Artikkel 3.

1. Det er forbudt direkte eller indirekte å selge, levere, overføre eller eksportere utstyr, teknologi eller programvare som er oppført i vedlegg II, enten de har sin opprinnelse i EU eller ikke, til fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer i eller til bruk i Russland, med mindre den relevante medlemsstatens kompetente myndighet har gitt forhåndstillatelse. 2. De kompetente myndighetene skal ikke gi tillatelse i henhold til nr. 1 dersom de har rimelig grunn til å anta at utstyret, teknologien eller programvaren vil bli brukt av Russlands regjering, offentlige organer, foretak eller etater eller av personer eller enheter som handler på deres vegne eller på deres instruks, til intern undertrykking. 3. Vedlegg II skal omfatte utstyr, teknologi eller programvare for informasjonssikkerhet og telekommunikasjon som kan misbrukes til intern undertrykking. 4. Som unntak fra bestemmelsene i nr. 1 og 2 kan de kompetente myndighetene tillate salg, levering, overføring, eksport eller levering av de tjenestene som er nevnt i disse numrene, på de vilkårene de finner hensiktsmessige, etter å ha slått fast at dette er nødvendig for a) drift av EUs og medlemsstatenes eller partnerlandenes diplomatiske og konsulære representasjoner i Russland, herunder delegasjoner, ambassader og utenriksstasjoner, eller av internasjonale organisasjoner i Russland som har immunitet i henhold til folkeretten, b) levering av elektroniske kommunikasjonstjenester fra teleoperatører i EU som er nødvendige for elektroniske kommunikasjonstjenesters drift, vedlikehold og sikkerhet, herunder cybersikkerhet, i Russland, i Ukraina, i EU, mellom Russland og EU og mellom Ukraina og EU, og for datasentertjenester i EU. 5. Den berørte medlemsstaten skal underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om alle tillatelser som gis i henhold til denne artikkelen, senest fire uker etter at tillatelsen er gitt. 6. Den berørte medlemsstaten skal underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om alle tillatelser som får avslag i henhold til denne artikkelen, senest fire uker etter at avslaget er gitt. 7. Denne artikkelen berører ikke artikkel 2a i rådsforordning (EU) nr. 833/2014.