§ 9. Statsforvalterens myndighet til iverksetting av betinget skadefelling

Statsforvalteren kan av eget tiltak eller etter søknad fatte vedtak om iverksetting av felling for å forhindre fremtidig skade innenfor rammen av kvote for betinget skadefelling gitt av rovviltnemnden, jf. forskriften § 8, eller Miljødirektoratet, jf. § 13. Statsforvalteren kan delegere sin myndighet til iverksetting av slik felling til kommunen i særskilte tilfeller. Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til skadefelling skal det legges vekt på føringene i regional forvaltningsplan, jf. forskriften § 6. Felling kan bare gjennomføres dersom det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Det skal særlig tas hensyn til a) områdets betydning som beitemark b) skadenes omfang og utvikling c) potensialet for fremtidige skader d) muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak. Felling skal være rettet mot bestemte individer. Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område, tidsrom og antall dyr. Det kan knyttes nærmere vilkår til fellingstillatelsen, herunder at bestemte typer dyr skal være unntatt, at felling skal foretas av nærmere bestemte personer, samt metoder for felling. Bruk av metoder for felling som i utgangspunktet er forbudt etter Bernkonvensjonen, forutsetter at det ikke vil være skadelig for bestandens overlevelse og at det ikke er noen annen tilfredsstillende løsning. Formålet med bruken av metoden må være for enten å verne flora og fauna, for å avverge alvorlig skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fiske, vann eller andre former for eiendom. Metoder for felling kan også avgrenses av hensyn til arten som skal felles, øvrig vilt, dyrevelferd, økonomi, påvirkning på naturmangfold, allmenn sikkerhet eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning. Det kan også gis bestemmelser om dekning av påløpte utgifter i forbindelse med felling. Felling og forsøk på felling i henhold til denne bestemmelsen gjennomføres uavhengig av grunneiers jaktrett, jf. viltressursloven § 33.