§ 20a. Krav i tilknytning til kontrakter eller transaksjoner

Ingen krav skal imøtekommes i tilknytning til kontrakter eller transaksjoner der gjennomføringen er påvirket, direkte eller indirekte, helt eller delvis, av tiltakene som pålegges gjennom denne forskriften, herunder erstatningskrav eller andre krav av denne typen, som krav om kompensasjon eller krav i henhold til garanti, særlig krav om forlengelse eller innfrielse av en obligasjon, en garanti eller motgaranti, særlig finansielle garantier eller motgarantier, uansett form, dersom kravene fremsettes av a) juridiske personer som er oppført i vedleggene til denne forskriften, eller juridiske personer som er etablert utenfor Norge eller EU, hvis eiendomsrettigheter direkte eller indirekte er mer enn 50 % eid av dem, b) andre russiske fysiske eller juridiske personer, c) personer som handler gjennom eller på vegne av juridiske personer omtalt i bokstav a) eller b), d) enhver fysisk person fra et tredjeland som ikke er russisk statsborger, og enhver juridisk person som er etablert i et annet tredjeland enn Russland, med unntak av partnerland til EU som er oppført i vedlegg VIII til forordning (EU) nr. 833/2014, og som selger, leverer, overfører eller eksporterer varer, teknologi og tjenester som det er forbudt å selge, levere, overføre eller eksportere i henhold til denne forskriften, uansett om de har opprinnelse i Norge eller EU, til fysiske og juridiske personer som er nevnt i bokstav a, b eller c i dette leddet, eller til bruk i Russland. I forbindelse med enhver sak som gjelder inndrivelse av et krav, påhviler det personen som forsøker å få kravet inndrevet å bevise at innfrielsen av kravet ikke er forbudt etter bestemmelsen i første ledd. Ingen rettslige pålegg, kjennelser, fritak eller dommer fra en annen rett enn en norsk domstol eller en domstol i en EU-medlemsstat, eller andre domstols-, voldgifts- eller administrative avgjørelser truffet i andre saker enn dem i Norge eller EU-medlemsstatene i henhold til eller avledet fra en tvisteløsningsprosedyre mellom investorer og stater mot Norge eller en EU-medlemsstat som kan føre til oppfyllelse av krav i forbindelse med tiltak pålagt i henhold til denne forskriften, skal anerkjennes, få virkning eller håndheves dersom den påberopes av fysiske eller juridiske personer nevnt i første ledd bokstav a, b eller c, eller fysiske eller juridiske personer som eier eller kontrollerer disse. Ingen anmodninger om bistand under en etterforskning eller andre prosesser, og ingen straff eller annen sanksjon basert på rettslige pålegg, kjennelser, fritak eller dommer fra en annen rett enn en norsk domstol eller en domstol i en EU-medlemsstat, eller andre domstols-, voldgifts- eller administrative avgjørelser truffet i andre saker enn dem i Norge eller EU-medlemsstatene i henhold til eller avledet fra en tvisteløsningsprosedyre mellom investorer og stater mot Norge eller en EU-medlemsstat i forbindelse med tiltak pålagt i henhold til denne forskriften, skal anerkjennes, få virkning eller håndheves dersom den påberopes av fysiske eller juridiske personer nevnt i første ledd bokstav a, b eller c, eller fysiske eller juridiske personer som eier eller kontrollerer disse. Denne bestemmelsen berører ikke den rett personer som nevnt i første ledd har til ved domstolene å få prøver lovligheten av manglende oppfyllelse av kontraktsmessige forpliktelser i samsvar med denne forskriften. Som unntak fra første ledd kan Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner, etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet fram til 4. juni 2027 tillate innfrielse av et krav fra en de fysiske eller juridiske personene i første ledd bokstav b, på de vilkårene Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner finner hensiktsmessige, etter å ha slått fast at innfrielsen av kravet er strengt nødvendig for avhendelser fra Russland eller avvikling av forretningsvirksomhet i Russland.