Lov om europeiske selskaper
SE-loven
Innhold70 paragrafer
Kapittel I. Avdeling I. Alminnelige bestemmelser
Det er mulig å opprette et europeisk allmennaksjeselskap (SE) innenfor EØS. Selskapet er en egen juridisk enhet der aksjeeierne kun er ansvarlige for beløpet de har tegnet for.AI
Noter (1)
- Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 32e.
Noter (1)
- Note 1Se EØS-avtalen art. 34 annet ledd, som tilsvarer EF-traktaten art. 48 annet ledd (nå TEUV art. 54 annet ledd).
Et SE-selskap regnes som et allmennaksjeselskap og følger lovene i landet der selskapets kontor ligger. Slike selskaper kan opprette egne datterselskaper, og det er tillatt at et SE-datterselskap kun har én aksjeeier.AI
Noter (1)
- Note 1EFT L 395 av 30.12.1989, s. 40. Dir 89/667 er nå erstattet av dir 2009/102 . Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 9.
Et SE-selskap skal ha kapital oppgitt i euro. Det er et krav om en minimumskapital for slike selskaper. Enkelte land kan kreve høyere kapital for spesielle typer virksomhet.AI
Noter (1)
- Note 1Se art. 67 og lovens § 12 .
Reglene for kapital og verdipapirer i et SE-selskap følger lovene i det landet der selskapet er registrert. Dette gjelder for kapitalen, endringer i denne, samt aksjer og obligasjoner.AI
Bestemmelsen forklarer hva som menes med SE-selskapets vedtekter. Begrepet omfatter både stiftelsesdokumentet og eventuelle egne vedtekter.AI
Et SE-selskaps forretningskontor må være i EØS og i samme land som hovedkontoret. Enkelte land kan kreve at både hovedkontoret og forretningskontoret ligger på nøyaktig samme sted.AI
Reglene for et SE-selskap bestemmes først av denne forordningen, deretter av selskapets vedtekter og nasjonal lovgivning. Selskaper må også følge spesielle lover for den typen virksomhet de driver.AI
Noter (2)
- Note 1Se art. 6.
- Note 2Jf. lovens § 2 .
Et SE-selskap skal i hver EØS-stat behandles som et allmennaksjeselskap. Dette gjelder ut fra lovgivningen i den staten der selskapet har sitt forretningskontor.AI
Et SE-selskap må ha forkortelsen SE i navnet sitt. Det er kun SE-selskaper som kan bruke denne forkortelsen. Selskaper som hadde SE i navnet før reglene trådte i kraft, trenger ikke endre dette.AI
SE-selskaper skal registreres i det landet der selskapets forretningskontor ligger. Registrering krever at det er avklart hvordan arbeidstakerne skal ha innflytelse i selskapet. Selskapets vedtekter kan ikke stride mot disse avtalene om innflytelse.AI
Noter (5)
- Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 1. Dir 68/151 er nå erstattet av dir 2009/101 .
- Note 2Se EØS-avtalen art. 34 annet ledd. (Fra 1 mai 1999 ble EF-traktatens artikler omnummerert. Tidl. art. 58 ble art. 48 og er nå blitt TEUV art. 54. Direktivets tittel er imidlertid ikke endret tilsvarende.)
- Note 3EFT L 65 av 14.3.1968, s. 8.
- Note 4Jf. EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 32e.
- Note 5Se art. 6.
Informasjon og dokumenter om et SE-selskap skal gjøres offentlige. Hvordan dette skal skje, bestemmes av lovene i det landet der selskapet har sitt forretningskontor.AI
Noter (1)
- Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 1. Dir 68/151 er nå erstattet av dir 2009/101 .
Informasjon om når et SE-selskap registreres eller slettes skal offentliggjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende. Det samme gjelder dersom selskapet flytter forretningskontoret sitt.AI
Noter (1)
- Note 1Inkurie: Nå: Den europeiske unions tidende.
Kapittel II. Avdeling II. Stiftelse
Avsnitt 1. Alminnelige bestemmelser
Reglene for å stifte et SE-selskap følger lovene for allmennaksjeselskaper i det landet der selskapet har sitt forretningskontor. Registreringen av selskapet skal gjøres kjent offentlig.AI
Et SE-selskap blir et eget rettssubjekt når det registreres i det angitte registeret. Personer eller selskaper som har gjort avtaler i selskapets navn før dette, er personlig og solidarisk ansvarlige hvis selskapet ikke overtar forpliktelsene etter registrering.AI
Et SE-selskap kan opprettes gjennom en fusjon. Dette kan skje enten ved at et selskap overtar et annet, eller ved at det stiftes et helt nytt selskap.AI
Noter (1)
- Note 1Tredje rådsdirektiv 78/855/EØF av 9. oktober 1978 med hjemmel i traktatens artikkel 54 § 3 [nå TEUV art. 50] bokstav g) om fusjon av åpne aksjeselskaper (EFT L 295 av 20.10.1978, s. 36). Direktivet er nå erstattet av dir 2011/35 . Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 3.
For forhold som ikke dekkes av reglene om stiftelse av et SE-selskap ved fusjon, gjelder lovene i det landet selskapet hører hjemme. Dette gjelder spesielt regler for fusjon av allmennaksjeselskaper.AI
Noter (1)
- Note 1Inkurie: Nå erstattet av dir 2011/35 . Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 3.
Et land kan bestemme at et selskap ikke får være med på å stifte et SE-selskap gjennom fusjon hvis myndighetene har innvendinger. Slike innvendinger må være basert på offentlighetens interesse og kan prøves for en domstol.AI
Når selskaper fusjonerer til et SE-selskap, må ledelsen lage en fusjonsplan. Denne planen skal inneholde bestemte opplysninger om blant annet selskapene, aksjeutveksling, rettigheter og vedtekter.AI
Noter (2)
- Note 1Se art. 6.
- Note 2Jf. EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 32e.
Når selskaper fusjonerer for å danne et SE-selskap, må spesifikk informasjon offentliggjøres i det nasjonale lysingsbladet. Dette inkluderer opplysninger om de involverte selskapene, rettighetene til kreditorer og aksjeeiere, samt detaljer om det nye selskapet.AI
Noter (1)
- Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 1. Dir 68/151 er nå erstattet av dir 2009/101 .
Selskapene som skal fusjonere kan bli enige om å bruke felles, uavhengige eksperter i stedet for hver sine. Disse ekspertene skal gå gjennom fusjonsplanen og skrive én felles rapport til alle aksjeeiere, og har rett til all nødvendig informasjon fra selskapene.AI
Noter (1)
- Note 1Inkurie: Nå erstattet av dir 2011/35 art. 10. Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 3.
Generalforsamlingen i selskapene som fusjonerer må godkjenne fusjonsplanen. Det skal også fastsettes hvordan arbeidstakerne skal ha innflytelse i det nye selskapet.AI
Noter (1)
- Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 32e.
Når selskaper fra ulike EØS-stater fusjonerer, gjelder lovene i hvert land for å beskytte kreditorer og eiere av verdipapirer. Landene kan også lage regler for å beskytte aksjeeiere i mindretall som er imot fusjonen.AI
Reglene for hvordan en fusjon skal gjennomføres, følger lovgivningen for allmennaksjeselskaper i det landet selskapet er registrert i. En offentlig myndighet må bekrefte at alle formelle krav er oppfylt. Særskilte regler for aksjebytte eller kompensasjon til mindretall kan brukes hvis de andre selskapene godtar dette.AI
Retten eller annen kompetent myndighet skal kontrollere at en fusjon og stiftelsen av et SE-selskap skjer lovlig. Myndigheten sjekker spesielt at fusjonsplanen er godkjent på like vilkår og at regler for arbeidstakerinnflytelse er fulgt.AI
Noter (1)
- Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 32e.
Et SE-selskap som opprettes gjennom en fusjon, trer i kraft når selskapet blir registrert. Registrering kan ikke skje før bestemte formaliteter er fullført.AI
Når selskaper fusjonerer, må gjennomføringen av dette offentliggjøres. Dette skal skje i tråd med reglene som gjelder i hvert enkelt land som selskapene er en del av.AI
Noter (1)
- Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg XXXII nr. 1. Dir. 68/151 er nå erstattet av dir. 2009/101 .
Ved en fusjon til et SE-selskap overføres alle eiendeler, gjeld, aksjeinnehav og arbeidsavtaler til det nye eller overtakende selskapet. Selskapene som blir overtatt eller fusjonerer, opphører å eksistere.AI
En fusjon kan ikke kjennes ugyldig etter at SE-selskapet er registrert. Hvis lovligheten av fusjonen ikke ble kontrollert, kan det imidlertid være grunnlag for å oppløse selskapet.AI
Reglene for fusjon forenkles dersom et selskap eier alle eller nesten alle aksjene i et annet selskap. Enkelte krav til rapporter og dokumentasjon faller bort eller følger kun nasjonale lover i slike tilfeller.AI
Noter (1)
- Note 1Inkurie: Nå erstattet av dir 2011/35 art. 24. Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 3.
Noter (3)
- Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 1. Dir 68/151 er nå erstattet av dir 2009/101 .
- Note 2Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 3. Nå erstattet av dir 2011/35 .
- Note 3Jf. EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 32e.
Aksjonærene i selskaper som ønsker å stifte et SE-holdingselskap, må melde fra om de vil bidra med sine aksjer innen tre måneder. Selskapet kan bare stiftes dersom nok aksjer er overført og alle vilkår er oppfylt. De som bidrar med verdipapirer, får aksjer i det nye selskapet.AI
Noter (1)
- Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 1. Dir 68/151 er nå erstattet av dir 2009/101 .
EØS-stater kan vedta regler som beskytter arbeidstakere, kreditorer og aksjeeiere i mindretall som er imot en selskapsoperasjon.AI
Et SE kan stiftes i henhold til reglene i artikkel 2 nr. 3.AI
Selskaper og andre juridiske personer som er med på å stifte et slikt selskap, skal følge de samme reglene som gjelder når man stifter et allmennaksjeselskap etter nasjonale lover.AI
Noter (3)
- Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 1. Nå erstattet av dir 2009/101 .
- Note 2Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 2. Nå erstattet av dir 2012/30 .
- Note 3Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 2. Nå erstattet av dir 2012/30 .
Kapittel III. Avdeling III. SE-selskapets oppbygning
Et SE-selskap må ha en generalforsamling. I tillegg kan selskapet velge mellom to ulike organiseringsformer for ledelsen: enten et system med ett organ eller et system med to organer.AI
Avsnitt 1. Tonivåsystem
Ledelsesorganet har ansvaret for å lede SE-selskapet. Kontrollorganet oppnevner og avsetter normalt medlemmene i ledelsesorganet, men vedtektene kan i noen tilfeller gi generalforsamlingen denne retten. Antall medlemmer i ledelsesorganet bestemmes i vedtektene.AI
Kontrollorganet skal føre tilsyn med ledelsens arbeid, men kan ikke lede selskapet selv. Medlemmene oppnevnes vanligvis av generalforsamlingen, og antall medlemmer bestemmes i vedtektene eller av medlemsstaten.AI
Noter (1)
- Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 32e.
Ledelsen i et SE-selskap skal jevnlig informere kontrollorganet om hvordan virksomheten går og om viktige hendelser. Kontrollorganet har vide fullmakter til å kreve informasjon og gjennomføre undersøkelser for å føre tilsyn.AI
Kontrollorganet skal velge en leder fra sine egne medlemmer. Hvis halvparten av medlemmene er valgt av arbeidstakerne, må lederen være en person som er oppnevnt av generalforsamlingen.AI
Et SE-selskap skal styres av et ledelsesorgan. Selskapets vedtekter bestemmer som regel hvor mange medlemmer dette organet skal ha, og generalforsamlingen oppnevner medlemmene.AI
Noter (1)
- Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg nr. XVIII nr. 32e.
Ledelsesorganet skal møtes minst hver tredje måned for å diskutere selskapets utvikling og framdrift. Møtehyppigheten bestemmes i vedtektene. Medlemmene har rett til å undersøke alle opplysninger som legges fram for organet.AI
Ledelsesorganet skal velge en leder fra sine egne medlemmer. Hvis arbeidstakerne har oppnevnt halvparten av medlemmene, må lederen være en person som er oppnevnt av generalforsamlingen.AI
Medlemmer i selskapets organer velges for en periode som bestemmes i vedtektene, men som maksimalt kan være seks år. Medlemmene kan bli valgt på nytt flere ganger, med mindre vedtektene setter begrensninger for dette.AI
Noter (1)
- Note 1Se art. 6.
Selskapets vedtekter kan tillate at andre selskaper er medlemmer av selskapets organer, så lenge en person utpekes til å utføre oppgavene. Det er visse krav til hvem som kan være medlem, og nasjonale regler om oppnevnelse av medlemmer gjelder fortsatt.AI
Noter (1)
- Note 1Se art. 6.
Selskapets vedtekter skal liste opp hvilke transaksjoner som krever godkjenning fra kontrollorganet eller administrasjonsorganet. En stat kan bestemme hvilke typer transaksjoner som må stå i vedtektene, eller la kontrollorganet selv bestemme hva som krever tillatelse.AI
Noter (1)
- Note 1Se art. 6.
Personer som har hatt verv i et SE-selskaps organer, har taushetsplikt om opplysninger som kan skade selskapet. Denne plikten gjelder også etter at vervet er avsluttet. Unntak gjelder dersom loven om allmennaksjeselskaper krever det, eller hvis det er i offentlighetens interesse.AI
Reglene fastslår hvordan beslutninger tas i et SE-selskap. Som hovedregel kreves det at minst halvparten av medlemmene er til stede for at et organ skal kunne beslutte noe, og at et flertall stemmer for vedtaket.AI
Noter (2)
- Note 1Se art. 6.
- Note 2Jf. EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 32e.
Personer i ledelsen, kontrollorganet og administrasjonen i et SE-selskap kan bli ansvarlige for tap eller skade selskapet påføres. Dette gjelder dersom skaden skyldes at de har brutt sine juridiske eller vedtektsbestemte plikter.AI
Generalforsamlingen i et SE-selskap skal ta beslutninger i saker der forordningen, lovgivningen i landet der selskapet har kontor, eller selskapets egne vedtekter gir dem myndighet til dette.AI
Noter (2)
- Note 1Se art. 6.
- Note 2Jf. EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 32e.
Reglene for hvordan generalforsamlinger i et SE-selskap skal organiseres, gjennomføres og avstemmes, følger lovene for allmennaksjeselskaper i det landet hvor selskapets forretningskontor er plassert.AI
Et SE-selskap skal holde generalforsamling minst én gang i året. Det kan kalles inn til møte av selskapets organer eller av myndigheter etter gjeldende nasjonal lov.AI
Aksjonærer som eier minst 10 % av kapitalen kan kreve at det kalles inn til generalforsamling og bestemme hva som skal diskuteres. Hvis selskapet ikke gjør dette innen to måneder, kan myndighetene pålegge selskapet å kalle inn til møte eller gi aksjonærene lov til å gjøre det selv.AI
Noter (1)
- Note 1Se art. 6.
Aksjonærer som eier minst 10 % av kapitalen i et SE-selskap kan be om at nye punkter settes på dagsordenen til generalforsamlingen. Regler for hvordan dette gjøres, følger nasjonal lov eller selskapets vedtekter. Kravet til eierandel kan settes lavere i vedtektene eller loven.AI
Noter (1)
- Note 1Se art. 6.
Beslutninger i generalforsamlingen tas vanligvis med flertall av de avgitte stemmene. Det gjelder med mindre spesifikke regler eller lovgivningen i landet der selskapet har kontor krever et større flertall.AI
Stemmer fra aksjer som ikke er brukt i avstemningen, eller hvor det er stemt blankt eller ugyldig, skal ikke regnes med i det totale antallet avgitte stemmer.AI
Endringer i vedtektene til et SE-selskap kreves vedtatt av generalforsamlingen. Hovedregelen er at det kreves to tredjedeler flertall, med mindre nasjonal lovgivning krever mer eller tillater enklere flertall under visse vilkår. Endringene må offentliggjøres.AI
Noter (1)
- Note 1Se art. 6.
Hvis et SE-selskap har flere aksjeklasser, må det holdes egne avstemninger for hver klasse når rettighetene deres påvirkes. Krav til flertall for beslutninger gjelder også for disse separate avstemningene.AI
Kapittel IV. Avdeling IV. Årsregnskap og konsolidert regnskap
SE-selskaper skal følge reglene for allmennaksjeselskaper når de lager årsregnskap, konsolidert regnskap og årsberetning. Dette gjelder også for revisjon og offentliggjøring av regnskapene, basert på lovene i landet der forretningskontoret ligger.AI
SE-selskaper som driver som finansinstitusjoner eller forsikringsforetak, skal følge lovene i det landet hvor forretningskontoret ligger når de lager årsregnskap og årsberetning. Dette gjelder også for revisjon og offentliggjøring av regnskapene.AI
Noter (2)
- Note 1EFT L 126 av 26.5.2000, s. 1. Jf. EØS-avtalen vedlegg IX nr. 14, der dir. 2000/12 nå er erstattet av dir. 2006/48 .
- Note 2EFT L 374 av 31.12.1991, s. 7. Jf. EØS-avtalen vedlegg IX nr. 12b.
Kapittel V. Avdeling V. Oppløsning, avvikling, insolvens og betalingsstans
Regler for oppløsning, avvikling, insolvens og betalingsstans for et SE-selskap følger lovene i det medlemslandet der selskapets forretningskontor er plassert. Dette inkluderer også hvordan beslutninger tas i generalforsamlingen.AI
Hvis et SE-selskap ikke oppfyller lovens krav, må selskapet enten flytte hovedkontoret eller forretningskontoret innen en frist. Selskapet kan bli avviklet dersom situasjonen ikke blir ordnet. Det skal være mulig å klage på vedtak om lovbrudd.AI
Bestemmelser om oppstart og avslutning av oppløsning, avvikling, insolvens eller betalingsstans skal offentliggjøres. Det samme gjelder beslutninger om å fortsette virksomheten. Dette skjer i samsvar med artikkel 13, uten at det påvirker andre krav til offentliggjøring.AI
Et SE-selskap kan bli til et allmennaksjeselskap i landet der kontoret ligger. Dette krever en godkjent plan, en rapport og bekreftelse fra sakkyndige på at selskapet har verdier nok til å dekke kapitalen. Omdanningen skaper ikke et nytt selskap.AI
Noter (2)
- Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 1. Dir 68/151 er nå erstattet av dir 2009/101 .
- Note 2Inkurie: Nå erstattet av dir 2011/35/EU . Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 3.
Kapittel VI. Avdeling VI. Tilleggsbestemmelser og overgangsbestemmelser
Et SE-selskap kan følge nasjonale regler for hvordan kapital oppgis dersom staten ikke er med i den tredje fasen av ØMU. Selskapet kan uansett velge å oppgi kapital og regnskap i euro.AI
Noter (2)
- Note 1Jf. art. 4 og lovens § 12 .
- Note 2Rådsdirektiv 90/604/EØF av 8. november 1990 om endring av direktiv 78/660/EØF om årsregnskaper og direktiv 83/349/EØF om konsoliderte regnskaper med hensyn til unntak for små og mellomstore selskaper og offentliggjøring av regnskaper i ECU (EFT L 317 av 16.11.1990, s. 57). Disse direktivene er erstattet av dir 2013/34 , se EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10i.
Kapittel VII. Avdeling VII. Sluttbestemmelser
EØS-statene plikter å sørge for at reglene i forordningen blir gjennomført på en effektiv måte. Statene skal utpeke ansvarlige myndigheter og informere Kommisjonen og andre medlemsstater om hvem disse er.AI
Noter (1)
- Note 1For EFTA-statene: EFTAS overvåkingsorgan, jf. EØS-avtalen protokoll 1 nr. 4.
Kommisjonen skal utarbeide en rapport om hvordan forordningen fungerer og vurdere om det trengs endringer. Rapporten skal blant annet se på regler for hovedkontor, fusjoner, domsmyndighet og selskapenes vedtekter.AI
Noter (1)
- Note 1Jf. EØS-avtalen protokoll 1 nr. 5: For EFTA-statenes vedkommende vil en tilsvarende oppgave tilligge EFTAs overvåkingsorgan eller EFTA-statens faste komité.
Reglene trådte i kraft 8. oktober 2004. Forordningen er bindende og gjelder direkte i alle medlemsstater.AI
Noter (1)
- Note 1Jf. EØS-avtalen art. 7 bokstav a: Dette gjelder ikke for EFTA-statene.
Vanlige spørsmål
✨ AI-generertForenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.
Hva er et SE-selskap?
Det er mulig å opprette et europeisk allmennaksjeselskap (SE) innenfor EØS. Selskapet er en egen juridisk enhet der aksjeeierne kun er ansvarlige for beløpet de har tegnet for.
Åpne § Art 1Hvilken type selskap regnes et SE-selskap som?
Et SE-selskap regnes som et allmennaksjeselskap og følger lovene i landet der selskapets kontor ligger. Slike selskaper kan opprette egne datterselskaper, og det er tillatt at et SE-datterselskap kun har én aksjeeier.
Åpne § Art 3Hvilken valuta skal kapitalen i et SE-selskap oppgis i?
Et SE-selskap skal ha kapital oppgitt i euro. Det er et krav om en minimumskapital for slike selskaper. Enkelte land kan kreve høyere kapital for spesielle typer virksomhet.
Åpne § Art 4Hvilke regler gjelder for aksjer i et SE-selskap?
Reglene for kapital og verdipapirer i et SE-selskap følger lovene i det landet der selskapet er registrert. Dette gjelder for kapitalen, endringer i denne, samt aksjer og obligasjoner.
Åpne § Art 5Hva regnes som SE-selskapets vedtekter?
Bestemmelsen forklarer hva som menes med SE-selskapets vedtekter. Begrepet omfatter både stiftelsesdokumentet og eventuelle egne vedtekter.
Åpne § Art 6Hvor må forretningskontoret til et SE-selskap ligge?
Et SE-selskaps forretningskontor må være i EØS og i samme land som hovedkontoret. Enkelte land kan kreve at både hovedkontoret og forretningskontoret ligger på nøyaktig samme sted.
Åpne § Art 7Hvilke regler gjelder for et SE-selskap?
Reglene for et SE-selskap bestemmes først av denne forordningen, deretter av selskapets vedtekter og nasjonal lovgivning. Selskaper må også følge spesielle lover for den typen virksomhet de driver.
Åpne § Art 9Hvordan skal et SE-selskap behandles i en EØS-stat?
Et SE-selskap skal i hver EØS-stat behandles som et allmennaksjeselskap. Dette gjelder ut fra lovgivningen i den staten der selskapet har sitt forretningskontor.
Åpne § Art 10Forarbeider og bakgrunn
Vedtak til lov om endringer i lov om europeiske selskaper (SE-loven) og lov om europeiske samvirkeforetak (SCE-loven) mv. (forskriftshjemler for saksbehandlingsregler)
Stortinget · 6. desember 2022
Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen
Stortinget · 29. november 2022
Vedtak til lov om endringer i foretakslovgivningen (gjennomføring av møter og geografiske tilknytningskrav)
Stortinget · 20. mai 2021
Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen
Stortinget · 11. mai 2021
Vedtak til lov om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør mv. (verdipapirsentralloven)
Stortinget · 19. februar 2019
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 14. februar 2019
Vedtak til lov om endringer i aksjelovgivningen mv. (oppløsning og avvikling, mellombalanser m.m.)
Stortinget · 29. november 2018
Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen
Stortinget · 22. november 2018
Vis alle 11 kilder
Vedtak til lov om endringer i betalingssystemloven og finansieringsvirksomhetsloven mv. (gjennomføring av EØS-regler som svarer til direktiv 2009/44/EF og direktiv 2009/110/EF)
Stortinget · 10. november 2011
Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatteloven (skattefri omorganisering mv.)
Stortinget · 10. mai 2011
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 11. juni 2010
EØS-grunnlag
EU-rettsakter denne loven gjennomfører eller viser til.
- Direktiv (EF) 151/1968 ↗
- Direktiv (EF) 91/1977 ↗
- Direktiv (EF) 660/1978 ↗
- Direktiv (EF) 855/1978 ↗
- Direktiv (EF) 349/1983 ↗
- Direktiv (EF) 667/1989 ↗
- Direktiv (EF) 604/1990 ↗
- Direktiv (EF) 674/1991 ↗
- Direktiv (EF) 12/2000 ↗
- Direktiv (EF) 86/2001 ↗
- Forordning (EF) 2157/2001 ↗
- Forordning (EF) 885/2004 ↗
- Direktiv (EF) 48/2006 ↗
- Forordning (EF) 1791/2006 ↗
- Direktiv (EF) 101/2009 ↗
- Direktiv (EF) 102/2009 ↗
- Direktiv (EU) 35/2011 ↗
- Direktiv (EU) 30/2012 ↗
- Direktiv (EU) 34/2013 ↗
- Forordning (EU) 517/2013 ↗
Beslektede lover og forskrifter
Samme rettsområde — mest siterte først.