innenfor regionen ved utformingen av forvaltningsplanen. Planen skal sendes Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet til uttalelse før den vedtas av rovviltnemnden. Miljødirektoratet skal i sin uttalelse blant annet vurdere om planen er i samsvar med nasjonalt vedtatt rovviltpolitikk. Landbruksdirektoratet skal gjennom sin uttalelse bidra med kunnskap om forvaltning av sau og tamrein, hvordan den geografiske differensierte forvaltningen best kan ivaretas og hvordan landbrukets virkemidler eventuelt kan benyttes for å redusere tapene av sau og tamrein til rovvilt i de rovviltprioriterte områdene.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 juni 2016 nr. 725, 12 okt 2020 nr. 2036.

Se ogsåRovviltforskriften § 1referert av 5 →

§ 7

Generelle bestemmelser om vedtak fattet av rovviltnemnden

Rovviltnemnden har myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling etter forskriften § 8 og § 10 og kvote for jakt etter forskriften § 11 når bestanden av den enkelte art ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionen, jf. forskriften § 4. Videre har rovviltnemnden vedtaksmyndighet for bjørn når det er 10 ynglinger eller mer av bjørn i Norge. Klima- og miljødepartementet kan beslutte unntak fra bestemmelsen om vedtaksmyndighet for bjørn dersom det foreligger særskilte grunner. Nemndens myndighet skal for ulv og bjørn baseres på de siste dokumenterte data om siste års ynglinger fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, jf. forskriften § 3 tredje ledd. Tilsvarende skal nemndens myndighet for gaupe og jerv baseres på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger de tre siste årene fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Rovviltnemndens vedtak skal bygge på den regionale forvaltningsplanen for rovvilt, data om biologiske og bestandsmessige forhold og om skade- og konfliktsituasjonen, jf. forskriften § 3 tredje ledd og § 6. For at rovviltnemnden skal være beslutningsdyktig må minst tre medlemmer (eller varamedlemmer) være til stede. Vedtak fattes ved flertallsbeslutninger. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme. Etter at vedtak om kvote for felling er fattet etter forskriften § 8 og § 10 og kvote for jakt etter forskriften § 11, skal irregulær avgang av rovvilt innenfor regionen belastes den kvote som er bestemt av rovviltnemnden.

Rovviltnemnden bestemmer kvoter for jakt og felling av rovvilt når bestandene er over nasjonale mål. Vedtakene skal baseres på forvaltningsplaner, biologiske data og konfliktsituasjonen. For at nemnden skal kunne fatte vedtak, må minst tre medlemmer være til stede.AI

Endret 8. juni 2017 · i kraft 6. juni 2017
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 2 mai 2013 nr. 431, 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 20 juni 2016 nr. 725.

Se ogsåRovviltforskriften § 8Rovviltforskriften § 10Rovviltforskriften § 11Rovviltforskriften § 4 første leddreferert av 3 →

§ 8

Kvote for betinget skadefelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv

Dersom vilkårene i forskriften § 7 er oppfylt, kan en rovviltnemnd tildele kvote for betinget skadefelling på gaupe, jerv, bjørn og ulv til statsforvalteren for å forhindre at disse artene gjør skade på husdyr, tamrein eller annen eiendom som nevnt i naturmangfoldloven § 18 første ledd b). Kvote for betinget skadefelling gjelder fra 1. juni til og med 15. februar. Vedtak etter første ledd som gjelder ulv i regionene 4 og 5 skal fattes av rovviltnemndene i disse to regionene i fellesskap.

En rovviltnemnd kan gi statsforvalteren kvote for å felle gaupe, jerv, bjørn og ulv for å hindre skade på husdyr, tamrein eller annen eiendom. Denne kvoten gjelder fra 1. juni til og med 15. februar.AI

Endret 14. oktober 2020 · i kraft 12. oktober 2020
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 6 juni 2017 nr. 705, 14 des 2020 nr. 3367 (i kraft 10 sep 2021).

Se ogsåRovviltforskriften § 7Naturmangfoldloven § 18referert av 3 →

§ 9

Statsforvalterens myndighet til iverksetting av betinget skadefelling

Statsforvalteren kan av eget tiltak eller etter søknad fatte vedtak om iverksetting av felling for å forhindre fremtidig skade innenfor rammen av kvote for betinget skadefelling gitt av rovviltnemnden, jf. forskriften § 8, eller Miljødirektoratet, jf. § 13. Statsforvalteren kan delegere sin myndighet til iverksetting av slik felling til kommunen i særskilte tilfeller. Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til skadefelling skal det legges vekt på føringene i regional forvaltningsplan, jf. forskriften § 6. Felling kan bare gjennomføres dersom det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Det skal særlig tas hensyn til a) områdets betydning som beitemark b) skadenes omfang og utvikling c) potensialet for fremtidige skader d) muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak. Felling skal være rettet mot bestemte individer. Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område, tidsrom og antall dyr. Det kan knyttes nærmere vilkår til fellingstillatelsen, herunder at bestemte typer dyr skal være unntatt, at felling skal foretas av nærmere bestemte personer, samt metoder for felling. Bruk av metoder for felling som i utgangspunktet er forbudt etter Bernkonvensjonen, forutsetter at det ikke vil være skadelig for bestandens overlevelse og at det ikke er noen annen tilfredsstillende løsning. Formålet med bruken av metoden må være for enten å verne flora og fauna, for å avverge alvorlig skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fiske, vann eller andre former for eiendom. Metoder for felling kan også avgrenses av hensyn til arten som skal felles, øvrig vilt, dyrevelferd, økonomi, påvirkning på naturmangfold, allmenn sikkerhet eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning. Det kan også gis bestemmelser om dekning av påløpte utgifter i forbindelse med felling. Felling og forsøk på felling i henhold til denne bestemmelsen gjennomføres uavhengig av grunneiers jaktrett, jf. viltressursloven § 33.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 aug 2008 nr. 965 (med virkning fra 1 juni 2008 til 31 des 2009), 16 des 2008 nr. 1373 (med virkning til 31 des 2009), 14 sep 2011 nr. 934 (i kraft 1 okt 2011), 20 juni 2016 nr. 725, 14 des 2020 nr. 3367 (i kraft 10 sep 2021), 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåRovviltforskriften § 8Rovviltforskriften § 13 første leddRovviltforskriften § 6 første leddViltressursloven § 33referert av 2 →

§ 9a

Godtgjøring ved fellingsforsøk

Der forsøk på skadefelling utføres av kommunalt/interkommunalt oppnevnt fellingslag, kan kommunen utbetale godtgjøring til fellingslaget for den tid som er benyttet til fellingsforsøk. Deltakere som mottar godtgjøring etter ordningen må være registrerte lisensjegere, jf. § 15. Utbetalingen skjer på grunnlag av satser fastsatt av Klima- og miljødepartementet samt rapport fra fellingsleder om fellingsforsøket og den tid som er benyttet. Utbetalingen må ikke overskride de rammer som fremgår av statsforvalterens vedtak om felling. Statsforvalteren yter etter søknad tilskudd til kommunen til dekning av godtgjøring utbetalt etter vilkårene over.

Kommunen kan betale godtgjøring til oppnevnte fellingslag for tiden som brukes til forsøk på skadefelling. De som mottar betaling må være registrerte lisensjegere.AI

Endret 14. oktober 2020 · i kraft 12. oktober 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 14 sep 2011 nr. 934 (i kraft 1 okt 2011, se endringsforskriften for overgangsregler), endret ved forskrift 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 14 des 2020 nr. 3367 (i kraft 10 sep 2021).

Se ogsåRovviltforskriften § 15referert av 1 →

§ 10

Kvote for lisensfelling på gaupe, jerv, bjørn og ulv

Dersom vilkårene i forskriften § 7 er oppfylt, kan en rovviltnemnd fatte vedtak om kvote for lisensfelling for å begrense veksten og/eller utbredelsen av en bestand av gaupe, jerv, bjørn og ulv. Felling kan bare gjennomføres dersom det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Ved vurdering av felling etter naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav c skal det legges vekt på om bestandsmål som er vedtatt i Stortinget er nådd. Vedtak etter første ledd som gjelder ulv i regionene 4 og 5 skal fattes av rovviltnemndene i disse to regionene i fellesskap. Rovviltnemnden kan til enhver tid endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplysninger tilsier det. Fellingsperioden er for: a. gaupe: 1. februar til og med 31. mars b. jerv: 20. august til og med 15. februar c. bjørn: 21. august til og med 15. oktober d. ulv innenfor ulvesonen: 1. januar til og med 15. februar e. ulv utenfor ulvesonen: 1. desember til og med 31. mai. Rovviltnemnden kan fastsette en kortere fellingsperiode dersom særlige forhold tilsier det. Det kan ikke utøves lisensfelling i de fredningsperioder som viltressursloven § 13 fastsetter. Vedtak etter denne paragraf skal avgrense fellingsområder, bestemme antall dyr som kan felles, eventuell fordeling på kjønn og alder og om bestemte typer dyr skal være unntatt, samt nærmere vilkår for gjennomføring av lisensfellingen i samsvar med regional forvaltningsplan for rovvilt, jf. forskriften § 6.

En rovviltnemnd kan bestemme hvor mange gauper, jerv, bjørner og ulver som kan felles for å begrense bestanden. Felling er kun tillatt i bestemte tidsperioder og hvis det ikke finnes andre gode løsninger. Vedtaket skal fastslå område, antall dyr og vilkår for fellingen.AI

Endret 27. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (9)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 6 juli 2011 nr. 748, 20 juni 2016 nr. 725, 14 feb 2017 nr. 180, 6 juni 2017 nr. 705, 7 mars 2019 nr. 252, 12 okt 2020 nr. 2036, 17 aug 2022 nr. 1452, 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåRovviltforskriften § 7Naturmangfoldloven § 18Viltressursloven § 13Rovviltforskriften § 6 første leddreferert av 3 →

§ 11

Kvote for jakt på gaupe

Dersom vilkårene i forskriften § 7 er oppfylt, kan en rovviltnemnd fatte vedtak om kvote for jakt på gaupe i medhold av viltressursloven § 10, jf. naturmangfoldloven § 16. Vedtak etter første ledd skal avgrense jaktområdet, bestemme antall dyr som kan skytes, eventuell fordeling på kjønn og alder og om bestemte typer dyr skal være unntatt, samt nærmere vilkår for gjennomføring av kvotejakten i samsvar med regional forvaltningsplan, jf. forskriften § 6. Rovviltnemnden kan til enhver tid endre eget vedtak om kvote for jakt på gaupe dersom nye opplysninger tilsier det. Jakttidsramme for kvotejakt på gaupe er 1. februar til og med 31. mars. Rovviltnemnden kan fastsette en kortere jakttid dersom særlige forhold tilsier det. Det kan ikke utøves kvotejakt i de fredningsperioder som viltressursloven § 13 fastsetter.

En rovviltnemnd kan bestemme hvor mange gauper som kan jaktes på, i hvilket område og hvilke dyr som er lov å skyte. Nemnda kan endre vedtaket hvis nye opplysninger kommer frem. Kvotejakten foregår normalt fra 1. februar til 31. mars.AI

Endret 14. oktober 2020 · i kraft 12. oktober 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 6 juni 2017 nr. 705, 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåRovviltforskriften § 7Viltressursloven § 10Naturmangfoldloven § 16Rovviltforskriften § 6 første leddreferert av 3 →

§ 12

Skadefelling av kongeørn

Statsforvalteren kan gi tillatelse til felling av enkeltindivider av kongeørn som volder vesentlig skade på bufe eller tamrein, forutsatt at felling kan rettes mot bestemte individer, jf. naturmangfoldloven § 18 første ledd b). Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område og tidsrom. Det kan knyttes vilkår til fellingstillatelsen.

Statsforvalteren kan tillate felling av enkelte kongeørner som gjør stor skade på husdyr eller tamrein. Tillatelsen må gjelde bestemte fugler, et avgrenset område og et bestemt tidsrom.AI

Endret 8. juni 2017 · i kraft 6. juni 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 6 juni 2017 nr. 705, 14 des 2020 nr. 3367 (i kraft 10 sep 2021).

Se ogsåNaturmangfoldloven § 18

§ 13

Miljødirektoratets myndighet til å fatte vedtak om felling og jakt

Miljødirektoratet kan fatte vedtak om skadefelling, kvote for betinget skadefelling, kvote for lisensfelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv eller kvotejakt på gaupe av eget tiltak eller etter søknad. Direktoratet kan fatte slike vedtak også der bestanden ligger under det fastsatte bestandsmålet for en region eller for landet. Det er et vilkår at slik felling eller jakt ikke er skadelig for bestandens overlevelse. Dessuten er det et vilkår at det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning, jf. forskriften § 1 og § 6. Ved vurdering av felling etter naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav c skal det legges vekt på om bestandsmål som er vedtatt i Stortinget er nådd. Foreligger en vedtatt forvaltningsplan for vedkommende region, jf. forskriften § 6, kan direktoratet delegere myndighet for kvote på lisensfelling eller kvotejakt på gaupe etter første ledd annet punktum til rovviltnemnden eller statsforvalteren etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Vedtak om felling som berører familiegruppe eller revirmarkerende par av ulv der deler av reviret ligger i Sverige, skal fattes etter kontakt med svenske myndigheter. All irregulær avgang av vedkommende rovviltart innenfor den aktuelle regionen belastes den kvote som er bestemt av Miljødirektoratet. For vedtak etter denne paragraf kan Miljødirektoratet i særlige tilfeller bestemme at fellingsoppdrag skal gjennomføres i regi av offentlig myndighet. Tilsvarende kan direktoratet eller den direktoratet bemyndiger som alternativ til felling iverksette særskilte tiltak for å skremme eller avskrekke bestemte individer av rovvilt fra uønsket adferd. Direktoratet eller den det bemyndiger kan, uten hensyn til de regler som ellers gjelder, av eget tiltak iverksette felling av vilt, når dette anses nødvendig for å ivareta offentlige interesser av betydning, herunder å forhindre skade på person, vesentlig skade på eiendom, eller skade på naturlig fauna, flora eller økosystemer, jf. naturmangfoldloven § 18 tredje ledd.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 juni 2016 nr. 725, 6 juni 2017 nr. 705, 12 okt 2020 nr. 2036, 14 des 2020 nr. 3367 (i kraft 10 sep 2021).

Se ogsåRovviltforskriften § 1Rovviltforskriften § 6 første leddNaturmangfoldloven § 18referert av 3 →

§ 13a

Avliving av vilt til forsvar av person, dyr

For avliving av vilt til forsvar av person og dyr gjelder naturmangfoldloven § 17 og § 17a. I tillegg kan eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, avlive jerv og gaupe når avliving må anses påkrevd for å fjerne en umiddelbar og betydelig fare for skade på bufe, tamrein og gris. Avliving og forsøk på avliving skal straks meldes til politiet.

Vilt kan avlives for å beskytte personer og dyr. Eiere eller deres representanter kan i tillegg avlive jerv og gaupe for å fjerne en umiddelbar og betydelig fare for skade på bufe, tamrein og gris.AI

Endret 7. mai 2013 · i kraft 2. mai 2013
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 sep 2010 nr. 1277 (i kraft 1 okt 2010), endret ved forskrift 2 mai 2013 nr. 431.

Se ogsåNaturmangfoldloven § 17

Kapittel 4. Administrasjon, deltakelse, rapportering, meldeplikt og ettersøk

§ 14

Administrasjon og kunngjøring

Statsforvalteren administrerer lisensfelling på gaupe, jerv, bjørn og ulv og kvotejakt på gaupe, i tråd med vedtak i rovviltnemnden eller i Miljødirektoratet. Dersom et fastsatt lisensfellingsområde eller jaktområde omfatter arealer i flere fylker, jf. forskriften § 10 siste ledd og forskriften § 11 annet ledd, administreres fellingen/jakten av den statsforvalter som har størst areal innenfor fellings-/jaktområdet. Fastsatt kvote og avgrensning av område for lisensfelling og kvotejakt, samt vilkår for å delta i fellingen/jakten, skal kunngjøres offentlig på den måte som er vanlig i vedkommende distrikt.

Statsforvalteren styrer lisensfelling og kvotejakt på utvalgte rovviltarter etter beslutninger fra Miljødirektoratet eller rovviltnemnden. Hvis et område ligger i flere fylker, er det statsforvalteren med størst areal som administrerer. Informasjon om kvoter, områder og vilkår skal gjøres kjent offentlig.AI

Endret 21. juni 2016 · i kraft 20. juni 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 feb 2006 nr. 231 (i kraft 1 april 2006), 20 juni 2016 nr. 725, 14 des 2020 nr. 3367 (i kraft 10 sep 2021).

Se ogsåRovviltforskriften § 10Rovviltforskriften § 11

§ 15

Vilkår for deltakelse i lisensfelling

Lisensfelling kan bare utøves av registrert lisensjeger. Som lisensjeger regnes også deltakelse som hundefører. Registreringen skjer i Jegerregisteret for hver enkelt rovviltart det enkelte jaktår. For å kunne registrere seg som lisensjeger må en jeger ha a) betalt jegeravgift for vedkommende jaktår b) overholdt rapporteringsplikten i henhold til forskriften § 16. Alle som deltar i lisensfelling plikter å holde seg oppdatert om kvotens størrelse, gjenværende kvote og eventuelle andre begrensninger for fellingsutøvelsen. Kvittering fra registrering som lisensjeger i Jegerregisteret skal medbringes under felling/fellingsforsøk. Ved brudd på gjeldende bestemmelser og fastsatte vilkår for lisensfelling, og i andre særlig tilfeller, kan registrering som lisensjeger nektes. Med særlige tilfeller regnes her deltakelse i ulovlig felling eller forsøk på felling, og annen adferd som er uforenlig med rovviltforvaltningen.

Bare registrerte lisensjegere kan delta i lisensfelling, inkludert hundeførere. For å registrere seg må jegeravgiften være betalt og rapporteringsplikten overholdt. Deltakere må holde seg oppdatert på kvoter og ha med seg registreringskvittering.AI

Endret 14. oktober 2020 · i kraft 12. oktober 2020
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 feb 2006 nr. 231 (i kraft 1 april 2006), 29 mai 2012 nr. 468.

Se ogsåRovviltforskriften § 16referert av 1 →

§ 16

Rapportering, meldeplikt og undersøkelse av felte dyr

Felling eller forsøk på felling av gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn og jakt på gaupe skal umiddelbart meldes til statsforvalteren og andre på slik måte som det bestemmes i vedtak om skadefelling, lisensfelling eller kvotejakt. Jeger skal fremvise felt dyr for Statens naturoppsyn for umiddelbar kontroll, merking og prøvetaking av biologisk materiale, og jeger skal kunne påvise fellingssted etter anmodning fra Statens naturoppsyn, politiet eller statsforvalteren. Den som feller gaupe, jerv, bjørn eller ulv plikter vederlagsfritt å innlevere dyret til vitenskapelige formål, jf. viltressursloven §§ 19 og 51. Jeger eller preparant plikter å innlevere dyret innen 1. juni. Dersom felt rovvilt først leveres til preparant, skal dette gjøres innen 1. mai. Dersom innleveringsplikten ikke overholdes tilfaller individet i sin helhet det statlige viltfondet, jf. viltressursloven §§ 19 og 51.

Felling eller forsøk på felling av visse rovvilt skal meldes umiddelbart. Jegere må fremvise felte dyr for kontroll og merking, samt kunne vise hvor dyret ble felt. Enkelte rovvilt skal leveres gratis til vitenskapelige formål innen fastsatte frister.AI

Endret 8. juni 2017 · i kraft 6. juni 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 feb 2006 nr. 231 (i kraft 1 april 2006), 14 des 2020 nr. 3367 (i kraft 10 sep 2021), 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåViltressursloven § 19Viltressursloven § 51referert av 2 →

§ 17

Ettersøk av såret og skadet rovvilt

Den som skadeskyter gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn under forsøk på felling eller jakt i medhold av bestemmelsene i denne forskrift plikter å gjøre det en kan for å avlive dyret snarest mulig. Vedkommende plikter å forvisse seg om påskutt dyr er truffet eller ikke. Det skal ikke gjøres forsøk på felling eller jakt på nye dyr mens ettersøk pågår. Den som under jakt eller ved skadefelling/lisensfelling skadeskyter gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn skal uten opphold underrette statsforvalteren og nærmeste politimyndighet. Statsforvalteren avgjør videre gjennomføring og avslutning av ettersøk. De som har deltatt i forsøket på felling eller jakt skal uten godtgjørelse bistå forvaltningsmyndighet eller politimyndighet i det videre ettersøk. Ved ettersøk av rovvilt som påtreffes skadet eller skades utenom lovlig jakt eller fellingsforsøk skal kommunen straks varsle statsforvalteren og nærmeste politimyndighet. Statsforvalteren og politiet kan beslutte at ettersøk skal gjennomføres med særlig kvalifisert personell.

Den som skadeskyter visse rovdyr under jakt, må forsøke å avlive dyret raskt og sjekke om det er truffet. Statsforvalteren og politiet skal varsles umiddelbart. Det er forbudt å jakte på nye dyr mens ettersøket pågår.AI

Endret 7. mai 2013 · i kraft 2. mai 2013
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3367 (i kraft 10 sep 2021).
§ 17a

Varsling og rapportering av bruk av metoder ved skadefelling

Den som ved skadefelling eller forsøk på skadefelling av gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn tar i bruk synlig lys eller særskilte siktemidler, jf. viltressursloven § 26, eller luftfartøy, motorkjøretøy eller motorfartøy, jf. viltressursloven § 29, skal varsle grunneieren, politiet og kommunen før metodene brukes. Den som ved skadefelling eller forsøk på skadefelling av gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn tar i bruk synlig lys eller særskilte siktemidler, jf. viltressursloven § 26, eller luftfartøy, motorkjøretøy eller motorfartøy, jf. viltressursloven § 29, skal rapportere bruken til den myndighet som har fattet avgjørelsen om uttak av det skadegjørende individ.

Personer som bruker lys, spesielle siktemidler, luftfartøy eller motorkjøretøy ved skadefelling av visse rovdyr, må varsle grunneier, politi og kommune på forhånd. Bruken skal også rapporteres til myndigheten som bestemte at dyret skulle felles.AI

Endret 7. mai 2013 · i kraft 2. mai 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåViltressursloven § 26Viltressursloven § 29

Kapittel 5. Klage, dispensasjon, straff og ikrafttreden

§ 18

Klageadgang

Rovviltnemndens vedtak om kvote for betinget skadefellingstillatelse og kvote for lisensfelling, jf. forskriften § 8 og § 10 eller kvotejakt på gaupe, jf. forskriften § 11, kan påklages til Klima- og miljødepartementet. Klima- og miljødepartementet skal før klagen sluttbehandles gi Miljødirektoratet anledning til å gi en faglig tilråding i saken. For øvrig følger klagebehandlingen forvaltningslovens regler. Vedtak etter forskriften § 13 sjette ledd kan påklages til Klima- og miljødepartementet. Enkeltvedtak om kvote for betinget skadefellingstillatelse og kvote for lisensfelling, jf. forskriften § 8, § 10 og § 13, og kvotejakt på gaupe, jf. forskriften § 11 og § 13, kan påklages av kommuner som har en tilknytning til vedtaket. Andre vedtak som fattes med hjemmel i denne forskrift kan påklages etter reglene i forvaltningsloven.

Vedtak om kvoter for skadefelling, lisensfelling og jakt på gaupe kan påklages til Klima- og miljødepartementet. Kommuner med tilknytning til vedtaket kan klage på enkeltvedtak om disse kvotene. Andre vedtak klages etter reglene i forvaltningsloven.AI

Endret 14. oktober 2020 · i kraft 12. oktober 2020
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2005 nr. 681, 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 20 juni 2016 nr. 725, 12 okt 2020 nr. 2036.

Se ogsåRovviltforskriften § 8Rovviltforskriften § 10Rovviltforskriften § 11Rovviltforskriften § 13 første ledd

§ 19

Dispensasjon

Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift.

Miljødirektoratet har mulighet til å gi unntak fra reglene i denne forskriften i spesielle tilfeller.AI

Endret 21. juni 2016 · i kraft 20. juni 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 juni 2016 nr. 725.
§ 20

Myndighet til å endre forskriften

Klima- og miljødepartementet kan vedta endringer i denne forskrift.

Klima- og miljødepartementet har myndighet til å gjøre endringer i denne forskriften.AI

Endret 21. juni 2016 · i kraft 20. juni 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).
§ 22

Ikrafttreden

Denne forskrift trer i kraft 1. april 2005. Samtidig oppheves og endres følgende forskrifter 1) Forskrift 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe oppheves. 2) Forskrift 30. august 2002 nr. 973 om regionale rovviltnemnder oppheves. 3) Forskrift 7. november 1997 nr. 1154 om forsøk med regionale rovviltnemnder og om lisensjakt på jerv oppheves. 4) Forskrift 17. desember 2004 nr. 1663 om lisensjakt på ulv oppheves. 5) Forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 endres slik – – – 6) Forskrift 1. september 1997 nr. 1000 om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon endres slik – – – 7) Forskrift 19. april 1988 nr. 336 om viltforvaltning på statsgrunn endres slik – – –

Denne forskriften trådte i kraft 1. april 2005. Samtidig ble flere tidligere forskrifter om rovvilt og viltforvaltning enten opphevet eller endret.AI

Kapittel 1. Formål og definisjoner

Til § 1 Formål

§ 1-x

Til § 1 Formål — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 2. Bestandsmål, forvaltningsregioner og rovviltnemnder

Til § 4 Forvaltningsregioner og nasjonale bestandsmål for regionene

§ 2-x

Til § 4 Forvaltningsregioner og nasjonale bestandsmål for regionene — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 3. Forvaltningsplan, myndighet og jakt- og fellingsformer

Til § 9 Statsforvalterens myndighet til iverksetting av betinget skadefelling

§ 3-x

Til § 9 Statsforvalterens myndighet til iverksetting av betinget skadefelling — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 4. Administrasjon, deltakelse, rapportering, meldeplikt og ettersøk

Til § 16 Rapportering, meldeplikt og undersøkelse av felte dyr

§ 4-x

Til § 16 Rapportering, meldeplikt og undersøkelse av felte dyr — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 5. Klage, dispensasjon, straff og ikrafttreden

Til § 20 Myndighet til å endre forskriften

§ 5-x

Til § 20 Myndighet til å endre forskriften — opphevet, ikke lenger i kraft.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke dyr gjelder denne forskriften for?

Forskriften skal sikre en bærekraftig forvaltning av utvalgte rovviltarter. Forvaltningen skal ta hensyn til næringsliv og samfunnsinteresser, og tilpasses ulike områder og arter. Det legges vekt på lokal medvirkning og forutsigbarhet.

Åpne § 1
Hvor mange ynglinger av bjørn skal det være i Norge årlig?

Bestemmelsen fastsetter mål for hvor mange ynglinger av gaupe, jerv, bjørn og ulv det skal være i Norge årlig, samt antall hekkende par av kongeørn. Det skal finnes et offentlig overvåkingsprogram som gir data om status og utvikling for disse bestandene.

Åpne § 3
Hvem bestemmer kvote for jakt og felling av rovvilt?

Rovviltnemnden bestemmer kvoter for jakt og felling av rovvilt når bestandene er over nasjonale mål. Vedtakene skal baseres på forvaltningsplaner, biologiske data og konfliktsituasjonen. For at nemnden skal kunne fatte vedtak, må minst tre medlemmer være til stede.

Åpne § 7
Hvilke dyr kan det tildeles kvote for betinget skadefelling av?

En rovviltnemnd kan gi statsforvalteren kvote for å felle gaupe, jerv, bjørn og ulv for å hindre skade på husdyr, tamrein eller annen eiendom. Denne kvoten gjelder fra 1. juni til og med 15. februar.

Åpne § 8
Kan kommunen betale fellingslaget for tiden brukt til fellingsforsøk?

Kommunen kan betale godtgjøring til oppnevnte fellingslag for tiden som brukes til forsøk på skadefelling. De som mottar betaling må være registrerte lisensjegere.

Åpne § 9a
Hvilke rovdyr kan det settes kvote for lisensfelling på?

En rovviltnemnd kan bestemme hvor mange gauper, jerv, bjørner og ulver som kan felles for å begrense bestanden. Felling er kun tillatt i bestemte tidsperioder og hvis det ikke finnes andre gode løsninger. Vedtaket skal fastslå område, antall dyr og vilkår for fellingen.

Åpne § 10
Hvem kan vedta kvote for jakt på gaupe?

En rovviltnemnd kan bestemme hvor mange gauper som kan jaktes på, i hvilket område og hvilke dyr som er lov å skyte. Nemnda kan endre vedtaket hvis nye opplysninger kommer frem. Kvotejakten foregår normalt fra 1. februar til 31. mars.

Åpne § 11
Hvem kan gi lov til å felle kongeørn?

Statsforvalteren kan tillate felling av enkelte kongeørner som gjør stor skade på husdyr eller tamrein. Tillatelsen må gjelde bestemte fugler, et avgrenset område og et bestemt tidsrom.

Åpne § 12

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2023

  2. 2022

  3. 2020

    • 14. oktober 2020i kraft 12. oktober 2020Endr. i rovviltforskriften8 §§ endret: § 1, § 3, § 8, § 9a, § 10, § 11, § 15, § 18Klima- og miljødepartementet

  4. 2019

  5. 2017

  6. 2016

    • 21. juni 2016i kraft 20. juni 2016Endr. i rovviltforskriften8 §§ endret: § 3, § 7, § 8, § 10, § 14, § 18, § 19, § 20Klima- og miljødepartementet

  7. 2013

    • 7. mai 2013i kraft 2. mai 2013Endr. i rovviltforskriften8 §§ endret: § 3, § 7, § 8, § 10, § 11, § 13a, § 17, § 17aMiljøverndepartementet

  8. 2012

  9. 2011

  10. 2010

  11. 2008

  12. 2006

  13. 2005

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 305 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Stortinget · 26. mai 2020

Innst. 9 S (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Stortinget · 7. desember 2017

Innst. 330 S (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Ulv i norsk natur. Bestandsmål for ulv og ulvesone

Stortinget · 31. mai 2016

Innst. 443 S (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli–31. desember 2010

Stortinget · 14. juni 2011