Artikkel 3.

1. De kompetente myndighetene kan gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel 2 nr. 1 og 2 og gi tillatelse, på de vilkårene de finner hensiktsmessige, til å frigi eller stille visse frosne penger eller formuesgoder til rådighet når det er fastslått at pengene eller formuesgodene a) er nødvendige for å dekke grunnleggende behov hos fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer oppført i vedlegg I og familiemedlemmene disse fysiske personene forsørger, herunder betaling av matvarer, husleie eller boliglån, medisiner og medisinsk behandling, skatter og avgifter, forsikringspremier og kommunale avgifter, b) utelukkende skal gå til betaling av rimelige honorarer eller refusjon av utgifter i forbindelse med juridisk bistand, c) utelukkende skal gå til betaling av avgifter eller administrasjonsgebyrer for rutinemessig oppbevaring eller forvaltning av frosne penger eller formuesgoder, d) er nødvendige for å dekke ekstraordinære utgifter, forutsatt at vedkommende kompetente myndighet minst to uker før tillatelsen gis, har underrettet de øvrige medlemsstatenes kompetente myndigheter og Kommisjonen om begrunnelsen for at den mener at det bør gis særskilt tillatelse, e) skal betales til eller fra kontoen til en diplomatisk eller konsulær representasjon eller en internasjonal organisasjon som har immunitet i henhold til folkeretten, dersom betalingene er forutsatt benyttet til offisielle formål på utenriksstasjonen eller i den internasjonale organisasjonen, f) er nødvendige for drift av EUs og medlemsstatenes eller partnerlandenes diplomatiske og konsulære representasjoner i Russland, herunder delegasjoner, ambassader og utenriksstasjoner, eller av internasjonale organisasjoner i Russland som har immunitet i henhold til folkeretten, eller g) er nødvendige for levering av elektroniske kommunikasjonstjenester fra teleoperatører i EU, og for levering av tilhørende fasiliteter og tjenester som er nødvendige for slike elektroniske kommunikasjonstjenesters drift, vedlikehold og sikkerhet. 2. Den berørte medlemsstaten skal underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om alle tillatelser som gis i henhold til nr. 1, innen to uker etter at tillatelsen er gitt.