1. Ingen krav skal imøtekommes i tilknytning til kontrakter eller transaksjoner der gjennomføringen er påvirket, direkte eller indirekte, helt eller delvis, av tiltakene som pålegges gjennom denne forordningen, herunder erstatningskrav eller andre krav av denne typen, som krav om kompensasjon eller krav i henhold til en garanti, særlig krav om forlengelse eller innfrielse av en obligasjon, en garanti eller motgaranti, særlig finansielle garantier eller motgarantier, uansett form, dersom kravene framsettes av
a) fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer som er oppført i vedlegg I,
b) enheter nevnt i artikkel 1j, 1k, 1l og 1zb eller oppført i vedlegg V, IX og XV,
c) andre belarusiske personer, enheter eller organer, herunder den belarusiske regjeringen,
d) personer, enheter eller organer som handler gjennom eller på vegne av personer, enheter eller organer omtalt i bokstav a), b) eller c) i dette nummeret.
2. I forbindelse med enhver sak som gjelder inndrivelse av et krav, påhviler det personen som forsøker å få kravet inndrevet, å bevise at innfrielsen av kravet ikke er forbudt etter bestemmelsen i nr. 1.
2a. Ingen rettslige pålegg, kjennelser eller dommer fra en annen rett enn en domstol i en medlemsstat, eller andre domstols-, voldgifts- eller administrative avgjørelser truffet i andre saker enn dem i medlemsstatene i henhold til eller avledet fra en tvisteløsningsprosedyre mellom investorer og stater mot en medlemsstat som kan føre til oppfyllelse av krav i forbindelse med tiltak pålagt i henhold til denne forordningen, skal anerkjennes, få virkning eller håndheves i en medlemsstat dersom den påberopes av personer, enheter eller organer nevnt i nr. 1 bokstav a, b, c eller d, eller personer, enheter eller organer som eier eller kontrollerer disse personene, enhetene eller organene.
2b. Ingen anmodninger om bistand under en etterforskning eller andre prosesser, og ingen straff eller annen sanksjon basert på rettslige pålegg, kjennelser eller dommer fra en annen rett enn en domstol i en medlemsstat, eller andre domstols-, voldgifts- eller administrative avgjørelser truffet i andre saker enn dem i medlemsstatene i henhold til eller avledet fra en tvisteløsningsprosedyre mellom investorer og stater mot en medlemsstat i forbindelse med tiltak pålagt i henhold til denne forordningen, skal anerkjennes, få virkning eller håndheves i en medlemsstat dersom den påberopes av personer, enheter eller organer nevnt i nr. 1 bokstav a, b, c eller d, eller personer, enheter eller organer som eier eller kontrollerer disse personene, enhetene eller organene.
3. Denne artikkelen berører ikke den rett personene, enhetene og organene omtalt i nr. 1 har til ved domstolene å få prøvet lovligheten av manglende oppfyllelse av kontraktsmessige forpliktelser i samsvar med denne forordningen.