Hopp til innhold
Lov
Nærings- og fiskeridepartementet

Lov om allmennaksjeselskaper

Allmennaksjeloven

lov/1997-06-13-45·323 paragrafer·Sist endret 20. juni 2025·Utforsk grafen
I kraft 1999-01-01Sist endret ved lov/2025-06-20-52
Selskaper, fond og foreninger > Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper
Innhold323 paragrafer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

ILovens virkeområde. Ansvarsbegrensningen

§ 1-1

Lovens virkeområde

(1) Denne loven gjelder allmennaksjeselskaper. (2) Med allmennaksjeselskap forstås ethvert selskap 1) hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser, og 2) som i vedtektene er betegnet som allmennaksjeselskap, og 3) som er registrert som allmennaksjeselskap i Foretaksregisteret. (3) Kongen gir forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.

Loven gjelder for allmennaksjeselskaper. Et slikt selskap er kjennetegnet ved at deltakerne ikke har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, og at selskapet er betegnet og registrert som et allmennaksjeselskap.AI

§ 1-2

Ansvarsbegrensningen

(1) Aksjeeierne hefter ikke overfor kreditorene for selskapets forpliktelser. (2) Aksjeeierne plikter ikke å gjøre innskudd i selskapet eller i tilfelle i selskapets konkursbo i større utstrekning enn det som følger av grunnlaget for aksjetegningen.

Aksjonærene i et allmennaksjeselskap er ikke personlig ansvarlige for selskapets gjeld til kreditorer. De må heller ikke skyte inn mer penger i selskapet eller ved konkurs enn det som ble avtalt da aksjene ble tegnet.AI

IIDefinisjoner

§ 1-3

Konserner

(1) Et morselskap utgjør sammen med et datterselskap eller datterselskaper et konsern. (2) Et allmennaksjeselskap er et morselskap hvis det på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller selskapsandeler har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Et allmennaksjeselskap skal alltid anses å ha bestemmende innflytelse hvis selskapet: 1) eier så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene i det andre selskapet, eller 2) har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre selskapets styre. (3) Et selskap som står i forhold som nevnt i annet ledd til et morselskap anses som datterselskap. (4) Ved beregningen av stemmerettigheter og rettigheter til å velge eller avsette styremedlemmer skal rettigheter som morselskapet og morselskapets datterselskaper innehar, regnes med. Det samme gjelder rettigheter som innehas av noen som handler i eget navn, men for morselskapets eller et datterselskaps regning.

Et konsern består av et morselskap og ett eller flere datterselskaper. Et allmennaksjeselskap er et morselskap dersom det har bestemmende innflytelse over et annet selskap.AI

omtalt i 24 kilder →referert av 12 →

§ 1-4

Selskaper som er likestilt med konsernselskaper

(1) Følgende regler om morselskap gjelder også når morselskapet er aksjeselskap: § 3-8, § 6-5, § 6-16 første ledd, § 6-35 femte ledd, § 8-5, §§ 8-7 til 8-10 og § 9-8. (2) Følgende regler om datterselskap gjelder også for datterselskap med utenlandsk morselskap: § 3-8, § 4-25, § 6-16 første ledd, § 8-7 første og tredje ledd, §§ 8-8 til 8-10, § 9-1 første ledd og § 9-8. Reglene i §§ 4-25 og 6-16 gjelder ikke for utenlandsk datterselskap.

Bestemmelsen fastslår at visse regler for konsernselskaper også gjelder for morselskaper som er aksjeselskaper. Den bestemmer også hvilke regler for datterselskaper som gjelder når morselskapet er utenlandsk.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 2 juli 1999 nr. 59 (ikr. 1 aug 1999 iflg. res. 2 juli 1999 nr. 715), 25 jan 2002 nr. 2 (ikr. 15 feb 2002 iflg. res. 25 jan 2002 nr. 65), 25 apr 2003 nr. 25 (ikr. 25 apr 2003 iflg. res. 25 apr 2003 nr. 487), 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432), 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635), 18 juni 2021 nr. 137 (ikr. 18 juni 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1986).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 3-8 første leddAllmennaksjeloven § 6-5Allmennaksjeloven § 6-16Allmennaksjeloven § 6-35 første leddomtalt i 1 kilde →

§ 1-5

Nærstående

(1) Som noens nærstående menes i denne loven: 1) ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapsliknende forhold; 2) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken; 3) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til en person som nevnt i nr 1; 4) ektefelle til, og en person som bor sammen i ekteskapsliknende forhold med, noen som er nevnt i nr 2; 5) selskap der vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr 1 til 4, har slik bestemmende innflytelse som nevnt i § 1-3. (2) Som noens personlig nærstående menes i denne loven: 1) ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapsliknende forhold; 2) mindreårige barn til vedkommende selv, samt mindreårige barn til en person som nevnt i nr 1 som vedkommende bor sammen med; 3) selskap der vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr 1 og 2, har slik bestemmende innflytelse som nevnt i § 1-3.

Bestemmelsen definerer hvem som regnes som nærstående og personlig nærstående i lovens forstand. Dette inkluderer familie, samboere og selskaper man har bestemmende innflytelse over.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 24 juni 2011 nr. 33 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 647).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 1-3omtalt i 6 kilder →referert av 2 →

§ 1-5 a

Møte

Med møte i denne loven menes møte hvor de som deltar enten er fysisk til stede på møtet (fysisk møte), eller deltar ved bruk av elektroniske hjelpemidler (elektronisk møte).
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 28 mai 2021 nr. 51 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 28 mai 2021 nr. 1667).

IIIUtarbeidelse og oppbevaring av dokumentasjon mv.

§ 1-6

Utarbeidelse og oppbevaring av dokumentasjon mv

(1) Dokumentasjon som kreves utarbeidet etter allmennaksjeloven, skal utarbeides og oppbevares på betryggende måte. Dokumentasjonen skal være i lesbar form og være tilgjengelig fra Norge. (2) Krav i denne loven om at meldinger mv. skal være eller gis skriftlig, er ikke til hinder for bruk av elektroniske løsninger. (3) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om oppbevaringstid for bestemte dokumenttyper, hva som anses som betryggende måte for utarbeidelse og oppbevaring, og sikkerhetsnivået for signatur.

Dokumenter som kreves etter allmennaksjeloven skal lagres trygt, være lesbare og tilgjengelige fra Norge. Elektroniske løsninger kan brukes når loven krever at noe skal være skriftlig.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 juni 2017 nr. 71 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 760).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 1-7

Meldinger mv

(1) Selskapets meldinger mv. til aksjeeierne etter denne loven gis på den måten styret bestemmer. Styret skal informere aksjeeierne i rimelig tid før ny kommunikasjonsmåte tas i bruk. Meldinger mv. skal gis på en betryggende og hensiktsmessig måte. (2) Aksjeeiernes meldinger mv. til selskapet etter denne loven kan alltid sendes til selskapets forretningsadresse, og til digital adresse og postadresse som selskapet har oppgitt. (3) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om krav til meldinger mv. mellom selskapet og aksjeeierne.

Styret i selskapet bestemmer hvordan meldinger til aksjeeierne skal sendes, men må varsle i rimelig tid ved endring. Meldinger skal være betryggende og hensiktsmessige. Aksjeeierne kan sende meldinger til selskapets oppgitte adresser.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 84 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 17 des 2021 nr. 3657).

omtalt i 3 kilder →

§ 1-8

Meldinger mv. til eiere av forvalterregistrerte aksjer

(1) Selskapets meldinger mv. til eiere av forvalterregistrerte aksjer etter denne loven skal sendes forvalteren. Dette gjelder ikke dersom meldingen er sendt direkte til slik eier. Tredjepersoner som etter denne loven plikter å sende melding mv. til eiere av forvalterregistrerte aksjer, kan kreve at selskapet bistår med dette. (2) Forvaltere og andre formidlere som definert i verdipapirsentralloven § 4-5 første ledd, skal uten opphold videreformidle meldinger mv. mellom selskapet og eiere av forvalterregistrerte aksjer. (3) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om krav til meldinger mv. mellom selskapet og eiere av forvalterregistrerte aksjer, herunder om format og tidsfrister, samt om videreformidling av meldinger mv. etter annet ledd.

Meldinger fra selskapet til eiere av forvalterregistrerte aksjer skal sendes til forvalteren, med mindre de sendes direkte til eieren. Forvaltere og formidlere plikter å sende slike meldinger videre uten opphold.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 84 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 sep 2022 nr. 1527).

Se ogsåVerdipapirsentralloven § 4-5omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

Kapittel 2. Stiftelse av allmennaksjeselskap

IStiftelsesgrunnlaget. Aksjetegning

§ 2-1

Stiftelsesdokument

(1) For å stifte et allmennaksjeselskap skal den eller de som skal tegne aksjer i selskapet (stifterne), opprette et stiftelsesdokument. Stiftelsesdokumentet skal inneholde selskapets vedtekter (§ 2-2) og de bestemmelser som er nevnt i § 2-3. (2) Dersom aksjeinnskudd skal kunne gjøres med andre eiendeler enn penger, noen skal gis særskilte rettigheter i forbindelse med stiftelsen eller selskapet skal dekke utgifter ved stiftelsen, må også dette være bestemt i stiftelsesdokumentet, jf §§ 2-4 og 2-5. (3) Stiftelsesdokumentet skal oppbevares i hele selskapets levetid.

For å starte et allmennaksjeselskap må stifterne lage et stiftelsesdokument. Dette dokumentet skal inneholde selskapets vedtekter og andre bestemte opplysninger. Dokumentet må tas vare på så lenge selskapet eksisterer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2017 nr. 71 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 760).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 2-3Allmennaksjeloven § 2-4Allmennaksjeloven § 2-5Allmennaksjeloven § 2-2omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 2-2

Minstekrav til vedtektene

(1) Vedtektene skal minst angi: 1) at selskapet skal være et allmennaksjeselskap; 2) selskapets foretaksnavn; 3) den kommune i riket hvor selskapet skal ha sitt forretningskontor; 4) selskapets virksomhet; 5) aksjekapitalens størrelse, jf § 3-1; 6) aksjenes pålydende (nominelle beløp), jf § 3-1; 7) antallet aksjer; 8) antallet eller laveste og høyeste antall styremedlemmer, jf § 6-1; 9) om selskapet skal ha flere daglige ledere eller om styret eller bedriftsforsamlingen skal kunne bestemme at selskapet skal ha flere daglige ledere, samt i så fall om flere daglige ledere skal fungere som kollektivt organ; 10) hvilke saker som skal behandles på den ordinære generalforsamlingen, jf § 5-6. 11) hvilken verdipapirsentral aksjene er registrert i (2) Dersom selskapet ved sin virksomhet ikke skal ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte, skal vedtektene inneholde bestemmelser om anvendelse av overskudd og av formuen ved oppløsning.

Denne bestemmelsen fastsetter hvilken informasjon som må stå i vedtektene til et allmennaksjeselskap. Dersom selskapet ikke skal gi økonomisk utbytte til eierne, må vedtektene også forklare hvordan overskudd og formue skal brukes.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 5 sep 2003 nr. 91 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1118), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 3-1Allmennaksjeloven § 6-1Allmennaksjeloven § 5-6omtalt i 1 kilde →referert av 4 →

§ 2-3

Minstekrav til stiftelsesdokumentet ellers

Stiftelsesdokumentet skal dessuten angi: 1) stifternes navn eller foretaksnavn, adresse og fødselsnummer eller organisasjonsnummer; 2) antallet aksjer som skal tegnes av hver av stifterne; 3) det beløpet som skal betales for hver aksje (aksjeinnskudd); 4) tidspunktet for oppgjør av aksjeinnskudd, jf § 2-11; 5) hvem som skal være medlemmer av selskapets styre, og hvem som skal være selskapets revisor.

Dette bestemmer hva som må stå i dokumentet når man stifter et allmennaksjeselskap. Det inkluderer informasjon om stifterne, aksjer, betaling og hvem som skal styre selskapet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 5 sep 2003 nr. 91 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1118), 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 2-11omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 2-4

Bestemmelser om særskilte rettigheter

(1) Stiftelsesdokumentet skal inneholde enhver avtale eller annen bestemmelse om 1) at aksjer skal kunne tegnes med rett eller plikt til å gjøre innskudd med andre eiendeler enn penger, at innskuddet skal kunne gjøres opp ved motregning, eller at aksjer skal kunne tegnes på andre særlige vilkår. Det skal i så fall angis hvilke eiendeler det gjelder, innskyternes navn og adresse, hvor mange aksjer selskapet skal yte for innskuddet, og hvilke vilkår som skal gjelde; 2) at selskapet skal overta andre eiendeler enn penger mot vederlag i annet enn aksjer. Det skal i så fall angis hvilke eiendeler det gjelder, overdragerens navn og adresse, det vederlaget som selskapet skal yte, og hvilke vilkår som skal gjelde; 3) at selskapet skal bli part i en avtale, eller at noen skal ha særskilte rettigheter overfor eller fordeler av selskapet. I så fall skal det angis hvilke vilkår som skal gjelde, og navn og adresse på den som er tilgodesett. (2) I stedet for å innta avtalen eller bestemmelsen i stiftelsesdokumentet, kan det i stiftelsesdokumentet henvises til avtalen eller bestemmelsen eller til redegjørelse etter § 2-6. I så fall skal hovedpunktene i avtalen eller redegjørelsen gjengis i stiftelsesdokumentet, og avtalen skal vedlegges stiftelsesdokumentet. (3) En avtale eller bestemmelse som ikke er tatt inn i stiftelsesdokumentet etter første ledd eller gjengitt i stiftelsesdokumentet etter annet ledd, kan ikke gjøres gjeldende mot selskapet.

Særskilte avtaler om innskudd av andre eiendeler enn penger, overtakelse av eiendeler eller spesielle rettigheter skal stå i stiftelsesdokumentet. Avtaler som ikke er med i dette dokumentet, kan ikke brukes mot selskapet.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 2-6 første leddomtalt i 4 kilder →referert av 9 →

§ 2-5

Stiftelsesutgifter som dekkes av selskapet

(1) Selskapet kan dekke utgifter ved stiftelsen i den utstrekning utgiftene ikke overstiger aksjeinnskuddet. I stiftelsesdokumentet skal det angis hvilke utgifter det gjelder, hvordan de er beregnet, og navn og adresse på den som er tilgodesett. (2) For en avtale eller bestemmelse som nevnt i første ledd gjelder § 2-4 annet og tredje ledd tilsvarende.

Selskapet kan betale for utgifter ved stiftelsen, så lenge disse ikke er høyere enn aksjeinnskuddet. Det skal stå i stiftelsesdokumentet hvilke utgifter det er snakk om, hvordan beløpet er regnet ut, og hvem som får pengene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 des 2011 nr. 63 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1260).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 2-4omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 2-6

Redegjørelse om aksjeinnskudd med andre eiendeler enn penger og særskilte rettigheter

(1) Skal selskapet overta eiendeler eller bli part i en avtale som nevnt i § 2-4, skal det utarbeides en redegjørelse som minst inneholder 1) en beskrivelse av hvert innskudd, erverv eller avtale. Hvis en bestående virksomhet skal overtas, skal årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for virksomheten for de tre siste år tas inn i eller vedlegges redegjørelsen. Det skal gis opplysning om resultatet av driften i tiden etter den seneste balansedagen. Foreligger ikke årsregnskap for virksomheten, skal det gis opplysning om resultatet av driften i de tre siste år; 2) opplysning om de prinsipper som er fulgt ved vurderingen av de eiendeler selskapet skal overta; 3) opplysning om de forhold som kan være av betydning for bedømmelsen av en avtale eller bestemmelse om at selskapet skal overta eiendeler eller bli part i en avtale; 4) erklæring om at de eiendeler selskapet skal overta, har en verdi som minst svarer til det avtalte vederlaget, herunder pålydende av de aksjer som skal utstedes som vederlag, med tillegg av eventuell overkurs. Tidspunktet for verdsettelsen kan tidligst være fire uker før stiftelsen, jf. § 2-9. Verdsetting av immaterielle eiendeler som skal overtas som aksjeinnskudd, skal særskilt begrunnes. (2) Stifterne skal sørge for at redegjørelsen blir utarbeidet av én eller flere uavhengige sakkyndige. Som uavhengig sakkyndig skal benyttes revisor. Departementet kan i forskrift bestemme at også andre yrkesgrupper kan benyttes som uavhengige sakkyndige. Reglene om revisors undersøkelsesrett mv. i revisorloven § 2-2 gjelder tilsvarende. (3) Redegjørelsen skal vedlegges stiftelsesdokumentet. (4) Kongen kan i forskrift gjøre unntak fra første til tredje ledd for tilfeller der aksjer tegnes mot innskudd i omsettelige verdipapirer eller pengemarkedsinstrumenter eller mot innskudd med andre eiendeler enn penger når verdien av innskuddet fremgår av et revidert, lovpålagt årsregnskap.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 jan 1999 nr. 2 (ikr. 1 aug 1999 iflg. vedtak 25 juni 1999 nr. 711), 2 juli 1999 nr. 59 (ikr. 1 aug 1999 iflg. res. 2 juli 1999 nr. 715), 15 apr 2011 nr. 10 (ikr. 1 mai 2011 iflg. res. 15 apr 2011 nr. 400), 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635), 20 des 2022 nr. 122.

Se ogsåAllmennaksjeloven § 2-4Allmennaksjeloven § 2-9Revisorloven § 2-2referert av 9 →

§ 2-7

Innskudd med andre eiendeler enn penger

Eiendeler som ikke kan balanseføres etter regnskapsloven, kan ikke brukes som aksjeinnskudd. En plikt til å utføre et arbeid eller en tjeneste for selskapet kan ikke i noe tilfelle brukes som aksjeinnskudd. Eiendeler som selskapet mottar som aksjeinnskudd, skal vurderes til virkelig verdi, med mindre det følger av regnskapsloven at innskuddet skal videreføres til balanseførte verdier.

Det er regler for hva man kan bruke som innskudd når man stifter et allmennaksjeselskap. Man kan ikke bruke arbeid eller tjenester som aksjeinnskudd, og eiendeler må kunne føres i regnskapet og vurderes til virkelig verdi.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 2 juli 1999 nr. 59 (ikr. 1 aug 1999 iflg. res. 2 juli 1999 nr. 715), 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635).

omtalt i 3 kilder →referert av 3 →

§ 2-8

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 2-9

Stiftelse av selskapet

Stifterne skal datere og signere stiftelsesdokumentet. Når alle stifterne har signert stiftelsesdokumentet, er aksjene tegnet og selskapet stiftet.

Et allmennaksjeselskap regnes som stiftet når alle stifterne har datert og signert stiftelsesdokumentet. Dette betyr at aksjene er tegnet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2017 nr. 71 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 760).

omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 2-10

Aksjetegning som ikke er bindende

(1) Tegning av aksje på annen måte enn fastsatt i § 2-9 er ikke bindende for selskapet eller for tegneren. Det samme gjelder tegning av aksje med forbehold som ikke stemmer med tegningsgrunnlaget. Tegningen blir likevel bindende dersom selskapet blir registrert uten at selskapet eller tegneren har varslet Foretaksregisteret om at tegningen ikke anses bindende. (2) Bestemmelsen i første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende når aksjetegningen er ugyldig etter alminnelige regler for formuesrettslige disposisjoner. Registreringen gjør likevel ikke tegningen bindende når den er falsk, forfalsket, foretatt under grov tvang eller er i strid med vergemålsloven. (3) Er en aksjetegning ikke bindende, kan styret nedsette aksjekapitalen og slette aksjen, med mindre dette ville være i strid med § 3-1 første ledd. Blir aksjekapitalen nedsatt etter første punktum, kan styret skaffe tilsvarende dekning for aksjekapitalen ved særskilt beslutning om nytegning. Kapittel 12 om nedsetting av aksjekapitalen gjelder ikke for styrets beslutning om å sette ned aksjekapitalen etter dette leddet.

En tegning av aksjer er normalt ikke bindende dersom den ikke er gjort på riktig måte eller har feilaktige forbehold. Den kan likevel bli bindende hvis selskapet blir registrert uten at det er varslet om feilen. Ved falskhet, tvang eller brudd på vergemålsloven blir tegningen aldri bindende.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 2-9Allmennaksjeloven § 3-1referert av 4 →

§ 2-10 a

Avtale om etterfølgende erverv av eiendeler fra stifter mv

(1) En avtale om erverv av eiendeler fra en aksjeeier eller stifter som ikke er angitt i stiftelsesdokumentet etter reglene i § 2-4, jf. § 2-6, skal godkjennes av generalforsamlingen dersom: 1) ervervet skjer etter stiftelsen og innen to år etter at selskapet er registrert i Foretaksregisteret, og 2) selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør over en tidel av samlet pålydende og overkurs på de aksjene som selskapet har utstedt på tidspunktet for ervervet. (2) Likestilt med en aksjeeier eller stifter etter første ledd er: 1) nærstående til en aksjeeier eller stifter, 2) noen som handler etter avtale med en aksjeeier eller stifter. (3) Styret skal sørge for at det utarbeides en redegjørelse for avtalen etter reglene i § 2-6 første og annet ledd. Styret skal avgi en erklæring om at avtalen er i selskapets interesse, at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta, og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i § 3-4 vil være oppfylt. Erklæringen skal dateres og signeres av samtlige styremedlemmer, med unntak av styremedlemmer som var inhabile etter § 6-27 ved styrets behandling av saken. Har en som skal signere, innvendinger mot erklæringen, skal vedkommende signere med påtegnet forbehold og gjøre rede for innvendingene i erklæringen. (4) Redegjørelsen og erklæringen etter tredje ledd skal vedlegges innkallingen til generalforsamlingen og skal uten opphold sendes til Foretaksregisteret. (5) Avtale inngått i strid med første og annet ledd er ikke bindende for selskapet om selskapet godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at generalforsamlingen ikke har godkjent avtalen. Oppfyllelse i henhold til avtale som ikke binder selskapet, skal tilbakeføres. § 3-7 annet ledd gjelder tilsvarende. (6) Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder ikke: 1) avtale som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og som er grunnet på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper, 2) avtale om overdragelse av omsettelige verdipapirer som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-4 første ledd til pris i henhold til kursnotering på et regulert marked, 3) avtale som er godkjent av Finanstilsynet etter reglene i finansforetaksloven kapittel 20. (7) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innsending av redegjørelse og erklæring etter tredje ledd til Foretaksregisteret, offentliggjøring av informasjon i redegjørelsen og erklæringen, gebyr for å registrere redegjørelsen og erklæringen, samt gebyr for innsyn.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 6 des 2019 nr. 77 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1648).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 2-4Allmennaksjeloven § 2-6 første leddAllmennaksjeloven § 3-4Allmennaksjeloven § 6-27referert av 2 →

IIForfall og oppgjør av krav på aksjeinnskudd m.v.

§ 2-11

Forfallstid for selskapets krav på aksjeinnskudd

Selskapets krav på innskudd oppstår ved aksjetegningen og forfaller på det tidspunktet som er fastsatt i stiftelsesdokumentet. Dette tidspunktet kan ikke være senere enn det tidspunktet selskapet meldes til Foretaksregisteret, jf § 2-18.

Selskapets krav på betaling for aksjene oppstår når aksjene tegnes. Tidspunktet for når pengene skal betales bestemmes i stiftelsesdokumentet, men kan ikke være senere enn når selskapet meldes til Foretaksregisteret.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 2-18referert av 2 →

§ 2-12

Oppgjør av krav på innskudd

(1) Aksjeinnskudd kan ikke være lavere enn aksjens pålydende. Blir en aksje tegnet mot et lavere vederlag, skal aksjens pålydende likevel skytes inn. (2) Avtale om å gjøre opp kravet på innskudd på andre måter enn fastsatt i stiftelsesdokumentet frigjør ikke innskyteren. Selv om det er bestemt i stiftelsesdokumentet at kravet kan dekkes opp ved motregning, er et slikt oppgjør ikke frigjørende så langt motregningen kan være til skade for selskapet eller dets kreditorer.

Innskudd for aksjer kan ikke være lavere enn aksjens pålydende verdi. Avtaler om andre måter å betale innskuddet på enn det som står i stiftelsesdokumentet, fjerner ikke plikten til å betale. Motregning er heller ikke gyldig dersom det skader selskapet eller kreditorer.AI

referert av 3 →

§ 2-13

Forsinket oppgjør av krav på innskudd

(1) Ved forsinket oppgjør av krav på innskudd i penger plikter aksjeeieren å betale rente fra forfallstidspunktet etter lov om renter ved forsinket betaling mm. (2) Ved forsinket oppgjør av krav på innskudd i andre eiendeler enn penger plikter aksjeeieren å erstatte selskapet rente regnet av innskuddets verdi ved stiftelsen, jf. § 2-9. (3) Ved forsinkelse med oppgjøret av krav på innskudd skal styret gi aksjeeieren melding om at innskuddet må gjøres opp innen syv dager regnet fra avsendelsen av meldingen. Styret skal benytte en betryggende metode for å sikre at aksjeeieren mottar meldingen. I meldingen skal aksjeeieren gjøres kjent med følgene av at fristen oversittes, jf. femte ledd. Har aksjeeieren ikke kjent adresse, skal betalingsoppfordringen kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. (4) Vet selskapet at aksjen har skiftet eier eller er pantsatt, skal rettighetshaveren varsles på samme måte som i tredje ledd. Det samme gjelder dersom det er tatt utlegg eller arrest i aksjen. (5) Blir oppgjør ikke foretatt innen den fastsatte fristen, kan styret la en annen tegne aksjen mot å påta seg innskuddsforpliktelsen. Dersom det ikke er rimelig utsikt til at det skyldige beløpet kan inndrives, eller inndrivingskostnadene ikke står i rimelig forhold til beløpets størrelse, kan styret i stedet nedsette aksjekapitalen og slette aksjen, med mindre sletting vil være i strid med § 3-1 første ledd. Er aksjekapitalen nedsatt etter annet punktum, kan styret innen seks måneder etter at selskapet er registrert, skaffe tilsvarende dekning for aksjekapitalen ved særskilt beslutning om nytegning. For styrets beslutning om å sette ned aksjekapitalen etter dette leddet gjelder ikke kapittel 12.

Aksjeeiere som betaler innskudd for sent, må betale renter. Styret skal sende et varsel med frist for betaling. Hvis pengene ikke kommer, kan styret la andre tegne aksjen eller i visse tilfeller slette aksjen og redusere aksjekapitalen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1998 nr. 46, 2 juli 1999 nr. 59 (ikr. 1 aug 1999 iflg. res. 2 juli 1999 nr. 715), 5 sep 2003 nr. 92 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1119), 16 juni 2017 nr. 71 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 760), 15 des 2017 nr. 105 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 15 des 2017 nr. 2041, med virkning for regnskapsår avsluttet 31 des 2017 eller senere).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 2-9Allmennaksjeloven § 3-1omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 2-14

Mangler ved innskudd i andre eiendeler enn penger

(1) Hefter det ved overføringen en faktisk eller rettslig mangel ved et innskudd i andre eiendeler enn penger, plikter aksjeeieren å erstatte selskapet dets tap ved mangelen. (2) Er en rettslig mangel til hinder for overføring, plikter aksjeeieren å gjøre opp innskuddet i penger.

Hvis man betaler for aksjer med andre ting enn penger, og det er feil med disse tingene, må aksjeeieren erstatte selskapets tap. Dersom en juridisk feil gjør det umulig å overføre tingen, må aksjeeieren betale med penger i stedet.AI

§ 2-15

Bortfall av krav på innskudd ved preklusjon

Faller selskapets krav på innskudd bort ved preklusjon, skal styret treffe beslutning om nedsetting av aksjekapitalen og sletting av aksjen samt i tilfelle også om nytegning. Reglene i § 2-10 tredje ledd gjelder tilsvarende.

Hvis selskapets krav på aksjeinnskudd bortfaller på grunn av preklusjon, må styret beslutte å sette ned aksjekapitalen og slette aksjen. Styret kan også beslutte om nytegning.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 2-10referert av 1 →

§ 2-16

Ansvar for innskudd ved eierskifte til aksje

Skifter en aksje eier før kravet på innskudd er gjort opp, blir den nye og den tidligere eieren solidarisk ansvarlige for kravet når aksjeervervet er meldt til selskapet.

Hvis en aksje selges før pengene for aksjen er betalt, er både den gamle og den nye eieren ansvarlige for betalingen. Dette gjelder når selskapet har fått melding om eierskiftet.AI

§ 2-17

Selskapets rådighet over krav på innskudd mv

Selskapets krav på innskudd kan ikke overdras. Det kan heller ikke stilles som sikkerhet eller tas til utlegg for gjeld.

Selskapets krav på innskudd kan ikke overdras til andre. Det er heller ikke lov å bruke slike krav som sikkerhet for lån eller ta utlegg i dem for å dekke gjeld.AI

referert av 3 →

IIIMelding til Foretaksregisteret

§ 2-18

Melding av selskapet til Foretaksregisteret

(1) Selskapet skal meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er signert. (2) Før selskapet meldes til Foretaksregisteret skal aksjeinnskudd være ytet fullt ut. Herunder skal resultatet av teknisk bistand, forsknings- og utviklingsarbeider mv være stilt til rådighet for selskapet. I meldingen til Foretaksregisteret skal det opplyses om at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene. Dette skal bekreftes av revisor. Skal aksjeinnskuddene utelukkende gjøres opp i penger, kan bekreftelsen også gis av et finansforetak i Norge eller i en EØS-stat, en advokat eller en statsautorisert regnskapsfører. (3) Er selskapet ikke meldt til Foretaksregisteret innen fristens utløp, kan registrering ikke finne sted. Forpliktelser etter stiftelsesdokumentet er da ikke lenger bindende. Det samme gjelder om registreringen nektes på grunn av feil som ikke kan rettes.

Et allmennaksjeselskap må meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder etter signering av stiftelsesdokumentet. Alle aksjeinnskudd må være betalt før dette skjer, og dette må bekreftes av en godkjent part. Hvis fristen utløper uten melding, faller forpliktelsene i stiftelsesdokumentet bort.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1998 nr. 46, 16 des 2011 nr. 63 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1260), 10 apr 2015 nr. 17 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 10 apr 2015 nr. 350), 16 juni 2017 nr. 71 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 760), 16 juni 2017 nr. 71 (ikr. 2 mai 2018 iflg. res. 27 apr 2018 nr. 637, gjelder annet ledd femte punktum), 16 des 2022 nr. 90 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 16 des 2022 nr. 2255), 16 juni 2023 nr. 67 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 24 nov 2023 nr. 1896).

omtalt i 6 kilder →referert av 5 →

§ 2-19

Ansvar for melding om innbetalt aksjekapital

(1) Styrets medlemmer og den som har avgitt bekreftelse etter § 2-18 annet ledd, er solidarisk ansvarlig for det som måtte mangle av aksjeinnskudd som i meldingen til Foretaksregisteret er oppgitt og bekreftet innbetalt eller gjort opp på annen måte. Dette gjelder selv om det ikke er voldt skade. (2) Ansvaret etter første ledd gjelder ikke mangler som skriver seg fra verdsettingen av innskudd i andre eiendeler enn penger.

Styremedlemmer og den som bekrefter innbetalingen er sammen ansvarlige for aksjekapital som mangler i forhold til det som er meldt inn til Foretaksregisteret. Dette gjelder uavhengig av om det har oppstått et økonomisk tap. Ansvaret gjelder ikke feil i verdsetting av andre eiendeler enn penger.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1998 nr. 46, 16 des 2011 nr. 63 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1260), 10 apr 2015 nr. 17 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 10 apr 2015 nr. 350), 16 juni 2017 nr. 71 (ikr. 2 mai 2018 iflg. res. 27 apr 2018 nr. 637).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 2-18omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 2-20

Rettigheter og forpliktelser før registrering i Foretaksregisteret

(1) Før allmennaksjeselskapet er registrert, kan selskapet som sådant ikke erverve andre rettigheter og pådra seg andre forpliktelser overfor tredjepersoner, enn dem som følger av stiftelsesdokumentet eller av lov. (2) For forpliktelser som er pådratt i selskapets navn før registreringen, og som selskapet ikke hefter for etter første ledd, er de som har pådratt forpliktelsen, personlig og solidarisk ansvarlig når ikke noe annet må anses avtalt med kreditor. Ved registreringen overtar selskapet forpliktelsen. (3) Er det før registreringen inngått en avtale som ikke binder selskapet etter første ledd, og visste den annen part i avtalen at selskapet ikke var registrert, kan denne gå fra avtalen dersom selskapet ikke er meldt til Foretaksregisteret innen fristen i § 2-18 eller meldingen blir avvist innen fristens utløp. Var parten ukjent med at selskapet ikke var registrert, kan han eller hun gå fra avtalen frem til selskapet registreres. Bestemmelsene i dette leddet kan fravikes ved avtale.

Før et allmennaksjeselskap er registrert i Foretaksregisteret, kan det i utgangspunktet ikke skaffe seg rettigheter eller forpliktelser. Personer som pådrar seg forpliktelser for selskapet før registrering, kan bli personlig ansvarlige. Selskapet overtar forpliktelsene ved registrering.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 2-18referert av 1 →

Kapittel 3. Selskapskapitalen

IBundet egenkapital

§ 3-1

Aksjekapital

(1) Et allmennaksjeselskap skal ha en aksjekapital på minst en million norske kroner. (2) Aksjekapitalen skal være fordelt på én eller flere aksjer som rettighetene som aksjeeier knytter seg til. Aksjene skal lyde på like stort beløp.

Et allmennaksjeselskap må ha en aksjekapital på minst en million norske kroner. Kapitalen er delt inn i aksjer med lik verdi, som gir eieren bestemte rettigheter.AI

referert av 6 →

§ 3-2

Fond for urealiserte gevinster

(1) Selskapet skal ha et fond for urealiserte gevinster. Dersom selskapet vurderer eiendeler til virkelig verdi, skal det sette av til fondet en positiv differanse mellom balanseført verdi av hver enkelt eiendel eller gruppe av eiendeler og deres anskaffelseskost under hensyn til effekten av utsatt skatt. Dette gjelder tilsvarende ved vurdering av gjeld til virkelig verdi. Selskapet skal avsette til fondet på samme måte som etter annet punktum dersom det ved verdiregulering eller på annen måte regnskapsfører eiendeler til en verdi som overstiger anskaffelseskost. (2) Plikten til å avsette til fond for urealiserte gevinster omfatter ikke differanser etter første ledd knyttet til vurdering av: 1) finansielle instrumenter i samsvar med regnskapsloven § 5-8, 2) pengeposter i utenlandsk valuta, 3) andre poster når det er fastsatt i forskrift gitt av departementet. (3) Fondet kan løses opp når og i den grad grunnlaget for avsetningen ikke lenger er til stede. (4) Departementet kan i forskrift gi regler om beregning av differansen etter første ledd.

Selskapet skal ha et fond for gevinster som ikke er realisert. Dette gjelder når eiendeler eller gjeld vurderes til en verdi som er høyere enn det de kostet å anskaffe. Fondet kan oppløses når grunnlaget for avsetningen forsvinner.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), endret ved lov 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635), tidligere § 3-3 a.

Se ogsåRegnskapsloven § 5-8omtalt i 3 kilder →referert av 4 →1 forskrift →

§ 3-3

Fond for vurderingsforskjeller

Selskapet skal ha et fond for vurderingsforskjeller. Dersom selskapet regnskapsfører selskapsinvesteringer i datterselskap, tilknyttet selskap eller felleskontrollert virksomhet etter egenkapitalmetoden eller bruttometoden, skal selskapet sette av til fondet en positiv differanse mellom investeringenes balanseførte verdi og deres anskaffelseskost. En forskjell som skyldes gevinst ved transaksjon mellom investor og et selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden, kan selskapet unnlate å avsette til fondet. En slik forskjell skal til enhver tid ikke være større enn investors gjenværende urealiserte gevinst.

Selskapet skal ha et fond for vurderingsforskjeller. Fondet skal dekke positive differanser mellom balanseført verdi og anskaffelseskost for visse investeringer. Noen gevinster ved transaksjoner kan unntas fra avsetningen til fondet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 2 juli 1999 nr. 59 (ikr. 1 aug 1999 iflg. res. 2 juli 1999 nr. 715), 21 des 2000 nr. 108 (ikr. 1 jan 2001), 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531).

referert av 2 →

IIKrav til egenkapitalen

§ 3-4

Krav om forsvarlig egenkapital og likviditet

Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet.

Selskapet må alltid ha nok egenkapital og betalingsevne. Dette skal være forsvarlig sett i forhold til hvor stor virksomheten er og hvilken risiko den tar.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635).

omtalt i 1 kilde →referert av 6 →

§ 3-5

Handleplikt ved tap av egenkapital

(1) Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Det samme gjelder hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Styret skal innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen og gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling. Dersom selskapet ikke har en forsvarlig egenkapital i samsvar med § 3-4, skal styret på generalforsamlingen foreslå tiltak for å rette på dette. I tilfeller som nevnt i annet punktum, skal generalforsamlingen innkalles senest innen seks måneder. (2) Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som nevnt i første ledd fjerde punktum, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst.

Styret må handle raskt hvis selskapets egenkapital blir for lav i forhold til risiko og virksomhet, eller faller under halvparten av aksjekapitalen. De skal kalle inn til generalforsamling for å forklare situasjonen og foreslå tiltak. Kan ingen løsninger finne sted, skal styret foreslå at selskapet oppløses.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 3-4omtalt i 5 kilder →referert av 2 →

IIIUtdeling

§ 3-6

Utdeling fra selskapet mv

(1) Utdeling fra selskapet kan bare skje etter reglene om utbytte, kapitalnedsetting, fusjon eller fisjon av selskaper, og tilbakebetaling etter oppløsning. (2) Som utdeling regnes enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode. Verdien skal beregnes etter virkelig verdi på dagen for overføringen. (3) Når bestemmelser i denne loven setter beløpsmessige begrensninger for adgangen til utdeling fra selskapet, er det en eiendels balanseførte verdi som er bestemmende ved vurderingen av om verdien ligger innenfor begrensningene. Departementet kan i forskrift fastsette at en annen verdi kan legges til grunn i forhold til nærmere angitte utdelinger. (4) Departementet kan i forskrift gi regler om beregning av fri og bundet egenkapital når årsregnskapet er ført i en annen valuta enn norske kroner.

Selskapet kan bare overføre verdier til aksjeeierne gjennom bestemte metoder som utbytte, kapitalnedsetting, fusjon, fisjon eller oppløsning. Enhver overføring av verdier som kommer aksjeeieren til gode regnes som en utdeling.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 2004 nr. 81 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 10 des 2004 nr. 1610), 29 apr 2005 nr. 22 (ikr. 1 mai 2005 iflg. res. 29 apr 2005 nr. 366, nytt tredje ledd gjelder når beslutningen om utdeling treffes etter at endringsloven har trådt i kraft), 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531).
§ 3-7

Ulovlige utdelinger

(1) Er det skjedd utdeling fra selskapet i strid med bestemmelsene i loven, skal mottakeren tilbakeføre det som er mottatt. Ved utdeling av utbytte eller tilbakebetaling etter kapitalnedsetting, fusjon, fisjon eller oppløsning gjelder dette likevel ikke dersom mottakeren, da utdelingen ble mottatt, verken forsto eller burde ha forstått at den var ulovlig. (2) Den som på selskapets vegne medvirker til en beslutning om eller gjennomføring av ulovlig utdeling, og som forsto eller burde ha forstått at utdelingen er ulovlig, er ansvarlig for at utdelingen blir tilbakeført til selskapet. Ansvaret kan lempes etter lov om skadeserstatning § 5-2.

Hvis et selskap har delt ut penger i strid med loven, skal mottakeren i utgangspunktet betale pengene tilbake. Personer som har bidratt til den ulovlige utdelingen kan også bli holdt ansvarlige for at pengene kommer tilbake til selskapet.AI

Se ogsåSkadeserstatningsloven § 5-2referert av 5 →

IVTransaksjoner mellom selskapet og aksjeeiere mv.

§ 3-8

Avtaler mellom unoterte selskaper og aksjeeiere eller medlemmer av selskapets ledelse mv

(1) Denne paragrafen gjelder for selskap som ikke har aksjer tatt opp til handel på regulert marked. Departementet kan i forskrift fastsette at paragrafen ikke skal gjelde for selskaper med aksjer tatt opp til handel på tilsvarende marked utenfor EØS eller på andre typer handelsplasser. (2) Styret skal godkjenne avtaler mellom selskapet og en aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig leder der selskapets ytelse på tidspunktet for inngåelse av avtalen har en virkelig verdi som er større enn 2,5 prosent av balansesummen i selskapets sist godkjente årsregnskap. Det samme gjelder avtaler mellom selskapet og: 1) en nærstående til noen som nevnt i første punktum, 2) en som handler etter avtale med noen som nevnt i første punktum. (3) Terskelverdien etter annet ledd første punktum kan bygge på en mellombalanse etter § 8-2 a første ledd som er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret. Har selskapet ikke fastsatt et årsregnskap eller en mellombalanse, er terskelverdien 2,5 prosent av samlet pålydende og overkurs på de aksjene som selskapet har utstedt. (4) Styret skal sørge for at det utarbeides en redegjørelse for avtalen etter reglene i aksjeloven § 2-6 første og annet ledd. Styret skal avgi en erklæring om at avtalen er i selskapets interesse, at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta, og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i § 3-4 vil være oppfylt. Redegjørelsen og erklæringen skal dateres og signeres av samtlige styremedlemmer, med unntak av styremedlemmer som var inhabile etter § 6-27 ved styrets behandling av saken. Har en som skal signere, innvendinger mot redegjørelsen eller erklæringen, skal vedkommende signere med påtegnet forbehold og gjøre rede for innvendingene i redegjørelsen. (5) Redegjørelsen og erklæringen etter fjerde ledd skal uten opphold sendes til alle aksjeeiere med kjent adresse og til Foretaksregisteret. (6) Avtale inngått i strid med annet ledd er ikke bindende for selskapet om selskapet godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at styret ikke har godkjent avtalen. Oppfyllelse i henhold til avtale som ikke binder selskapet, skal tilbakeføres. § 3-7 annet ledd gjelder tilsvarende. (7) Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder ikke: 1) avtale som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og som er grunnet på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper, 2) avtale der selskapets ytelse på tidspunktet for inngåelse av avtalen har en virkelig verdi som utgjør mindre enn 100 000 kroner, 3) avtale inngått i samsvar med reglene i § 2-4, jf. § 2-6, § 2-10 a og § 10-2, 4) avtale om lønn og godtgjørelse til daglig leder og avtale som nevnt i § 6-10, 5) avtale om overdragelse av omsettelige verdipapirer som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-4 første ledd til pris i henhold til kursnotering på et regulert marked, 6) avtale som omfattes av § 8-7 fjerde ledd første punktum nr. 2 og 3, jf. annet punktum, dersom morselskapet eller den juridiske personen eier samtlige aksjer i selskapet, 7) avtale inngått i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av § 8-10, 8) avtale som er godkjent av Finanstilsynet etter reglene i finansforetaksloven kapittel 20. (8) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innsending av redegjørelse og erklæring etter fjerde ledd til Foretaksregisteret, offentliggjøring av informasjon i redegjørelsen og erklæringen, gebyr for å registrere redegjørelsen og erklæringen, samt gebyr for innsyn.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432), 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635), 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625), 6 des 2019 nr. 77 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1648, med unntak av tredje ledd), 6 des 2019 nr. 77 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 30 okt 2020 nr. 2185, gjelder tredje ledd), 28 mai 2021 nr. 51 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 28 mai 2021 nr. 1667). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 106 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåAksjeloven § 2-6 første leddAllmennaksjeloven § 3-4Allmennaksjeloven § 6-27Allmennaksjeloven § 3-7referert av 8 →

§ 3-9

Konserninterne transaksjoner

(1) Transaksjoner mellom selskaper i samme konsern skal grunnes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Vesentlige avtaler mellom konsernselskaper skal foreligge skriftlig. (2) Kostnader, tap, inntekter og gevinster som ikke kan henføres til noe bestemt konsernselskap, skal fordeles mellom konsernselskapene slik god forretningsskikk tilsier. (3) Utdeling av utbytte og konsernbidrag fra et konsernselskap til morselskapet og andre selskaper i konsernet skal i et enkelt regnskapsår samlet ikke overstige grensen etter § 8-1.

Avtaler og handel mellom selskaper i samme konsern skal følge vanlige forretningsmessige vilkår. Store avtaler må være skriftlige, og felles utgifter eller inntekter skal fordeles etter god forretningsskikk. Det er en grense for hvor mye utbytte og konsernbidrag som kan utbetales per år.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 8-1omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

VVesentlige avtaler mellom noterte selskaper og tilknyttede parter

§ 3-10

Virkeområde

Bestemmelsene i §§ 3-11 til 3-18 gjelder når et selskap med aksjer tatt opp til handel på regulert marked i eller med virksomhet i EØS skal inngå en vesentlig avtale med en tilknyttet part. Departementet kan i forskrift fastsette at bestemmelsene også skal gjelde for selskaper med aksjer tatt opp til handel på tilsvarende marked utenfor EØS eller på andre typer handelsplasser. Bestemmelsene i § 3-19 gjelder når et datterselskap til et selskap som nevnt i første punktum eller i forskrift inngår en vesentlig avtale med en tilknyttet part til morselskapet.

Reglene gjelder når et selskap med aksjer på et regulert marked i EØS inngår en vesentlig avtale med en tilknyttet part. De gjelder også for datterselskaper som inngår slike avtaler med partnere som er tilknyttet morselskapet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 6 des 2019 nr. 77 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1648).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 3-11Allmennaksjeloven § 3-18Allmennaksjeloven § 3-19 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 3-11

Hva som er en vesentlig avtale

(1) Med vesentlig avtale menes avtale der selskapets ytelse på tidspunktet for inngåelse av avtalen har en virkelig verdi som er større enn 2,5 prosent av balansesummen i selskapets sist godkjente årsregnskap. (2) Terskelverdien etter første ledd kan bygge på en mellombalanse etter § 8-2 a første ledd som er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret. Har selskapet ikke fastsatt et årsregnskap eller en mellombalanse, er terskelverdien 2,5 prosent av samlet pålydende og overkurs på de aksjene som selskapet har utstedt. (3) Ved vurderingen av om en avtale er vesentlig etter første ledd skal avtaler som selskapet eller et annet foretak i samme konsern eller foretaksgruppe, jf. § 8-7 fjerde ledd nr. 3, har inngått med samme tilknyttet part i samme regnskapsår, regnes sammen. Avtale som nevnt i § 3-16 nr. 1 og nr. 3 til 10 som selskapet eller foretak som nevnt i første punktum har inngått, skal ikke regnes med.

En avtale regnes som vesentlig dersom verdien av det selskapet gir er større enn 2,5 prosent av selskapets balansesum i siste godkjente årsregnskap. I visse tilfeller kan mellombalanse eller utstedte aksjer brukes som grunnlag. Avtaler med samme part i samme år legges sammen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 6 des 2019 nr. 77 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1648, unntatt annet ledd), endret ved lover 6 des 2019 nr. 77 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 30 okt 2020 nr. 2185, gjelder annet ledd), 18 juni 2021 nr. 137 (ikr. 18 juni 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1986).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 8-7Allmennaksjeloven § 3-16Allmennaksjeloven § 8-2 areferert av 4 →1 forskrift →

§ 3-12

Hvem som er tilknyttet part

Med tilknyttet part menes noen som er angitt som nærstående part i regnskapsloven § 7-30b eller i forskrift gitt i medhold av bestemmelsen.

Bestemmelsen forklarer hvem som regnes som en tilknyttet part i et allmennaksjeselskap. Dette avgjøres av hvem som er definert som nærstående part i regnskapsloven eller i tilhørende forskrifter.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 6 des 2019 nr. 77 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1648).

Se ogsåRegnskapsloven § 7-30breferert av 1 →

§ 3-13

Godkjenning av avtalen

En vesentlig avtale mellom selskapet og en tilknyttet part skal godkjennes av generalforsamlingen. Ved avstemningen kan stemmerett ikke utøves for aksjer som eies av den tilknyttede parten eller av et annet foretak i samme konsern eller foretaksgruppe, jf. § 8-7 fjerde ledd nr. 3, som den tilknyttede parten.

Viktige avtaler mellom et selskap og en tilknyttet part må godkjennes av generalforsamlingen. Den parten som er involvert i avtalen, eller selskaper i samme konsern, kan ikke stemme over avtalen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 6 des 2019 nr. 77 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1648), endret ved lov 18 juni 2021 nr. 137 (ikr. 18 juni 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1986).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 8-7referert av 2 →

§ 3-14

Redegjørelse for avtalen mv

(1) Styret skal sørge for at det utarbeides en redegjørelse for avtalen etter reglene i § 2-6 første og annet ledd. Styret skal avgi en erklæring om at avtalen er i selskapets interesse, at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta, og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i § 3-4 vil være oppfylt. Erklæringen skal dateres og signeres av samtlige styremedlemmer, med unntak av styremedlemmer som var inhabile etter § 6-27 ved styrets behandling av saken. Har en som skal signere, innvendinger mot erklæringen, skal vedkommende signere med påtegnet forbehold og gjøre rede for innvendingene i erklæringen. (2) Redegjørelsen og erklæringen etter første ledd skal vedlegges innkallingen til generalforsamlingen, og skal uten opphold sendes til Foretaksregisteret. (3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innsending av redegjørelse og erklæring etter første ledd til Foretaksregisteret, offentliggjøring av informasjon i redegjørelsen og erklæringen, gebyr for å registrere redegjørelsen og erklæringen, samt gebyr for innsyn.

Styret må lage en redegjørelse og en signert erklæring når selskapet inngår en avtale. De skal bekrefte at avtalen er i selskapets interesse, at verdiene er rimelige og at selskapet har nok kapital. Dokumentene skal sendes til generalforsamlingen og Foretaksregisteret.AI

Endret 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 6 des 2019 nr. 77 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1648). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 106 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 2-6 første leddAllmennaksjeloven § 3-4Allmennaksjeloven § 6-27omtalt i 4 kilder →referert av 2 →

§ 3-15

Offentliggjøring av melding om avtalen

(1) Styret skal sørge for at det utarbeides en melding om avtalen som minst skal opplyse om: 1) den tilknyttede parts navn, relasjonen mellom selskapet og den tilknyttede part, datoen for inngåelse av avtalen og verdien av avtalen, 2) forhold som kan være av betydning for å vurdere om avtalen er i selskapets interesse, og 3) forhold som kan være av betydning for å vurdere om avtalen er rimelig for aksjeeiere som ikke er part i avtalen. Meldingen skal dateres og signeres av samtlige styremedlemmer, med unntak av styremedlem som var inhabil etter § 6-27 ved styrets behandling av saken. Har en som skal signere innvendinger mot meldingen, skal vedkommende signere med påtegnet forbehold. (2) Meldingen skal offentliggjøres på selskapets nettsider uten opphold etter at avtalen er inngått. Selskapet kan utsette offentliggjøringen av meldingen etter reglene i verdipapirhandelloven § 5-3. Meldingen skal forbli offentlig på nettsiden så lenge avtalen varer, men likevel ikke kortere enn fem år. I stedet for offentliggjøring på selskapets nettsider kan meldingen offentliggjøres etter reglene i verdipapirhandelloven kapittel 5 avsnitt I. (3) Dersom melding etter første og annet ledd skyldes at avtaler er regnet sammen etter § 3-11 tredje ledd, skal meldingen inneholde opplysninger om samtlige av disse avtalene. Dette gjelder likevel ikke avtale som tidligere er offentliggjort etter annet ledd.

Styret i et allmennaksjeselskap må lage og offentliggjøre en melding når selskapet inngår avtaler med tilknyttede parter. Meldingen skal inneholde detaljer om avtalen og vurderinger av om den er rimelig og i selskapets interesse.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 6 des 2019 nr. 77 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1648).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 6-27Verdipapirhandelloven § 5-3Allmennaksjeloven § 3-11referert av 1 →

§ 3-16

Unntak

Bestemmelsene i §§ 3-13 til 3-15 gjelder ikke for: 1) avtale som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og som er grunnet på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper, 2) avtale der selskapets ytelse på tidspunktet for inngåelse av avtalen har en virkelig verdi som utgjør mindre enn 250 000 kroner, 3) avtale inngått i samsvar med reglene i § 2-4, jf. § 2-6, § 2-10 a og § 10-2, 4) avtale som nevnt i §§ 6-10 og 6-16 a, 5) avtale om overdragelse av omsettelige verdipapirer som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-4 første ledd til pris i henhold til kursnotering på et regulert marked, 6) avtale som omfattes av § 8-7 fjerde ledd første punktum nr. 2 og 3, jf. annet punktum, dersom morselskapet eller den juridiske personen eier samtlige aksjer i selskapet, 7) avtale inngått i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av § 8-10, 8) avtale inngått med et heleid datterselskap, 9) avtale inngått med et deleid datterselskap, dersom ingen av selskapets tilknyttede parter har en interesse i datterselskapet, 10) avtale som er godkjent av Finanstilsynet etter reglene i finansforetaksloven kapittel 20.

Denne bestemmelsen lister opp ulike typer avtaler som er unntatt fra visse regler i loven. Dette gjelder blant annet avtaler inngått i selskapets vanlige virksomhet, avtaler med lav verdi eller avtaler med datterselskap.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 6 des 2019 nr. 77 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1648), endret ved lov 18 juni 2021 nr. 137 (ikr. 18 juni 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1986).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 3-13Allmennaksjeloven § 3-15Allmennaksjeloven § 2-4Allmennaksjeloven § 2-6 første leddreferert av 3 →

§ 3-17

Periodisk vurdering av avtaler som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet

Styret skal i årsrapporten og halvårsrapporten etter verdipapirhandelloven §§ 5-5 og 5-6 opplyse om en avtale som var omfattet av § 3-16 nr. 1 ved inngåelse av avtalen, ikke lenger oppfyller vilkårene for unntak.

Styret må i års- og halvårsrapporten informere dersom en avtale som tidligere var unntatt fra visse regler, ikke lenger oppfyller vilkårene for dette unntaket.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 6 des 2019 nr. 77 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1648).

Se ogsåVerdipapirhandelloven § 5-5 første leddVerdipapirhandelloven § 5-6 første leddAllmennaksjeloven § 3-16

§ 3-18

Rettsvirkning av overtredelse

(1) Avtale inngått i strid med § 3-13 er ikke bindende for selskapet om selskapet godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at generalforsamlingen ikke har godkjent avtalen. (2) Oppfyllelse i henhold til avtale som ikke binder selskapet etter første ledd, skal tilbakeføres. § 3-7 annet ledd gjelder tilsvarende.

En avtale som er inngått i strid med reglene om generalforsamlingens godkjenning er ikke bindende for selskapet dersom motparten visste eller burde vite om manglende godkjenning. Ytelser gitt etter en slik avtale skal tilbakeføres.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 6 des 2019 nr. 77 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1648).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 3-13Allmennaksjeloven § 3-7referert av 1 →

§ 3-19

Offentliggjøring av melding om vesentlige avtaler inngått mellom selskapets datterselskaper og selskapets tilknyttede parter

(1) Denne paragrafen gjelder der datterselskap til et selskap med aksjer tatt opp til handel på regulert marked inngår vesentlig avtale med tilknyttet part til morselskapet som nevnt i § 3-12. Departementet kan i forskrift fastsette at paragrafen også skal gjelde for datterselskaper til et selskap med aksjer tatt opp til handel på tilsvarende marked utenfor EØS eller på andre typer handelsplasser. (2) Med vesentlig avtale i denne paragrafen menes avtale der datterselskapets ytelse på tidspunktet for inngåelse av avtalen har en virkelig verdi som er større enn 2,5 prosent av balansesummen i morselskapets sist godkjente årsregnskap. Terskelverdien etter første punktum kan bygge på mellombalanse som morselskapet har fått utarbeidet i henhold til reglene i § 8-2 a første ledd og som er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret. Har morselskapet ikke fastsatt et årsregnskap eller en mellombalanse, er terskelverdien 2,5 prosent av samlet pålydende og overkurs på de aksjene som morselskapet har utstedt. (3) Ved vurderingen av om en avtale er vesentlig etter annet ledd skal avtaler som datterselskapet eller et annet foretak i samme konsern eller foretaksgruppe, jf. § 8-7 fjerde ledd nr. 3, har inngått med samme tilknyttet part i samme regnskapsår, regnes sammen. Avtale som nevnt i § 3-16 nr. 1 og nr. 3 til 10 som datterselskapet eller foretak som nevnt i første punktum har inngått, skal ikke regnes med. (4) Styret i morselskapet skal sørge for at det utarbeides en melding om avtalen, som minst skal opplyse om: 1) hvem som er avtaleparter, relasjonen mellom morselskapet og den tilknyttede parten, datoen for inngåelse av avtalen og verdien av avtalen, 2) forhold som kan være av betydning for å vurdere om avtalen er i morselskapets interesse, og 3) forhold som kan være av betydning for å vurdere om avtalen er rimelig for aksjeeiere i morselskapet som ikke er part i avtalen. Meldingen skal dateres og signeres av samtlige styremedlemmer i morselskapet, med unntak av styremedlem som var inhabil etter § 6-27 ved styrets behandling av saken. Har en som skal signere, innvendinger mot meldingen, skal vedkommende signere med påtegnet forbehold. (5) Meldingen skal offentliggjøres på morselskapets nettsider uten opphold etter at avtalen er inngått. Morselskapet kan utsette offentliggjøringen av meldingen etter reglene i verdipapirhandelloven § 5-3. Meldingen skal forbli offentlig på nettsiden så lenge avtalen varer, men likevel ikke kortere enn fem år. I stedet for offentliggjøring på morselskapets nettsider, kan meldingen offentliggjøres av morselskapet etter reglene i verdipapirhandelloven kapittel 5 avsnitt I. (6) Dersom melding etter fjerde og femte ledd skyldes at avtaler er regnet sammen etter tredje ledd, skal meldingen inneholde opplysninger om samtlige av disse avtalene. Dette gjelder likevel ikke avtale som tidligere er offentliggjort etter femte ledd. (7) Fjerde og femte ledd gjelder ikke for avtale som nevnt i § 3-16 som datterselskapet inngår.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 6 des 2019 nr. 77 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1648, unntatt annet ledd annet og tredje punktum), endret ved lover 6 des 2019 nr. 77 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 30 okt 2020 nr. 2185, gjelder annet ledd annet og tredje punktum), 18 juni 2021 nr. 137 (ikr. 18 juni 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1986).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 3-12Allmennaksjeloven § 8-7Allmennaksjeloven § 3-16Allmennaksjeloven § 6-27referert av 4 →

Kapittel 4. Aksjeeierne, overgang av aksjer mv

IAksjeeieres rettigheter i selskapet

§ 4-1

Likhetsgrunnsetningen/aksjeklasser

(1) Alle aksjer gir lik rett i selskapet. I vedtektene kan det likevel bestemmes at det skal være aksjer av ulike slag (flere aksjeklasser). Vedtektene skal i så fall angi hva som skiller aksjeklassene, og aksjenes samlede pålydende innen hver klasse. (2) I vedtektene kan det bestemmes at aksjer i én aksjeklasse skal kunne byttes med aksjer i en annen klasse.

Hovedregelen er at alle aksjer gir like rettigheter i selskapet. Selskapet kan likevel bestemme i vedtektene at det skal finnes ulike typer aksjer med forskjellige rettigheter. Det kan også bestemmes at aksjer i én klasse kan byttes med aksjer i en annen klasse.AI

omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 4-2

Innføring i aksjeeierregisteret som vilkår for å utøve aksjeeierrettigheter

(1) Erververen av en aksje kan bare utøve de rettigheter som tilkommer en aksjeeier når ervervet er innført i aksjeeierregisteret, eller når ervervet er meldt og godtgjort uten at det hindres på grunn av bestemmelsene i §§ 4-16 til 4-23. Dette gjelder likevel ikke retten til utbytte og andre utdelinger og retten til nye aksjer ved kapitalforhøyelse. (2) Ved eierskifte kan erververen og avhenderen avtale at avhenderen kan utøve rettigheter som aksjeeier frem til disse går over til erververen.

For å kunne bruke rettighetene som aksjeeier må eierskapet være ført inn i aksjeeierregisteret eller meldt og dokumentert. Dette gjelder ikke retten til utbytte eller nye aksjer ved kapitalforhøyelse. Partene kan avtale at selgeren beholder rettighetene frem til eierskapet formelt overføres.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432), 19 juni 2009 nr. 77 (ikr. 3 aug 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 876), 11 juni 2021 nr. 84 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 sep 2022 nr. 1527).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 4-16Allmennaksjeloven § 4-23omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 4-3

Aksjer i sameie

Eier flere en aksje i sameie, må de oppnevne en enkelt sameier til å opptre som aksjeeier overfor selskapet, hvis ikke noe annet er bestemt i vedtektene.

Hvis flere personer eier én aksje sammen, må de velge ut én person som skal representere dem overfor selskapet. Dette gjelder med mindre selskapets vedtekter sier noe annet.AI

IIAksjeeierregisteret

§ 4-4

Krav til aksjeeierregister

(1) Når et allmennaksjeselskap er stiftet, skal styret uten opphold sørge for at det opprettes et aksjeeierregister for selskapet i en verdipapirsentral som har tillatelse etter eller er anerkjent etter verdipapirsentralforordningen (forordning (EU) nr. 909/2014). Opprettes aksjeeierregisteret før selskapet er registrert i Foretaksregisteret, skal dette angis. Når selskapet er registrert i Foretaksregisteret, skal styret straks melde dette til verdipapirsentralen. (2) Aksjeeierregisteret skal inneholde opplysning om: 1) selskapets navn; 2) selskapets aksjekapital; 3) aksjenes pålydende; 4) aksjeeiernes navn, fødselsdato, digital adresse og bostedsadresse, eller – for juridiske personer – foretaksnavn, organisasjonsnummer eller lignende identifikasjonsnummer, digital adresse, forretningsadresse og eventuelt postadresse; 5) antall aksjer som eies av den enkelte aksjeeier, og i tilfelle hvilken aksjeklasse aksjene tilhører; 6) dersom det er flere aksjeklasser i selskapet, hvilke særregler som gjelder for aksjene i de klasser som er undergitt særregler; 7) om retten til å omsette eller pantsette aksjer er innskrenket ved vedtektsbestemmelse; 8) om aksjene kan innløses uten aksjeeierens samtykke; 9) om det er særlige plikter knyttet til aksjene ut over betaling av aksjeinnskuddet. (3) Den som er innført i aksjeeierregisteret har rett til å kreve at ufullstendige eller uriktige opplysninger blir rettet.

Et allmennaksjeselskap skal ha et aksjeeierregister i en godkjent verdipapirsentral. Registeret skal inneholde spesifikk informasjon om selskapet og hvem som eier aksjene. Den som står i registeret kan kreve at feil opplysninger blir rettet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. vedtak 20 des 2002 nr. 1627), 25 apr 2003 nr. 25 (ikr. 25 apr 2003 iflg. res. 25 apr 2003 nr. 487), 5 sep 2003 nr. 91 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1118), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656), 11 juni 2021 nr. 84 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 17 des 2021 nr. 3657).

omtalt i 1 kilde →

§ 4-5

Innsynsrett i aksjeeierregisteret

(1) Aksjeeierregisteret skal være tilgjengelig for enhver. Dette gjelder likevel ikke opplysninger om digitale adresser. (2) Enhver kan be selskapet om innsyn i hvem som er eiere av forvalterregistrerte aksjer i selskapet, og hvor mange aksjer hver enkelt eier. Selskapet kan kreve å få dekket sine faktiske kostnader i forbindelse med innsynskravet. (3) Selskapet skal oppbevare opplysninger om aksjeeiere som er innhentet for å oppfylle innsynsretten etter annet ledd, i ti år. Dersom en offentlig myndighet krever det, plikter selskapet å utlevere opplysningene. (4) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om innsynsrett etter første og annet ledd, herunder om frist for å gi innsyn og om betaling av gebyr. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om oppbevaring av opplysninger etter tredje ledd. (5) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikt for selskaper til periodisk å offentliggjøre en oversikt over aksjeeiere i selskapet som skal være kostnadsfritt tilgjengelig for allmennheten. I forskriften kan det blant annet gis regler om hvilke opplysninger som skal offentliggjøres, hvordan og hvor ofte disse skal offentliggjøres, varighet for offentliggjøringen, begrensninger i offentliggjøringsplikten, samt oppbevaring av opplysninger.

Alle kan få se hvem som eier aksjer i et allmennaksjeselskap, bortsett fra digitale adresser. Man kan også be om informasjon om hvem som eier forvalterregistrerte aksjer, men selskapet kan kreve betalt for kostnadene ved dette.AI

Endret 10. januar 2025 · i kraft 1. februar 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 84 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 17 des 2021 nr. 3657, gjelder første, tredje, fjerde og femte ledd), 11 juni 2021 nr. 84 (i kraft 1 feb 2025 iflg. res. 10 jan 2025 nr. 19, gjelder annet ledd).

omtalt i 3 kilder →referert av 4 →1 forskrift →

§ 4-6

Opplysningsplikt ved vedtektsendringer

Blir vedtektene endret slik at det som er registrert, blir villedende på en måte som kan føre til tap eller ulempe, skal styret straks sørge for at opplysningene blir endret.

Hvis endringer i vedtektene gjør at registrerte opplysninger blir villedende, må styret sørge for at dette blir rettet. Dette gjelder når feilen kan føre til tap eller ulempe.AI

§ 4-7

Eierskifte

Tidligere eier skal sørge for at det straks etter eierskifte sendes melding til verdipapirsentralen om dette.

Den som selger aksjer, må sørge for at verdipapirsentralen får beskjed om eierskiftet med en gang.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. vedtak 20 des 2002 nr. 1627), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656).

referert av 2 →

§ 4-8

Kapitalforhøyelse

(1) Ved kapitalforhøyelse skal de nye aksjene registreres fra det tidspunktet de gir rettigheter i selskapet. (2) Er kapitalforhøyelsen ikke registrert i Foretaksregisteret, skal aksjeeierregisteret angi dette. Når registrering i Foretaksregisteret er foretatt, skal styret straks melde dette til verdipapirsentralen.

Nye aksjer skal registreres fra det tidspunktet de gir rettigheter i selskapet. Hvis kapitalforhøyelsen ikke er registrert i Foretaksregisteret, skal dette stå i aksjeeierregisteret. Styret skal straks melde fra til verdipapirsentralen når registreringen i Foretaksregisteret er gjort.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. vedtak 20 des 2002 nr. 1627), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656).
§ 4-9

Aksjebevis

(1) Når en aksjeeier er registrert i aksjeeierregisteret, skal selskapet gi aksjeeieren melding om dette. (2) Meldingen skal dateres og angi det som er registrert om aksjeeieren og dennes aksjeinnehav. Blir det som er registrert endret, skal aksjeeieren ha melding om dette. (3) Mottar aksjeeieren meldingen direkte fra den verdipapirsentralen hvor aksjen er registrert, er melding fra selskapet som nevnt i første og annet ledd ikke nødvendig.

Selskapet skal gi beskjed til aksjeeieren når vedkommende er ført inn i aksjeeierregisteret. Det skal også gis melding dersom opplysningene om aksjeeieren eller aksjeinnehavet blir endret. Dersom verdipapirsentralen sender meldingen direkte, trenger ikke selskapet å gjøre det.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656).
§ 4-10

Forvalterregistrering

(1) En bank eller annen forvalter som er godkjent av Kongen, kan føres inn i aksjeeierregisteret i stedet for en utenlandsk aksjeeier når aksjene er tatt opp til handel på norsk regulert marked. Som utenlandsk aksjeeier regnes selskap registrert i utlandet, med mindre selskapets hovedkontor befinner seg her i riket, samt utenlandsk statsborger som ikke er bosatt her i riket. Kongen kan samtykke i forvalterregistrering av aksjer som tilhører utenlandske aksjeeiere også i andre tilfeller enn nevnt i første punktum. En annen verdipapirsentral kan etter forskrift gitt av Kongen opprette et delregister som føres inn i aksjeeierregisteret på vegne av aksjeeier. § 4-5 gjelder tilsvarende for delregisteret. Selskapet kan vedtektsfeste at aksjene i selskapet ikke skal kunne forvalterregistreres. (2) Aksjeeierregisteret skal inneholde opplysninger om forvalterens navn, organisasjonsnummer eller lignende identifikasjonsnummer, digitale adresse, forretningsadresse og eventuelt postadresse og at denne er forvalter av aksjene. Det skal også fremgå hvor mange aksjer forvalteroppdraget til enhver tid omfatter. (3) En forvalter kan ikke utøve andre rettigheter i selskapet enn retten til å motta utbytte eller andre utdelinger på de aksjer forvalteroppdraget omfatter, herunder tildeling av nye aksjer ved kapitalforhøyelse. Forvalteren har fullmakt til å motta slike utdelinger. (4) Dersom selskapet eller en offentlig myndighet krever det, plikter forvalteren uten opphold å innhente og utlevere opplysninger om: a) aksjeeiernes navn, digital adresse og bostedsadresse, eller – for juridiske personer – foretaksnavn, organisasjonsnummer eller lignende identifikasjonsnummer, digital adresse, forretningsadresse og eventuelt postadresse; b) antall aksjer som eies av den enkelte aksjeeier; og c) i den utstrekning det anmodes om det, eventuell aksjeklasse og ervervsdato. Dersom det er flere ledd med formidlere, skal anmodning og opplysninger etter første punktum videreformidles uten opphold mellom formidlerne. Selskapet og offentlige myndigheter kan i anmodningen kreve at opplysningene utleveres direkte av den formidleren som besitter opplysningene. (5) Selskapet, forvaltere og formidlere kan oppbevare personopplysninger som er innhentet etter fjerde ledd, i inntil tolv måneder etter at de ble klar over at vedkommende ikke lenger er aksjeeier, med mindre annet følger av lov eller forskrift med hjemmel i lov. Aksjeeiere som er juridiske personer, kan kreve innsyn i opplysninger selskapet har innhentet etter fjerde ledd, og kan kreve at ufullstendige eller uriktige opplysninger blir rettet. For aksjeeiere som er fysiske personer, gjelder personopplysningslovens bestemmelser om innsyn og retting. (6) Kongen kan gi forskrift om forvalterregistrering, herunder om forvalterens plikt til å gi selskapet og offentlig myndighet opplysning om eierforholdene til de aksjer som forvaltes, og plikt til å rapportere periodisk om eierforholdene til selskapet, offentlig myndighet eller til andre. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om formidleres plikter etter fjerde ledd, herunder format, tidsfrister og gebyr. (7) Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om tvangssalg av finansielle instrumenter registrert på en forvalterkonto der kontoen forvaltes av noen uten godkjennelse etter første ledd, eller der forvalteren ikke oppfyller sin plikt til å gi opplysninger etter fjerde ledd eller etter forskrift gitt i medhold av sjette ledd.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. vedtak 20 des 2002 nr. 1627), 16 mars 2007 nr. 11 (ikr. 16 mars 2007 iflg. res. 16 mars 2007 nr. 272), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656), 11 juni 2021 nr. 84 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 sep 2022 nr. 1527).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 4-5referert av 3 →

IIITegningsrettsregister

§ 4-11

Tegningsrettsregister

(1) Selskapet skal ha et tegningsrettsregister i den verdipapirsentralen selskapets aksjer er registrert i. (2) I tegningsrettsregisteret skal innføres: 1) fortrinnsrett som tilkommer en aksjeeier når aksjekapitalen skal forhøyes ved nytegning; 2) rett til å kreve utstedt aksje som tilkommer en fordringshaver i henhold til avtale om lån til selskapet; 3) rett til å kreve utstedt aksje som tilkommer en aksjeeier som følge av nytegning av aksje i selskapet; 4) rett til å kreve utstedt aksje som tilkommer innehaveren av særskilt tegningsrett utstedt av selskapet. (3) Tegningsrett som nevnt skal også registreres på konto som rettighetshaveren har i en verdipapirsentral. § 4-10 gjelder tilsvarende. (4) Tegningsrettsregisteret skal inneholde opplysninger om: 1) selskapets navn; 2) rettighetshaverens navn, fødselsdato og adresse, eller – for juridiske personer – foretaksnavn, organisasjonsnummer og adresse; 3) antall aksjer tegningsretten omfatter, eller hvor mange tegningsretter som kreves for tegning av en aksje; 4) den aksjeklasse de nye aksjer skal tilhøre dersom det er eller skal være aksjer av ulike slag i selskapet; 5) hvorvidt tegningsretten er knyttet til aksje eller fordring, og om rettighetshaveren i så fall skal kunne skille tegningsretten fra aksjen eller fordringen. (5) Innsynsretten etter § 4-5 gjelder tilsvarende for tegningsrettsregisteret.

Selskapet skal ha et register over hvem som har rett til å tegne nye aksjer. Dette registeret skal holdes i verdipapirsentralen og inneholde detaljer om rettighetshaverne og hvilke rettigheter de har.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. vedtak 20 des 2002 nr. 1627), 5 sep 2003 nr. 91 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1118), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 4-10 første leddAllmennaksjeloven § 4-5referert av 5 →

IVOverdragelse og annet eierskifte

§ 4-12

Særlig meldeplikt for styret, ledende ansatte mv

(1) De enkelte medlemmer av styret, revisor, daglig leder og andre ledende ansatte skal omgående gi styret melding om både egne og personlig nærståendes salg eller erverv av aksjer eller andre verdipapirer i selskapet. Meldingen skal innføres i en særskilt protokoll. (2) Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for salg og erverv av aksjer eller andre verdipapirer i andre selskaper i samme konsern. (3) Kongen kan gi nærmere regler om meldeplikt etter denne paragrafen.

Styremedlemmer, revisor og ledende ansatte må straks melde fra til styret hvis de selv eller deres nærstående kjøper eller selger aksjer i selskapet eller i konsernet. Slike meldinger skal føres i en egen protokoll.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 4-13

Legitimasjons- og rettsvernsregler ved eierskifte

(1) Om rettsvirkninger av registrering i en verdipapirsentral med Norge som hjemstat, jf. verdipapirsentralloven § 1-2 første ledd, gjelder reglene i verdipapirsentralloven §§ 7-3, 7-4 og 7-6. Dersom aksjene er registrert i en verdipapirsentral som ikke knytter rettsvernsvirkninger til registrering i verdipapirsentralen, gjelder reglene i aksjeloven § 4-13 om legitimasjons- og rettsvernsvirkninger ved eierskifte tilsvarende. (2) Erververen av en aksje får ikke bedre rett enn avhenderen til utbetaling av utbytte og andre utdelinger fra selskapet. Annen utdeling enn utbytte er likevel bare frigjørende i forhold til en senere godtroende erverver dersom den er registrert på aksjeeierens konto i en verdipapirsentral. (3) Vedtektene er bindende for erververen selv om aksjeeierregisteret inneholder uriktige eller ufullstendige opplysninger. Begrensning i retten til å omsette eller pantsette aksjer som ikke er registrert, kan likevel bare gjøres gjeldende mot erververen dersom: 1) erververen kjente eller burde ha kjent til begrensningen da ervervet ble registrert, eller 2) unnlatt registrering skyldes feil i en verdipapirsentral. (4) Opplysninger som gjelder rettsvirkninger av registrering, skal være offentlig tilgjengelig. Det samme gjelder fremgangsmåten for å få registrert rettigheter til aksjene.

Bestemmelsen forklarer hvem som har rett til utbytte og hvordan eierskifte av aksjer skal registreres for å gi rettsvern. Den fastslår også når begrensninger i retten til å selge eller pantsette aksjer gjelder for en ny eier.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. vedtak 20 des 2002 nr. 1627), 25 apr 2003 nr. 25 (ikr. 25 apr 2003 iflg. res. 25 apr 2003 nr. 487), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656).

Se ogsåVerdipapirsentralloven § 1-2Verdipapirsentralloven § 7-3Verdipapirsentralloven § 7-4Verdipapirsentralloven § 7-6referert av 2 →

VAdgangen til å omsette og pantsette aksjer

§ 4-15

Adgangen til å omsette aksjer

(1) Aksjer kan skifte eier ved overdragelse og på annen måte for så vidt annet ikke er bestemt i lov, selskapets vedtekter eller avtale mellom aksjeeierne. (2) Er det fastsatt i vedtektene at erverv av aksje er betinget av samtykke, at aksjeeier eller erverver av aksje skal ha bestemte egenskaper, eller at en aksjeeier eller annen skal ha rett til å overta en aksje som har skiftet eier eller som ønskes overført, gjelder bestemmelsene i §§ 4-16 til 4-23. (3) For omsetningsbegrensninger som er fastsatt i vedtektene eller avtale mellom aksjeeierne, gjelder avtaleloven § 36 tilsvarende. (4) Bestemmelsene i første til tredje ledd, jf §§ 4-16 til 4-23, gjelder tilsvarende for tegningsrett til aksjer. (5) Det kan ikke vedtektsfestes andre begrensninger i aksjeeiernes rett til å overdra aksjer i perioden fra registreringsdatoen etter § 5-2 første ledd og frem til generalforsamlingen enn det som gjelder ellers.

Hovedregelen er at aksjer kan selges eller overføres til andre. Selskapets vedtekter eller avtaler mellom eierne kan imidlertid sette begrensninger for hvem som kan kjøpe aksjene eller kreve rett til å overta dem.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 77 (ikr. 3 aug 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 876), 11 juni 2021 nr. 84 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 sep 2022 nr. 1527).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 4-16Allmennaksjeloven § 4-23Avtaleloven § 36Allmennaksjeloven § 5-2omtalt i 3 kilder →referert av 2 →

§ 4-15a

Pantsettelse av aksjer

Aksjer kan pantsettes når annet ikke er fastsatt i vedtektene. Pant i aksjer registrert i verdipapirsentral med Norge som hjemstat får rettsvern etter reglene i verdipapirsentralloven. Avtalen kan bestemme at utbytte skal utbetales til panthaveren uten de begrensninger som følger av § 8-3 annet ledd. Dersom aksjene er registrert i en verdipapirsentral som ikke knytter rettsvernsvirkninger til registrering i verdipapirsentralen, gjelder reglene i aksjeloven § 4-8 annet og tredje ledd om pant i aksjer tilsvarende.

Aksjer kan brukes som sikkerhet for lån (pantsettes), med mindre selskapets vedtekter sier noe annet. Avtalen kan bestemme at utbytte skal betales direkte til den som har pantet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 25 apr 2003 nr. 25 (ikr. 25 apr 2003 iflg. res. 25 apr 2003 nr. 487), endret ved lov 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 8-3Aksjeloven § 4-8

VIVedtektsbestemmelser om samtykkekrav ved eierskifte

§ 4-16

Styrets beslutning

(1) Dersom erverv av aksje etter vedtektene er betinget av samtykke, hører det under styret å avgjøre om samtykke skal nektes, hvis ikke vedtektene bestemmer noe annet. Styret skal snarest mulig etter at ervervet er meldt til verdipapirsentralen, avgjøre om samtykke skal gis. (2) Samtykke kan ikke nektes ved eierskifte ved arv når erververen er den tidligere eiers nærstående. For øvrig kan samtykke bare nektes når det foreligger saklig grunn for det. I vedtektene kan det fastsettes nærmere vilkår for å nekte samtykke. (3) Erververen skal uten opphold underrettes om avgjørelsen. Gis det ikke samtykke, skal begrunnelsen angis, og erververen skal dessuten orienteres om hva som er påkrevd for å bringe forholdet i orden, jf § 4-17. (4) Er erververen ikke underrettet om at samtykke er nektet, innen to måneder etter at melding om ervervet kom inn til verdipapirsentralen, anses samtykke å være gitt.

Hvis vedtektene krever samtykke for å kjøpe aksjer, er det styret som avgjør om dette gis. Samtykke kan bare nektes hvis det finnes en saklig grunn, men kan ikke nektes ved arv til nærstående. Beslutningen skal meldes til den som vil kjøpe aksjene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. vedtak 20 des 2002 nr. 1627), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 4-17referert av 4 →

§ 4-17

Virkningen av at samtykke blir nektet

(1) Nekter styret å gi samtykke til ervervet, kan erververen 1) omgjøre avtalen med avhenderen, hvis ikke noe annet er fastsatt i avtalen; 2) avhende aksjen; 3) reise søksmål om gyldigheten av nektelsen. (2) Tiltak etter første ledd må være iverksatt innen to måneder etter at erververen mottok underretning om at samtykke til ervervet var nektet, hvis ikke vedtektene har lengre frist. Oversittes fristen, kan styret kreve aksjen solgt gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg. Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven § 10-6, jf § 8-16 om det minste bud som kan godtas, gjelder ikke ved salget. Er det reist søksmål om gyldigheten av en nektelse, kan tvangssalg tidligst finne sted to måneder etter at rettskraftig dom foreligger.

Hvis styret nekter samtykke til kjøp av aksjer, kan kjøperen omgjøre avtalen, selge aksjen eller saksøke styret. Tiltak må skje innen to måneder, ellers kan styret kreve tvangssalg av aksjen.AI

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 10-6Tvangsfullbyrdelsesloven § 8-16referert av 3 →

VIIVedtektsbestemmelser om at en erverver eller eier av en aksje skal ha visse egenskaper

§ 4-18

Vedtektsbestemmelser om at en erverver eller eier av en aksje skal ha visse egenskaper

Er det fastsatt i vedtektene at en erverver eller eier av en aksje skal ha visse egenskaper, kan styret gi en erverver eller eier som ikke tilfredsstiller vilkårene, en frist på minst tre måneder for å bringe forholdet i orden. Har eieren ikke innen fristen 1) omgjort avtalen, 2) avhendet aksjene, eller 3) reist søksmål for å få avgjort om kravene i vedtektene er tilfredsstilt, gjelder reglene om tvangssalg i § 4-17 annet ledd.

Hvis vedtektene krever at en aksjeeier skal ha bestemte egenskaper, kan styret kreve at dette ordnes. Dersom kravene ikke oppfylles innen en frist, kan aksjene bli tvangssolgt.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 4-17referert av 2 →

VIIIVedtektsbestemmelser om forkjøpsrett

§ 4-19

Forkjøpsrett

Det kan fastsettes i vedtektene at en aksjeeier eller en annen skal ha rett til å overta en aksje som har skiftet eier, eller som ønskes overført. Er det fastsatt slike vedtektsbestemmelser, gjelder bestemmelsene i §§ 4-20 til 4-23, hvis ikke noe annet er fastsatt i vedtektene.

Selskapets vedtekter kan bestemme at enkelte personer har rett til å kjøpe aksjer som skal overføres til noen andre. Hvis slik rett er bestemt, gjelder lovens regler med mindre vedtektene sier noe annet.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 4-20Allmennaksjeloven § 4-23referert av 1 →

§ 4-20

Varsel til rettighetshaverne

Når verdipapirsentralen mottar melding etter § 4-7, skal den straks varsle selskapet. Selskapet skal straks varsle rettighetshaverne skriftlig. Det samme gjelder dersom en aksjeeier underretter selskapet om at aksjer er avhendet eller ønskes avhendet.

Selskapet skal gi skriftlig beskjed til rettighetshaverne når verdipapirsentralen melder om endringer. Det samme gjelder dersom en aksjeeier gir beskjed om at aksjer er solgt eller skal selges.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. vedtak 20 des 2002 nr. 1627), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 4-7referert av 2 →

§ 4-21

Når foreligger forkjøpsrett

(1) Forkjøpsretten utløses ved enhver form for eierskifte, når annet ikke er bestemt ved lov. (2) Retten kan gjøres gjeldende overfor enhver erverver, unntatt en erverver som er den tidligere eiers personlig nærstående eller slektning i rett oppstigende eller nedstigende linje. (3) Forkjøpsrett kan ikke utøves for et mindre antall aksjer enn det antall retten kan gjøres gjeldende for. Ved sammenhengende avhending av flere aksjeposter fra samme eier eller flere eiere må retten gjøres gjeldende i forhold til alle aksjene under ett.

Forkjøpsretten gjelder ved eierskifte, med mindre loven sier noe annet. Den kan brukes mot alle kjøpere, bortsett fra personer som er nærstående eller i rett slektslinje til selgeren.AI

§ 4-22

Hvem har forkjøpsrett

(1) Alle aksjeeiere har samme prioritet i forhold til retten til å overta aksjen eller aksjene. (2) Når forkjøpsretten utøves av flere aksjeeiere i selskapet, fordeles aksjene i forhold til det antall aksjer i selskapet disse aksjeeierne har fra før. Er det flere aksjeklasser i selskapet, har aksjeeiere i samme aksjeklasse fortrinnsrett i forhold til aksjeeiere i andre klasser. (3) Aksjer som ikke kan fordeles likelig etter reglene i første og annet ledd, skal fordeles mellom rettighetshaverne ved loddtrekning.

Alle aksjeeiere har lik rett til å kjøpe aksjer som blir tilgjengelige. Aksjene fordeles basert på hvor mye hver eier eier fra før, med mindre det finnes ulike aksjeklasser som gir fortrinn. Eventuelle rester fordeles ved loddtrekning.AI

§ 4-23

Utøvelse av forkjøpsrett

(1) Forkjøpsrett gjøres gjeldende ved melding til selskapet. Meldingen må være kommet frem til selskapet senest to måneder etter at verdipapirsentralen eller i tilfelle selskapet fikk melding om eierskiftet som nevnt i § 4-20. (2) Innløsningssummen skal fastsettes etter aksjens virkelige verdi på det tidspunktet kravet er fremsatt. En bestemmelse i vedtektene som angir beløpet eller hvordan innløsningssummen skal beregnes, kan lempes etter avtaleloven § 36. Rettighetshaveren må innen fristen på to måneder i første ledd ha gjort det som er nødvendig for å få innløsningssummen bindende fastsatt etter en fremgangsmåte som er angitt i vedtektene eller i tilfelle ved å kreve skjønn. Oppnås det ikke enighet om innløsningssummen, skal dette avgjøres ved skjønn om ikke annet blir avtalt. (3) Innløsningssummen skal betales innen en måned etter at kravet om forkjøpsrett ble fremsatt eller i tilfelle innen to uker etter at tvist om innløsningssummen er bindende avgjort. (4) Fristene i denne paragrafen kan ikke forlenges ved vedtektsbestemmelse.

Forkjøpsretten utøves ved å sende melding til selskapet. Prisen på aksjene skal være basert på den virkelige verdien. Betaling skal skje innen bestemte tidsfrister etter at kravet er fremmet eller tvist er løst.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 2 juli 1999 nr. 59 (ikr. 1 aug 1999 iflg. res. 2 juli 1999 nr. 715), 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. vedtak 20 des 2002 nr. 1627), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 4-20Avtaleloven § 36referert av 4 →

IXTvungen overføring av aksjer

§ 4-24

Innløsning av små aksjeposter

(1) Selskapet kan fremsette tilbud om å overta de aksjene som eies av aksjeeiere som hver for seg har så få aksjer i selskapet at den samlede verdi av aksjene regnet etter kursen på tilbudsdagen ikke overstiger fem hundre kroner. Tilbud som angir løsningssummen pr aksje og fristen til å godta tilbudet, skal sendes skriftlig til alle aksjeeiere med kjent adresse som omfattes av tilbudet. Ervervet skjer etter reglene om erverv av egne aksjer i §§ 9-2 til 9-8. (2) Har selskapet fremsatt tilbud etter første ledd uten at alle aksjer tilbudet omfatter, er blitt overtatt av selskapet, kan departementet gi selskapet tillatelse til tvungen overtakelse av resten av aksjene. (3) Når selskapet har truffet beslutning om tvungen overtakelse i henhold til tillatelse fra departementet, skal selskapet innføres som eier av aksjene i verdipapirsentralen. Dette gjelder likevel ikke aksjene til aksjeeiere som etter at tilbudet etter første ledd er fremsatt, har fått registrert erverv av så mange aksjer at de ikke lenger omfattes av tilbudet. (4) § 4-25 annet, tredje og fjerde ledd om fastsettelse av løsningssummen gjelder tilsvarende. (5) Skjønnet holdes i den rettskrets hvor selskapet har sitt forretningskontor. Alle aksjeeiere skjønnet angår kan innstevnes som part. Kostnadene ved skjønnet dekkes av selskapet.

Selskapet kan tilby seg å kjøpe aksjene til eiere som har svært små poster. Dersom ikke alle aksjene blir overtatt frivillig, kan departementet gi tillatelse til at selskapet tvinger gjennom overtakelsen av resten.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 9-2Allmennaksjeloven § 9-8Allmennaksjeloven § 4-25 første ledd

§ 4-25

Tvungen overføring av aksjer i datterselskap mv

(1) Eier et allmennaksjeselskap alene eller gjennom datterselskap ni tideler eller mer av aksjene i et datterselskap og har en tilsvarende del av de stemmer som kan avgis på generalforsamlingen, kan styret i morselskapet beslutte at morselskapet skal overta de øvrige aksjene i datterselskapet. Hver av de øvrige aksjeeierne i datterselskapet har rett til å kreve at morselskapet overtar aksjene. (2) Løsningssummen fastsettes i mangel av minnelig overenskomst eller aksept av tilbud etter tredje ledd tredje punktum ved skjønn på morselskapets kostnad. Når særlige grunner taler for det, kan det bestemmes at utgiftene helt eller delvis skal dekkes av den annen part. Skjønnsforretningen holdes i den rettskrets der selskapet har sitt forretningskontor. (3) Morselskapet skal gi aksjeeierne et tilbud om løsningssum. Dersom tilbudet rettes skriftlig til hver enkelt aksjeeier, kan det fastsettes en frist for den enkelte aksjeeier til å komme med innsigelser mot eller avslå tilbudet. Dersom det skal fastsettes en frist som nevnt i annet punktum og ikke alle aksjeeierne har kjent adresse, må tilbudet i tillegg kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Dersom innsigelse etter annet punktum ikke kommer frem til selskapet innen utløpet av fristen, anses aksjeeieren for å ha akseptert tilbudet. Fristen kan ikke settes kortere enn to måneder. I meldingen med tilbudet om løsningssum og i kunngjøringen skal aksjeeierne gjøres oppmerksom på fristen og følgene av å oversitte den. (4) Selv om en aksjeeier anses bundet etter tredje ledd fjerde punktum, kan retten etter påstand fra aksjeeieren sette avtalen til side etter reglene i avtaleloven § 36. Selskapet skal bære utgiftene ved saken. Annet ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. (5) Når et morselskap har besluttet å overta aksjer etter første ledd, skal morselskapet innføres som eier av aksjene i verdipapirsentralen. Samtidig skal morselskapet innbetale det samlede tilbudsbeløpet på særskilt konto i en bank som kan drive virksomhet her i riket. (6) Bestemmelsene i første til femte ledd gjelder tilsvarende når en aksjeeier som ikke er allmennaksjeselskap, eier en så stor del av aksjene i et allmennaksjeselskap som fastsatt i første ledd. (7) Ved tvungen innløsning i forbindelse med tilbudsplikt og frivillig tilbud etter verdipapirhandelloven kapittel 6 gjelder det særlige regler i verdipapirhandelloven § 6-22.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 5 sep 2003 nr. 92 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1119), 29 juni 2007 nr. 75 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 752), 24 juni 2011 nr. 31 (ikr. 30 juni 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 646), 14 juni 2013 nr. 41 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 638), 16 juni 2017 nr. 71 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 760), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656), 28 mai 2021 nr. 51 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 28 mai 2021 nr. 1667).

Se ogsåAvtaleloven § 36Verdipapirhandelloven § 6-22referert av 5 →

Kapittel 5. Generalforsamlingen

IAlminnelige regler

§ 5-1

Generalforsamlingens myndighet

(1) Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndighet i selskapet. (2) Generalforsamlingen kan likevel ikke overprøve bedriftsforsamlingens beslutning etter § 6-37 første og fjerde ledd eller styrets beslutning etter § 6-37 fjerde ledd annet punktum. Kongen kan i det enkelte tilfellet gjøre unntak fra første punktum når selskapet er et datterselskap og de ansatte i datterselskapet har rett til representasjon i styret eller bedriftsforsamlingen etter beslutning som nevnt i § 6-5 eller § 6-35 femte ledd, eller en vedtektsbestemmelse med tilsvarende innhold.

Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet og representerer aksjeeierne. Det finnes likevel begrensninger for hvilke beslutninger fra styret eller bedriftsforsamlingen generalforsamlingen kan overprøve.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 6-37 første leddAllmennaksjeloven § 6-5Allmennaksjeloven § 6-35 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 5-2

Aksjeeiernes rett til å delta på generalforsamlingen. Fullmektig

(1) Bare den som er aksjeeier fem virkedager før generalforsamlingen (registreringsdatoen), har rett til å delta og stemme på generalforsamlingen. (2) Aksjeeieren har rett til å delta selv eller ved fullmektig etter eget valg. Retten til å delta på generalforsamlingen kan ikke begrenses i vedtektene. (3) Fullmektigen skal legge frem skriftlig fullmakt. Fullmakten skal være signert og datert. Fullmakten anses å gjelde bare for førstkommende generalforsamling hvis det ikke går tydelig frem at noe annet er ment. Aksjeeieren kan når som helst kalle tilbake fullmakten. Første og annet punktum gjelder tilsvarende for tilbakekall av fullmakten. (4) Aksjeeiere har rett til å delta med rådgiver, og kan gi talerett til én rådgiver.

For å delta og stemme på generalforsamlingen må man være aksjeeier fem virkedager før møtet. Man kan møte selv eller sende en fullmektig. Det er også lov å ha med en rådgiver som kan få talerett.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475), 19 juni 2009 nr. 77 (ikr. 3 aug 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 876), 16 juni 2017 nr. 71 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 760), 11 juni 2021 nr. 84 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 sep 2022 nr. 1527).

omtalt i 5 kilder →referert av 6 →

§ 5-3

Forhåndsmelding til selskapet for å delta på generalforsamlingen

(1) Eiere av forvalterregistrerte aksjer som vil delta på generalforsamlingen, må gi selskapet melding om dette på forhånd. I vedtektene kan det fastsettes at også øvrige aksjeeiere som vil delta på generalforsamlingen, må gi selskapet slik melding. (2) Melding etter første ledd må være mottatt av selskapet senest to virkedager før generalforsamlingen. Styret kan, før det er sendt innkalling til generalforsamlingen, fastsette en senere frist for meldingen. (3) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om melding etter første ledd, herunder krav til format og innhold.

Eiere av forvalterregistrerte aksjer må melde fra til selskapet på forhånd hvis de vil delta på generalforsamlingen. Vedtektene kan kreve at alle andre aksjeeiere også gjør dette.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 84 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 sep 2022 nr. 1527).

omtalt i 4 kilder →referert av 3 →

§ 5-4

Stemmerett. Inhabilitet

(1) Hver aksje gir én stemme når noe annet ikke følger av loven eller vedtektene. Vedtektene kan inneholde bestemmelser om stemmerettsbegrensning som er knyttet til person. I vedtektene kan det også fastsettes at aksjene i en aksjeklasse ikke skal gi stemmerett eller skal ha begrenset stemmevekt. Slik vedtektsbestemmelse skal godkjennes av departementet dersom det samlede pålydende av aksjer i selskapet med slike stemmerettsbegrensninger skal utgjøre mer enn halvparten av aksjekapitalen i selskapet. (2) En stemmerettsbegrensning som er knyttet til en aksje eller person, er uten betydning i forhold til bestemmelser i denne loven som gir rettigheter til hver aksjeeier eller til aksjeeiere som eier eller representerer en viss del av aksjekapitalen. Det samme gjelder i forhold til bestemmelser som – for at en beslutning skal være truffet – krever tilslutning fra en viss del av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen. (3) Stemmerett kan ikke utøves for en aksje som tilhører selskapet selv eller et datterselskap. En slik aksje skal ikke regnes med når en beslutning krever samtykke fra samtlige aksjeeiere eller en viss del av aksjekapitalen, eller når en rett kan utøves bare av eierne av en viss del av selskapets aksjekapital. (4) Ingen kan selv eller ved fullmektig eller som fullmektig delta i en avstemning på generalforsamlingen om søksmål mot seg selv eller om eget ansvar overfor selskapet, og heller ikke om søksmål mot andre eller om andres ansvar dersom han eller hun har en vesentlig interesse i saken som kan være stridende mot selskapets.

Hver aksje gir normalt én stemme, men vedtektene kan begrense stemmeretten for personer eller aksjeklasser. Selskapet selv kan ikke stemme med egne aksjer. Man kan ikke stemme i saker hvor man selv er part eller har en vesentlig motstridende interesse.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 5-5

Ledelsens rett og plikt til å delta på generalforsamlingen

(1) Styrelederen, daglig leder og lederen for bedriftsforsamlingen skal delta på generalforsamlingen. Blir generalforsamlingen holdt som fysisk møte, skal disse delta fysisk. Ved gyldig forfall skal det utpekes en stedfortreder. Andre styremedlemmer og andre medlemmer av bedriftsforsamlingen kan delta på generalforsamlingen. Disse kan delta elektronisk dersom generalforsamlingen blir holdt som fysisk møte. (2) Styremedlemmene, daglig leder og medlemmene av bedriftsforsamlingen har rett til å uttale seg på generalforsamlingen.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 28 mai 2021 nr. 51 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 28 mai 2021 nr. 1667).

omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

IIGeneralforsamlingens møter mv.

§ 5-6

Ordinær generalforsamling

(1) Innen seks måneder etter utgangen av hvert regnskapsår skal selskapet holde ordinær generalforsamling. (2) På den ordinære generalforsamlingen skal følgende saker behandles og avgjøres: 1) godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen, herunder utdeling av utbytte; 2) andre saker som etter loven eller vedtektene hører under generalforsamlingen. (3) I allmennaksjeselskaper som plikter å utarbeide retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer etter § 6-16 a, skal den ordinære generalforsamlingen godkjenne retningslinjene. (4) I allmennaksjeselskaper som plikter å utarbeide rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer etter § 6-16 b, skal den ordinære generalforsamlingen også behandle denne rapporten. Det skal holdes en rådgivende avstemning over rapporten. (5) I allmennaksjeselskaper som plikter å gi en redegjørelse for foretaksstyring etter regnskapsloven § 3-3 b, skal den ordinære generalforsamlingen også behandle denne redegjørelsen. (6) Årsregnskapet, årsberetningen, revisjonsberetningen, bedriftsforsamlingens uttalelse etter § 6-37 tredje ledd, rapporten etter § 6-16 b og eventuelt forslag til retningslinjer etter § 6-16 a skal senest en uke før generalforsamlingen sendes til hver aksjeeier med kjent adresse.

Selskapet skal holde ordinær generalforsamling innen seks måneder etter regnskapsårets slutt. Her skal årsregnskapet, årsberetningen og utbytte godkjennes, sammen med andre lovbestemte saker og rapporter om lønn og foretaksstyring.AI

Endret 11. desember 2020 · i kraft 1. januar 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432), 25 juni 2010 nr. 33 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 980), 6 des 2019 nr. 77 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 11 des 2020 nr. 2712).

Se ogsåRegnskapsloven § 3-3bAllmennaksjeloven § 6-37 første leddAllmennaksjeloven § 6-16 a første leddAllmennaksjeloven § 6-16 bomtalt i 12 kilder →referert av 4 →1 forskrift →

§ 5-7

Ekstraordinær generalforsamling

(1) Styret, bedriftsforsamlingen eller lederen for bedriftsforsamlingen kan bestemme at det skal innkalles til ekstraordinær generalforsamling. (2) Styret skal innkalle til ekstraordinær generalforsamling når revisor som reviderer selskapets årsregnskap eller aksjeeiere som representerer minst en tjuedel av aksjekapitalen, skriftlig krever det for å få behandlet et bestemt angitt emne. Styret skal sørge for at generalforsamlingen holdes innen en måned etter at kravet er fremsatt.

Bestemmelsen forklarer hvem som kan be om at det holdes et ekstraordinært møte i generalforsamlingen. Den fastslår også når styret er pliktig til å kalle inn til et slikt møte på krav fra revisor eller en gruppe aksjeeiere.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 apr 2011 nr. 10 (ikr. 1 mai 2011 iflg. res. 15 apr 2011 nr. 400).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 5-8

Gjennomføring av generalforsamling

(1) Generalforsamlingen skal holdes som møte. Styret bestemmer møteformen. Styrets myndighet etter annet punktum kan begrenses i vedtektene. (2) Styret skal sørge for en forsvarlig gjennomføring av generalforsamlingen. (3) Blir generalforsamlingen holdt som fysisk møte, gjelder følgende regler: a) Generalforsamlingen skal holdes i den kommune der selskapet har sitt forretningskontor, med mindre annet er fastsatt i vedtektene. Generalforsamlingen kan holdes et annet sted hvis det er nødvendig av særlige grunner. b) Aksjeeierne har rett til å delta elektronisk, med mindre styret finner at det foreligger saklig grunn for å nekte. Reglene i fjerde ledd gjelder tilsvarende. (4) Blir generalforsamlingen holdt som elektronisk møte, skal styret sørge for at det foreligger systemer som sikrer at lovens krav til generalforsamling er oppfylt. Systemene må sikre at deltakelsen og stemmegivningen kan kontrolleres på en betryggende måte, og det må benyttes en betryggende metode for å autentisere avsenderen. I vedtektene kan det fastsettes nærmere krav til elektronisk deltakelse på generalforsamlingen. (5) Innkaller tingretten eller annen offentlig myndighet til generalforsamling, bestemmer disse møteformen. (6) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om elektronisk deltakelse på generalforsamlingen.

Generalforsamlingen skal holdes som et møte der styret bestemmer formen. Møtet kan være fysisk eller elektronisk, men ved fysiske møter er hovedregelen at det skal holdes i kommunen der selskapet har kontor.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 77 (ikr. 3 aug 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 876), tidligere § 5-9, 28 mai 2021 nr. 51 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 28 mai 2021 nr. 1667).

omtalt i 6 kilder →

§ 5-8 a

Bekreftelse av elektronisk stemmegivning

(1) Ved elektronisk stemmegivning på generalforsamlingen skal selskapet elektronisk bekrefte mottak av stemmen til den som har avgitt stemmen. En aksjeeier kan innen fire uker etter generalforsamlingen kreve bekreftelse fra selskapet på at stemmen er gyldig registrert og medregnet, med mindre opplysningene allerede er tilgjengelige for aksjeeieren. (2) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om bekreftelse av elektronisk stemmegivning, herunder format og tidsfrister.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 77 (ikr. 3 aug 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 876), endret ved lov 28 mai 2021 nr. 51 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 28 mai 2021 nr. 1667).

referert av 2 →

§ 5-8 b

Skriftlig stemmegivning før generalforsamlingen

Det kan fastsettes i vedtektene at aksjeeierne skal kunne avgi sin stemme skriftlig, herunder ved bruk av elektronisk kommunikasjon, i en periode før generalforsamlingen. For slik stemmegivning skal det benyttes en betryggende metode for å autentisere avsenderen. I vedtektene kan det fastsettes nærmere krav til slik stemmegivning. Reglene i § 5-8 a gjelder tilsvarende.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 77 (ikr. 3 aug 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 876), endret ved lov 28 mai 2021 nr. 51 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 28 mai 2021 nr. 1667).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 5-8 areferert av 1 →

IIIInnkalling til og informasjon til aksjeeierne i forbindelse med generalforsamling

§ 5-9

Myndighet til å innkalle til generalforsamling

(1) Generalforsamlingen innkalles av styret. I selskap med bedriftsforsamling kan det bestemmes i vedtektene at generalforsamlingen skal innkalles av bedriftsforsamlingens leder. (2) Dersom styret eller bedriftsforsamlingens leder ikke innkaller generalforsamling som skal holdes etter loven, vedtektene eller tidligere beslutning av generalforsamlingen, skal tingretten gjøre dette snarest når det kreves av et styremedlem, et medlem av bedriftsforsamlingen, daglig leder, revisor som reviderer selskapets årsregnskap eller en aksjeeier. Utgiftene dekkes av selskapet.

Styret kaller vanligvis inn til generalforsamling, men vedtektene kan gi denne oppgaven til lederen for bedriftsforsamlingen. Dersom ingen kaller inn til et lovpålagt møte, kan tingretten gjøre det etter krav fra utvalgte personer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 19 juni 2009 nr. 77 (ikr. 3 aug 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 876), tidligere § 5-8, 15 apr 2011 nr. 10 (ikr. 1 mai 2011 iflg. res. 15 apr 2011 nr. 400).

omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 5-10

Krav til innkallingen

(1) Generalforsamlingen innkalles ved skriftlig henvendelse til alle aksjeeiere med kjent adresse. Innkallingen skal angi tid og sted for møtet. Det skal opplyses om tidspunktet for registreringsdato, jf. § 5-2 første ledd, og at det bare er de som er aksjeeiere på registreringsdatoen, som har rett til å delta og stemme på generalforsamlingen. Frist for forhåndsmelding etter § 5-3 skal fremgå av innkallingen. Selskapet kan ikke kreve noen form for godtgjøring for utsendelsen av innkallingen. (2) Innkalling til generalforsamlingen skal være sendt senest to uker før møtet skal holdes, om ikke vedtektene setter en lengre frist. En slik vedtektsbestemmelse gjelder ikke ved innkalling som foretas på bakgrunn av krav etter § 5-7 annet ledd. (3) Innkallingen skal opplyse om møteformen, og eventuelt om fremgangsmåten for å delta og stemme elektronisk. (4) Innkallingen skal i et forslag til dagsorden bestemt angi de saker som skal behandles på generalforsamlingen. Innkallingen skal også angi hvem styret har utpekt til å åpne generalforsamlingen, eller hvem som skal åpne generalforsamlingen etter bestemmelse i vedtektene, jf. § 5-12 første ledd. Forslag om å endre vedtektene skal gjengis i innkallingen. Styret skal utarbeide forslag til dagsorden i samsvar med det som er bestemt i loven og vedtektene. (5) I selskaper som åpner for stemmegivning før generalforsamlingen etter § 5-8 b, skal innkallingen opplyse om fremgangsmåten for dette. I selskaper med vedtektsbestemmelse som nevnt i § 5-11 a skal innkallingen opplyse om internettadressen og annen informasjon aksjeeierne må ha for å få tilgang til dokumentene på selskapets internettsider, samt informasjon om hvor aksjeeierne kan henvende seg for å få tilsendt dokumentene. (6) For selskaper som omfattes av verdipapirhandelloven § 5-4, gjelder i tillegg kravene i verdipapirhandelloven § 5-9 annet og tredje ledd. (7) Når endringen gjelder i hvilken verdipapirsentral aksjene registreres, skal forslaget inneholde opplysninger om de viktigste virkningene endringen vil ha, herunder hvordan aksjeeierne får etablert konto i den foreslåtte verdipapirsentralen, og hvilke rettsvernsregler som vil gjelde etter et skifte av verdipapirsentral.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 juni 2007 nr. 75 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 752), 19 juni 2009 nr. 77 (ikr. 3 aug 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 876), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656), 28 mai 2021 nr. 51 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 28 mai 2021 nr. 1667), 11 juni 2021 nr. 84 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 sep 2022 nr. 1527), 12 april 2024 nr. 17 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 12 april 2024 nr. 602).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 5-2Allmennaksjeloven § 5-3Allmennaksjeloven § 5-7Allmennaksjeloven § 5-12referert av 5 →

§ 5-11

Aksjeeieres rett til å få saker behandlet på generalforsamlingen

En aksjeeier har rett til å få behandlet spørsmål på generalforsamlingen. Spørsmålet skal meldes skriftlig til styret innen syv dager før fristen for innkalling til generalforsamling sammen med et forslag til beslutning eller en begrunnelse for at spørsmålet settes på dagsordenen. Har innkallingen allerede funnet sted, skal det foretas en ny innkalling dersom fristen for innkalling til generalforsamling ikke er ute. En aksjeeier har også rett til å fremsette forslag til beslutning.

Aksjeeiere kan be om at bestemte saker blir tatt opp på generalforsamlingen. Dette krever en skriftlig melding til styret med et forslag til beslutning eller en begrunnelse.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 77 (ikr. 3 aug 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 876).

referert av 2 →

§ 5-11 a

Unntak fra krav om utsendelse for dokumenter som er lagt ut på selskapets internettsider

Det kan fastsettes i vedtektene at når dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen, er gjort tilgjengelige for aksjeeierne på selskapets internettsider, gjelder ikke lovens krav om at dokumentene skal sendes til aksjeeierne. Dette gjelder også dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen. Selskapet kan ikke kreve noen form for godtgjøring for å sende dokumentene til aksjeeierne.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 77 (ikr. 3 aug 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 876).

referert av 1 →

§ 5-11 b

Særregler om innkalling og informasjon til aksjeeierne om generalforsamlingen i selskaper med aksjer tatt opp til handel på regulert marked mv

For selskaper med aksjer tatt opp til handel på regulert marked, jf. verdipapirhandelloven § 2-7 fjerde ledd, som ligger i eller har virksomhet i EØS-området, gjelder følgende særregler: 1) Innkallingsfristen etter § 5-10 annet ledd første punktum er 21 dager, om ikke vedtektene setter en lengre frist, jf. likevel verdipapirhandelloven § 6-17 sjette ledd. 2) Innkallingen skal i tillegg til kravene etter § 5-10 oppfylle kravene etter forskrift fastsatt av Kongen til gjennomføring av direktiv 2007/36/EF artikkel 5 nr. 3. 3) Informasjon og skjemaer som gjelder generalforsamlingen, skal være tilgjengelig for aksjeeierne på selskapets internettsider etter regler i forskrift fastsatt av Kongen til gjennomføring av direktiv 2007/36/EF artikkel 5 nr. 4 og artikkel 14 nr. 2. 4) Selskapet skal innen 15 dager etter generalforsamlingen offentliggjøre fortegnelsen over aksjeeiere som har deltatt på generalforsamlingen, jf. § 5-13, på sine internettsider. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om offentliggjøring av fortegnelsen.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 77 (ikr. 3 aug 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 876), endret ved lover 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656), 11 juni 2021 nr. 84 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 17 des 2021 nr. 3657).

Se ogsåVerdipapirhandelloven § 2-7 første leddAllmennaksjeloven § 5-10 første leddVerdipapirhandelloven § 6-17 første leddAllmennaksjeloven § 5-13referert av 4 →

IVMøteregler

§ 5-12

Åpning av møtet. Møteleder

(1) Generalforsamlingen åpnes av styrets leder eller av den styret har utpekt. Har selskapet bedriftsforsamling, åpnes generalforsamlingen av bedriftsforsamlingens leder eller en annen person som er utpekt av bedriftsforsamlingen. Er det fastsatt i vedtektene hvem som skal være møteleder, jf tredje ledd annet punktum, åpnes generalforsamlingen i stedet av møtelederen. Blir generalforsamlingen holdt som fysisk møte, skal den som åpner møtet delta fysisk. (2) Tingretten skal utpeke den som skal åpne generalforsamlingen dersom dette senest sju dager før generalforsamlingen kreves av aksjeeiere som representerer mer enn en tjuedel av aksjekapitalen. Det samme gjelder når generalforsamlingen er innkalt av retten. Rettens avgjørelse kan ikke ankes. (3) Generalforsamlingen skal velge en møteleder, som ikke behøver å være aksjeeier. Vedtektene kan fastsette hvem som skal være møteleder. Blir generalforsamlingen holdt som fysisk møte, skal møtelederen delta fysisk. Velger generalforsamlingen møteleder, må denne velges blant dem som er fysisk til stede på generalforsamlingen.

Bestemmelsen forklarer hvem som åpner generalforsamlingen og hvordan møteleder blir valgt. Den fastslår at den som åpner møtet og møtelederen må være fysisk til stede hvis møtet er et fysisk møte.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 28 mai 2021 nr. 51 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 28 mai 2021 nr. 1667).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 5-13

Fortegnelse over aksjeeierne på møtet

Den som åpner møtet, skal før første avstemning opprette en fortegnelse over de aksjeeiere som deltar, enten selv eller ved fullmektig. Fortegnelsen skal angi hvor mange aksjer og stemmer hver av dem representerer. Fortegnelsen skal anvendes inntil den måtte bli endret av generalforsamlingen.

Den som åpner generalforsamlingen skal lage en liste over alle aksjeeiere som er til stede, enten personlig eller via en fullmektig. Listen skal vise hvor mange aksjer og stemmer hver person representerer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 28 mai 2021 nr. 51 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 28 mai 2021 nr. 1667).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 5-14

Saker utenfor dagsordenen

(1) Saker som ikke er meddelt aksjeeierne etter reglene om innkalling av generalforsamlingen, kan ikke avgjøres på møtet uten at alle aksjeeiere samtykker. (2) At saken ikke er angitt i innkallingen, er likevel ikke til hinder for at 1) den ordinære generalforsamling avgjør saker som etter loven eller vedtektene skal behandles på møtet; 2) den ordinære generalforsamling avgjør forslag om gransking etter § 5-25 første ledd; 3) det vedtas å innkalle til ny generalforsamling for å avgjøre forslag fremsatt i møtet.

Saker som ikke står på dagsordenen kan som hovedregel ikke vedtas med mindre alle aksjeeiere er enige. Det finnes likevel unntak for saker som loven eller vedtektene krever behandlet på det ordinære møtet, forslag om gransking og beslutning om ny innkalling.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 5-25

§ 5-15

Ledelsens opplysningsplikt

(1) En aksjeeier kan kreve at styremedlemmer, medlemmer av bedriftsforsamlingen og daglig leder på generalforsamlingen gir tilgjengelige opplysninger om forhold som kan innvirke på bedømmelsen av 1) godkjennelsen av årsregnskapet og årsberetningen; 2) saker som er forelagt aksjeeierne til avgjørelse; 3) selskapets økonomiske stilling, herunder om virksomheten i andre selskaper som selskapet deltar i, og andre saker som generalforsamlingen skal behandle, med mindre de opplysninger som kreves, ikke kan gis uten uforholdsmessig skade for selskapet. (2) Dersom det må innhentes opplysninger, slik at svar ikke kan gis på generalforsamlingen, skal det utarbeides skriftlig svar innen to uker etter møtet. Svaret skal holdes tilgjengelig for aksjeeierne på selskapets kontor og sendes alle aksjeeiere som har bedt om opplysningen. Dersom svaret må anses å være av vesentlig betydning for bedømmelsen av forhold som nevnt i første ledd, skal svaret sendes alle aksjeeiere med kjent adresse.

Aksjeeiere kan be om informasjon fra styret og daglig leder under generalforsamlingen. Dette gjelder opplysninger om selskapets økonomi, årsregnskap og andre saker som skal behandles. Svaret kan ikke gis dersom det påfører selskapet uforholdsmessig skade.AI

referert av 1 →

§ 5-16

Protokoll

(1) Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll for generalforsamlingen. (2) Protokollen skal angi tid for generalforsamlingen og møteform. I protokollen skal generalforsamlingens beslutning inntas med angivelse av utfallet av avstemningene. Protokollen skal angi antallet avgitte stemmer, og hvor mange aksjer og hvilken andel av aksjekapitalen de avgitte stemmene representerer, samlet og for og mot den enkelte beslutningen, i den utstrekning dette er relevant for utfallet av avstemningen. Fortegnelse over aksjeeiere som nevnt i § 5-13 skal inntas i eller vedlegges protokollen. (3) Protokollen skal signeres av møtelederen og minst en annen person valgt av generalforsamlingen blant dem som deltar. Protokollen og fortegnelse over aksjeeiere som nevnt i § 5-13, skal oppbevares på betryggende måte i hele selskapets levetid. Protokollen skal holdes tilgjengelig for aksjeeierne hos selskapet.

Det skal skrives protokoll fra generalforsamlingen. Dokumentet skal inneholde detaljer om tid, møteform, beslutninger og stemmeresultater. Protokollen skal signeres, oppbevares trygt og være tilgjengelig for aksjeeierne.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 77 (ikr. 3 aug 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 876), 16 juni 2017 nr. 71 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 760), 28 mai 2021 nr. 51 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 28 mai 2021 nr. 1667).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 5-13omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

VFlertallskrav mv

§ 5-17

Alminnelig flertallskrav

(1) En beslutning av generalforsamlingen krever flertall av de avgitte stemmer, om ikke noe annet er bestemt i loven. Står stemmetallet likt, gjelder det som møtelederen slutter seg til, også når denne ikke har stemmerett. (2) Ved valg eller ansettelse anses den eller de valgt som får flest stemmer. Generalforsamlingen kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer. Står stemmetallet likt, treffes avgjørelsen ved loddtrekning. (3) I vedtektene kan det fastsettes flertallskrav som avviker fra det som følger av paragrafen her, og gis avvikende regler om følgen av stemmelikhet.

Hovedregelen er at beslutninger i generalforsamlingen kreves vedtatt med flertall av stemmene. Ved stemmelikhet avgjør møtelederen saken. Ved valg vinner den som får flest stemmer, eller det avgjøres ved loddtrekning hvis det er likt.AI

referert av 1 →

§ 5-18

Vedtektsendring

(1) Beslutning om å endre vedtektene treffes av generalforsamlingen, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov. Beslutningen krever tilslutning fra minst to tredeler så vel av de avgitte stemmer som av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen. (2) Beslutning om vedtektsendring som forringer en hel aksjeklasses rett, må tiltres av eiere av to tredeler av den representerte kapital i denne klassen. Dessuten må minst halvdelen av stemmene fra de aksjeeiere som ikke eier aksjer i noen annen klasse, være avgitt for forslaget. (3) I vedtektene kan det fastsettes strengere flertallskrav enn det som følger av paragrafen her.

Generalforsamlingen bestemmer om endringer i vedtektene. Dette krever vanligvis støtte fra minst to tredjedeler av stemmene og den representerte aksjekapitalen. Selskapet kan selv bestemme strengere krav til flertall i vedtektene.AI

§ 5-19

Kvalifisert flertallskrav

(1) Det kreves tilslutning fra eiere av aksjer som utgjør mer enn ni tideler av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, og dessuten flertall som for vedtektsendring, for en beslutning som for utgitte aksjer innebærer at aksjeeiernes rett til utbytte eller til selskapets formue reduseres på annen måte enn ved bestemmelse som nevnt i § 2-2 annet ledd. (2) I et selskap hvor aksjene kan skifte eier uten samtykke fra selskapet etter § 4-15 annet ledd, jf §§ 4-16 og 4-17, kreves det flertall som nevnt i første ledd også for en beslutning som innebærer at utgitte aksjer bare kan erverves med samtykke fra selskapet. I et selskap hvor aksjene kan skifte eier uhindret av regler om forkjøpsrett etter § 4-15 annet ledd, jf. §§ 4-19 til 4-23, gjelder det samme flertallskravet for en beslutning som for utgitte aksjer innebærer at aksjeeierne skal ha rett til å overta en aksje som har skiftet eller skal skifte eier (forkjøpsrett). Flertallskravet i annet ledd gjelder dessuten for en beslutning som for utgitte aksjer innebærer at aksjeerververe eller aksjeeiere skal ha visse egenskaper, jf. § 4-18.

Visse store endringer i et selskap krever et kvalifisert flertall for å bli vedtatt. Dette gjelder blant annet dersom aksjeeiernes rett til utbytte eller formue reduseres, eller hvis det innføres nye regler for hvem som kan kjøpe aksjer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1998 nr. 46, 2 juli 1999 nr. 59 (ikr. 1 aug 1999 iflg. res. 2 juli 1999 nr. 715), 24 juni 2011 nr. 33 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 647).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 2-2Allmennaksjeloven § 4-15Allmennaksjeloven § 4-16Allmennaksjeloven § 4-17omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 5-20

Krav om enstemmighet mv

(1) En beslutning krever tilslutning fra samtlige aksjeeiere når den for utgitte aksjer innebærer 1) at aksjeeiernes forpliktelser i forhold til selskapet økes; 2) at retten til å overdra eller erverve aksjer i selskapet innskrenkes på annen måte enn nevnt i § 5-19 annet ledd; 3) at aksjer kan være gjenstand for tvungen innløsning; 4) at rettsforholdet mellom tidligere likestilte aksjer endres; 5) at aksjeeiernes rett til utbytte eller til selskapets formue reduseres ved bestemmelse som nevnt i § 2-2 annet ledd. (2) Dersom en slik beslutning bare berører en del av aksjeeierne, krever beslutningen tilslutning fra samtlige berørte aksjeeiere og dessuten flertall som for vedtektsendring.

Enkelte beslutninger i et allmennaksjeselskap krever at alle aksjeeiere er enige. Hvis beslutningen bare gjelder noen av aksjeeierne, må alle de berørte være enige i tillegg til at det er flertall for vedtektsendring.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1998 nr. 46, 2 juli 1999 nr. 59 (ikr. 1 aug 1999 iflg. res. 2 juli 1999 nr. 715).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 5-19Allmennaksjeloven § 2-2

§ 5-21

Misbruk av generalforsamlingens myndighet

Generalforsamlingen kan ikke treffe noen beslutning som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning.

Generalforsamlingen har ikke lov til å ta beslutninger som gir enkelte aksjeeiere eller andre en urimelig fordel. Dette gjelder dersom fordelen skjer på bekostning av selskapet eller andre aksjeeiere.AI

omtalt i 3 kilder →referert av 2 →

VISøksmål om ugyldige beslutninger

§ 5-22

Myndighet til å reise søksmål om ugyldighet

En aksjeeier, et styremedlem, et medlem av bedriftsforsamlingen eller daglig leder kan reise søksmål med påstand om at en beslutning av generalforsamlingen er ugyldig, fordi den er blitt til på ulovlig måte eller for øvrig er i strid med loven eller selskapets vedtekter. Slikt søksmål kan også reises av et flertall av de ansatte eller alternativt fagforeninger som omfatter to tredeler av de ansatte.

Visse personer og grupper kan saksøke for å få kjent en beslutning fra generalforsamlingen ugyldig. Dette gjelder dersom beslutningen ble tatt på ulovlig måte eller bryter med loven eller selskapets vedtekter.AI

omtalt i 4 kilder →referert av 3 →

§ 5-23

Frist for å reise søksmål

(1) Søksmål om gyldigheten av en beslutning etter § 5-22 må reises innen tre måneder etter at den ble truffet. Ellers er beslutningen gyldig. (2) Reglene i første ledd gjelder ikke når 1) beslutningen er av en slik art at den ikke kan treffes selv med samtykke av alle aksjeeierne; 2) lov eller vedtekter krever at samtlige eller visse aksjeeiere må samtykke i beslutningen og slikt samtykke ikke er gitt; 3) innkalling til generalforsamlingen ikke har skjedd, eller reglene om innkalling har vært vesentlig satt til side; 4) søksmål reises innen to år etter utløpet av fristen i første ledd og retten finner at saksøkeren har hatt rimelig grunn for sin fristforsømmelse, og at det ville føre til åpenbart urimelig resultat om beslutningen måtte anses gyldig.

Det er en tidsfrist for å saksøke for å få kjent en beslutning fra generalforsamlingen ugyldig. Hvis fristen utløper, regnes beslutningen som gyldig, med mindre visse spesielle unntak foreligger.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 5-22

§ 5-24

Dom om ugyldighet

(1) En dom som fastslår at en beslutning av generalforsamlingen er ugyldig, eller som endrer beslutningen, har virkning for alle som har rett til å reise søksmål etter § 5-22. (2) Dommen kan bare gå ut på endring av beslutningen dersom det nedlegges påstand om det, og retten kan fastslå det innhold beslutningen skulle ha hatt. (3) Er beslutningen meldt til Foretaksregisteret, skal dommen meldes og registreres der. Selskapet bærer utgiftene.

En dom som sier at et vedtak i generalforsamlingen er ugyldig eller skal endres, gjelder for alle som kan saksøke. Retten kan endre beslutningen hvis det er bedt om det. Dommen skal meldes til Foretaksregisteret, og selskapet betaler kostnadene.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 5-22

VIIGransking

§ 5-25

Forslag om gransking

(1) En aksjeeier kan fremsette forslag om gransking av selskapets stiftelse, forvaltning eller nærmere angitte forhold ved forvaltningen eller regnskapene. Forslaget kan fremsettes på en ordinær generalforsamling eller på en generalforsamling der det fremgår av innkallingen at sak om slik gransking skal behandles. (2) Får forslaget tilslutning av aksjeeiere som har minst en tidel av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, kan enhver aksjeeier innen en måned etter generalforsamlingen kreve at tingretten ved kjennelse beslutter gransking.

En aksjeeier kan foreslå at selskapets stiftelse, forvaltning eller regnskap blir gransket. Hvis eiere med minst en tidel av den representerte aksjekapitalen støtter forslaget, kan enhver aksjeeier be tingretten beslutte gransking.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

omtalt i 2 kilder →referert av 5 →

§ 5-26

Tingrettens avgjørelse

(1) Tingretten skal ta til følge et krav om gransking etter § 5-25 annet ledd, dersom retten finner at det har saklig grunn. (2) Før avgjørelsen treffes, skal retten gi selskapet og i tilfelle den som granskingen ellers vil omfatte, anledning til å uttale seg. (3) Retten oppnevner én eller flere granskere. Det som er bestemt om revisor i revisorloven § 8-1 til § 8-7 og § 10-1 første og tredje til femte ledd, samt andre ledd bokstav a, c og d, gjelder tilsvarende for granskere. (4) Retten fastsetter godtgjørelse for granskerne ved kjennelse. Kostnadene ved granskingen bæres av selskapet. Retten bestemmer ved kjennelse om granskeren kan kreve at selskapet på forhånd skal deponere et passende beløp. Retten bestemmer i tilfelle også beløpets størrelse.

Tingretten kan bestemme at det skal gjennomføres en gransking dersom det er saklig grunn for det. Retten utnevner granskerne og fastsetter lønnen deres, mens selskapet må betale for granskingen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 jan 1999 nr. 2 (ikr. 1 aug 1999 iflg. vedtak 25 juni 1999 nr. 711), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 25 juni 2010 nr. 33 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 980), 20 nov 2020 nr. 128 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 20 nov 2020 nr. 2420).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 5-25Revisorloven § 8-1Revisorloven § 10-1Allmennaksjeloven § 8-7omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 5-27

Granskeres rett til opplysninger

(1) Selskapets ledende ansatte, medlemmer av styre og bedriftsforsamling, revisor og eventuelle statsautoriserte regnskapsførere etter regnskapsførerloven skal på forespørsel og uten hinder av taushetsplikt gi granskeren alle opplysninger de er kjent med, som kan være av betydning for de temaene som granskes. Opplysningsplikten etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for personer som tidligere har hatt stillinger eller verv som nevnt i første punktum. (2) Selskapet skal videre gi granskeren adgang til å foreta de undersøkelser granskeren finner nødvendig, og skal utlevere de opplysninger denne krever for utførelsen av sitt oppdrag. Krav om utlevering av opplysninger skal fremsettes skriftlig overfor selskapet, og selskapet skal gis en oppfyllelsesfrist på minst én uke. (3) Granskerens krav etter annet ledd som gjelder dokumenter eller andre gjenstander som kan inneholde informasjon av betydning for granskingen, og som selskapet ved lov er pålagt å utarbeide eller oppbevare, er særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 første ledd. (4) Selskapets bankforbindelser skal uten hinder av taushetsplikt gi granskeren adgang til opplysninger om selskapets kundeforhold i banken.

En gransker har rett til å få all relevant informasjon fra selskapets ledelse, styre, revisor og bank. Selskapet plikter å gi tilgang til nødvendige undersøkelser og utlevere dokumenter granskeren krever skriftlig.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 25 juni 2010 nr. 33 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 980), endret ved lover 20 nov 2020 nr. 128 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 20 nov 2020 nr. 2420), 16 des 2022 nr. 90 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 16 des 2022 nr. 2255).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 første leddomtalt i 3 kilder →

§ 5-28

Granskingsberetningen

(1) Granskerne skal avgi skriftlig beretning om granskingen til tingretten. (2) Retten innkaller generalforsamlingen til behandling av granskingsberetningen. Beretningen skal senest en uke før møtet sendes til hver aksjeeier med kjent adresse.

Granskerne skal levere en skriftlig rapport om granskingen til tingretten. Retten kaller inn til generalforsamling for å behandle rapporten, og denne skal sendes til alle aksjeeiere med kjent adresse før møtet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 25 juni 2010 nr. 33 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 980), tidligere § 5-27.

referert av 3 →

Kapittel 6. Selskapets ledelse

IKrav om styre og daglig leder. Valg av styret, tjenestetid mv

§ 6-1

Styret

(1) Selskapet skal ha et styre med minst tre medlemmer. I et selskap som har bedriftsforsamling, skal styret ha minst fem medlemmer. (2) Styret velger selv sin leder når denne ikke er valgt av generalforsamlingen, jf likevel § 6-37. Styret skal alltid velge sin leder hvis det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, jf § 6-35 annet ledd. (3) Daglig leder kan ikke være medlem av styret.

Et allmennaksjeselskap må ha et styre med minst tre medlemmer, eller minst fem dersom selskapet har bedriftsforsamling. Styret velger vanligvis sin egen leder. Daglig leder kan ikke sitte i styret.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 25 juni 2010 nr. 33 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 980).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 6-37 første leddAllmennaksjeloven § 6-35 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 6-2

Daglig leder

(1) Selskapet skal ha en daglig leder. (2) Daglig leder tilsettes av styret. I vedtektene kan styrets myndighet likevel legges til bedriftsforsamlingen, eller til generalforsamlingen dersom selskapet ikke har bedriftsforsamling. Dersom det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, jf § 6-35 annet ledd, skal myndigheten ligge hos styret.

Et allmennaksjeselskap må ha en daglig leder. Som hovedregel er det styret som ansetter denne personen, men vedtektene kan bestemme at dette ansvaret ligger hos bedriftsforsamlingen eller generalforsamlingen.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 6-35 første ledd

§ 6-3

Valg av styremedlemmer

(1) Medlemmene av styret velges av generalforsamlingen, som også bestemmer om det skal velges varamedlemmer. (2) Første ledd gjelder ikke styremedlemmer som de ansatte i selskapet skal velge etter § 6-4, eller som skal velges av bedriftsforsamlingen etter § 6-37. (3) Det kan fastsettes i vedtektene at generalforsamlingens valgrett etter første ledd skal overføres til andre. Mer enn halvdelen av styrets medlemmer skal likevel velges av generalforsamlingen, hvis ikke valgretten overføres til et vedtektsfestet selskapsorgan. Valgrett kan ikke overføres til styret eller til et medlem av styret.

Generalforsamlingen velger hvem som skal sitte i styret og om det skal være varamedlemmer. Noen styremedlemmer kan i stedet velges av ansatte eller bedriftsforsamlingen. Vedtektene kan bestemme at valgretten gis til andre, men styret kan ikke velge seg selv.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 26 juni 1998 nr. 46.

Se ogsåAllmennaksjeloven § 6-4Allmennaksjeloven § 6-37 første ledd

§ 6-4

Ansattes rett til å velge styremedlemmer

(1) Når et selskap med flere enn 30 ansatte ikke har bedriftsforsamling (jf § 6-35), kan et flertall av de ansatte kreve at ett styremedlem og en observatør med varamedlemmer velges av og blant de ansatte. (2) Når et selskap med flere enn 50 ansatte ikke har bedriftsforsamling (jf § 6-35), kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel og minst to av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte. (3) Når et selskap har flere enn 200 ansatte og det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling (jf § 6-35 annet ledd), skal de ansatte velge ett styremedlem med varamedlem eller to observatører med varamedlemmer i tillegg til den representasjon som følger av annet ledd. (4) Kongen kan gi forskrift om beregningen av antall ansatte, herunder om bruk av gjennomsnittstall. Kongen kan også gi forskrift om valget, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten og om avgjørelse av tvister om valget, samt om bortfall av verv som styremedlem. Kongen kan gjøre unntak fra første, annet eller tredje ledd.

Ansatte i allmennaksjeselskaper uten bedriftsforsamling kan ha rett til å velge egne representanter til styret eller som observatører. Antall representanter avhenger av hvor mange ansatte selskapet har.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 2 juli 1999 nr. 59 (ikr. 1 aug 1999 iflg. res. 2 juli 1999 nr. 715).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 6-35 første leddreferert av 9 →2 forskrifter →

§ 6-5

Ansattes rett til å velge styremedlemmer i konsernforhold

(1) Når et selskap tilhører et konsern, kan det inngås skriftlig avtale mellom konsernet og et flertall av dets ansatte, eller mellom konsernet og én eller flere lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte i konsernet, om at de ansatte i konsernet ved anvendelse av § 6-4 skal regnes som ansatt i selskapet. (2) Når et selskap tilhører et konsern, og det ikke er inngått avtale etter første ledd, kan Kongen etter søknad fra konsernet, et flertall av dets ansatte eller én eller flere lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte i konsernet, bestemme at de ansatte i konsernet ved anvendelse av § 6-4 skal regnes som ansatt i selskapet. (3) Første og andre ledd gjelder tilsvarende når et selskap tilhører en gruppe av foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse. (4) Kongen kan bestemme at paragrafen her skal gjelde for deler av et konsern eller slik gruppe.

I et konsern eller en gruppe av foretak kan det avtales eller vedtas at alle ansatte i konsernet skal regnes som ansatte i det enkelte selskapet når styremedlemmer skal velges. Dette kan skje gjennom skriftlig avtale eller ved beslutning fra Kongen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 juni 2014 nr. 25 (ikr. 1 juli 2014).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 6-4omtalt i 1 kilde →referert av 4 →2 forskrifter →

§ 6-6

Styremedlemmers tjenestetid

(1) Styremedlemmer tjenestegjør i to år. I vedtektene kan tjenestetiden settes kortere eller lengre, men ikke til mer enn fire år. Ved suppleringsvalg kan kortere tjenestetid fastsettes. (2) Tjenestetiden regnes fra valget når noe annet ikke er bestemt. Den opphører ved avslutningen av den ordinære generalforsamling i det året tjenestetiden utløper. (3) Selv om tjenestetiden er utløpt, skal styremedlemmet bli stående i vervet inntil nytt medlem er valgt. (4) Første og annet ledd gjelder ikke styremedlem som er valgt etter § 6-4, jf § 6-5.

Styremedlemmer i allmennaksjeselskaper har normalt en tjenestetid på to år, men dette kan endres i vedtektene innenfor visse grenser. Styremedlemmet må fortsette i vervet dersom tjenestetiden utløper før et nytt medlem er valgt.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 6-4Allmennaksjeloven § 6-5omtalt i 6 kilder →referert av 2 →

§ 6-7

Tilbaketreden og avsetting før tjenestetiden opphører

(1) Et styremedlem har rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Styret og den som har valgt styremedlemmet, skal gis rimelig forhåndsvarsel. (2) Et styremedlem kan avsettes av den som har valgt styremedlemmet. Dette gjelder ikke et styremedlem som er valgt etter § 6-4, jf § 6-5.

Et styremedlem kan slutte før valgt periode er over, men må gi beskjed i rimelig tid. Den som valgte styremedlemmet kan i utgangspunktet også avsette medlemmet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 14 des 2018 nr. 1922).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 6-4Allmennaksjeloven § 6-5omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 6-8

Suppleringsvalg

(1) Opphører vervet for et styremedlem før tjenestetiden er ute, og det ikke finnes varamedlem, skal resten av styret sørge for valg av nytt styremedlem for resten av tjenestetiden. Det samme gjelder hvis et styremedlem blir fratatt rettslig handleevne eller blir satt i konkurskarantene etter konkursloven §§ 142 og 143. (2) Hører valget under generalforsamlingen, kan det utstå til neste ordinære generalforsamling dersom styret fortsatt er vedtaksført.

Hvis et styremedlem slutter før tiden og det ikke finnes en vara, skal styret sørge for at det blir valgt inn et nytt medlem. Valget kan vente til neste generalforsamling dersom styret fortsatt er vedtaksført.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287), 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12.

Se ogsåKonkursloven § 142 første leddKonkursloven § 143omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 6-9

Varamedlemmer og observatører

Lovens bestemmelser om styremedlemmer gjelder tilsvarende for varamedlemmer og observatører så langt de passer.

Reglene for styremedlemmer gjelder også for varamedlemmer og observatører i den grad det er hensiktsmessig.AI

§ 6-10

Godtgjørelse

Godtgjørelse til styremedlemmer, varamedlemmer og observatører fastsettes av generalforsamlingen, men av bedriftsforsamlingen for styremedlemmer valgt av denne. Ved konkurs bortfaller retten til godtgjørelse fra konkursåpningen.

Generalforsamlingen bestemmer lønnen til styremedlemmer, varamedlemmer og observatører. For styremedlemmer valgt av bedriftsforsamlingen er det bedriftsforsamlingen som bestemmer lønnen. Retten til betaling opphører når selskapet går konkurs.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 4 →

§ 6-11

Krav til styremedlemmer og daglig leder

(1) Daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer skal være bosatt i en EØS-stat, Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland eller Konføderasjonen Sveits. Departementet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra første punktum. (2) Bare myndige personer kan være styremedlemmer.

Daglig leder og minst halvparten av styret må bo i EØS, Storbritannia og Nord-Irland eller Sveits. Departementet kan gjøre unntak fra dette kravet. Bare myndige personer kan være styremedlemmer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287), 28 mai 2021 nr. 51 (ikr. 1 des 2021 iflg. meddelelse 1 des 2021 nr. 3309, jf. res. 23. juni 2021 nr. 2064), 16 juni 2023 nr. 67 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 905).

omtalt i 5 kilder →referert av 2 →

§ 6-11 a

Krav til kjønnssammensetning i styret

(1) Kjønnssammensetningen i styret skal oppfylle følgende krav: 1) Har styret tre eller fire medlemmer, kan maksimalt to styremedlemmer ha samme kjønn. 2) Har styret fem eller seks medlemmer, kan maksimalt tre styremedlemmer ha samme kjønn. 3) Har styret syv medlemmer, kan maksimalt fire styremedlemmer ha samme kjønn. 4) Har styret åtte medlemmer, kan maksimalt fem styremedlemmer ha samme kjønn. 5) Har styret ni eller flere medlemmer, kan maksimalt 60 prosent av styremedlemmene ha samme kjønn. (2) Første ledd gjelder tilsvarende for varamedlemmer. (3) For styremedlemmer som de ansatte skal velge etter § 6-4 eller som skal velges blant de ansatte etter § 6-37 første ledd, gjelder kravene til kjønnssammensetning i § 6-11 b.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 des 2003 nr. 120 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 9 des 2005 nr. 1429, for allmennaksjeselskaper som er stiftet og registrert i Foretaksregisteret før 1 jan 2006, skal styret være sammensatt i samsvar med loven innen to år), endret ved lov 20 des 2023 nr. 114 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 6-4Allmennaksjeloven § 6-37 første leddAllmennaksjeloven § 6-11Allmennaksjeloven § 6-11 breferert av 1 →

§ 6-11 b

Krav til kjønnssammensetning for styremedlemmer valgt av og blant de ansatte

(1) Når det skal velges to eller flere styremedlemmer etter § 6-4, kan ikke alle disse styremedlemmene ha samme kjønn. Det samme gjelder for varamedlemmer. Første og annet punktum gjelder ikke dersom mer enn 80 prosent av samlet antall ansatte i selskapet på det tidspunkt valget skjer, har samme kjønn. (2) For selskaper med flere enn 200 ansatte, skal kjønnssammensetningen blant styremedlemmer som velges av og blant de ansatte etter § 6-4 eller blant de ansatte etter § 6-37 første ledd, oppfylle kravene i § 6-11 a første og annet ledd, likevel slik at dersom det skal velges to styremedlemmer av og blant de ansatte, kan ikke disse styremedlemmene ha samme kjønn. Antall ansatte etter første punktum skal beregnes på samme måte som etter § 6-4.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 des 2023 nr. 114 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 6-4Allmennaksjeloven § 6-37 første leddAllmennaksjeloven § 6-11 areferert av 9 →

IILedelsens oppgaver og saksbehandling mv

§ 6-12

Forvaltningen av selskapet

(1) Forvaltningen av selskapet hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. (2) Styret skal fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Styret kan også fastsette retningslinjer for virksomheten. (3) Styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. (4) Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom dette kreves av ett eller flere av styremedlemmene. (5) Hvis det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, jf § 6-35 annet ledd, har styret den myndighet som fremgår av § 6-37 fjerde ledd.

Styret har ansvaret for å lede selskapet og sørge for at virksomheten er forsvarlig organisert. De skal lage planer og budsjetter, samt passe på at økonomien og regnskapet er under kontroll.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 6-35 første leddAllmennaksjeloven § 6-37 første leddomtalt i 5 kilder →referert av 4 →

§ 6-13

Styrets tilsynsansvar

(1) Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig. (2) Styret kan fastsette instruks for den daglige ledelse. (3) I selskaper som bare har én aksjeeier, skal styret sørge for at avtaler mellom selskapet og aksjeeieren nedtegnes skriftlig.

Styret har ansvar for å følge med på hvordan selskapet og den daglige ledelsen drives. Styret kan gi instrukser til den daglige ledelsen. I selskaper med kun én eier skal avtaler mellom selskapet og eieren være skriftlige.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 6-14

Daglig ledelse

(1) Daglig leder står for den daglige ledelse av selskapets virksomhet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt. (2) Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. (3) Daglig leder kan ellers avgjøre en sak etter fullmakt fra styret i det enkelte tilfellet eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapet. Styret skal snarest underrettes om avgjørelsen. (4) Daglig leder skal sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte.

Daglig leder styrer den daglige driften av selskapet etter styrets retningslinjer. Saker som er uvanlige eller svært viktige ligger utenfor den daglige ledelsen. Daglig leder har også ansvar for at regnskap og formuesforvaltning er i orden.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 6-15

Daglig leders plikter overfor styret

(1) Daglig leder skal minst hver måned gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling. (2) Styret kan til enhver tid kreve at daglig leder gir styret en nærmere redegjørelse om bestemte saker. Slik redegjørelse kan også kreves av det enkelte styremedlem.

Daglig leder må gi styret informasjon om hvordan det går med selskapet minst hver måned. Styret eller enkeltmedlemmer kan når som helst be om mer detaljert informasjon om spesielle saker.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 14 des 2018 nr. 1922).

omtalt i 2 kilder →

§ 6-16

Datterselskaps forhold til morselskapet

(1) Styret i et datterselskap plikter å gi styret i morselskapet opplysninger som er nødvendige for å kunne vurdere konsernets stilling og resultatet av konsernets virksomhet. (2) Morselskapet skal underrette styret i et datterselskap om forhold som kan ha betydning for konsernet som helhet. Morselskapet skal også underrette datterselskapets styre om beslutninger som kan ha betydning for datterselskapet, før endelig beslutning treffes.

Styret i et datterselskap må gi morselskapet nødvendig informasjon om selskapets tilstand og resultater. Morselskapet skal informere datterselskapet om forhold og beslutninger som er viktige for konsernet eller datterselskapet.AI

omtalt i 5 kilder →referert av 2 →

§ 6-16 a

Retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer i noterte selskaper

(1) Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for selskaper med aksjer tatt opp til handel på regulert marked. Departementet kan i forskrift fastsette at bestemmelsene også skal gjelde for selskaper med aksjer tatt opp til handel på tilsvarende marked utenfor EØS eller på andre typer handelsplasser. (2) Styret skal utarbeide retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til de enkelte medlemmene av styret og bedriftsforsamlingen, daglig leder og andre ledende personer. I vedtektene kan det fastsettes at retningslinjene skal utarbeides av et annet organ. (3) Retningslinjene skal være tydelige og forståelige, og bidra til selskapets forretningsstrategi, langsiktige interesser og økonomiske bæreevne. (4) Styret kan under særlige omstendigheter midlertidig fravike retningslinjene, forutsatt at retningslinjene angir de prosessuelle betingelsene for å fravike retningslinjene og hvilke deler av retningslinjene det er adgang til å fravike. Første punktum gjelder tilsvarende ved generalforsamlingens fastsettelse av godtgjørelse til styrets medlemmer etter § 6-10. (5) Retningslinjene skal behandles og godkjennes av generalforsamlingen ved enhver vesentlig endring og minst hvert fjerde år. Dersom generalforsamlingen ikke godkjenner retningslinjene, skal ytelse utbetales i samsvar med gjeldende godkjente retningslinjer, eller om slike ikke finnes, i samsvar med selskapets praksis. Styret skal senest ved neste generalforsamling fremme forslag til retningslinjer. (6) Retningslinjer som er godkjent av generalforsamlingen og resultatet av avstemningen samt dato, skal uten opphold offentliggjøres på selskapets nettside. Gjeldende retningslinjer skal være gratis og offentlig tilgjengelig. (7) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innholdet i retningslinjene.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432), endret ved lover 6 des 2019 nr. 77 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 11 des 2020 nr. 2712), 12 april 2024 nr. 17 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 12 april 2024 nr. 602).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 6-10referert av 11 →

§ 6-16 b

Rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer i noterte selskaper

(1) Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for selskaper med aksjer tatt opp til handel på regulert marked. Departementet kan i forskrift fastsette at bestemmelsene også skal gjelde for selskaper med aksjer tatt opp til handel på tilsvarende marked utenfor EØS eller på andre typer handelsplasser. (2) Styret skal for hvert regnskapsår sørge for at det utarbeides en rapport som gir en samlet oversikt over utbetalt og innestående lønn og godtgjørelse som omfattes av retningslinjene i § 6-16 a. Generalforsamlingen skal avholde en rådgivende avstemning over rapporten. (3) Styret skal i rapporten for det etterfølgende regnskapsår forklare hvordan resultatet fra generalforsamlingens avstemning etter § 5-6 fjerde ledd er hensyntatt. (4) Revisor skal før rapporten behandles i generalforsamlingen kontrollere at rapporten inneholder opplysninger som kreves etter denne bestemmelsen og forskrift gitt i medhold av bestemmelsen. (5) Rapporten skal uten opphold offentliggjøres på selskapets nettside etter at ordinær generalforsamling er avholdt. Rapporten skal forbli offentlig tilgjengelig og gratis i en periode på ti år. Dersom selskapet velger å la rapporten være offentlig tilgjengelig ut over dette, skal personopplysninger tas ut av rapporten. (6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innholdet i rapporten etter annet ledd.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 6 des 2019 nr. 77 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 11 des 2020 nr. 2712).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 5-6Allmennaksjeloven § 6-16 a første leddreferert av 3 →

§ 6-17

Godtgjørelse fra andre enn selskapet

(1) Et styremedlem, daglig leder eller noen ansatt i selskapet må ikke i anledning av rettshandel for selskapet ta imot godtgjørelse fra andre enn selskapet. Dette gjelder også godtgjørelse som en medkontrahent eller hans eller hennes representant har betinget seg hos selskapet. (2) Godtgjørelse som styremedlem eller daglig leder ikke kan motta, kan heller ikke mottas av deres nærstående. (3) Godtgjørelse som er avtalt eller mottatt i strid med forbudet i første eller annet ledd, tilfaller selskapet. Det samme gjelder avkastning av og eiendeler som er kommet i stedet for godtgjørelsen. (4) Paragrafen her er ikke til hinder for at styremedlem som ikke deltar i den daglige ledelse, kan opptre som mellommann overfor selskapet mot vanlig mellommannsgodtgjørelse dersom 1) styremedlemmet ikke også representerer selskapet, og 2) forretningen inngår i mellommannsvirksomhet som styremedlemmet driver som næring.

Styremedlemmer, daglig leder og ansatte kan ikke ta imot betaling fra andre enn selskapet når de gjør forretninger på vegne av selskapet. Dette gjelder også for deres nærstående. Ulovlig betaling skal leveres tilbake til selskapet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432).

referert av 2 →

§ 6-18

Begjæring om gjelds- og konkursbehandling

(1) Begjæring om gjeldsforhandling eller konkursbehandling for selskapet kan bare fremsettes av styret. (2) Under konkursbehandling representerer styret selskapet som konkursskyldner.

Det er kun styret som kan be om at selskapet skal gå gjennom gjeldsforhandlinger eller konkursbehandling. Under en konkursbehandling er det styret som representerer selskapet.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

referert av 1 →

§ 6-19

Styrets saksbehandling

(1) Styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen måte. Behandlingsmåten skal være betryggende. (2) Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av de saker som blir behandlet. Hvert styremedlem og daglig leder kan kreve at saken blir behandlet i møte. Dersom en sak skal behandles i møte, bestemmer styrets leder møteformen. Mer enn halvdelen av styrets medlemmer kan likevel kreve at møtet blir holdt som fysisk eller elektronisk møte. (3) Styrebehandlingen ledes av styrelederen. Deltar verken styrelederen eller varalederen, velger styret en leder for styrebehandlingen. (4) Daglig leder har rett og plikt til å delta i styrets behandling av saker og til å uttale seg, med mindre annet er bestemt av styret i den enkelte sak.

Styret skal som hovedregel behandle saker i møter, men lederen kan velge andre metoder hvis det er forsvarlig. Medlemmer og daglig leder kan kreve møtebehandling. Daglig leder skal delta og uttale seg i sakene med mindre styret bestemmer noe annet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432), 28 mai 2021 nr. 51 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 28 mai 2021 nr. 1667).

omtalt i 4 kilder →referert av 2 →

§ 6-20

Krav om styrebehandling mv

(1) Styrelederen skal sørge for behandling av aktuelle saker som hører inn under styret. (2) Styremedlemmene og daglig leder kan kreve at styret behandler bestemte saker.
§ 6-21

Forberedelsen av saker

(1) Daglig leder forbereder saker som skal behandles av styret i samråd med styrets leder. (2) En sak skal forberedes og fremlegges slik at styret har et tilfredsstillende behandlingsgrunnlag.

Daglig leder skal forberede sakene som styret skal behandle, og dette skal skje i samråd med lederen for styret. Sakene må legges frem på en måte som gir styret et godt nok grunnlag for å behandle dem.AI

§ 6-22

Varsel om styrebehandling

Styrebehandling varsles på hensiktsmessig måte og med nødvendig frist.

Styrebehandling skal varsles på en passende måte. Det skal gis nødvendig frist før møtet finner sted.AI

§ 6-23

Styreinstruks

(1) I selskaper hvor de ansatte har representasjon i styret, skal styret fastsette en styreinstruks som gir nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling. (2) Instruksen skal blant annet inneholde regler om hvilke saker som skal styrebehandles og daglig leders arbeidsoppgaver og plikter overfor styret. Instruksen skal også inneholde regler for innkalling og møtebehandling. (3) Kongen kan gi forskrift om styreinstruks.

Selskaper der ansatte er representert i styret må ha en styreinstruks. Denne skal beskrive hvordan styret jobber, hvilke saker som behandles, og hva som er daglig leders oppgaver og plikter.AI

§ 6-24

Når kan styret treffe beslutning

(1) Styret kan treffe beslutning når mer enn halvdelen av medlemmene er til stede eller deltar i styrebehandlingen, om ikke strengere krav er fastsatt i vedtektene. (2) Styret kan likevel ikke treffe beslutning uten at alle styremedlemmene så vidt mulig er gitt anledning til å delta i behandlingen av saken. (3) Har noen forfall og det finnes varamedlem, skal varamedlemmet innkalles.

Styret kan ta beslutninger når over halvparten av medlemmene er til stede, med mindre vedtektene krever mer. Alle medlemmer skal så langt som mulig ha mulighet til å delta. Varamedlemmer skal kalles inn ved forfall.AI

referert av 2 →

§ 6-25

Alminnelig flertallskrav

(1) En beslutning av styret krever at flertallet av de styremedlemmer som deltar i behandlingen av en sak, har stemt for. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for. De som har stemt for et forslag som innebærer en endring, må likevel alltid utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer. (2) Strengere stemmeregler kan fastsettes i vedtektene.

Styret i et allmennaksjeselskap tar vanligvis beslutninger med flertall av de som deltar i saken. Ved stemmelikhet er det møtelederen som avgjør. Ved endringer må flere enn en tredel av alle styremedlemmene stemme for.AI

§ 6-26

Flertallskrav ved valg og ansettelser

(1) Ved valg og ansettelser anses den valgt eller ansatt som får flest stemmer. Styret kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer. (2) Står stemmetallet likt ved valg av styreleder eller møteleder, avgjøres valget ved loddtrekning. I andre tilfeller av stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for. (3) Strengere stemmeregler kan fastsettes i vedtektene.

Den som får flest stemmer blir valgt eller ansatt. Ved likt stemmetall i valg av styre- eller møteleder brukes loddtrekning, mens møtelederen avgjør i andre tilfeller. Vedtektene kan ha strengere regler.AI

referert av 2 →

§ 6-27

Inhabilitet

(1) Et styremedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at medlemmet må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Det samme gjelder for daglig leder. (2) Et styremedlem eller daglig leder må heller ikke delta i en sak om lån eller annen kreditt til seg selv eller om sikkerhetsstillelse for egen gjeld.

Styremedlemmer og daglig leder kan ikke delta i saker der de selv eller deres nærstående har sterke personlige eller økonomiske interesser. Dette gjelder også saker som handler om lån, kreditt eller sikkerhet for egen gjeld.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 11 →

§ 6-28

Misbruk av posisjon i selskapet mv

(1) Styret og andre som etter §§ 6-30 til 6-32 representerer selskapet, må ikke foreta noe som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning. (2) Styret og daglig leder må ikke etterkomme noen beslutning av generalforsamlingen eller et annet selskapsorgan hvis beslutningen strider mot lov eller mot selskapets vedtekter.

Styret og selskapets representanter kan ikke gi enkelte aksjeeiere urimelige fordeler som går ut over andre eiere eller selskapet. Styret og daglig leder kan ikke følge beslutninger som bryter med loven eller selskapets vedtekter.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 6-30Allmennaksjeloven § 6-32omtalt i 2 kilder →referert av 5 →

§ 6-29

Styreprotokoll

(1) Det skal føres protokoll over styrebehandlingen. Den skal minst angi tid og sted, deltakerne, behandlingsmåten og styrets beslutninger. Det skal fremgå at saksbehandlingen oppfyller kravene i § 6-24. (2) Er styrets beslutning ikke enstemmig, skal det angis hvem som har stemt for og imot. Styremedlem og daglig leder som ikke er enig i en beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen. (3) Protokollen skal signeres av alle de medlemmer som har deltatt i styrebehandlingen. Har styret minst fem medlemmer, og er beslutning truffet i møte, kan styret velge to til å signere. I så fall skal kopi sendes samtlige styremedlemmer med frist for merknader, som i tilfelle kan kreves inntatt i protokollen. (4) Protokollen skal oppbevares i hele selskapets levetid.

Styret i et allmennaksjeselskap må skrive referat fra møtene sine. Referatet skal inneholde viktige detaljer om hva som ble bestemt og hvem som var til stede. Protokollen skal lagres så lenge selskapet eksisterer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2017 nr. 71 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 760).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 6-24omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

IIISelskapets forhold utad

§ 6-30

Representasjon utad

Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma.

Styret har ansvaret for å representere selskapet overfor andre. Det er styret som har rett til å signere på vegne av selskapet.AI

referert av 3 →

§ 6-31

Fullmakt til å tegne selskapets firma

(1) Styret kan gi styremedlemmer, daglig leder eller navngitte ansatte rett til å tegne selskapets firma. Slik fullmakt kan fastsettes i vedtektene, som også kan begrense styrets myndighet til å gi rett til å tegne selskapets firma. (2) Retten til å tegne selskapets firma kan når som helst tilbakekalles. Vedtektsfestet fullmakt kan tilbakekalles av styret når generalforsamlingens beslutning ikke kan avventes uten skade for selskapet. (3) Bestemmelsene om daglig leder i § 6-27 gjelder tilsvarende for firmategner som ikke er daglig leder eller medlem av styret.

Styret kan bestemme hvem som har lov til å signere avtaler på vegne av selskapet. Denne retten kan trekkes tilbake, og reglene for daglig leder gjelder også for andre som får denne fullmakten.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 6-27

§ 6-32

Daglig leders representasjon utad

Daglig leder representerer selskapet utad i saker som inngår i den daglige ledelse.

Daglig leder har rett til å representere selskapet utad i saker som gjelder den daglige ledelsen.AI

referert av 2 →

§ 6-33

Overskridelse av myndighet

Har noen som representerer selskapet utad etter reglene i §§ 6-30 til 6-32 ved disposisjon på selskapets vegne gått ut over sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for selskapet når selskapet godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet, og det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.

En avtale inngått av en person som har representert et selskap uten å ha lov til det, er ikke bindende for selskapet. Dette gjelder hvis motparten visste eller burde vite om manglende myndighet, og det er urimelig å kreve at avtalen skal gjelde.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 6-30Allmennaksjeloven § 6-32

§ 6-34

Mangler ved valg av styremedlem eller tilsetting av daglig leder

Etter at valg av styremedlem eller tilsetting av daglig leder er registrert i Foretaksregisteret, kan mangler ved valget eller tilsettingen ikke påberopes overfor en tredjeperson, med mindre selskapet godtgjør at tredjepersonen kjente til mangelen.

Hvis et styremedlem eller en daglig leder er registrert i Foretaksregisteret, kan man som hovedregel ikke klage på feil ved valget eller ansettelsen overfor utenforstående. Dette gjelder ikke dersom den utenforstående visste om feilen.AI

referert av 4 →

IVBedriftsforsamling. Særregler for selskaper som har bedriftsforsamling

§ 6-35

Bedriftsforsamling. Valg av medlemmer til bedriftsforsamlingen

(1) I selskaper med flere enn 200 ansatte skal det velges en bedriftsforsamling på 12 medlemmer eller et høyere antall, delelig med tre, som fastsettes av generalforsamlingen. (2) Det kan avtales mellom selskapet og et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte, at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, jf. § 6-4 tredje ledd. Kongen kan gi nærmere regler om inngåelse av en slik avtale og avtalens innhold. (3) To tredeler av bedriftsforsamlingens medlemmer med varamedlemmer velges av generalforsamlingen. I vedtektene kan valgretten overføres til andre, også til de ansatte i selskapet eller i et konsern eller en gruppe som selskapet tilhører. Valgrett etter annet punktum kan ikke overføres til bedriftsforsamlingen selv eller styret, eller til medlemmer av disse organene. Mer enn halvdelen av bedriftsforsamlingens medlemmer skal velges av generalforsamlingen. (4) En tredel av bedriftsforsamlingens medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte. Et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte, kan beslutte at det i tillegg skal velges observatører og varamedlemmer. Antallet observatører kan utgjøre inntil en halvdel av de ansattes medlemmer. (5) Tilhører et selskap et konsern eller en annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, kan det inngås skriftlig avtale mellom konsernet eller gruppen og et flertall av de ansatte, eller mellom konsernet eller gruppen og én eller flere lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte i konsernet eller gruppen, om at de ansatte i konsernet eller gruppen ved anvendelse av første ledd skal regnes som ansatt i selskapet, og at valg etter fjerde ledd skal foretas av og blant de ansatte i konsernet eller gruppen. (6) Tilhører et selskap et konsern eller en annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, og det ikke er inngått avtale etter femte ledd, kan Kongen etter søknad fra konsernet eller gruppen, eller et flertall av de ansatte i konsernet eller gruppen eller én eller flere lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte i konsernet eller gruppen, bestemme at de ansatte i konsernet eller gruppen ved anvendelse av første ledd skal regnes som ansatt i selskapet, og at valg etter fjerde ledd skal foretas av og blant de ansatte i konsernet eller gruppen. (7) Kongen kan ved forskrift, eller ved vedtak i det enkelte tilfelle, gjøre unntak fra bestemmelsene i første og fjerde ledd eller bestemme at sjette ledd skal anvendes overfor deler av konsernet eller gruppen. Kongen kan også gi utfyllende forskrifter til første, fjerde, femte og sjette ledd, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten, om avgjørelse av tvister om valget og om bortfall av verv som medlem av bedriftsforsamlingen. Kongen kan dessuten gi forskrifter om beregning av antallet ansatte og om bruk av gjennomsnittstall.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 juni 2014 nr. 25 (ikr. 1 juli 2014), 22 juni 2018 nr. 45 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 22 juni 2018 nr. 945).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 6-4referert av 11 →

§ 6-36

Krav til bedriftsforsamlingens medlemmer mv

(1) Om tjenestetid og opphør av verv som medlem av bedriftsforsamlingen gjelder §§ 6-6, 6-7 og § 6-8 tilsvarende. § 6-6 første og annet ledd om tjenestetidens lengde og § 6-7 annet ledd første punktum om avsetting av et medlem gjelder ikke for et medlem som er valgt av de ansatte etter § 6-35 fjerde og femte ledd. (2) Medlemmer av og observatører i styret og daglig leder kan ikke være medlem av eller observatør i bedriftsforsamlingen. Minst halvdelen av bedriftsforsamlingens medlemmer skal være bosatt i en EØS-stat, Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland eller Konføderasjonen Sveits. Departementet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra annet punktum. (3) Lovens bestemmelser om bedriftsforsamlingens medlemmer gjelder for observatører og varamedlemmer så langt de passer. (4) Bedriftsforsamlingen velger selv en leder blant sine medlemmer.

Reglene bestemmer hvem som kan være medlem av bedriftsforsamlingen og hvordan de velges. Personer i styret eller som daglig leder kan ikke sitte i denne forsamlingen. Det er krav til hvor medlemmene må være bosatt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 2 juli 1999 nr. 59 (ikr. 1 aug 1999 iflg. res. 2 juli 1999 nr. 715), 28 mai 2021 nr. 51 (ikr. 1 des 2021 iflg. meddelelse 1 des 2021 nr. 3309, jf. res. 23. juni 2021 nr. 2064), 16 juni 2023 nr. 67 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 905).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 6-6Allmennaksjeloven § 6-7Allmennaksjeloven § 6-8Allmennaksjeloven § 6-35 første leddomtalt i 5 kilder →referert av 2 →

§ 6-37

Bedriftsforsamlingens oppgaver

(1) Det hører under bedriftsforsamlingen å velge medlemmer til styret og styrets leder. En tredel av bedriftsforsamlingens medlemmer kan kreve nyvalg av medlemmer til styret og at valg til styret skal skje som forholdstallsvalg. Inntil en tredel, likevel minst to av styrets medlemmer med varamedlemmer, skal velges blant selskapets ansatte dersom en tredel av bedriftsforsamlingens medlemmer krever det. Halvdelen av de medlemmene som er valgt av og blant de ansatte, kan kreve at styrets medlemmer velges av de aksjonærvalgte og de ansattevalgte gruppevis. Dersom særlige grunner tilsier det, kan Kongen i det enkelte tilfellet gjøre unntak fra bestemmelsene i dette leddet. Kongen kan også gi utfyllende regler om styrevalget. (2) Bedriftsforsamlingen skal føre tilsyn med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet. Hvert av medlemmene og observatørene kan på møte i bedriftsforsamlingen kreve opplysninger om selskapets drift i den utstrekning de finner det nødvendig. Bedriftsforsamlingen kan selv eller ved utvalg iverksette undersøkelser. (3) Bedriftsforsamlingen skal gi uttalelse til generalforsamlingen om styrets forslag til resultatregnskap og balanse, eventuelt også konsernresultatregnskap og konsernbalanse, bør godkjennes, og om styrets forslag om anvendelse av overskudd eller dekning av tap. Styrets forslag og revisjonsberetningen skal sendes bedriftsforsamlingens medlemmer senest en uke før saken skal behandles. Bedriftsforsamlingen kan også gi uttalelse til generalforsamlingen om styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte etter § 6-16 a. Annet punktum gjelder tilsvarende for erklæringen. (4) Etter forslag fra styret treffer bedriftsforsamlingen avgjørelse i saker som gjelder: 1) Investeringer av betydelig omfang i forhold til selskapets ressurser. 2) Rasjonalisering eller omlegging av driften som vil medføre større endring eller omdisponering av arbeidsstyrken. Dersom det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, skal styret treffe avgjørelser som nevnt i første punktum, jf § 6-12 femte ledd. Vedtektene kan dessuten bestemme at det til visse arter forretninger som ikke hører under den daglige ledelse, skal kreves samtykke av bedriftsforsamlingen. Kongen kan gi forskrifter om den nærmere avgrensning av bedriftsforsamlingens myndighet etter første punktum og om saksbehandlingen i bedriftsforsamlingen. (5) Bedriftsforsamlingen kan vedta anbefalinger til styret om hvilken som helst sak. (6) Andre beføyelser kan ikke legges til bedriftsforsamlingen uten at loven gir særlig hjemmel for det.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 6-12Allmennaksjeloven § 6-16 a første leddreferert av 15 →

§ 6-38

Saksbehandlingsregler mv

(1) Bedriftsforsamlingens leder skal innkalle til møte så ofte som nødvendig, og dessuten når minst en seksdel av medlemmene eller styret krever det. Behandlingsmåten skal være betryggende. Om ikke bedriftsforsamlingen for det enkelte tilfellet bestemmer noe annet, har styremedlemmer, observatører og daglig leder rett til å delta og til å uttale seg på møter i bedriftsforsamlingen. Styrets leder og daglig leder har plikt til å delta hvis ikke dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I det sistnevnte tilfellet skal det utpekes en stedfortreder. Om møteledelse og protokollering gjelder § 6-19 tredje ledd og § 6-29 tilsvarende. Om vedtaksførhet og avstemninger gjelder §§ 6-24 til 6-26 tilsvarende. (2) § 6-27 om inhabilitet og § 6-28 om misbruk av posisjon i selskapet gjelder også for medlemmene av og observatørene i bedriftsforsamlingen. (3) Godtgjørelsen fastsettes av generalforsamlingen. Om godtgjørelse som mellommann mv gjelder § 6-17 tilsvarende.

Bestemmelsen forklarer hvordan møter i bedriftsforsamlingen skal innkalles og gjennomføres. Den fastslår hvem som har rett og plikt til å delta, samt regler for inhabilitet og lønn.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 28 mai 2021 nr. 51 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 28 mai 2021 nr. 1667).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 6-19Allmennaksjeloven § 6-29Allmennaksjeloven § 6-24Allmennaksjeloven § 6-26omtalt i 1 kilde →

§ 6-39

Gransking

De ansattes representanter i bedriftsforsamlingen kan be om at tingretten ved kjennelse oppnevner én eller flere granskere for å bringe på det rene om opplysningsplikten etter § 6-37 annet ledd er oppfylt og for å få frem de rette opplysningene. § 5-26 gjelder tilsvarende. Når beretningen er avgitt til retten, skal den sendes til bedriftsforsamlingens leder. Bedriftsforsamlingen skal innkalles til møte hvor beretningen deles ut og leses opp.

Ansatte representanter i bedriftsforsamlingen kan be tingretten oppnevne granskere. Formålet er å avklare om opplysningsplikten er overholdt og få frem riktige opplysninger. Resultatet skal presenteres i et møte for bedriftsforsamlingen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 6-37 første leddAllmennaksjeloven § 5-26omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 6-40

Bedriftsforsamling etter bestemmelse i vedtektene

(1) Det kan bestemmes i vedtektene at selskapet skal ha bedriftsforsamling selv om vilkårene i § 6-35 ikke foreligger. Bestemmelser om bedriftsforsamlingen som er gitt i eller i medhold av loven, gjelder da tilsvarende, hvis ikke vedtektene fastsetter noe annet. (2) Tilhører selskapet et konsern eller en gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, kan det bestemmes i vedtektene at ansatte i konsernet eller gruppen skal ha stemmerett og være valgbare ved valg av medlemmer til bedriftsforsamlingen.

Selskapets vedtekter kan bestemme at det skal være en bedriftsforsamling, selv om lovens krav ellers ikke er oppfylt. Vedtektene kan også gi ansatte i et konsern eller en gruppe foretak rett til å stemme og bli valgt til denne forsamlingen.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 6-35 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 1 →

VRevisjonsutvalg

§ 6-41

Revisjonsutvalg

(1) I selskaper som er foretak av allmenn interesse etter revisorloven § 1-2 sjette ledd, skal det velges et revisjonsutvalg. Revisjonsutvalget er et forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret. (2) Første ledd gjelder ikke selskaper som siste regnskapsår oppfylte minst to av følgende tre kriterier: 1) gjennomsnittlig antall ansatte på under 250, 2) balansesum på mindre enn 300 millioner kroner ved utgangen av regnskapsåret, 3) nettoomsetning på mindre enn 350 millioner kroner. I selskaper som er unntatt fra kravet om revisjonsutvalg etter første punktum, skal styret utføre de oppgavene som er lagt til revisjonsutvalget. Når styret utfører slike oppgaver, kan styreleder som er ledende ansatt i selskapet ikke delta i møtet. (3) Første ledd gjelder ikke for heleid datterselskap dersom det i morselskapet er etablert et revisjonsutvalg som oppfyller de kravene som stilles til revisjonsutvalg i datterselskapet.

Selskaper av allmenn interesse skal normalt ha et revisjonsutvalg som gir råd til styret. Enkelte mindre selskaper og heleid datterselskap kan være unntatt fra dette kravet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 60 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 706), endret ved lov 20 nov 2020 nr. 128 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 20 nov 2020 nr. 2420).

Se ogsåRevisorloven § 1-2 første leddomtalt i 3 kilder →referert av 2 →

§ 6-42

Valg av revisjonsutvalg og dets sammensetning

(1) Revisjonsutvalgets medlemmer velges av og blant styrets medlemmer. Styremedlemmer som er ledende ansatte i selskapet kan ikke velges til medlemmer av revisjonsutvalget. (2) Revisjonsutvalget skal samlet ha den kompetanse som ut fra selskapets organisasjon og virksomhet er nødvendig for å ivareta sine oppgaver. Minst ett av medlemmene i revisjonsutvalget skal være uavhengig av virksomheten og ha kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon. (3) Det kan i vedtektene fastsettes at det samlede styret skal fungere som selskapets revisjonsutvalg dersom styret til enhver tid oppfyller kravene etter første ledd annet punktum og annet ledd.

Styret velger medlemmer til et revisjonsutvalg fra sine egne rekker. Utvalget skal ha nødvendig kompetanse, og minst ett medlem må være uavhengig og kunne regnskap eller revisjon. Ledende ansatte i selskapet kan ikke sitte i utvalget.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 60 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 706).
§ 6-43

Revisjonsutvalgets oppgaver

(1) Revisjonsutvalget skal: a) informere styret om resultatet av den lovfestede revisjonen og attestasjonen av pliktig bærekraftsrapportering, forklare hvordan revisjonen og attestasjonen bidro til regnskapsrapportering og bærekraftsrapportering med integritet og revisjonsutvalgets rolle i den prosessen, b) forberede styrets oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen og prosessen for bærekraftsrapporteringen, inkludert den digitale rapporteringsprosessen og prosessen for å identifisere informasjonen som er rapportert i henhold til standardene for bærekraftsrapportering, og komme med anbefalinger eller forslag for å sikre dens integritet, c) for så vidt gjelder selskapets regnskapsrapportering og bærekraftsrapportering, overvåke systemene for internkontroll, risikostyring og internrevisjon uten at det bryter med revisjonsutvalgets uavhengige rolle, d) ha løpende kontakt med selskapets valgte revisorer om revisjonen av årsregnskapet og attestasjonen av bærekraftsrapporteringen, herunder særlig overvåke revisjonsutførelsen i lys av forhold Finanstilsynet har påpekt i henhold til revisjonsforordningen artikkel 26 nr. 6, e) vurdere og overvåke revisors uavhengighet etter revisorloven og revisjonsforordningen, særlig at tjenester er levert i samsvar med revisjonsforordningen artikkel 5 og revisorloven § 12-4 a, f) vurdere revisors bekreftelse av uavhengighet og gjennomføre drøfting, som angitt i revisjonsforordningen artikkel 6 nr. 2, g) ha ansvaret for å forberede selskapets valg av revisor og gi sin anbefaling i samsvar med revisjonsforordningen artikkel 16. (2) Første ledd gjelder tilsvarende der en uavhengig tilbyder av attestasjonstjenester er valgt til å attestere bærekraftsrapporteringen, jf. § 7-6 første ledd.

Revisjonsutvalget skal følge opp og informere styret om selskapets regnskap og bærekraftsrapportering. De skal overvåke kontrollsystemer, ha kontakt med revisor og vurdere om revisor er uavhengig. Utvalget skal også forberede valget av ny revisor.AI

Endret 21. juni 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 60 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 706), endret ved lover 20 nov 2020 nr. 128 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 20 nov 2020 nr. 2420), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 7-6Revisorloven § 12-4 a første leddomtalt i 3 kilder →referert av 1 →

Kapittel 7. Revisor

IValg av revisor

§ 7-1

Generalforsamlingens valg av revisor

(1) Generalforsamlingen skal velge en eller flere revisorer, og kan velge en eller flere vararevisorer. Bedriftsforsamlingen skal fremsette forslag. Dersom foretaket plikter å ha revisjonsutvalg etter § 6-41, skal revisjonsutvalgets uttalelse om forslaget til revisor forelegges generalforsamlingen før valget. (2) Revisors godtgjørelse skal godkjennes av generalforsamlingen.

Generalforsamlingen velger selskapets revisorer og vararevisorer etter forslag fra bedriftsforsamlingen. Generalforsamlingen må også godkjenne hva revisoren skal få betalt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 60 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 706).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 6-41

§ 7-1 a

Særlige plikter ved revisjon av foretak av allmenn interesse – revisjonsforordningen

For selskaper som er foretak av allmenn interesse etter revisorloven § 1-2 sjette ledd, gjelder reglene i revisjonsforordningen, jf. revisorloven § 12-1.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 nov 2020 nr. 128 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 20 nov 2020 nr. 2420).

Se ogsåRevisorloven § 1-2 første leddRevisorloven § 12-1

§ 7-2

Opphør av revisors oppdrag

(1) Revisor tjenestegjør inntil en annen revisor er valgt. Selskaper som er foretak av allmenn interesse etter revisorloven § 1-2 sjette ledd, kan etter revisjonsforordningen artikkel 17 nr. 1 annet avsnitt velge et bestemt revisjonsselskap for en sammenhengende oppdragsperiode på høyst ti år. Oppdragsperioden kan utvides til høyst: a) 20 år på de vilkår om gjennomføring av en anbudsprosess som er angitt i revisjonsforordningen artikkel 17 nr. 4 bokstav a, jf. revisorloven § 12-1. b) 24 år på de vilkår om valg av flere revisorer som er angitt i revisjonsforordningen artikkel 17 nr. 4 bokstav b, jf. revisorloven § 12-1. (2) Selskapet kan ikke avsette revisor før utløpet av tjenestetiden uten saklig grunn. Uenighet vedrørende regnskapsmessig behandling eller revisjonshandlinger anses ikke som saklig grunn for avsettelse. (3) Opphører revisors oppdrag før utløpet av tjenestetiden, skal styret uten opphold sørge for valg av ny revisor. Det samme gjelder dersom revisor ikke lenger fyller vilkårene for å kunne velges til revisor i selskapet. (4) Selskapet skal uten ugrunnet opphold gi melding til Foretaksregisteret om at revisors oppdrag er avsluttet. Hvis foretaket valgte ny revisor på ekstraordinær generalforsamling eller oppdraget på annen måte opphørte før utløpet av tjenestetiden, skal selskaper som er foretak av allmenn interesse etter revisorloven § 1-2 sjette ledd, sende begrunnelse for dette til Finanstilsynet. Departementet kan i forskrift fastsette regler om at melding om begrunnelse for avslutning av revisjonsoppdrag etter andre punktum også skal gjelde andre revisjonspliktige allmennaksjeselskaper.

Revisor jobber frem til en ny revisor blir valgt. Selskapet kan ikke fjerne revisor uten saklig grunn, og styret må sørge for ny revisor hvis oppdraget opphører. Foretaksregisteret skal få beskjed når oppdraget er avsluttet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 jan 1999 nr. 2 (ikr. 1 aug 1999 iflg. vedtak 25 juni 1999 nr. 711), tidligere § 7-3, 19 juni 2009 nr. 60 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 706), 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566), 20 juni 2014 nr. 29 (ikr. 1 juli 2014 iflg. vedtak 26 juni 2014 nr. 866), 20 nov 2020 nr. 128 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 20 nov 2020 nr. 2420).

Se ogsåRevisorloven § 1-2 første leddRevisorloven § 12-1omtalt i 7 kilder →referert av 3 →

§ 7-3

Nyvalg av revisor

(1) Generalforsamlingen kan bare foreta nytt valg av revisor når det i innkallingen er sagt at forslag til nyvalg vil bli fremsatt. Revisor har rett til å redegjøre for generalforsamlingen for sitt syn på forslaget. (2) Har generalforsamlingen forkastet forslag om nyvalg av revisor, kan aksjeeiere som representerer minst en tjuedel av aksjekapitalen, innen en måned etter generalforsamlingen begjære at tingretten ved kjennelse oppnevner en revisor i tillegg til selskapets øvrige revisorer. Begjæringen skal tas til følge om den finnes å ha rimelig grunn. (3) Retten fastsetter tjenestetid og godtgjørelse for revisor som den har oppnevnt. Vil revisor tre tilbake før tjenestetiden er ute, skal retten gis rimelig forhåndsvarsel.

Generalforsamlingen kan kun velge ny revisor hvis dette er varslet i innkallingen. Hvis forslaget om ny revisor blir avvist, kan visse aksjeeiere be tingretten om å oppnevne en ekstra revisor. Retten bestemmer da revisorens lønn og tjenestetid.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 jan 1999 nr. 2 (ikr. 1 aug 1999 iflg. vedtak 25 juni 1999 nr. 711), tidligere § 7-4, 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

omtalt i 6 kilder →referert av 2 →

§ 7-4

Revisjonsberetning

(1) Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til generalforsamlingen. Revisjonsberetningen skal være styret i hende senest to uker før den ordinære generalforsamling. I selskaper som nevnt i § 5-11 b skal revisjonsberetningen være styret i hende senest 22 dager før generalforsamlingen.

Revisor skal skrive en revisjonsberetning for hvert regnskapsår som legges fram for generalforsamlingen. Denne rapporten skal være levert til styret innen bestemte tidsfrister før generalforsamlingen avholdes.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 jan 1999 nr. 2 (ikr. 1 aug 1999 iflg. vedtak 25 juni 1999 nr. 711), tidligere § 7-8, 19 juni 2009 nr. 77 (ikr. 3 aug 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 876).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 5-11 b

§ 7-5

Revisor deltar i generalforsamlingen

(1) Revisor skal delta i generalforsamlingen når de saker som skal behandles, er av en slik art at dette må anses som nødvendig. For øvrig har revisor rett til å delta i generalforsamlingen. (2) Revisor kan delta elektronisk på generalforsamlingen. Blir generalforsamlingen holdt som fysisk møte, kan styret kreve at revisor deltar fysisk.

Revisor har rett til å delta i generalforsamlingen og skal delta når sakene som behandles gjør det nødvendig. Deltakelse kan skje elektronisk, men styret kan kreve fysisk oppmøte hvis møtet er fysisk.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 jan 1999 nr. 2 (ikr. 1 aug 1999 iflg. vedtak 25 juni 1999 nr. 711), tidligere § 7-10, 28 mai 2021 nr. 51 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 28 mai 2021 nr. 1667).

omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 7-5 a

Møte mellom styret og revisor

(1) Styret i selskaper som er mellomstore eller store foretak etter regnskapsloven, skal hvert år ha et møte med revisor uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede. Dersom et flertall av styrets medlemmer også inngår i selskapets daglige ledelse, skal likevel hele styret delta i møtet, med unntak av daglig leder. (2) Formålet med møtet skal være at styret og revisor drøfter sentrale regnskapsmessige forhold og andre forhold som revisor mener styret bør informeres om, herunder regnskapsmessige forhold der revisor ser vesentlige svakheter og mangler ved de vurderingene den daglige ledelsen har gjort. (3) Kravet etter første ledd gjelder ikke for: 1) datterselskaper som har samme revisor som morselskapet dersom morselskapet er omfattet av kravet i første ledd, 2) datterselskaper som har samme revisor som morselskapet, dersom morselskapet uten å være omfattet av kravet i første ledd likevel avholder et slikt møte med revisor som nevnt der. (4) Møtet skal gjennomføres som et fysisk eller elektronisk møte. Revisor deltar i møtet på samme måte som styremedlemmene. Dersom møtet avholdes som et fysisk møte, kan revisor delta elektronisk om dette godkjennes av styremedlemmene.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 nov 2020 nr. 128 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 20 nov 2020 nr. 2420), endret ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

referert av 2 →

IIBærekraftsrapportering

§ 7-6

Bærekraftsrapportering

(1) I selskap som har plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering etter regnskapsloven § 2-3, skal revisor attestere bærekraftsrapporteringen. Generalforsamlingen kan i stedet velge en annen revisor til å attestere bærekraftsrapporteringen eller en uavhengig tilbyder av attestasjonstjenester dersom det er adgang til dette etter revisorloven § 1-3. Godtgjørelsen skal godkjennes av generalforsamlingen. (2) Den som attesterer bærekraftsrapporteringen, skal hvert regnskapsår avgi en attestasjonsuttalelse om bærekraftsrapportering etter revisorloven § 9-7 a til generalforsamlingen. Uttalelsen skal være styret i hende senest to uker før den ordinære generalforsamlingen. I selskaper som nevnt i § 5-11 b skal uttalelsen være styret i hende senest 22 dager før generalforsamlingen. (3) §§ 7-2, 7-3 og 7-5 gjelder tilsvarende for den som er valgt til å attestere bærekraftsrapporteringen etter første ledd.

Selskaper som må lage bærekraftsrapportering, skal ha denne kontrollert av en revisor eller en annen uavhengig part. Den som kontrollerer rapporten, skal gi en uttalelse til generalforsamlingen hver regnskapsår.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 2-3 første leddRevisorloven § 1-3Allmennaksjeloven § 7-2Allmennaksjeloven § 7-3referert av 2 →

Kapittel 8. Utdeling av utbytte og annen anvendelse av selskapets midler

IUtbytte og konsernbidrag

§ 8-1

Hva som kan deles ut som utbytte

(1) Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har tilbake netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital etter §§ 3-2 og 3-3. Beregningen skal foretas på grunnlag av balansen i selskapets sist godkjente årsregnskap, likevel slik at det er den registrerte aksjekapitalen på beslutningstidspunktet som skal legges til grunn. (2) I beløpet som kan deles ut etter første ledd, skal det gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse mv. etter §§ 8-7 til 8-10 fra før balansedagen som etter disse bestemmelsene skal ligge innenfor rammen av de midler selskapet kan dele ut som utbytte. Det skal likevel ikke gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse mv. som er tilbakebetalt eller avviklet før beslutningstidspunktet, eller kreditt til en aksjeeier i den grad kreditten avvikles ved en avregning i utbyttet. I beløpet som kan deles ut etter første ledd, skal det også gjøres fradrag for egne aksjer som selskapet har ervervet avtalepant i før balansedagen, med et beløp som tilsvarer fordringen pantet skal sikre. Dette gjelder likevel ikke hvis det er gjort fradrag for fordringen etter første punktum. (3) Ved beregningen etter første ledd skal det gjøres fradrag for andre disposisjoner etter balansedagen som etter loven skal ligge innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte, eller som omfattes av § 12-1 første ledd nr 2. (4) Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet, jf. § 3-4.

Et selskap kan bare dele ut utbytte dersom det etter utdelingen fortsatt har nok verdier til å dekke aksjekapitalen og bundet egenkapital. Det kreves også at selskapet har en forsvarlig egenkapital og likviditet etter utdelingen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1998 nr. 46, 2 juli 1999 nr. 59 (ikr. 1 aug 1999 iflg. res. 2 juli 1999 nr. 715), 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432), 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635), 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 3-2Allmennaksjeloven § 3-3Allmennaksjeloven § 8-7Allmennaksjeloven § 8-10 første leddomtalt i 10 kilder →referert av 15 →

§ 8-2

Beslutning om utbytte

(1) Beslutning om utdeling av utbytte treffes av generalforsamlingen etter at styret har lagt frem forslag om utdeling eller annen anvendelse av overskudd. Har selskapet bedriftsforsamling, kan det bestemmes i vedtektene at beslutning om utdeling av utbytte skal treffes av bedriftsforsamlingen med forbehold for generalforsamlingens fastsetting av årsregnskapet og årsberetningen. Det kan ikke besluttes utdelt høyere utbytte enn styret har foreslått eller godtar. Innenfor rammene av styrets forslag kan bedriftsforsamlingen fastsette det høyeste beløpet som kan utdeles som utbytte. (2) Generalforsamlingen kan etter at den har godkjent årsregnskapet for siste regnskapsår, gi styret fullmakt til å beslutte utdeling av utbytte på grunnlag av selskapets årsregnskap. Fullmakten kan ikke gjelde for lengre tid enn frem til førstkommende ordinære generalforsamling. Generalforsamlingens beslutning om styrefullmakt skal uten opphold meldes til Foretaksregisteret. Styret kan ikke gjøre bruk av fullmakten før den er registrert.

Generalforsamlingen bestemmer om selskapet skal dele ut utbytte basert på et forslag fra styret. Det kan ikke utdeles mer utbytte enn det styret har foreslått eller godtar. I noen tilfeller kan styret få fullmakt til å beslutte utbytte selv.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1998 nr. 46, 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635).

omtalt i 5 kilder →referert av 3 →

§ 8-2 a

Utbytteutdeling på grunnlag av en mellombalanse

(1) Selskapet kan dele ut ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse som er fastsatt og revidert etter reglene for årsregnskap. Balansedagen kan ikke ligge lenger tilbake i tid enn seks måneder før dagen det treffes beslutning om ekstraordinært utbytte. (2) Bestemmelsene i § 8-1 om hva som kan deles ut som utbytte, gjelder tilsvarende for utdeling av ekstraordinært utbytte. (3) Beslutning om ekstraordinært utbytte treffes av generalforsamlingen. § 8-2 første ledd gjelder tilsvarende. (4) Besluttes det å dele ut ekstraordinært utbytte, skal mellombalansen sendes til Regnskapsregisteret. (5) Utdeling til aksjeeierne kan foretas først når mellombalansen er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635), endret ved lov 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 30 okt 2020 nr. 2185).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 8-1Allmennaksjeloven § 8-2referert av 8 →

§ 8-2 b

Innsending av mellombalanser til Regnskapsregisteret

(1) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om innsending av mellombalanser til Regnskapsregisteret og bestemmelser som pålegger selskapet elektronisk innsending. (2) Departementet kan i forskrift gi bestemmelser som pålegger gebyr for å registrere mellombalanser i Regnskapsregisteret og om gebyrets størrelse og innkreving.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 30 okt 2020 nr. 2185).
§ 8-2 c

Innsynsrett i mellombalanser registrert i Regnskapsregisteret

(1) Enhver har rett til å gjøre seg kjent med innholdet av mellombalansen hos Regnskapsregisteret. (2) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvordan innholdet av mellombalanser skal gjøres tilgjengelig og om betaling av gebyr for innsyn.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 30 okt 2020 nr. 2185).
§ 8-3

Utbetaling av utbytte

(1) Utbyttet tilfaller de aksjeeiere som er aksjeeiere på det tidspunktet beslutningen treffes, om ikke noe annet fremgår av beslutningen. (2) Retten til utbytte kan ikke skilles fra eierretten for lenger tid enn to år. (3) Utbetalingsdagen kan ikke settes senere enn seks måneder etter beslutningen.

Utbytte skal som hovedregel tilfaller de som eier aksjene når beslutningen tas. Retten til utbytte kan maksimalt skilles fra eierretten i to år. Utbetaling må skje senest seks måneder etter beslutningen.AI

referert av 1 →

§ 8-4

Klage til tingretten

(1) Aksjeeiere som eier minst en tjuedel av aksjekapitalen, kan anmode tingretten om å fastsette et høyere utbytte enn fastsatt etter § 8-2. Retten skal ved kjennelse fastsette et høyere utbytte dersom det er urimelig lavt ut fra hensynet til aksjeeierne, selskapets likviditet og forholdene ellers. (2) Retten kan ikke beslutte å utdele mer enn fem prosent av selskapets egenkapital etter balansen og ikke mer enn tillatt etter § 8-1 og selskapets vedtekter. (3) Retten kan avvise anmodningen dersom aksjeeierne ikke på forhånd har gjort rimelig forsøk på å få styret og i tilfelle generalforsamlingen med på beslutning om høyere utbytte.

Aksjeeiere som eier minst en tjuedel av aksjekapitalen kan be tingretten om å fastsette et høyere utbytte. Retten kan øke utbyttet dersom det er urimelig lavt. Kravet kan avvises hvis man ikke først har forsøkt å bli enige med styret eller generalforsamlingen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 8-2Allmennaksjeloven § 8-1omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 8-5

Konsernbidrag

(1) Selskapet kan utdele konsernbidrag til annet konsernselskap, jf. skatteloven §§ 10-2 til 10-4. Som konsernselskap regnes også foretak som inngår i et konsern etter samvirkeloven § 5. (2) Bestemmelsene i §§ 8-1 til 8-4 gjelder tilsvarende for utdeling av konsernbidrag. Summen av utbytte og konsernbidrag kan i et enkelt år ikke overstige grensen etter § 8-1.

Et selskap kan gi konsernbidrag til andre selskaper i samme konsern. Det er visse regler for utdeling av slike bidrag, og det er en samlet grense for hvor mye som kan utbetales i utbytte og konsernbidrag i løpet av ett år.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 mars 1999 nr. 14 (ikr. 1 jan 2000), 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287).

Se ogsåSkatteloven § 10-2Skatteloven § 10-4Samvirkelova § 5Allmennaksjeloven § 8-1omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

IIGaver

§ 8-6

Gaver

(1) Generalforsamlingen kan beslutte å gi leilighetsgaver, og dessuten gaver til allmennyttig eller liknende formål som må anses rimelige ut fra gavens formål, selskapets stilling og omstendighetene for øvrig. (2) Styret kan til samme formål gi gaver som i forhold til selskapets stilling er av liten betydning. (3) Andre gaver kan bare gis med tilslutning fra samtlige aksjeeiere og bare dersom gaven ligger innenfor rammen av de midler som kan benyttes til utdeling av utbytte.

Selskapet kan gi visse typer gaver dersom generalforsamlingen eller styret bestemmer det. Større gaver krever samtykke fra alle aksjeeiere og må holdes innenfor rammene for utbytte.AI

referert av 1 →

IIIKreditt og sikkerhetsstillelse mv

§ 8-7

Kreditt til aksjeeiere mv

(1) Selskapet kan bare gi kreditt til eller stille sikkerhet til fordel for en aksjeeier eller noen av aksjeeierens nærstående innenfor rammen av de midler som selskapet kan benytte til utdeling av utbytte etter § 8-1. Det skal stilles betryggende sikkerhet for kravet på tilbakebetaling eller tilbakesøkning. (2) Beregningen av selskapets frie egenkapital etter første ledd første punktum kan foretas på grunnlag av en mellombalanse. I så fall gjelder § 8-2 a første og fjerde ledd tilsvarende. Er beregningen foretatt på grunnlag av en mellombalanse, kan kredittgivningen eller sikkerhetsstillelsen foretas av selskapet først når mellombalansen er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret. (3) Forbudet i første ledd gjelder tilsvarende ved kreditt til eller sikkerhetsstillelse til fordel for en aksje- eller andelseier i annet selskap i samme konsern eller noen av dennes nærstående. (4) Forbudet i første og tredje ledd gjelder ikke 1) kreditt med vanlig løpetid i forbindelse med forretningsavtaler, 2) kreditt eller sikkerhet til fordel for morselskapet eller annet selskap i samme konsern, 3) kreditt eller sikkerhet til fordel for en juridisk person som har slik bestemmende innflytelse som nevnt i § 1-3 over selskapet, eller til fordel for datterselskap av en slik juridisk person, forutsatt at kreditten eller sikkerhetsstillelsen skal tjene foretaksgruppens økonomiske interesser. Første punktum nr. 3 gjelder ikke når den juridiske personen er stat, kommune eller fylkeskommune.

Selskapet kan kun gi lån eller stille sikkerhet for aksjeeiere og deres nærstående dersom selskapet har midler tilgjengelig for utbytte. Det må stilles sikkerhet for at pengene blir betalt tilbake.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 2002 nr. 43 (ikr. 1 juli 2002 iflg. res. 21 juni 2002 nr. 569), 25 apr 2003 nr. 25 (ikr. 25 apr 2003 iflg. res. 25 apr 2003 nr. 487), 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635), 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 30 okt 2020 nr. 2185), 16 juni 2023 nr. 67 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 905).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 8-1Allmennaksjeloven § 1-3Allmennaksjeloven § 8-2 aomtalt i 5 kilder →referert av 11 →

§ 8-8

Kreditt til ansatt som er aksjeeier mv

(1) Bestemmelsene i § 8-7 er ikke til hinder for at selskapet gir kreditt til eller stiller sikkerhet til fordel for en aksje- eller andelseier eller noen av dennes nærstående når 1) skyldneren er ansatt i hovedstilling i selskapet eller i et annet selskap i samme konsern, og 2) kreditten ytes i samsvar med det som er vanlig ved finansiell bistand til ansatte. (2) Første ledd gjelder ikke dersom aksjeeieren eier mer enn en prosent av aksjekapitalen i selskapet eller i et annet selskap i samme konsern. Like med aksjeeierens egne aksjer regnes her aksjer som eies av aksjeeierens personlig nærstående.

Selskapet kan gi lån eller stille sikkerhet for ansatte som også er aksjeeiere, eller deres nærstående. Dette er lovlig dersom lånet følger vanlige regler for finansiell bistand til ansatte, og aksjeeieren ikke eier for mye av selskapet.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 8-7omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 8-9

Kreditt til tillitsvalgte mv

(1) Bestemmelsene i § 8-7 gjelder tilsvarende for selskapets adgang til å gi kreditt til eller stille sikkerhet til fordel for et styremedlem, daglig leder eller et medlem av bedriftsforsamlingen i selskapet eller i annet selskap i samme konsern, eller noen av disses nærstående. (2) Første ledd er ikke til hinder for at selskapet gir kreditt til eller stiller sikkerhet til fordel for en ansatt eller noen av den ansattes nærstående når 1) den ansatte er valgt som de ansattes representant i styret eller bedriftsforsamlingen etter regler i loven her eller i vedtektsbestemmelsene, og 2) skyldneren er ansatt i hovedstilling i selskapet eller i et annet selskap i samme konsern, og 3) kreditten ytes i samsvar med det som er vanlig ved finansiell bistand til ansatte.

Selskapet kan i utgangspunktet ikke gi lån eller stille sikkerhet for styremedlemmer, daglig leder eller deres nærstående. Det er likevel lov å gi lån til ansatte som er valgt inn i styret eller bedriftsforsamlingen, så lenge lånet følger vanlige vilkår for ansatte.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 8-7omtalt i 2 kilder →

§ 8-10

Kreditt og annen finansiell bistand til erverv av aksjer i selskapet mv

(1) Selskapet kan stille midler til rådighet eller gi kreditt eller stille sikkerhet i forbindelse med en tredjepersons erverv av aksjer eller rett til erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte etter § 8-1. (2) Beregningen av det beløp som kan ytes etter første ledd kan bygge på en mellombalanse. I så fall gjelder § 8-2 a første og fjerde ledd tilsvarende. Bistanden kan ytes av selskapet først når mellombalansen er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret. (3) Finansiell bistand skal ytes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Det kan bare ytes bistand til erverv av aksjer som er fullt innbetalt. (4) Styrets vedtak om finansiell bistand skal godkjennes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring før den ytes. (5) Styret skal sørge for at det foretas en kredittvurdering av den part eller de parter som mottar finansiell bistand og at det utarbeides en redegjørelse for bistanden. Redegjørelsen skal minst inneholde: 1) bakgrunnen for forslaget om finansiell bistand, 2) vilkår som er knyttet til gjennomføringen av disposisjonen, 3) prisen som tredjepersonen skal betale for aksjene eller retten til aksjene, 4) en vurdering av selskapets interesse i å gjennomføre en slik disposisjon, og 5) en vurdering av de konsekvenser disposisjonen får for selskapets egenkapital og likviditet, jf. § 3-4. Styret skal avgi en erklæring om at det er i selskapets interesse å yte bistanden, og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i § 3-4 vil være oppfylt. (6) Redegjørelsen og erklæringen skal dateres og signeres av samtlige styremedlemmer, med unntak av styremedlemmer som var inhabile etter § 6-27 ved styrets behandling av saken. Har en som skal signere, innvendinger mot redegjørelsen eller erklæringen, skal vedkommende signere med påtegnet forbehold og gjøre rede for innvendingene i redegjørelsen. Redegjørelsen og erklæringen skal vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. (7) Når styret har fattet vedtak om finansiell bistand etter denne bestemmelsen skal redegjørelsen og erklæringen etter femte ledd uten opphold og før bistanden ytes sendes til Foretaksregisteret. Innsideinformasjon etter markedsmisbruksforordningen artikkel 7, jf. verdipapirhandelloven § 3-1, skal ikke sendes Foretaksregisteret. (8) Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder ikke: 1) utdeling av utbytte og konsernbidrag etter reglene i kapittel 8, 2) gave etter reglene i § 8-6, 3) kapitalnedsetting etter reglene i kapittel 12, og 4) fisjon etter reglene i kapittel 14. (9) Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra reglene i første til syvende ledd for erverv av aksjer av eller for ansatte i selskapet. Tilsvarende gjelder for erverv av aksjer av eller for ansatte i selskap i samme konsern eller foretaksgruppe som nevnt i § 8-7 fjerde ledd nr. 3. (10) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innsending av redegjørelse og erklæring etter femte ledd til Foretaksregisteret, offentliggjøring av informasjon i redegjørelsen og erklæringen, gebyr for å registrere redegjørelsen og erklæringen, samt gebyr for innsyn.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1998 nr. 46, 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432), 24 juni 2011 nr. 33 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 647), 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635), 6 des 2019 nr. 77 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1648, med unntak av annet ledd), 6 des 2019 nr. 77 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 30 okt 2020 nr. 2185, gjelder annet ledd), 18 juni 2021 nr. 137 (ikr. 18 juni 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1986). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 106 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 8-1Allmennaksjeloven § 3-4Allmennaksjeloven § 6-27Verdipapirhandelloven § 3-1referert av 6 →

§ 8-11

Ulovlig kreditt og sikkerhetsstillelse mv

(1) Har selskapet gitt kreditt eller for øvrig handlet i strid med reglene i §§ 8-7 til 8-10, er disposisjonen ugyldig. Er det stilt sikkerhet, kan ugyldighet likevel ikke gjøres gjeldende overfor en medkontrahent som var i aktsom god tro da sikkerheten ble stilt. (2) Midler som er overført fra selskapet, eller et beløp tilsvarende verdien av midlene, skal straks føres tilbake til selskapet. Den som på selskapets vegne har foretatt eller godkjent en ulovlig disposisjon, er ansvarlig etter reglene i § 3-7 annet ledd.

Hvis et selskap gir ulovlig kreditt eller bryter reglene for utdeling av midler, er handlingen ugyldig. Penger som er overført ulovlig skal betales tilbake til selskapet, og den som godkjente handlingen kan bli holdt ansvarlig.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 8-7Allmennaksjeloven § 8-10 første leddAllmennaksjeloven § 3-7referert av 1 →

Kapittel 9. Egne aksjer

ITegning av egne aksjer

§ 9-1

Forbud mot at selskapet tegner egne aksjer

(1) Et allmennaksjeselskap kan ikke tegne egne aksjer. Et datterselskap kan heller ikke tegne aksjer i morselskapet. Er en aksje i selskapet tegnet av andre enn selskapet, men for selskapets regning, anses aksjen tegnet av den som har opptrådt som aksjetegner. (2) Dersom aksjer i forbindelse med stiftelsen tegnes i strid med reglene i første ledd første punktum, anses stifterne for å ha tegnet aksjen for egen regning. Dersom aksjer i forbindelse med kapitalforhøyelse tegnes i strid med reglene i første ledd første og annet punktum, anses styret for å ha tegnet aksjene for egen regning. Stifterne eller styremedlemmene hefter solidarisk for det beløpet som skal betales for aksjen. Stiftere og styremedlemmer som har stemt imot aksjetegningen, eller som kan godtgjøre at de på beslutningstidspunktet verken kjente til eller burde ha kjent til den ulovlige aksjetegningen, er likevel ikke ansvarlige etter reglene i første, annet og tredje punktum.

Et allmennaksjeselskap har ikke lov til å tegne egne aksjer, og et datterselskap kan ikke tegne aksjer i morselskapet. Hvis dette likevel skjer, kan stifterne eller styret bli personlig ansvarlige for å betale for aksjene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 26 juni 1998 nr. 46.

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

IIErverv av egne aksjer på annen måte enn ved tegning

§ 9-2

Selskapets adgang til å erverve egne aksjer

(1) Et allmennaksjeselskap kan erverve egne aksjer dersom den samlede pålydende verdi av beholdningen av egne aksjer etter ervervet ikke overstiger ti prosent av aksjekapitalen. Ervervet må ikke medføre at aksjekapitalen med fradrag av det samlede pålydende av beholdningen av egne aksjer blir mindre enn minste tillatte aksjekapital etter § 3-1 første ledd. (2) Beholdningen av egne aksjer omfatter aksjer som selskapet eier eller har avtalepant i. Aksjer ervervet til eie eller pant av andre enn selskapet, men for selskapets regning, regnes som ervervet av selskapet. Et morselskaps beholdning av egne aksjer omfatter også de aksjer som et datterselskap eier eller har avtalepant i. (3) Selskapet kan bare erverve aksjer som er fullt innbetalt.

Et allmennaksjeselskap kan kjøpe egne aksjer så lenge den totale verdien ikke overstiger ti prosent av aksjekapitalen. Kjøpet må ikke føre til at aksjekapitalen blir lavere enn minste tillatte beløp. Kun aksjer som er fullt innbetalt kan kjøpes.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 3-1omtalt i 2 kilder →referert av 6 →

§ 9-3

Krav til fri egenkapital mv

(1) Et allmennaksjeselskap kan bare erverve egne aksjer dersom vederlaget som skal ytes for aksjene, ligger innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte etter § 8-1. (2) Beregningen av selskapets frie egenkapital etter første ledd kan foretas på grunnlag av en mellombalanse. I så fall gjelder § 8-2 a første og fjerde ledd tilsvarende. Er beregningen foretatt på grunnlag av en mellombalanse, kan aksjene erverves av selskapet først når mellombalansen er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret.

Et allmennaksjeselskap kan kun kjøpe egne aksjer dersom det har nok fri egenkapital til å betale for dem. Beløpet må være innenfor ramma for hva selskapet kan dele ut som utbytte.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635), 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625), 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 30 okt 2020 nr. 2185).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 8-1Allmennaksjeloven § 8-2 aomtalt i 3 kilder →referert av 2 →

§ 9-4

Fullmakt fra generalforsamlingen

(1) Selskapet kan bare erverve egne aksjer dersom generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring har gitt styret fullmakt til å foreta slike erverv. (2) Fullmakten skal gjelde for et bestemt tidsrom, som ikke kan være lenger enn to år. Fullmakten skal angi den høyeste pålydende verdien av de aksjer som selskapet i alt kan erverve, og det minste og høyeste beløp som kan betales for aksjene. (3) Generalforsamlingen skal også angi på hvilke måter erverv og avhendelse av egne aksjer kan skje. (4) Generalforsamlingens beslutning skal meldes til Foretaksregisteret og må være registrert før aksjer kan erverves i henhold til fullmakten.

Et allmennaksjeselskap kan bare kjøpe egne aksjer dersom generalforsamlingen har gitt styret lov til det. Fullmakten må ha en tidsbegrensning, fastsette beløpsgrenser og beskrive hvordan kjøp og salg skal skje. Beslutningen må være registrert i Foretaksregisteret før aksjekjøp kan starte.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 9-5

Avtalepant i egne aksjer

Bestemmelsene i §§ 9-2 til 9-4 gjelder tilsvarende for selskapets erverv av avtalepant i egne aksjer. Ved anvendelsen av §§ 9-3 og 9-4 regnes den fordring avtalepantet skal sikre, som vederlag fra selskapet.

Reglene for hvordan et selskap kan kjøpe egne aksjer gjelder også når selskapet tar avtalepant i egne aksjer. Kravet som pantet skal sikre, blir sett på som betaling fra selskapet.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 9-2Allmennaksjeloven § 9-4Allmennaksjeloven § 9-3referert av 2 →

§ 9-6

Unntak fra §§ 9-2 til 9-5

(1) Bestemmelsene i §§ 9-2 til 9-5 er ikke til hinder for at egne aksjer erverves som gave, ved tvangsinndrivelse til dekning av selskapets fordring, ved overtakelse av annen virksomhet gjennom fusjon, fisjon eller på annen måte eller ved innløsning etter § 16-19. (2) Hvis den samlede pålydende verdi av beholdningen av egne aksjer (jf § 9-2 annet ledd og første ledd i paragrafen her) overstiger ti prosent av aksjekapitalen, skal en aksje ervervet etter første ledd så snart som mulig og senest innen to år etter ervervet avhendes eller slettes ved nedsetting av aksjekapitalen.

Et allmennaksjeselskap kan i visse tilfeller eie egne aksjer, for eksempel ved gave eller fusjon. Hvis selskapet eier mer enn ti prosent av aksjekapitalen i egne aksjer, må nye aksjer selges eller slettes innen to år.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 2 juli 1999 nr. 59 (ikr. 1 aug 1999 iflg. res. 2 juli 1999 nr. 715).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 9-2Allmennaksjeloven § 9-5Allmennaksjeloven § 16-19

§ 9-7

Virkning av ulovlig erverv av egne aksjer

(1) Har selskapet inngått en avtale om erverv av en aksje eller avtalepant i strid med reglene i §§ 9-2 til 9-5, er avtalen ugyldig dersom den andre avtaleparten innså eller burde ha innsett at selskapet handlet i strid med reglene. Dersom ugyldighet blir konstatert etter at selskapet har oppfylt sin del av avtalen, kan selskapet holde tilbake aksjen inntil vederlaget betales tilbake. (2) Dersom en aksje er ervervet i strid med reglene i §§ 9-2 til 9-5 og avtalen er bindende for selskapet etter første ledd, skal de aksjer ervervet gjelder, så snart som mulig og senest innen tre måneder etter ervervet avhendes eller slettes ved nedsetting av aksjekapitalen. Kan aksjen ikke avhendes innen fristens utløp uten tap for selskapet, skal de som ervervet aksjen på selskapets vegne, overta aksjen på samme vilkår som selskapet. Styremedlemmer som har stemt imot ervervet, eller som kan godtgjøre at de på beslutningstidspunktet verken kjente til eller burde ha kjent til det ulovlige aksjeervervet, er likevel ikke ansvarlige etter reglene i annet punktum. (3) Har selskapet i strid med bestemmelsene i § 9-5 ervervet pant i egne aksjer, og avtalen ikke anses ugyldig etter første ledd, skal pantsettelsen bringes til opphør innen utløpet av fristen i annet ledd.

En avtale om at et selskap kjøper egne aksjer er ugyldig dersom motparten visste eller burde visst at kjøpet var ulovlig. Hvis avtalen er bindende, må aksjene selges eller slettes raskt. De som gjennomførte kjøpet på selskapets vegne, kan bli pålagt å overta aksjene selv.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 9-2Allmennaksjeloven § 9-5referert av 1 →

§ 9-8

Datterselskaps erverv av aksjer i morselskapet

Reglene i §§ 9-2 til 9-7 gjelder tilsvarende for et datterselskaps erverv av eller avtalepant i aksjer i morselskapet.

Reglene som gjelder når et selskap kjøper egne aksjer, gjelder også når et datterselskap kjøper eller pantsetter aksjer i sitt eget morselskap.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 9-2Allmennaksjeloven § 9-7referert av 3 →

Kapittel 10. Forhøyelse av aksjekapitalen

IKapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer

§ 10-1

Beslutning av generalforsamlingen

(1) Beslutning om å forhøye aksjekapitalen ved nytegning av aksjer treffes av generalforsamlingen hvis ikke noe annet er bestemt i denne loven. Slik beslutning kan ikke treffes før selskapet er registrert. (2) En beslutning om å forhøye aksjekapitalen skal minst angi: 1) det beløp aksjekapitalen skal forhøyes med. Det kan i stedet fastsettes en øvre og en nedre grense for forhøyelsen; 2) aksjenes pålydende (nominelle beløp); 3) det beløp som skal betales for hver aksje, eller en fullmakt for styret til senere å fastsette tegningskursen innenfor en øvre og nedre grense som skal angis i beslutningen; 4) hvem som kan tegne de nye aksjene; 5) fristen for å tegne aksjene. Fristen for tegning av aksjer på grunnlag av fortrinnsrett etter § 10-4 må ikke være kortere enn to uker fra avgivelsen av underretningen etter tredje ledd; 6) tid og sted for oppgjør av aksjeinnskudd; 7) de regler som ved overtegning skal gjelde for fordelingen av aksjer som ikke er tegnet på grunnlag av fortrinnsrett, hvis ikke fordelingen er overlatt til styret; 8) fra hvilket tidspunkt de nye aksjene gir rett til utbytte; 9) dersom det er eller skal være aksjer av ulike slag i selskapet, hvilken aksjeklasse de nye aksjene skal tilhøre; 10) anslåtte utgifter ved kapitalforhøyelsen, herunder hvor mye som i tilfelle skal betales i provisjon for garanti for tegning av aksjer. Det skal redegjøres for innholdet av garantien. (3) Aksjeeiere eller andre som etter beslutningen skal ha rett til å tegne de nye aksjene, skal gis skriftlig underretning, med mindre adressen er ukjent. Underretningen skal angi hva man skal gjøre dersom man vil bruke fortrinnsretten, og hvilken frist som gjelder for å benytte den.

Generalforsamlingen bestemmer om selskapets aksjekapital skal økes ved utstedelse av nye aksjer. Selskapet må være registrert før en slik beslutning tas. Beslutningen må inneholde spesifikk informasjon om blant annet pris, hvem som kan kjøpe aksjene og tidsfrister.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432), 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 10-4omtalt i 5 kilder →referert av 10 →

§ 10-2

Aksjeinnskudd i annet enn penger og andre særlige tegningsvilkår

(1) Generalforsamlingens beslutning om kapitalforhøyelse skal inneholde enhver avtale eller bestemmelse om 1) at aksjer skal kunne tegnes med rett eller plikt til å gjøre innskudd med andre eiendeler enn penger (jf § 10-12 første ledd), at aksjeinnskuddsforpliktelsen skal kunne gjøres opp ved motregning (jf § 10-12, jf § 2-12 annet ledd annet punktum), eller at aksjer skal kunne tegnes på andre særlige vilkår. Det skal angis hvilke eiendeler det gjelder, innskyterens navn og adresse, hvor mange aksjer selskapet skal yte for innskuddet, og hvilke vilkår som skal gjelde; 2) at selskapet skal overta andre eiendeler enn penger mot vederlag i annet enn aksjer. Det skal angis hvilke eiendeler det gjelder, overdragerens navn og adresse, det vederlaget som selskapet skal yte, og hvilke vilkår som skal gjelde; 3) at selskapet skal bli part i en avtale, eller at noen skal ha særskilte rettigheter overfor eller fordeler av selskapet. Det skal i så fall angis hvilke vilkår som skal gjelde, og navn og adresse på den som er tilgodesett. (2) I stedet for å gjengi avtalen eller bestemmelsen i generalforsamlingens beslutning kan det henvises til en skriftlig avtale etter reglene i § 2-4 annet ledd. (3) Styret skal sørge for at det utarbeides en redegjørelse etter reglene i § 2-6 første og annet ledd. Tidspunktet for verdsettelsen av eiendeler selskapet skal overta, kan tidligst være fire uker før generalforsamlingens beslutning. § 2-6 fjerde ledd gjelder tilsvarende. (4) Redegjørelsen og skriftlig avtale som nevnt i annet ledd skal inntas i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. (5) En avtale eller bestemmelse som ikke er tatt inn i eller angitt i generalforsamlingens beslutning slik det kreves i denne paragrafen, kan ikke gjøres gjeldende mot selskapet.

Når et allmennaksjeselskap øker aksjekapitalen, må alle avtaler om innskudd i andre verdier enn penger beskrives i generalforsamlingens beslutning. Dette inkluderer hvem som leverer eiendelene, hva som gis i bytte og hvilke vilkår som gjelder. Avtaler som ikke er med i beslutningen, er ikke bindende for selskapet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 10-12 første leddAllmennaksjeloven § 2-12Allmennaksjeloven § 2-4Allmennaksjeloven § 2-6 første leddomtalt i 6 kilder →referert av 8 →2 forskrifter →

§ 10-3

Styrets forslag

(1) Styret skal utarbeide forslag til generalforsamlingens beslutning om kapitalforhøyelse, jf §§ 10-1 og 10-2, samt forslag til de vedtektsendringer som er påkrevd. (2) Forslaget skal begrunnes. Det skal gis en kort redegjørelse for forhold som må tillegges vekt når det gjelder å tegne nye aksjer. Dersom generalforsamlingen ikke samtidig skal behandle årsregnskapet, skal redegjørelsen også omfatte hendinger som er inntruffet etter siste balansedag, og som er av vesentlig betydning for selskapet. (3) Dersom det foreslås at generalforsamlingen skal treffe beslutning etter § 10-5 om å fravike aksjeeiernes rett til å tegne de nye aksjene, skal dette særskilt angis og begrunnes. (4) Styrets forslag skal inntas i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. (5) Avskrift av seneste årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning skal utlegges på selskapets kontor samtidig med innkallingen, hvis ikke generalforsamlingen samtidig skal behandle årsregnskapet. Innkallingen skal opplyse om dette.

Styret skal lage et begrunnet forslag til generalforsamlingen når aksjekapitalen skal økes. Forslaget skal inneholde nødvendige vedtektsendringer og informasjon om tegning av nye aksjer. Dette skal sendes sammen med innkallingen til møtet.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 10-1Allmennaksjeloven § 10-2Allmennaksjeloven § 10-5referert av 9 →

§ 10-4

Aksjeeiernes fortrinnsrett

(1) Ved forhøyelse av aksjekapitalen ved aksjetegning mot innskudd i penger har aksjeeierne fortrinnsrett til de nye aksjene i samme forhold som de fra før eier aksjer i selskapet. (2) Aksjeeiernes fortrinnsrett kan ikke settes til side i vedtektene. Har selskapet flere aksjeklasser, og forskjellen gjelder stemmerett, rett til utbytte eller rettigheter ved utlodning av selskapets eiendeler ved oppløsning av selskapet, kan vedtektene likevel bestemme at aksjeeierne ved forholdsmessig kapitalforhøyelse innen hver aksjeklasse bare skal ha fortrinnsrett til aksjer innen den aksjeklasse de fra før har aksjer i. (3) Blir fortrinnsretten ikke nyttet fullt ut, har de aksjeeiere som har brukt sin fortrinnsrett, og som vil overta en større andel av aksjene, rett til å tegne den andelen av kapitalforhøyelsen som ikke er tegnet. De aksjer det gjelder, skal i så fall fordeles mellom disse aksjeeierne mest mulig i forhold til det antall tegningsretter hver av dem har nyttet. Styret kan likevel beslutte at ubrukte tegningsretter skal selges slik at verdien kommer de aksjeeiere til gode som ikke har nyttet sin tegningsrett. Dersom selskapet har vedtektsbestemmelse som nevnt i annet ledd annet punktum, gjelder bestemmelsen i dette ledds første og annet punktum for hver aksjeklasse, likevel slik at aksjer som ikke er tegnet av aksjeeierne i én aksjeklasse, også kan tegnes av aksjeeierne i andre aksjeklasser. (4) En fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse som er knyttet til en aksje, kan ikke av aksjeeieren skilles fra aksjen før kapitalforhøyelsen er besluttet.

Når et selskap øker aksjekapitalen med penger, har aksjeeierne rett til å kjøpe nye aksjer i forhold til hvor mye de eier fra før. Denne retten kan som hovedregel ikke fjernes i vedtektene. Hvis noen ikke bruker retten sin, kan andre eiere i visse tilfeller kjøpe disse aksjene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 2 juli 1999 nr. 59 (ikr. 1 aug 1999 iflg. res. 2 juli 1999 nr. 715), 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432).

referert av 7 →

§ 10-5

Tilsidesettelse av aksjeeiernes fortrinnsrett

Generalforsamlingen kan med flertall som for vedtektsendring beslutte å fravike det som er bestemt om aksjeeiernes fortrinnsrett i § 10-4 eller i vedtektene. Generalforsamlingen kan likevel ikke beslutte større avvik fra aksjeeiernes fortrinnsrett enn det som er angitt i styrets forslag, med mindre de aksjeeiere som vil få sin rett forringet, samtykker i dette.

Generalforsamlingen kan bestemme at aksjeeierne ikke skal få fortrinnsrett ved økning av aksjekapitalen. Dette krever samme flertall som ved vedtektsendring. Beslutningen kan ikke være mer omfattende enn styrets forslag, med mindre de berørte aksjeeierne samtykker.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 10-4omtalt i 4 kilder →referert av 5 →

§ 10-6

Innføring av fortrinnsretten i tegningsrettsregisteret

Fortrinnsrett til å tegne nye aksjer skal innføres i tegningsrettsregisteret i verdipapirsentralen etter reglene i § 4-11.

Retten til å kjøpe nye aksjer før andre skal registreres i tegningsrettsregisteret i verdipapirsentralen. Dette skal gjøres i tråd med gjeldende regler.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. vedtak 20 des 2002 nr. 1627), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 4-11referert av 2 →

§ 10-7

Tegning mv

(1) Tegningen av nye aksjer skal skje på et særskilt tegningsformular som er inntatt i eller vedlagt tegningsinnbydelse eller prospekt som er utformet i samsvar med de krav som følger av lov eller forskrift. Første punktum er ikke til hinder for at aksjer tegnes på et elektronisk dokument, forutsatt at det også tilbys tegning på fysisk dokument, dersom en aksjetegner krever det. Nye aksjer kan også tegnes i protokollen for generalforsamlingen som beslutter kapitalforhøyelsen. (2) Tegningsformularet skal angi hvor den som tegner nye aksjer kan gjøre seg kjent med beslutningen om kapitalforhøyelse, innkallingen til generalforsamlingen med vedlegg som nevnt i §§ 10-2 og 10-3, selskapets vedtekter, årsregnskapet og årsberetningen for de to siste år og annet tegningsmateriale. Tegningsformularet skal også angi hvordan tegningskursen skal fastsettes dersom denne skal fastsettes av styret etter § 10-1 annet ledd nr 3. (3) Tegning av aksje på annen måte enn det som er fastsatt i paragrafen her, eller med forbehold som ikke stemmer med generalforsamlingens beslutning, er ikke bindende for selskapet eller tegneren. Bestemmelsene i § 2-10 gjelder tilsvarende. (4) Bestemmelser i denne loven er ikke til hinder for at selskapet kan bli ansvarlig etter en skadesløserklæring som utstedes i forbindelse med kapitalforhøyelsen til noen som på forretningsmessig basis gjennomfører eller tilrettelegger kapitalforhøyelsen. Ansvaret etter første punktum er begrenset til det samlede beløpet av aksjeinnskudd regnet netto etter fradrag for utgifter til kapitalforhøyelsen.

Når et selskap øker aksjekapitalen, skal nye aksjer tegnes via et spesielt skjema, i generalforsamlingens protokoll eller elektronisk. Skjemaet skal vise hvor man finner viktig informasjon om selskapet og kapitalforhøyelsen. Tegning som skjer på andre måter er ikke bindende.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1998 nr. 46, 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475), 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 10-2Allmennaksjeloven § 10-3Allmennaksjeloven § 10-1Allmennaksjeloven § 2-10omtalt i 2 kilder →referert av 5 →

§ 10-8

Utilstrekkelig tegning

Blir det minstebeløpet som er fastsatt av generalforsamlingen ikke tegnet innen tegningsfristens utløp, bortfaller kapitalforhøyelsen.

Hvis det ikke blir tegnet aksjer for minstebeløpet som generalforsamlingen har bestemt innen fristen, blir ikke kapitalforhøyelsen gjennomført.AI

referert av 1 →

§ 10-9

Melding til Foretaksregisteret

(1) Er det minstebeløpet som er fastsatt av generalforsamlingen tegnet, skal kapitalforhøyelsen meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder etter tegningsfristens utløp. Meldingen skal angi beløpet for kapitalforhøyelsen. (2) Før kapitalforhøyelsen meldes til Foretaksregisteret, skal aksjeinnskudd være ytet fullt ut, herunder skal resultatet av teknisk bistand, forsknings- og utviklingsarbeider mv være stilt til rådighet for selskapet. I meldingen til Foretaksregisteret skal det opplyses om at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene. Dette skal bekreftes av revisor. Skal aksjeinnskuddene utelukkende gjøres opp i penger, kan bekreftelsen også gis av et finansforetak i Norge eller i en EØS-stat, en advokat eller en statsautorisert regnskapsfører. § 2-19 gjelder tilsvarende. (3) Er kapitalforhøyelsen ikke meldt til Foretaksregisteret innen fristens utløp, kan registrering ikke finne sted. Tegningene av aksjer er da ikke lenger bindende. Det samme gjelder om registrering nektes på grunn av feil som ikke kan rettes.

Når aksjekapitalen i et allmennaksjeselskap økes, må dette meldes til Foretaksregisteret. Alle aksjeinnskudd må være betalt før meldingen sendes, og dette skal bekreftes av en uavhengig part. Hvis meldingen ikke kommer innen fristen, bortfaller aksjetegningene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1998 nr. 46, 16 des 2011 nr. 63 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1260), 10 apr 2015 nr. 17 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 10 apr 2015 nr. 350), 16 juni 2017 nr. 71 (ikr. 2 mai 2018 iflg. res. 27 apr 2018 nr. 637), 16 des 2022 nr. 90 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 16 des 2022 nr. 2255), 16 juni 2023 nr. 67 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 24 nov 2023 nr. 1896).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 2-19omtalt i 6 kilder →referert av 5 →

§ 10-10

Registrering av kapitalforhøyelsen

(1) Aksjekapitalen anses forhøyd med det beløp som er angitt i meldingen etter § 10-9 når kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret. (2) Kapitalforhøyelsen kan ikke registreres dersom det samlede beløp av aksjer som er bindende tegnet og tildelt, etter fradrag av aksjer som er slettet etter reglene i § 10-12 fjerde ledd, jf § 2-13 femte ledd, er mindre enn den fastsatte kapitalforhøyelsen eller det minstebeløpet som må tegnes etter generalforsamlingens beslutning.

Aksjekapitalen i et selskap regnes som økt når endringen er registrert i Foretaksregisteret. Registrering kan ikke skje hvis det er tegnet og tildelt færre aksjer enn det som ble bestemt eller som er satt som minstebeløp.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 10-9Allmennaksjeloven § 10-12 første leddAllmennaksjeloven § 2-13

§ 10-11

Rettigheter etter de nye aksjene

De nye aksjene gir rettigheter i selskapet fra registreringen av kapitalforhøyelsen, om ikke noe annet er fastsatt i generalforsamlingens beslutning. Retten til å møte på generalforsamlingen og andre rettigheter som enhver aksjeeier har, inntrer i alle tilfelle senest ved registreringen.

Nye aksjer gir rettigheter i selskapet fra det tidspunktet kapitalforhøyelsen blir registrert. Generalforsamlingen kan bestemme andre regler, men rettigheter som å møte på generalforsamlingen inntrer uansett senest ved registrering.AI

referert av 2 →

§ 10-12

Aksjeinnskudd, forfall og oppgjør mv

(1) Eiendeler som ikke kan balanseføres etter regnskapsloven, kan ikke brukes som aksjeinnskudd. En plikt til å utføre et arbeid eller en tjeneste for selskapet kan ikke i noe tilfelle brukes som aksjeinnskudd. Eiendeler som selskapet mottar som aksjeinnskudd, skal vurderes til virkelig verdi, med mindre det følger av regnskapsloven at innskuddet skal videreføres til balanseførte verdier. (2) Selskapet kan dekke utgifter ved kapitalforhøyelsen i den utstrekning utgiftene ikke overstiger aksjeinnskuddet. Overstiger utgiftene aksjeinnskuddet, kan utgiftene likevel dekkes i den utstrekning de ligger innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte etter § 8-1. (3) Selskapets krav på innskudd stiftes ved aksjetegningen og forfaller på det tidspunktet som er fastsatt i generalforsamlingens beslutning. Dette tidspunktet kan ikke være senere enn det tidspunktet kapitalforhøyelsen meldes til Foretaksregisteret, jf § 10-9. (4) §§ 2-12 til 2-17 gjelder tilsvarende for oppgjøret av aksjeinnskuddet. Hvis tilbud om tegning av aksjer ved kapitalforhøyelsen rettes til 100 personer eller flere og gjelder et beløp på minst 100 000 euro, kan en annen enn aksjetegneren gjøre opp et forfalt aksjeinnskudd på aksjetegnerens vegne etter følgende regler: 1) Slike aksjer skal foreløpig registreres på en egen konto i verdipapirsentralen. Aksjene gir ikke rettigheter i selskapet før tegneren har gjort opp aksjeinnskuddet eller en annen enn tegneren har overtatt rettighetene etter reglene i nr 2 og 3, jf § 4-2. 2) Dersom aksjetegneren ikke har gjort opp aksjeinnskuddet innen syv dager etter at vedkommende er gitt oppfordring om dette, kan den som har gjort opp på vegne av aksjetegneren, etter registreringen av kapitalforhøyelsen overta aksjen selv ved å melde dette til selskapet innen to dager etter at fristen i oppfordringen har gått ut, eller selge den for tegnerens regning og risiko. For den nevnte oppfordringen gjelder § 2-13 tredje ledd tilsvarende. Salget skal foretas til børskurs eller en kurs som etter markedets stilling er rimelig. 3) Dersom en slik adgang fremgår av tegningsgrunnlaget, kan aksjen overtas eller selges etter reglene i nr 2 etter tre dager fra forfallstidspunktet og uten særskilt betalingsoppfordring. Skal aksjen overtas, må dette meldes til selskapet innen to dager etter at aksjene tidligst kunne vært overtatt.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 2 juli 1999 nr. 59 (ikr. 1 aug 1999 iflg. res. 2 juli 1999 nr. 715), 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432), 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 8-1Allmennaksjeloven § 10-9Allmennaksjeloven § 2-12Allmennaksjeloven § 2-17referert av 5 →

§ 10-13

Særskilt innbetalingskonto for aksjeinnskudd

Aksjeinnskudd i penger skal innbetales på særskilt konto i en kredittinstitusjon i Norge eller i en EØS-stat. Kontoen kan ikke disponeres av selskapet før kapitalforhøyelsen er registrert. Den kan heller ikke overdras, stilles som sikkerhet eller tas som utlegg for gjeld. Dersom kapitalforhøyelsen faller bort, skal det beløp som er innbetalt på aksjene, uten opphold betales tilbake til aksjetegnerne. Det samme gjelder dersom en aksjetegning ikke godtas eller ikke er bindende.

Penger som betales inn ved økning av aksjekapitalen skal stå på en egen konto i en norsk eller EØS-bank. Selskapet kan ikke bruke pengene før økningen er registrert. Pengene skal betales tilbake hvis kapitalforhøyelsen faller bort eller tegningen ikke er gyldig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2023 nr. 67 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 24 nov 2023 nr. 1896).

omtalt i 1 kilde →referert av 7 →

IIStyrefullmakt om kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer

§ 10-14

Generalforsamlingens beslutning om tildeling av styrefullmakt

(1) Generalforsamlingen kan med flertall som for vedtektsendring gi styret fullmakt til å forhøye aksjekapitalen ved nytegning av aksjer. (2) Generalforsamlingens beslutning om styrefullmakt skal angi: 1) det beløp aksjekapitalen i alt skal kunne forhøyes med; 2) hvor lang tid fullmakten skal gjelde for; 3) om aksjeeiernes fortrinnsrett etter § 10-4 skal kunne fravikes; 4) om fullmakten omfatter kapitalforhøyelse mot innskudd i andre eiendeler enn penger eller rett til å pådra selskapet særlige plikter, jf § 10-2; 5) dersom det er eller skal være aksjer av ulike slag i selskapet, hvilken aksjeklasse de nye aksjene skal tilhøre. Skal de nye aksjene utgjøre en egen klasse, skal også hovedtrekkene ved de rettighetene som skal gjelde for den nye aksjeklassen, angis; 6) om fullmakten omfatter beslutning om fusjon etter § 13-5. (3) Styrefullmakten kan ikke gjelde et større beløp enn at det samlede pålydende av aksjer som kan utstedes etter fullmakten, ligger innenfor halvdelen av aksjekapitalen på den tid da fullmakten ble registrert. Fullmakten kan ikke gis for mer enn to år om gangen.

Generalforsamlingen kan gi styret lov til å øke aksjekapitalen ved å utstede nye aksjer. En slik fullmakt må inneholde spesifikke opplysninger om beløp, varighet og rettigheter, og har begrensninger på størrelse og tidsperiode.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 10-4Allmennaksjeloven § 10-2Allmennaksjeloven § 13-5omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 10-15

Styrets forslag til generalforsamlingens beslutning

Styret skal utarbeide forslag til generalforsamlingens beslutning om tildeling av styrefullmakt, jf § 10-14. Bestemmelsene i § 10-3 gjelder tilsvarende.

Styret plikter å lage et forslag til generalforsamlingen om tildeling av styrefullmakt. De samme reglene som gjelder for styrets forslag i andre sammenhenger, gjelder også her.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 10-14Allmennaksjeloven § 10-3referert av 1 →

§ 10-16

Melding til Foretaksregisteret

Generalforsamlingens beslutning om styrefullmakt skal uten opphold meldes til Foretaksregisteret. Styret kan ikke gjøre bruk av fullmakten før den er registrert.

Når generalforsamlingen gir styret fullmakt til å øke aksjekapitalen, må dette meldes til Foretaksregisteret. Styret kan ikke bruke denne fullmakten før den er registrert.AI

referert av 1 →

§ 10-17

Styrets beslutning om kapitalforhøyelse

(1) For styrets beslutning om å forhøye aksjekapitalen gjelder § 10-1 tilsvarende. (2) Skal nye aksjer kunne tegnes mot innskudd i andre eiendeler enn penger, eller skal det for øvrig gjelde andre særlige tegningsvilkår, skal vilkårene fastsettes av styret. § 10-2 gjelder tilsvarende. (3) Aksjeeiere eller andre som etter beslutningen skal ha fortrinnsrett til å tegne de nye aksjene, skal gis underretning etter reglene i § 10-1 tredje ledd.

Styret i et allmennaksjeselskap kan beslutte å øke aksjekapitalen. Styret bestemmer vilkårene dersom man kan betale for aksjene med andre ting enn penger. De som har rett til å kjøpe nye aksjer skal få beskjed om dette.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 10-1Allmennaksjeloven § 10-2referert av 2 →

§ 10-18

Tegningen

Ved tegningen av nye aksjer gjelder reglene i § 10-7 tilsvarende, likevel slik at nye aksjer kan tegnes i protokollen for styremøtet.

Nye aksjer kan tegnes ved en forhøyelse av aksjekapitalen. Tegningen kan skje i protokollen fra styremøtet.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 10-7referert av 2 →

§ 10-19

Gjennomføringen av kapitalforhøyelsen

(1) Bestemmelsene i §§ 10-8 til 10-13 gjelder tilsvarende for kapitalforhøyelse i henhold til styrebeslutning. (2) Styret kan foreta de vedtektsendringer som kapitalforhøyelsen gjør påkrevd.

Reglene for kapitalforhøyelse gjelder også når dette skjer etter beslutning fra styret. Styret har i tillegg lov til å endre vedtektene dersom det er nødvendig for å gjennomføre kapitalforhøyelsen.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 10-8Allmennaksjeloven § 10-13referert av 2 →

IIIKapitalforhøyelse ved fondsemisjon

§ 10-20

Generalforsamlingens beslutning om fondsemisjon

(1) Forhøyelse av aksjekapitalen ved fondsemisjon kan skje ved overføring til aksjekapitalen fra midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte etter § 8-1. (2) Beregningen av selskapets frie egenkapital etter første ledd kan foretas på grunnlag av en mellombalanse. I så fall gjelder § 8-2 a første og fjerde ledd tilsvarende. (3) Beslutning om fondsemisjon treffes av generalforsamlingen. Beslutningen kan ikke treffes før selskapet er registrert i Foretaksregisteret. (4) Generalforsamlingens beslutning skal angi 1) det beløp aksjekapitalen forhøyes med; 2) om kapitalforhøyelsen skal gjennomføres ved at aksjenes pålydende forhøyes eller ved utstedelse av nye aksjer; 3) dersom det er eller skal være aksjer av ulike slag i selskapet, hvilken aksjeklasse de nye aksjene skal tilhøre.

Selskapet kan øke aksjekapitalen ved å overføre midler som ellers kunne vært brukt til utbytte. Det er generalforsamlingen som bestemmer dette, men selskapet må først være registrert i Foretaksregisteret.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635), 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 30 okt 2020 nr. 2185).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 8-1Allmennaksjeloven § 8-2 aomtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 10-21

Forslag om fondsemisjon

Styret skal utarbeide forslag til beslutning om fondsemisjon samt forslag til de vedtektsendringer som er påkrevd. Forslaget skal begrunnes. § 10-3 gjelder tilsvarende.

Styret må lage et begrunnet forslag dersom selskapet skal gjennomføre en fondsemisjon. De må også foreslå de nødvendige endringene i selskapets vedtekter.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 10-3referert av 2 →

§ 10-22

Melding til Foretaksregisteret

(1) Generalforsamlingens beslutning om kapitalforhøyelsen skal meldes til Foretaksregisteret. Meldingen skal inneholde opplysninger om hvorvidt beslutningen er basert på sist godkjente årsregnskap eller en mellombalanse og datoen for fastsettelsen av årsregnskapet eller mellombalansen. (2) Aksjekapitalen anses forhøyd med det meldte beløp når kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret. Er beslutningen om kapitalforhøyelse basert på en mellombalanse, kan kapitalforhøyelsen tidligst registreres i Foretaksregisteret når mellombalansen er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret.

Når generalforsamlingen bestemmer at aksjekapitalen skal økes, må dette meldes til Foretaksregisteret. Kapitalen regnes som forhøyd når endringen er registrert i registeret.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 30 okt 2020 nr. 2185).

omtalt i 1 kilde →

§ 10-23

Tildeling av aksjene

(1) Dersom kapitalforhøyelsen skal skje ved utstedelse av nye aksjer, skal de nye aksjene tildeles selskapets aksjeeiere i samme forhold som de fra før eier aksjer i selskapet. (2) Er det flere aksjeklasser i selskapet, skal aksjeeierne bare tildeles aksjer innen den aksjeklassen de fra før har aksjer i, dersom ikke noe annet er fastsatt i vedtektene. For øvrig kan første ledd ikke fravikes i vedtektene. (3) § 10-11 gjelder tilsvarende.

Når et selskap øker aksjekapitalen med nye aksjer, skal disse fordeles mellom eierne basert på hvor mye de eier fra før. Eiere får normalt kun aksjer i den klassen de allerede har, med mindre vedtektene sier noe annet.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 10-11referert av 1 →

Kapittel 11. Finansielle instrumenter

ILån med rett til å kreve utstedt aksjer

§ 11-1

Adgangen til å ta opp lån hvor fordringen gir rett til å kreve utstedt aksjer

Et allmennaksjeselskap kan ved avtale om lån gi fordringshaveren rett til å kreve utstedt aksjer mot innskudd i penger eller mot at fordringen nyttes til motregning.

Et allmennaksjeselskap kan avtale at en person eller virksomhet som låner ut penger til selskapet, kan få aksjer som betaling i stedet for tilbakebetaling av lånet.AI

omtalt i 3 kilder →referert av 9 →

§ 11-2

Beslutning av generalforsamlingen

(1) Opptak av lån som nevnt i § 11-1 besluttes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Ved bruk av retten til å kreve utstedt aksjer etter en slik låneavtale kan aksjekapitalen forhøyes uten ytterligere beslutning av generalforsamlingen. (2) Generalforsamlingen skal for hvert enkelt lån fastsette lånevilkårene. Beslutningen skal angi: 1) det samlede lånebeløp. Det kan fastsettes en øvre og en nedre grense for beløpet; 2) hvem som kan tegne lånet; 3) fristen for tegning av lånet. Fristen for tegning på grunnlag av § 11-4 må ikke være kortere enn to uker fra avgivelsen av underretningen etter tredje ledd; 4) fordringens pålydende (nominelle beløp) og rente; 5) kursen ved tegningen av lånet. Generalforsamlingen kan overlate til styret å fastsette tegningskursen innenfor en øvre og en nedre grense som fastsettes av generalforsamlingen; 6) tid og sted for når lån skal være innbetalt til selskapet; 7) de regler som ved overtegning skal gjelde for fordelingen av lån som ikke er tegnet på grunnlag av fortrinnsrett, hvis ikke fordelingen er overlatt til styret; 8) vilkår for å kunne kreve utstedt aksjer, herunder hva som skal ytes som vederlag for de nye aksjene; 9) fristen for å bruke retten til å kreve utstedt aksjer. Fristen må ikke være lengre enn fem år fra generalforsamlingens beslutning ble truffet; 10) dersom det er eller skal være aksjer av ulike slag i selskapet, hvilken aksjeklasse de nye aksjene skal tilhøre; 11) hvilken stilling rettighetshaverne skal ha ved selskapets beslutning om forhøyelse eller nedsetting av aksjekapitalen, ved ny beslutning om utstedelse av tegningsretter som omhandlet i dette kapitlet, eller ved oppløsning, fusjon, fisjon eller omdanning. Det kan bestemmes at rettighetshaverne ved slike beslutninger skal ha samme rettigheter som en aksjeeier; 12) fra hvilket tidspunkt de nye aksjene gir rett til utbytte; 13) om tegningsretten av fordringshaveren skal kunne skilles fra fordringen og utnyttes uavhengig av denne. (3) Aksjeeiere eller andre som etter beslutningen skal ha rett til å tegne lånene, skal gjøres kjent med beslutningen etter reglene i § 10-1 tredje ledd.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 11-1Allmennaksjeloven § 11-4Allmennaksjeloven § 10-1referert av 3 →

§ 11-6

Melding til Foretaksregisteret om beslutningen om låneopptaket mv

(1) Blir det minstebeløpet som er fastsatt av generalforsamlingen ikke tegnet innen tegningsfristens utløp, bortfaller beslutningen om låneopptaket. Beløp som er innbetalt, skal i så fall uten opphold betales tilbake. (2) Er beløpet som er fastsatt av generalforsamlingen tegnet, skal beslutningen uten opphold meldes til Foretaksregisteret. Meldingen skal inneholde opplysning om det beløpet aksjekapitalen kan forhøyes med, og om fristen for å bruke retten til å kreve utstedt aksjer i selskapet. (3) § 10-13 gjelder tilsvarende for innbetaling av lån.

Hvis et selskap ikke får lånt minstebeløpet som er bestemt, bortfaller beslutningen og pengene betales tilbake. Dersom beløpet er tegnet, skal dette meldes til Foretaksregisteret med opplysninger om aksjekapital og frister.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 10-13referert av 1 →

§ 11-7

Gjennomføring av kapitalforhøyelsen ved utstedelse av nye aksjer

(1) Når fristen for å bruke retten til å kreve utstedt aksjer i selskapet er utløpt, skal kapitalforhøyelsen straks meldes til Foretaksregisteret. Varer fristen lengre enn 12 måneder, skal styret senest en måned etter utløpet av hvert regnskapsår melde det beløpet som aksjekapitalen er forhøyd med i løpet av året. Når registrering har funnet sted, anses aksjekapitalen forhøyd og aksjer utstedt med det beløpet som er meldt. (2) Endringer i selskapets vedtekter som kapitalforhøyelsen gjør nødvendige, kan meldes uten ytterligere beslutning av generalforsamlingen. (3) De nye aksjene gir rettigheter i selskapet etter reglene i § 10-11. Utstedes aksjene mot innskudd, gjelder reglene om innbetaling av aksjeinnskudd i §§ 2-12 til 2-17 og §§ 10-12 og 10-13 tilsvarende. Selskapets krav på innskudd stiftes ved aksjetegningen og forfaller på det tidspunkt som er fastsatt i generalforsamlingens beslutning.

Når fristen for å kreve nye aksjer er ute, skal kapitalforhøyelsen meldes til Foretaksregisteret. Etter registrering er aksjekapitalen formelt forhøyd. Nødvendige endringer i vedtektene kan meldes uten ny beslutning fra generalforsamlingen.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 10-11Allmennaksjeloven § 2-12Allmennaksjeloven § 2-17Allmennaksjeloven § 10-12 første leddreferert av 4 →

§ 11-8

Generalforsamlingens beslutning om tildeling av styrefullmakt

(1) Generalforsamlingen kan med flertall som for vedtektsendring gi styret fullmakt til å treffe beslutning om opptak av lån som nevnt i § 11-1. (2) Generalforsamlingens beslutning skal angi: 1) det samlede beløp for lån som kan tas opp; 2) det beløp aksjekapitalen i alt skal kunne forhøyes med; 3) hvor lang tid fullmakten skal gjelde for; 4) om aksjeeiernes fortrinnsrett ved tegning av lånene etter § 11-4, jf §§ 10-4 og 10-5, skal kunne fravikes; 5) dersom det er eller skal være aksjer av ulike slag i selskapet, hvilken aksjeklasse de nye aksjene skal tilhøre. Skal de nye aksjene utgjøre en egen klasse, skal også hovedtrekkene ved de rettighetene som skal gjelde for den nye aksjeklassen, angis. (3) Styrefullmakten kan ikke gjelde et større beløp enn at det samlede pålydende av de aksjer som kan utstedes i henhold til låneavtale på bakgrunn av fullmakten, ligger innenfor halvdelen av aksjekapitalen på den tid da fullmakten ble registrert. Fullmakten kan ikke gis for mer enn to år om gangen. (4) Styret skal utarbeide forslag til generalforsamlingens beslutning om styrefullmakt. Forslaget skal begrunnes. Bestemmelsene i § 10-3 gjelder tilsvarende. (5) § 10-16 gjelder tilsvarende.

Generalforsamlingen kan gi styret lov til å ta opp lån. En slik beslutning må inneholde spesifikke krav om beløp, varighet og rettigheter. Det er grenser for hvor stort beløpet kan være og hvor lenge fullmakten kan vare.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1998 nr. 46, 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 11-1Allmennaksjeloven § 11-4Allmennaksjeloven § 10-4Allmennaksjeloven § 10-5

§ 11-9

Styrets beslutning om låneopptak i henhold til fullmakt mv

(1) For styrets beslutning om opptak av lån som nevnt i § 11-1, gjelder § 11-2 tilsvarende. (2) Aksjeeiere eller andre som etter beslutningen skal ha rett til å tegne lånene, skal gjøres kjent med beslutningen etter reglene i § 10-1 tredje ledd. (3) For tegning av lånene gjelder § 10-18 tilsvarende. § 11-7 gjelder tilsvarende.

Reglene for hvordan styret i et allmennaksjeselskap kan beslutte å ta opp lån. De som skal ha rett til å tegne lånene, skal informeres om beslutningen.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 11-1Allmennaksjeloven § 11-2 første leddAllmennaksjeloven § 10-1Allmennaksjeloven § 10-18

IITegningsrettsaksjer

§ 11-10

Beslutning av generalforsamlingen om utstedelse av tegningsrettsaksjer

(1) I beslutning om kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer etter § 10-1 kan generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring bestemme at de aksjer som tegnes i forbindelse med kapitalforhøyelsen, skal gi aksjetegneren rett til senere å kreve utstedt én eller flere nye aksjer mot innskudd. Ved bruk av retten til å kreve utstedt aksjer etter en slik beslutning kan aksjekapitalen forhøyes uten ytterligere beslutning av generalforsamlingen. (2) Generalforsamlingens beslutning skal i tillegg til det som følger av § 10-1, angi: 1) vilkår for å kunne kreve utstedt aksjer, herunder hva som skal ytes som vederlag for de nye aksjene; 2) fristen for å bruke retten til å kreve utstedt aksjer. Fristen må ikke være lengre enn fem år fra generalforsamlingens beslutning ble truffet; 3) dersom det er eller skal være aksjer av ulike slag i selskapet, hvilken aksjeklasse de nye aksjene skal tilhøre; 4) hvilken stilling rettighetshaverne skal ha ved selskapets beslutning om forhøyelse eller nedsetting av aksjekapitalen, ved ny beslutning om utstedelse av tegningsretter som omhandlet i dette kapitlet, eller ved oppløsning, fusjon, fisjon eller omdanning. Det kan bestemmes at rettighetshaverne ved slike beslutninger skal ha samme rettigheter som en aksjeeier; 5) fra hvilket tidspunkt de nye aksjene gir rett til utbytte; 6) om tegningsretten av aksjeeieren skal kunne skilles fra aksjen og utnyttes uavhengig av denne.

Generalforsamlingen kan bestemme at nye aksjer skal gi rett til å kreve flere aksjer senere. Når denne retten brukes, kan aksjekapitalen økes uten at generalforsamlingen må ta en ny beslutning.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 10-1referert av 5 →

§ 11-11

Fortrinnsrett, tegningsrettsregister, melding til Foretaksregisteret

(1) Reglene i § 10-4 om aksjeeiernes fortrinnsrett gjelder ikke for aksjer som utstedes på grunnlag av rettigheter som nevnt i § 11-10. (2) Rettighetene til å kreve utstedt aksjer skal innføres i et tegningsrettsregister, jf § 4-11. (3) Beslutningen om å utstede aksjer etter § 11-10 skal meldes til Foretaksregisteret, jf § 10-9. Meldingen skal angi at de aksjer som kapitalforhøyelsen gjelder, gir rett til å kreve utstedt nye aksjer i selskapet, det beløpet aksjekapitalen kan forhøyes med ved bruk av tegningsrettene og fristen for å bruke retten til å kreve utstedt aksjer. § 11-7 gjelder tilsvarende.

Aksjonærer har ikke fortrinnsrett til aksjer som utstedes basert på spesielle rettigheter. Slike rettigheter skal føres i et eget register, og beslutningen om utstedelsen skal meldes til Foretaksregisteret.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 10-4Allmennaksjeloven § 11-10Allmennaksjeloven § 4-11Allmennaksjeloven § 10-9

IIIFrittstående tegningsretter

§ 11-12

Beslutning av generalforsamlingen om utstedelse av frittstående tegningsretter

(1) Generalforsamlingen kan med flertall som for vedtektsendring beslutte at det skal utstedes tegningsretter som gir rettighetshaveren rett til senere å kreve utstedt én eller flere nye aksjer i selskapet. Ved bruk av retten til å kreve utstedt aksjer etter en slik beslutning kan aksjekapitalen forhøyes uten ytterligere beslutning av generalforsamlingen. (2) Generalforsamlingens beslutning skal angi: 1) antallet tegningsretter som skal utstedes. Det kan fastsettes en øvre og en nedre grense for antallet; 2) hvem som skal tegne tegningsrettene; 3) fristen for tegning av tegningsrettene. Fristen for tegning på grunnlag av fortrinnsrett må ikke være kortere enn to uker fra avgivelsen av underretningen etter tredje ledd; 4) det vederlaget som skal ytes for tegningsrettene. Generalforsamlingen kan overlate til styret å fastsette vederlaget innenfor en øvre og en nedre grense som fastsettes av generalforsamlingen; 5) de regler som ved overtegning skal gjelde for fordelingen av tegningsretter som ikke er tegnet på grunnlag av fortrinnsrett, hvis ikke fordelingen er overlatt til styret; 6) vilkår for å kunne kreve utstedt aksjer, herunder hva som skal ytes som vederlag for de nye aksjene; 7) fristen for å bruke retten til å kreve utstedt aksjer. Fristen må ikke være lengre enn fem år fra generalforsamlingens beslutning ble truffet; 8) dersom det er eller skal være aksjer av ulike slag i selskapet, hvilken aksjeklasse de nye aksjene skal tilhøre; 9) hvilken stilling rettighetshaverne skal ha ved selskapets beslutning om forhøyelse eller nedsetting av aksjekapitalen, ved ny beslutning om utstedelse av tegningsretter som omhandlet i dette kapitlet, eller ved oppløsning, fusjon, fisjon eller omdanning. Det kan bestemmes at rettighetshaverne ved slike beslutninger skal ha samme rettigheter som en aksjeeier; 10) fra hvilket tidspunkt de nye aksjene gir rett til utbytte. (3) Aksjeeiere eller andre som etter beslutningen skal ha fortrinnsrett til tegning, skal gjøres kjent med beslutningen etter reglene i § 10-1 tredje ledd. (4) Styret skal utarbeide forslag til generalforsamlingens beslutning om utstedelse av tegningsretter som nevnt i første og annet ledd. § 10-3 gjelder tilsvarende.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 10-1Allmennaksjeloven § 10-3referert av 5 →

§ 11-13

Fortrinnsrett, tegningsrettsregister, melding til Foretaksregisteret mv

(1) Aksjeeierne har fortrinnsrett til tegning av tegningsrettene. Bestemmelsene i §§ 10-4 og 10-5 gjelder tilsvarende. § 10-4 gjelder likevel ikke for aksjer som utstedes på grunnlag av tegningsretter som nevnt i § 11-12. (2) Rettighetene til å kreve utstedt aksjer skal innføres i et tegningsrettsregister, jf § 4-11. (3) § 10-7 om tegning, § 11-6 om melding til Foretaksregisteret og § 11-7 om gjennomføring av kapitalforhøyelsen ved utstedelse av nye aksjer gjelder tilsvarende.

De som allerede eier aksjer har rett til å kjøpe nye aksjer før andre. Informasjon om hvem som har denne retten skal føres i et eget register.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 10-4Allmennaksjeloven § 10-5Allmennaksjeloven § 11-12 første leddAllmennaksjeloven § 4-11omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

IVLån med særlige vilkår

§ 11-14

Lån med særlige vilkår

Opptak av lån med rente som helt eller delvis avhenger av det utbyttet som utdeles til aksjeeierne eller av selskapets resultat, må besluttes av generalforsamlingen eller av styret etter fullmakt fra generalforsamlingen. Generalforsamlingens beslutning om lånopptak eller fullmakt til lånopptak krever flertall som for vedtektsendring.

Lån der renten er knyttet til selskapets resultat eller utbytte må godkjennes av generalforsamlingen. Eventuelt kan styret ta beslutningen hvis de har fått fullmakt fra generalforsamlingen. Slike beslutninger krever flertall som ved endring av vedtekter.AI

Kapittel 12. Nedsetting av aksjekapitalen

§ 12-1

Beslutning av generalforsamlingen

(1) Beslutning om å nedsette aksjekapitalen treffes av generalforsamlingen. Det beløpet nedsettingen gjelder (nedsettingsbeløpet) kan bare brukes til: 1) dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte; 2) utdeling til aksjeeierne eller sletting av selskapets egne aksjer etter kapittel 9; 3) avsetning til fond som skal brukes etter generalforsamlingens beslutning. (2) Beslutningen skal angi nedsettingsbeløpet og hva det skal brukes til. Det skal også angis om kapitalnedsettingen skal gjennomføres ved innløsning av aksjer eller ved nedsetting av aksjenes pålydende. Beslutning som nevnt i første ledd nr 2 eller 3 kan bare treffes etter forslag fra styret eller med styrets samtykke. (3) Dersom det i forbindelse med nedsettingen skal skje utdelinger til aksjeeierne med større beløp enn nedsettingsbeløpet, skal generalforsamlingens beslutning angi dette høyere beløpet og hvordan det skal dekkes. (4) Bestemmelsene i §§ 12-1 til 12-7 gjelder ikke nedsetting av aksjekapitalen etter § 2-10 tredje ledd, § 2-13 femte ledd, § 2-15, § 10-7, jf § 2-10 tredje ledd, § 10-12 fjerde ledd, jf § 2-13 femte ledd og § 2-15.

Generalforsamlingen bestemmer om selskapets aksjekapital skal settes ned. Pengene kan kun brukes til å dekke tap, utbetales til aksjeeierne, slette egne aksjer eller settes av til fond.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 12-7Allmennaksjeloven § 2-10Allmennaksjeloven § 2-13Allmennaksjeloven § 2-15omtalt i 4 kilder →referert av 6 →

§ 12-2

Beregning av tap. Krav til egenkapital mv

(1) Ved beregningen av selskapets tap etter § 12-1 første ledd nr 1, skal balansen i selskapets sist godkjente årsregnskap legges til grunn. (2) Beslutning som nevnt i § 12-1 første ledd nr 2 og 3 kan ikke gjelde større beløp enn at selskapet etter nedsettingen har tilbake netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital etter §§ 3-2 og 3-3. Beregningen skal foretas på grunnlag av balansen i selskapets sist godkjente årsregnskap, likevel slik at det er den registrerte aksjekapitalen på beslutningstidspunktet som skal legges til grunn. § 8-1 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende. Revisor skal bekrefte at det etter nedsettingen vil være full dekning for selskapets bundne egenkapital. (3) Beregningen av selskapets tap etter første ledd og krav til fri egenkapital etter annet ledd kan foretas på grunnlag av en mellombalanse. I så fall gjelder § 8-2 a første og fjerde ledd tilsvarende.

Reglene forklarer hvordan et selskap beregner tap og setter ned aksjekapitalen. Det skal som hovedregel brukes siste godkjente årsregnskap, men i visse tilfeller kan en mellombalanse brukes.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 jan 2002 nr. 2 (ikr. 15 feb 2002 iflg. res. 25 jan 2002 nr. 65), 25 apr 2003 nr. 25 (ikr. 25 apr 2003 iflg. res. 25 apr 2003 nr. 487), 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635), 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625), 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 30 okt 2020 nr. 2185).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 12-1Allmennaksjeloven § 3-2Allmennaksjeloven § 3-3Allmennaksjeloven § 8-1omtalt i 3 kilder →referert av 4 →

§ 12-3

Styrets forslag om å nedsette aksjekapitalen

(1) Styret skal utarbeide forslag til generalforsamlingens beslutning om å nedsette aksjekapitalen, samt forslag til de vedtektsendringer som er nødvendige. Forslagene skal inntas i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. (2) Forslagene skal begrunnes. Det skal gis en kort redegjørelse for forhold som må tillegges vekt ved kapitalnedsettingen. Dersom generalforsamlingen ikke samtidig skal behandle årsregnskapet, skal redegjørelsen også omfatte hendelser som er inntruffet etter siste balansedag, og som er av vesentlig betydning for selskapet. (3) Innkallingen skal opplyse at siste fastsatte årsregnskap med revisjonsberetning er utlagt på selskapets kontor til gjennomsyn, hvis ikke generalforsamlingen samtidig skal behandle årsregnskapet.

Styret må lage et begrunnet forslag dersom selskapets aksjekapital skal settes ned. Forslaget og nødvendige vedtektsendringer skal sendes sammen med innkallingen til generalforsamlingen.AI

§ 12-4

Melding til Foretaksregisteret

(1) Generalforsamlingens beslutning om å nedsette aksjekapitalen skal meldes til Foretaksregisteret. Meldingen skal inneholde opplysninger om hvorvidt beregningen etter § 12-2 er basert på sist godkjente årsregnskap eller en mellombalanse og datoen for fastsettelsen av årsregnskapet eller mellombalansen. Er beslutningen om kapitalnedsetting basert på en mellombalanse, kan beslutningen tidligst registreres i Foretaksregisteret når mellombalansen er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret. (2) Er kapitalnedsettingen ikke meldt til Foretaksregisteret innen to måneder etter at beslutningen ble truffet, bortfaller kapitalnedsettingen.

Beslutning om å redusere aksjekapitalen må meldes til Foretaksregisteret. Meldingen skal opplyse om hvilket regnskap som er brukt som grunnlag. Hvis meldingen ikke sendes innen to måneder, bortfaller vedtaket.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635), 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 30 okt 2020 nr. 2185).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 12-2omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 12-5

Ikrafttredelse uten kreditorvarsel

(1) Skal hele nedsettingsbeløpet brukes til dekning av tap etter § 12-1 første ledd nr 1, trer kapitalnedsettingen i kraft når meldingen etter § 12-4 er registrert. Utdeling av utbytte kan i så fall ikke besluttes før det har gått tre år fra registreringen i Foretaksregisteret, med mindre aksjekapitalen igjen er blitt forhøyd med et beløp som minst svarer til nedsettingen, eller reglene i § 12-6 er blitt fulgt. (2) Kapitalnedsettingen trer også i kraft når meldingen etter § 12-4 er registrert dersom selskapet samtidig med meldingen om kapitalnedsettingen melder at aksjekapitalen er forhøyd ved nytegning av aksjer mot innskudd slik at selskapets bundne egenkapital blir minst like høy som tidligere.

Selskapet kan i visse tilfeller sette ned aksjekapitalen uten å varsle kreditorer. Dette gjelder dersom nedsettingen brukes til å dekke tap eller hvis kapitalen økes samtidig slik at den bundne egenkapitalen ikke blir lavere.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 12-1Allmennaksjeloven § 12-4Allmennaksjeloven § 12-6 første ledd

§ 12-6

Ikrafttredelse etter kreditorvarsel

Skal nedsettingsbeløpet helt eller delvis brukes som nevnt i § 12-1 første ledd nr 2 eller 3, gjelder følgende regler: 1) Foretaksregisteret skal, så snart beslutningen om kapitalnedsetting er registrert, kunngjøre beslutningen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og varsle selskapets kreditorer om at innsigelse mot at nedsettingen settes i kraft, må meldes til selskapet innen seks uker fra kunngjøringen. Det skal fremgå av kunngjøringen om hvorvidt beslutningen om kapitalnedsetting er basert på sist godkjente årsregnskap eller en mellombalanse. Kunngjøringen skal også angi datoen for fastsettelsen av årsregnskapet eller mellombalansen. 2) Gjør en kreditor med uomtvistet og forfalt fordring innsigelse før fristen etter nr 1 er utløpt, kan beslutningen om kapitalnedsetting ikke settes i kraft før fordringen er betalt. En kreditor med omtvistet eller ikke forfalt fordring kan kreve at betryggende sikkerhet blir stilt, dersom fordringen ikke fra før er betryggende sikret. Tingretten avgjør tvist om det foreligger en fordring og om sikkerheten er betryggende. Retten kan forkaste krav om sikkerhet etter annet punktum når det er klart at det ikke foreligger noen fordring eller at kapitalnedsettingen ikke vil forringe kreditors mulighet til å få dekket fordringen. Krav om rettens avgjørelse må være fremsatt innen to uker etter at kreditor fremsatte kravet om betaling eller sikkerhetsstillelse. 3) Når fristen etter nr 1 er utløpt og forholdet til de kreditorer som i tilfelle har fremsatt innsigelse er avklart etter nr 2, trer beslutningen om kapitalnedsettingen i kraft når melding om dette blir registrert i Foretaksregisteret. En bekreftelse underskrevet av styret og revisor om at forholdet til selskapets kreditorer ikke er til hinder for at beslutningen trer i kraft, skal følge med meldingen. 4) Utdeling til aksjeeierne kan først finne sted når nedsettingen av aksjekapitalen er trådt i kraft. Utdelinger som skjer i forbindelse med kapitalnedsettingen, skal registreres på aksjeeierens konto i verdipapirsentralen. 5) Kapitalnedsettingen faller bort dersom melding etter nr 3 ikke er sendt senest ett år etter at nedsettingen ble besluttet.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. vedtak 20 des 2002 nr. 1627), 5 sep 2003 nr. 92 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1119), 14 juni 2013 nr. 41 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 638), 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 14 des 2018 nr. 1922), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656), 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 30 okt 2020 nr. 2185).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 12-1referert av 2 →

§ 12-7

Vedtektsbestemt innløsning av aksjer

(1) I selskapets vedtekter kan det gis bestemmelser om innløsning av aksjer ved nedsetting av aksjekapitalen. Både selskapet og aksjeeieren kan gis rett til å kreve innløsning. (2) Innløsning etter krav fra selskapet i medhold av bestemmelse i vedtektene kan gjennomføres uten kreditorvarsel etter § 12-6 dersom 1) innløsningen gjelder aksjer som er utstedt etter at eller samtidig med at innløsningsregelen ble registrert i Foretaksregisteret. 2) aksjene innløses uten utdeling, eller utdelingen ligger innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte etter § 8-1, og 3) et beløp tilsvarende de innløste aksjenes pålydende avsettes til et bundet fond.

Selskapets vedtekter kan bestemme at aksjer skal løses inn ved at aksjekapitalen settes ned. Både selskapet og aksjeeieren kan ha rett til å kreve dette. I visse tilfeller kan dette skje uten at kreditorer må varsles.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 2 juli 1999 nr. 59 (ikr. 1 aug 1999 iflg. res. 2 juli 1999 nr. 715), 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 12-6 første leddAllmennaksjeloven § 8-1omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

Kapittel 13. Fusjon (sammenslåing av selskaper)

IVirkeområde mv

§ 13-1

Hvilke selskaper omfattes

Bestemmelsene i kapitlet her gjelder fusjon mellom allmennaksjeselskaper, samt fusjon mellom ett eller flere allmennaksjeselskaper og ett eller flere aksjeselskaper. Bestemmelsene i kapitlet her gjelder også fusjon mellom aksjeselskaper hvis vederlaget i aksjer skal ytes av et allmennaksjeselskap, jf § 13-2 annet ledd.

Reglene i dette kapittelet gjelder når allmennaksjeselskaper fusjonerer. De gjelder også ved fusjon mellom allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper, eller mellom aksjeselskaper dersom et allmennaksjeselskap gir aksjer som vederlag.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 apr 2003 nr. 25 (ikr. 25 apr 2003 iflg. res. 25 apr 2003 nr. 487), 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-2referert av 1 →1 forskrift →

§ 13-2

Fusjonsreglenes virkeområde

(1) Sammenslåing av selskaper er undergitt reglene om fusjon i kapitlet her når et selskap (det overtakende selskapet) skal overta et annet selskaps (det overdragende selskapets) eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet mot at aksjeeierne i dette selskapet får som vederlag 1) aksjer i det overtakende selskapet, eller 2) slike aksjer med et tillegg som ikke må overstige 20 prosent av det samlede vederlaget. (2) Tilhører det overtakende selskapet et konsern, og har ett eller flere av konsernselskapene samlet mer enn 90 prosent av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen i det overtakende selskapet, kan vederlaget i aksjer i stedet være aksjer i morselskapet, eller aksjer i et annet datterselskap hvor morselskapet alene eller gjennom datterselskap har mer enn 90 prosent av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen. Kapitalforhøyelsen i morselskapet eller datterselskapet kan gjennomføres ved at en fordring som utstedes av det overtakende selskapet, og som tilsvarer den egenkapitalen det overtakende selskapet tilføres ved fusjonen, nyttes som aksjeinnskudd. Fordringen står tilbake for det overtakende selskapets øvrige fordringshavere.

Reglene om fusjon gjelder når et selskap overtar alle eiendeler, rettigheter og forpliktelser fra et annet selskap. Som betaling får aksjeeierne i det overtatte selskapet aksjer i det overtakende selskapet, eventuelt med et begrenset tillegg.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 26 juni 1998 nr. 46.

omtalt i 8 kilder →referert av 5 →

IIBeslutning om fusjon

§ 13-3

Godkjenning av fusjonsplanen

(1) Styrene i de selskapene som skal fusjonere, skal utarbeide en felles fusjonsplan. Planen skal utarbeides etter reglene i §§ 13-6 til 13-8 og signeres av styrene. (2) I det enkelte selskap treffes beslutningen om fusjon ved at generalforsamlingen godkjenner fusjonsplanen med flertall som for vedtektsendring. I et overdragende selskap kan slik beslutning treffes selv om selskapet allerede er besluttet oppløst for avvikling, med mindre utlodning til aksjeeierne er påbegynt. (3) I et overdragende selskap har godkjenningen også virkning som tegning av de aksjene som skal mottas som vederlag fra det overtakende selskapet. (4) Styret i hvert av selskapene som skal fusjonere, skal gi opplysninger til generalforsamlingen i selskapet og til styret i de andre selskapene som deltar i fusjonen, om vesentlige endringer i eiendeler, rettigheter og forpliktelser som har funnet sted i tiden mellom signeringen av fusjonsplanen og behandlingen av fusjonsplanen i generalforsamlingene som skal treffe beslutning om fusjon.

Selskapene som skal fusjonere må lage en felles plan som styrene signerer. Generalforsamlingen i hvert selskap må godkjenne planen med flertall som for vedtektsendring. Styret må informere om viktige endringer i selskapets verdier eller forpliktelser før beslutningen tas.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1998 nr. 46, 24 juni 2011 nr. 31 (ikr. 30 juni 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 646), 16 juni 2017 nr. 71 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 760).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-6Allmennaksjeloven § 13-8omtalt i 6 kilder →referert av 4 →

§ 13-4

Utstedelse av aksjer i det overtakende selskapet

De aksjene som det overtakende selskapet skal utstede som vederlag til aksjeeiere i et overdragende selskap, utstedes etter reglene om kapitalforhøyelse i kapittel 10 (fusjon ved overtakelse) eller etter reglene om stiftelse i kapittel 2 (fusjon ved stiftelse av nytt selskap) med de særreglene som følger av kapitlet her.

Når to selskaper slås sammen, skal utstedelse av aksjer til eierne i det selskapet som blir overtatt følge reglene for kapitalforhøyelse eller stiftelse av selskap.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 13-5

Styrebeslutning i det overtakende selskapet

(1) Kan kapitalforhøyelsen i det overtakende selskapet gjennomføres i henhold til styrefullmakt etter reglene i §§ 10-14 til 10-19 som angir at den omfatter fusjon, kan beslutningen om fusjon treffes av styret. Har selskapet bedriftsforsamling, kan beslutningen likevel ikke treffes av styret uten at fusjonsplanen er godtatt av bedriftsforsamlingen. (2) Eier et allmennaksjeselskap ni tideler eller mer av aksjene i et annet allmennaksjeselskap eller aksjeselskap og har en tilsvarende del av de stemmer som kan avgis på generalforsamlingen, kan beslutningen i morselskapet om fusjon med datterselskapet treffes av styret. Det samme gjelder dersom et aksjeselskap eier ni tideler eller mer av aksjene i et allmennaksjeselskap og har en tilsvarende del av de stemmer som kan avgis på generalforsamlingen. (3) Beslutningen kan ikke treffes av styret dersom aksjeeiere som representerer minst fem prosent av aksjekapitalen, krever det innen to uker etter at underretning til aksjeeierne er utsendt etter § 13-12 annet ledd. Styret skal i så fall sørge for at møte i generalforsamlingen holdes innen en måned etter at kravet er fremsatt.

Styret i et selskap kan i visse tilfeller bestemme at selskapet skal fusjonere uten at det avgjøres av generalforsamlingen. Dette gjelder ved spesielle fullmakter eller når et selskap eier nesten alle aksjene i et annet selskap. Aksjeeiere kan imidlertid kreve at saken tas opp i generalforsamlingen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 24 juni 2011 nr. 31 (ikr. 30 juni 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 646).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 10-14Allmennaksjeloven § 10-19Allmennaksjeloven § 13-12omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

IIIFusjonsplanen og øvrige saksdokumenter

§ 13-6

Fusjonsplanens innhold

(1) En fusjonsplan skal minst angi: 1) selskapenes foretaksnavn, forretningskommuner, adresser og organisasjonsnummer; 2) fra hvilket tidspunkt transaksjoner i et overdragende selskap regnskapsmessig skal anses å være foretatt for det overtakende selskapets regning; 3) det vederlaget som skal ytes til aksjeeierne i det eller de overdragende selskapene; 4) vilkår for utøvelse av rettigheter som aksjeeier i det overtakende selskapet, og for registrering i aksjeeierregisteret; 5) hvilke rettigheter aksjeeiere med særlige rettigheter og innehavere av tegningsrett som nevnt i §§ 11-1, 11-10 og 11-12 i det eller de overdragende selskapene skal ha i det overtakende selskapet; 6) enhver særlig rett eller fordel som skal tilfalle medlemmer av styret eller daglig leder ved fusjonen. (2) I fusjonsplanen kan det fastsettes at det overtakende selskapet skal overta forvaltningen av det eller de overdragende selskapene så snart planen er godkjent av alle selskapene som deltar i fusjonen.

En fusjonsplan må inneholde spesifikk informasjon om selskapene som slås sammen, hvordan aksjeeiere skal kompenseres, og hvilke rettigheter de får i det nye selskapet. Planen kan også bestemme når det overtakende selskapet skal overta styringen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 5 sep 2003 nr. 91 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1118), 15 apr 2011 nr. 10 (ikr. 1 mai 2011 iflg. res. 15 apr 2011 nr. 400), 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635), 15 des 2017 nr. 105 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 15 des 2017 nr. 2041, med virkning for regnskapsår avsluttet 31 des 2017 eller senere).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 11-1Allmennaksjeloven § 11-10Allmennaksjeloven § 11-12 første leddomtalt i 7 kilder →referert av 6 →1 forskrift →

§ 13-7

Forslag i fusjonsplanen vedrørende utstedelse av aksjer i det overtakende selskapet mv

(1) Fusjonsplanen skal også inneholde forslag til beslutning om kapitalforhøyelse og vedtektsendringer i det overtakende selskapet i henhold til reglene i § 10-21 eller § 10-3, jf § 10-17. Nye særlige bestemmelser om aksjeeiernes rettsstilling skal angis. (2) Ved fusjon ved stiftelse av nytt selskap skal planen i stedet inneholde forslag til stiftelsesdokument for det overtakende selskapet. Reglene i §§ 2-1 til 2-5 gjelder tilsvarende så langt de passer.

Fusjonsplanen skal inneholde forslag om kapitalforhøyelse og endringer i vedtektene for det selskapet som overtar. Hvis det stiftes et nytt selskap ved fusjonen, skal planen i stedet inneholde et forslag til stiftelsesdokument.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 10-21Allmennaksjeloven § 10-3Allmennaksjeloven § 10-17Allmennaksjeloven § 2-1referert av 2 →

§ 13-8

Vedlegg til fusjonsplanen

Som vedlegg til fusjonsplanen skal følge: 1) vedtektene for de selskapene som deltar i fusjonen; 2) de deltakende selskapenes årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for de siste tre regnskapsår og eventuell halvårsrapport etter verdipapirhandelloven § 5-6 som har balansedag senere enn balansedagen i siste årsregnskap; 3) mellombalanser for de deltakende selskaper, dersom planen undertegnes mer enn seks måneder etter balansedagen for det senest fastsatte årsregnskapet, og det ikke følger en halvårsrapport som nevnt i nr. 2 som vedlegg til fusjonsplanen. Kravet i første punktum gjelder ikke dersom samtlige aksjeeiere i selskapet som deltar i fusjonen, samtykker til dette. Mellombalansen skal være utarbeidet og revidert etter reglene for årsregnskap, og balansedagene må ikke ligge lenger tilbake i tid enn tre måneder før dagen for undertegningen av planen. Mellombalansene skal sendes til Regnskapsregisteret. Kongen kan ved forskrift fastsette unntak fra og gi nærmere regler om kravet til mellombalanser, og kan fastsette andre krav til revisjon av mellombalanser enn det som følger av tredje punktum.

Når selskaper slår seg sammen, må det følge bestemte dokumenter som vedlegg til fusjonsplanen. Dette inkluderer blant annet vedtekter og regnskaper for de involverte selskapene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 jan 2002 nr. 2 (ikr. 15 feb 2002 iflg. res. 25 jan 2002 nr. 65), 25 apr 2003 nr. 25 (ikr. 25 apr 2003 iflg. res. 25 apr 2003 nr. 487), 24 juni 2011 nr. 31 (ikr. 30 juni 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 646), 15 des 2017 nr. 105 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 15 des 2017 nr. 2041, med virkning for regnskapsår avsluttet 31 des 2017 eller senere), 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 30 okt 2020 nr. 2185).

Se ogsåVerdipapirhandelloven § 5-6 første leddomtalt i 3 kilder →referert av 8 →

§ 13-9

Rapport om fusjonen

(1) Når fusjonsplanen er ferdig, skal styret i hvert selskap utarbeide en utførlig skriftlig rapport om fusjonen og hva den vil bety for selskapet. (2) Rapporten skal i det minste: 1) forklare og begrunne fusjonen, rettslig såvel som økonomisk; 2) forklare og begrunne, rettslig såvel som økonomisk, vederlaget til aksjeeierne i overdragende selskap(er); 3) omtale særlige vanskeligheter ved fastsettelsen av vederlaget; 4) redegjøre for den betydning fusjonen kan få for de ansatte i selskapet.

Styret i selskaper som skal slås sammen, må skrive en utførlig rapport. Rapporten skal forklare hvorfor fusjonen skjer, hva aksjonærene får i vederlag og hvilken betydning dette har for de ansatte.AI

referert av 4 →

§ 13-10

Sakkyndig redegjørelse for fusjonsplanen

(1) Styret i hvert selskap skal sørge for at det utarbeides en sakkyndig redegjørelse for fusjonsplanen. Bestemmelsene i § 2-6 annet ledd gjelder tilsvarende. (2) Redegjørelsen skal minst angi: 1) hvilke fremgangsmåter som er brukt ved fastsettelsen av vederlaget til aksjeeierne i det overdragende selskapet og om fremgangsmåtene har vært hensiktsmessige. Er flere fremgangsmåter brukt, skal aksjeverdien ved hver beregningsmåte og hvilken betydning hver av dem har hatt for vederlaget opplyses; 2) en omtale av særlige vanskeligheter ved fastsettelsen av vederlaget; 3) om vederlaget til aksjeeierne er rimelig og saklig begrunnet. (3) Redegjørelsen for det overtakende selskapet skal også fylle kravene som følger av § 2-6 første ledd eller § 10-2, likevel slik at tidspunktet for verdsettelsen tidligst kan være åtte uker før generalforsamlingens beslutning. (4) Kravene i første og annet ledd gjelder ikke dersom samtlige aksjeeiere i selskapene som deltar i fusjonen, samtykker til dette.

Når selskaper slår seg sammen, skal styret sørge for en sakkyndig rapport om fusjonsplanen. Rapporten skal forklare hvordan betalingen til aksjeeiere er beregnet og om denne er rimelig. Kravet bortfaller hvis alle aksjeeiere er enige om det.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 2 juli 1999 nr. 59 (ikr. 1 aug 1999 iflg. res. 2 juli 1999 nr. 715), 19 des 2008 nr. 113 (ikr. 19 des 2008 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1529), 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 2-6 første leddAllmennaksjeloven § 10-2omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 13-11

Forholdet til de ansatte og bedriftsforsamlingen

(1) Tillitsvalgte i de selskapene som skal fusjonere, skal ha informasjon og har rett til drøfting i samsvar med reglene i arbeidsmiljøloven § 16-5. (2) Fusjonsplanen med vedlegg og rapporten fra styret skal alltid gjøres kjent for de ansatte i selskapene. (3) Har selskapet bedriftsforsamling, skal fusjonsplanen og øvrige saksdokumenter forelegges for bedriftsforsamlingen. (4) En uttalelse fra bedriftsforsamlingen skal inngå i saksdokumentene ved den videre behandlingen av fusjonsplanen i selskapet. Det samme gjelder innkomne skriftlige uttalelser fra de ansatte eller representanter for de ansatte.

Når selskaper slår seg sammen, har de ansatte og deres tillitsvalgte rett til informasjon og drøfting. Fusjonsplanen og styrets rapport skal gjøres kjent for alle ansatte, og uttalelser fra ansatte eller bedriftsforsamlingen skal inkluderes i saksdokumentene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 62 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 609).

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 16-5omtalt i 2 kilder →referert av 5 →

§ 13-12

Underretning til aksjeeierne

(1) Senest en måned før generalforsamlingen skal behandle fusjonsplanen og frem til og med dagen for generalforsamlingen skal fusjonsplanen og øvrige saksdokumenter (jf. §§ 13-6 til 13-11) gjøres tilgjengelige for aksjeeierne på selskapets forretningskontor eller på selskapets internettsider. En aksjeeier kan kreve å få tilsendt dokumentene, med mindre dokumentene kan lastes ned og skrives ut fra selskapets internettsider i hele den perioden som er nevnt i første punktum. Selskapet kan ikke kreve noen form for godtgjøring for å sende dokumentene til aksjeeierne. Innkallingen til generalforsamling skal opplyse om hvor dokumentene er tilgjengelige, eventuell annen informasjon aksjeeierne må ha for å få tilgang til selskapets internettsider, og informasjon om aksjeeiernes rettigheter etter annet og tredje punktum. (2) Skal beslutningen i det overtakende selskapet treffes av styret, skal dokumentene gjøres tilgjengelige for aksjeeierne etter reglene i første ledd senest en måned før generalforsamlingen i hvert av de overdragende selskapene. Aksjeeierne i det overtakende selskapet skal innen fristen etter første punktum underrettes om at dokumentene er tilgjengelige ved skriftlig henvendelse til hver enkelt aksjeeier. Første ledd annet til fjerde punktum gjelder tilsvarende.

Selskapet skal gjøre fusjonsplanen og andre saksdokumenter tilgjengelige for aksjeeierne før generalforsamlingen. Dokumentene kan legges ut på internett eller være tilgjengelige på forretningskontoret. Aksjeeierne kan ha rett til å få tilsendt dokumentene uten kostnad.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 77 (ikr. 3 aug 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 876), 24 juni 2011 nr. 31 (ikr. 30 juni 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 646).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-6Allmennaksjeloven § 13-11omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 13-13

Melding av fusjonsplanen til Foretaksregisteret

(1) Et allmennaksjeselskap som omfattes av fusjonsplanen, skal melde planen til Foretaksregisteret. (2) Foretaksregisteret skal kunngjøre planen gjennom Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. (3) Generalforsamlingen som skal behandle fusjonsplanen, kan tidligst avholdes en måned etter at planen er kunngjort. Skal beslutningen treffes av styret i det overtakende selskapet, må kunngjøringen for dette selskapet skje senest en måned før generalforsamlingen i det eller de overdragende selskapene.

Et allmennaksjeselskap som skal fusjonere må melde fusjonsplanen til Foretaksregisteret. Planen blir deretter offentliggjort elektronisk. Det er fastsatt tidsregler for når generalforsamlingen kan behandle planen etter kunngjøring.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 5 sep 2003 nr. 92 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1119), 24 juni 2011 nr. 31 (ikr. 30 juni 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 646).

omtalt i 1 kilde →referert av 5 →

IVGjennomføringen av fusjonen

§ 13-14

Melding av fusjonsbeslutningene til Foretaksregisteret

(1) Senest en måned etter at fusjonsplanen er godkjent av generalforsamlingene, og eventuelt av styret, i alle de selskapene som deltar i fusjonen, skal beslutningene meldes til Foretaksregisteret. Oversittes fristen, bortfaller beslutningen. (2) I meldingen til Foretaksregisteret etter første ledd skal det opplyses om hvorvidt det er utarbeidet mellombalanser etter § 13-8 nr. 3 og datoen for fastsettelsen av mellombalansene. Er det utarbeidet mellombalanser, kan melding av fusjonsbeslutningene etter første ledd tidligst registreres i Foretaksregisteret når mellombalansene er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret.

Beslutninger om fusjon skal meldes til Foretaksregisteret innen en måned etter godkjenning. Hvis fristen ikke overholdes, bortfaller beslutningen. Meldingen skal opplyse om det er utarbeidet mellombalanser.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 30 okt 2020 nr. 2185).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-8omtalt i 7 kilder →referert av 6 →

§ 13-15

Kreditorvarsel

Foretaksregisteret skal kunngjøre beslutningene om fusjon i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og varsle selskapenes kreditorer om at innsigelse mot fusjonen må meldes til selskapet innen seks uker fra kunngjøringen. Det skal fremgå av kunngjøringen om hvorvidt det er utarbeidet mellombalanser etter § 13-8 nr. 3. Kunngjøringen skal i så fall også angi datoen for fastsettelsen av mellombalansene.

Når selskaper fusjonerer, skal Foretaksregisteret kunngjøre dette og varsle kreditorer. Kreditorer kan melde innsigelse mot fusjonen innen seks uker. Kunngjøringen skal opplyse om det er laget mellombalanser og når disse ble fastsatt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 5 sep 2003 nr. 92 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1119), 14 juni 2013 nr. 41 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 638), 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 30 okt 2020 nr. 2185).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-8omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 13-16

Innsigelse fra kreditorer

(1) Gjør en kreditor med uomtvistet og forfalt fordring innsigelse før fristen etter § 13-15 er utløpt, kan fusjonen ikke gjennomføres før fordringen er betalt. (2) En kreditor med omtvistet eller ikke forfalt fordring kan kreve at betryggende sikkerhet blir stilt, dersom fordringen ikke fra før er betryggende sikret. Tingretten avgjør tvist om det foreligger en fordring og om sikkerheten er betryggende. (3) Retten kan forkaste krav om sikkerhet etter annet ledd når det er klart at det ikke foreligger noen fordring eller at fusjonen ikke vil forringe kreditors mulighet til å få dekket fordringen. (4) Krav om rettens avgjørelse må være fremsatt innen to uker etter at kreditor fremsatte kravet om betaling eller sikkerhetsstillelse.

Kreditorer kan protestere mot en fusjon hvis de har krav på penger. Avhengig av om kravet er omtvistet eller forfalt, må selskapet enten betale kravet eller stille sikkerhet før fusjonen kan gjennomføres.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-15referert av 7 →

§ 13-17

Ikrafttredelse av fusjonen

(1) Når fristen for innsigelse etter § 13-15 er utløpt for alle selskapene som deltar i fusjonen, og forholdet til de kreditorer som i tilfelle har fremsatt innsigelse etter § 13-16, er avklart, skal det overtakende selskapet gi melding til Foretaksregisteret for alle selskapene som deltar, om at fusjonen skal tre i kraft. Når fusjonen er registrert, inntrer følgende virkninger av fusjonen: 1) det overdragende selskapet er oppløst; 2) det overtakende selskapet er stiftet eller aksjekapitalen i selskapet er forhøyet; 3) det overdragende selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser er overført til det overtakende selskapet; 4) aksjene i det overdragende selskapet er byttet om med aksjer i det overtakende selskapet. Aksjer i det overdragende selskapet som eies av det overdragende selskapet selv eller det overtakende selskapet, eller som eies av noen som opptrer i eget navn, men for det overdragende eller det overtakende selskapets regning, kan ikke byttes om med aksjer i det overtakende selskapet; 5) krav på vederlag i annet enn aksjer er forfalt, med mindre annet er fastsatt; 6) andre virkninger som er bestemt i fusjonsplanen. (2) Selv om forholdet til kreditorer som har fremsatt innsigelse etter § 13-16, ikke er avklart, kan tingretten etter krav fra det selskapet fordringene gjelder, beslutte at fusjonen kan gjennomføres og meldes til Foretaksregisteret. (3) Ved fusjon etter § 13-2 annet ledd skal meldingen til Foretaksregisteret vedlegges en erklæring fra styret i det overtakende selskapet om at eierforholdene i konsernet ved ikrafttredelsen oppfyller kravene etter bestemmelsen.

Reglene forklarer når en sammenslåing av selskaper trer i kraft og hva det fører til. Når fusjonen er registrert, blir det overdragende selskapet oppløst, og alle dets eiendeler og forpliktelser går over til det overtakende selskapet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-15Allmennaksjeloven § 13-16Allmennaksjeloven § 13-2omtalt i 4 kilder →referert av 9 →1 forskrift →

§ 13-18

Forvaltningen av overdragende selskap

(1) Når fusjonen er registrert i Foretaksregisteret, kan det overtakende selskapet etter alminnelige regler overføre formelle posisjoner som eier eller rettighetshaver til eiendeler som har tilhørt et overdragende selskap. (2) Fastsetter fusjonsplanen at det overtakende selskapet skal overta forvaltningen av et overdragende selskap så snart planen er godkjent av alle selskapene, jf § 13-6 annet ledd, skal det overtakende selskapet sørge for at det overdragende selskapets eiendeler og saker holdes atskilt inntil fusjonen trer i kraft. (3) Utbetaling av vederlag i annet enn aksjer til aksjeeiere i selskap som er registrert i en verdipapirsentral, skal registreres på aksjeeierens konto i verdipapirsentralen. (4) Det overtakende selskapet skal oppbevare det eller de overdragende selskapenes selskapsdokumentasjon i minst ti år etter regnskapsårets slutt det året fusjonen er registrert i Foretaksregisteret, jf. § 1-6. Har det eller de overdragende selskapenes aksjer vært registrert i en verdipapirsentral, skal det overtakende selskapet også oppbevare en kopi av aksjeeierregisteret i minst ti år, slik dette er ved registreringen av fusjonen. (5) Det overtakende selskapet skal oppbevare det eller de overdragende selskapenes oppbevaringspliktige regnskapsmateriale i samsvar med bokføringslovens bestemmelser.

Et selskap som overtar et annet selskap ved fusjon, kan overføre eierskap til eiendeler etter registrering. Selskapet må holde eiendeler og saker atskilt dersom de overtar forvaltningen før fusjonen trer i kraft. Dokumentasjon og regnskap skal oppbevares etter bestemte regler.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1998 nr. 46, 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. vedtak 20 des 2002 nr. 1627), 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432), 16 juni 2017 nr. 71 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 760), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-6Allmennaksjeloven § 1-6omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 13-19

Særlige rettigheter i et overdragende selskap

(1) Aksjeeier eller andre som har tegningsrett etter §§ 11-1, 11-10 eller 11-12 eller andre særlige rettigheter i et overdragende selskap, kan kreve rettighetene innløst av det overdragende eller det overtakende selskapet dersom rettighetene i det overtakende selskapet ikke minst tilsvarer rettighetene vedkommende hadde i det overdragende selskapet. (2) Innløsningssummen skal fastsettes etter rettighetenes virkelige verdi. Oppnås ikke enighet, fastsettes innløsningssummen ved skjønn, med mindre en annen fremgangsmåte blir avtalt.

Personer med spesielle rettigheter i et selskap som fusjonerer, kan kreve at disse rettighetene blir betalt ut. Dette gjelder dersom de ikke får tilsvarende rettigheter i det nye selskapet. Beløpet skal baseres på rettighetenes virkelige verdi.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 11-1Allmennaksjeloven § 11-10Allmennaksjeloven § 11-12 første leddreferert av 4 →

VUgyldig fusjon

§ 13-20

Søksmål om ugyldighet

Søksmål med påstand om at et selskaps beslutning om fusjon skal kjennes ugyldig, må reises før fusjonen er registrert i Foretaksregisteret etter § 13-17. Søksmål som reises etter utløpet av fristen, skal avvises.

Hvis man vil saksøke for å få kjent en beslutning om fusjon ugyldig, må dette skje før fusjonen er registrert i Foretaksregisteret. Søksmål som kommer senere enn dette, skal avvises.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-17omtalt i 4 kilder →referert av 2 →

§ 13-21

Frist for å avhjelpe mangler

Reises søksmål om ugyldighet, skal retten gi selskapet en frist på tre måneder for å bringe i orden det forholdet søksmålet bygger på.

Hvis det blir reist søksmål om at noe er ugyldig, skal retten gi selskapet en frist på tre måneder til å rette opp i feilen som søksmålet gjelder.AI

referert av 1 →

§ 13-22

Dom om ugyldighet

(1) Dom som kjenner beslutningen om fusjon ugyldig, har virkning for alle med søksmålsrett i selskapet. (2) Er beslutningen om fusjonen meldt til Foretaksregisteret etter § 13-14, skal retten uten opphold melde dommen til Foretaksregisteret, som kunngjør dommen på selskapets kostnad i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.

En dom som erklærer en fusjonsbeslutning som ugyldig, gjelder for alle som har rett til å saksøke i selskapet. Retten skal melde en slik dom til Foretaksregisteret for kunngjøring.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 5 sep 2003 nr. 92 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1119), 14 juni 2013 nr. 41 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 638).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-14omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 13-23

Selskapets ansvar

Når generalforsamlingens beslutning kjennes ugyldig, hefter selskapet solidarisk med de øvrige selskaper som deltar i fusjonen, for de forpliktelser som er oppstått etter at virkningene av fusjonen skulle ha inntrådt, men før kunngjøringen av dommen etter § 13-22 annet ledd.

Hvis en beslutning om fusjon blir kjent ugyldig, er selskapet ansvarlig sammen med de andre selskapene i fusjonen. Dette gjelder for forpliktelser som oppsto mellom det tidspunktet fusjonen skulle ha trådt i kraft og kunngjøringen av dommen.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-22referert av 4 →

VIFusjon mellom konsernselskaper

§ 13-24

Fusjon mellom morselskap og heleid datterselskap

(1) Eier et allmennaksjeselskap samtlige aksjer i et annet allmennaksjeselskap eller aksjeselskap, kan selskapenes styrer vedta en fusjonsplan som går ut på at datterselskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet skal overføres til morselskapet uten vederlag. Det samme gjelder dersom et aksjeselskap eier samtlige aksjer i et allmennaksjeselskap. (2) For gjennomføringen av fusjonen gjelder følgende regler: 1) Styrene skal utarbeide en felles fusjonsplan etter reglene i § 13-6. § 13-6 første ledd nr 3 og 4 gjelder ikke. 2) § 13-11 gjelder tilsvarende. 3) Senest en måned før og frem til styrets beslutning i morselskapet skal følgende dokumenter gjøres tilgjengelige for aksjeeierne på selskapets forretningskontor eller på selskapets internettsider: a) fusjonsplanen, jf. nr. 1; b) de deltakende selskapenes årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for de tre siste regnskapsår og eventuell halvårsrapport etter verdipapirhandelloven § 5-6 som har balansedag senere enn balansedagen i siste årsregnskap; c) mellombalanser for de deltakende selskapene. § 13-8 nr. 3 gjelder tilsvarende. Aksjeeierne i morselskapet skal innen en måned før styrets beslutning underrettes om at dokumentene er tilgjengelige ved skriftlig henvendelse til hver enkelt aksjeeier. § 13-12 første ledd annet til fjerde punktum gjelder tilsvarende. 4) Senest en måned før styrets beslutning i morselskapet skal allmennaksjeselskaper som deltar i fusjonen, melde fusjonsplanen til Foretaksregisteret. § 13-13 gjelder tilsvarende. 5) Senest en måned etter at fusjonsplanen er vedtatt av styrene i alle de selskapene som deltar i fusjonen, skal beslutningene meldes til Foretaksregisteret. §§ 13-14 til 13-16 gjelder tilsvarende. 6) §§ 13-17 til 13-19 gjelder tilsvarende.

Et selskap som eier alle aksjene i et annet selskap, kan slå dette selskapet sammen med seg selv. Dette skjer ved at alt det underliggende selskapet eier og skylder overføres til morselskapet uten betaling.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 apr 2003 nr. 25 (ikr. 25 apr 2003 iflg. res. 25 apr 2003 nr. 487), 24 juni 2011 nr. 31 (ikr. 30 juni 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 646).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-6Allmennaksjeloven § 13-11Verdipapirhandelloven § 5-6 første leddAllmennaksjeloven § 13-8omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

VIIFusjon over landegrensene

§ 13-25

Virkeområde mv

(1) Bestemmelsene i §§ 13-25 til 13-36 gjelder fusjon mellom ett eller flere allmennaksjeselskaper og ett eller flere utenlandske selskaper med begrenset ansvar som har sitt registrerte forretningskontor eller sitt hovedkontor i en annen EØS-stat, og som er underlagt lovgivningen i en annen EØS-stat enn Norge. Et allmennaksjeselskap kan bare fusjoneres med et utenlandsk selskap etter første punktum som har en selskapsform som etter sin stats selskapslovgivning svarer til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Også aksjeselskap kan delta i en fusjon som nevnt i første og annet punktum, og reglene i §§ 13-25 til 13-36 gjelder i så fall også for aksjeselskapet. (2) Ved fusjon etter første ledd gjelder følgende regler tilsvarende for det norske selskapet så langt de passer og med de tilpasninger som følger av §§ 13-25 til 13-36: 1) § 13-2 første ledd. Begrensningen i § 13-2 første ledd nr. 2 gjelder likevel ikke dersom det etter lovgivningen som et av de deltakende selskapene er underlagt, er adgang til å gjennomføre fusjon med et tillegg til vederlaget i aksjer som overstiger 20 prosent av det samlede vederlaget, 2) § 13-3 annet til fjerde ledd, 3) §§ 13-4 og 13-5, 4) § 13-8 nr. 1 og 2 og § 13-9, 5) §§ 13-11 til 13-16, 6) § 13-17 annet ledd, 7) § 13-18 første, tredje og fjerde ledd, 8) § 13-19, 9) §§ 13-21 til 13-23.

Reglene gjelder når ett eller flere allmennaksjeselskaper slår seg sammen med selskaper fra andre EØS-land. Selskapene må ha en selskapsform som tilsvarer et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Aksjeselskaper kan også delta i slike fusjoner.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 2007 nr. 129, endret ved lov 24 juni 2011 nr. 31 (ikr. 30 juni 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 646).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-36Allmennaksjeloven § 13-2Allmennaksjeloven § 13-3Allmennaksjeloven § 13-4omtalt i 1 kilde →referert av 4 →

§ 13-26

Utarbeidelse av fusjonsplan

(1) Styret i allmennaksjeselskapet skal sammen med de kompetente organer i de utenlandske selskapene som deltar i fusjonen, utarbeide en felles fusjonsplan. Planen skal signeres av styret. (2) Fusjonsplanen skal minst angi: 1) selskapenes selskapsform, foretaksnavn og registrerte forretningskontor, herunder forslag om dette for det overtakende selskapet etter fusjonen, 2) bytteforholdet mellom aksjer eller selskapsandeler og eventuelt vederlag i tillegg til aksjer eller selskapsandeler som skal ytes til aksjeeierne i det overdragende selskapet, 3) regler om tildeling av aksjer eller selskapsandeler i det overtakende selskapet, 4) sannsynlige virkninger av fusjonen for sysselsettingen i selskapene, 5) fra hvilket tidspunkt aksjene eller selskapsandelene gir rett til utbytte i det overtakende selskapet, og alle særlige vilkår som gjelder for å utøve denne retten, 6) fra hvilket tidspunkt transaksjoner i et overdragende selskap regnskapsmessig skal anses å være foretatt for det overtakende selskapets regning, 7) hvilke rettigheter aksjeeiere med særlige rettigheter og innehavere av tegningsrett som nevnt i §§ 11-1, 11-10 og 11-12 i det eller de overdragende selskapene skal ha i det overtakende selskapet eller hvilke tiltak som foreslås til fordel for slike rettighetshavere, 8) enhver særlig rett eller fordel som skal tilfalle de uavhengige sakkyndige, medlemmer av selskapets kontroll- eller tilsynsorganer, medlemmer av styret, daglig leder eller tilsvarende beslutningstakere, 9) vedtekter for det overtakende selskapet etter fusjonen, 10) fremgangsmåten for fastsettelse av nærmere regler for arbeidstakernes innflytelse i det overtakende selskapet, der dette er relevant, 11) opplysninger om vurderingen av de eiendeler og forpliktelser som overføres til det overtakende selskapet, 12) datoen for de deltakende selskapenes årsregnskap som har dannet grunnlag for fastsettelsen av vilkårene for fusjonen.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 2007 nr. 129, endret ved lov 16 juni 2017 nr. 71 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 760).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 11-1Allmennaksjeloven § 11-10Allmennaksjeloven § 11-12 første leddreferert av 2 →

§ 13-27

Rapport om fusjonen

(1) I tillegg til det som er fastsatt i § 13-9, skal styrets rapport om fusjonen redegjøre for den betydning fusjonen kan få for kreditorene og aksjeeierne i selskapet. (2) Rapporten skal gjøres tilgjengelig for aksjeeierne og de tillitsvalgte, eller for de ansatte i selskapet, senest en måned før generalforsamlingen skal behandle fusjonsplanen.

Styret skal skrive en rapport som forklarer hvordan en sammenslåing av selskaper påvirker aksjeeierne og kreditorene. Denne rapporten må gjøres tilgjengelig for ansatte, tillitsvalgte og aksjeeiere i god tid før generalforsamlingen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 2007 nr. 129.

Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-9referert av 1 →

§ 13-28

Sakkyndig redegjørelse for fusjonsplanen

(1) Styret i hvert selskap som deltar i fusjonen, skal sørge for at det utarbeides en sakkyndig redegjørelse for fusjonsplanen. Redegjørelsen skal utarbeides av en eller flere uavhengige sakkyndige. Selskapene kan likevel i fellesskap anmode den ansvarlige myndighet i en EØS-stat hvor et av de deltakende selskapene er registrert, om å oppnevne en eller flere uavhengige sakkyndige, eller i fellesskap engasjere en eller flere uavhengige sakkyndige som er godkjent av en slik myndighet, til å gjennomgå den felles fusjonsplanen og utarbeide en felles skriftlig redegjørelse til alle aksjeeierne i de deltakende selskapene. (2) Som uavhengig sakkyndig etter første ledd annet punktum skal benyttes en revisor. Det samme gjelder der selskapene engasjerer norsk uavhengig sakkyndig etter reglene i første ledd tredje punktum. Departementet kan i forskrift bestemme at også andre yrkesgrupper kan benyttes som uavhengige sakkyndige etter første ledd. (3) Redegjørelsen skal minst ha det innhold som følger av § 13-10. Redegjørelsen skal gjøres tilgjengelig for aksjeeierne senest en måned før generalforsamlingen skal behandle fusjonsplanen. Dersom felles skriftlig redegjørelse etter første ledd tredje punktum er utarbeidet på et annet språk enn norsk, svensk eller dansk, skal en autorisert oversettelse av redegjørelsen til norsk gjøres tilgjengelig for aksjeeierne innen fristen i annet punktum. (4) Kravet om sakkyndig redegjørelse etter første til tredje ledd gjelder ikke dersom samtlige aksjeeiere i selskapene som deltar i fusjonen, samtykker til dette.

Når selskaper slår seg sammen, må styret sørge for at uavhengige sakkyndige lager en redegjørelse for fusjonsplanen. Denne skal gjøres tilgjengelig for aksjeeierne før generalforsamlingen. Kravet bortfaller dersom alle aksjeeierne samtykker til det.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 2007 nr. 129, endret ved lov 15 apr 2011 nr. 10 (ikr. 1 mai 2011 iflg. res. 15 apr 2011 nr. 400).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-10omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 13-29

Melding og kunngjøring av fusjonsplanen

I tillegg til det som er fastsatt i § 13-13, skal meldingen til Foretaksregisteret og Foretaksregisterets kunngjøring inneholde opplysninger om: 1) selskapsform, foretaksnavn og registrert forretningskontor for hvert av selskapene som deltar i fusjonen, 2) registeret der hvert av selskapene er registrert, og selskapenes registreringsnummer, 3) fremgangsmåten for utøvelse av rettigheter som tilkommer kreditorer og mindretallsaksjeeiere, der dette er relevant, i hvert av selskapene, samt adressen hvor fullstendige opplysninger om reglene for denne fremgangsmåten kan fås kostnadsfritt.

Når selskaper slår seg sammen, skal Foretaksregisteret informere om hvilke selskaper det gjelder. Meldingen skal inneholde detaljer om selskapene og hvordan kreditorer og mindretallsaksjeeiere kan bruke sine rettigheter.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 2007 nr. 129.

Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-13referert av 1 →

§ 13-30

Vilkår for godkjenning av fusjonsplanen

Generalforsamlingen kan sette som vilkår for å godkjenne fusjonsplanen at en etterfølgende generalforsamling i selskapet uttrykkelig godkjenner de ordninger som fastsettes for arbeidstakernes innflytelse i det overtakende selskapet.

Generalforsamlingen kan kreve at en senere generalforsamling godkjenner ordningene for ansattes innflytelse i det nye selskapet før en fusjonsplan blir endelig godkjent.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 2007 nr. 129.

referert av 1 →

§ 13-31

Fusjonsattest

(1) Når fristen for innsigelse etter § 13-15, jf. § 13-25 annet ledd nr. 5, er utløpt for et allmennaksjeselskap som deltar i fusjonen, og forholdet til de kreditorer som har fremsatt innsigelse etter § 13-16 er avklart, skal selskapet gi melding til Foretaksregisteret om at det har oppfylt vilkårene for å gjennomføre fusjonen. Foretaksregisteret skal utstede en attest som bekrefter at de dokumenter og formaliteter som kreves forut for fusjonen, er utarbeidet og gjennomført. (2) Dersom det overtakende selskapet skal være underlagt lovgivningen i en annen EØS-stat enn Norge, skal et allmennaksjeselskap som deltar i fusjonen, sende attesten etter første ledd sammen med en kopi av fusjonsplanen som er godkjent av generalforsamlingen, til den ansvarlige myndighet i denne EØS-staten innen seks måneder etter tidspunktet for utstedelse av attesten.

Et allmennaksjeselskap som skal fusjonere, må melde fra til Foretaksregisteret når visse vilkår er oppfylt. Foretaksregisteret utsteder da en attest som bekrefter at nødvendige dokumenter og formaliteter er på plass. Ved fusjon med et selskap i en annen EØS-stat, skal attesten og fusjonsplanen sendes til myndighetene i den staten.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 2007 nr. 129.

Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-15Allmennaksjeloven § 13-25Allmennaksjeloven § 13-16referert av 2 →

§ 13-32

Registrering av fusjonen

(1) Skal det overtakende selskapet være underlagt lovgivningen i Norge, skal fusjonen registreres i Foretaksregisteret når følgende vilkår er oppfylt: 1) alle utenlandske selskaper som deltar i fusjonen, har meldt fusjonsattesten fra den ansvarlige myndigheten i den EØS-staten selskapet er registrert, innen seks måneder etter tidspunktet for utstedelse av attesten, sammen med en kopi av fusjonsplanen som er godkjent av generalforsamlingen i selskapet, 2) alle selskapene som deltar i fusjonen, har godkjent fusjonsplanen på samme vilkår, 3) ordninger for arbeidstakernes innflytelse er fastsatt i samsvar med § 13-34, der dette er relevant, 4) det overtakende selskapet er lovlig stiftet der fusjonen gjennomføres ved stiftelse av nytt selskap, 5) lovgivningen for øvrig ikke er til hinder for å registrere fusjonen. (2) Ved fusjoner som nevnt i første ledd skal Foretaksregisteret uten opphold underrette registreringsmyndighetene i de EØS-statene der de deltakende selskapene er registrert, om at fusjonen har trådt i kraft. (3) Dersom det overtakende selskapet skal være underlagt lovgivningen i en annen EØS-stat enn Norge, skal fusjonen registreres i Foretaksregisteret når Foretaksregisteret har mottatt melding fra registreringsmyndigheten hvor det overtakende selskapet er registrert, om at fusjonen har trådt i kraft.

Regelen beskriver når en sammenslåing av selskaper skal registreres i Foretaksregisteret. Det stilles krav til dokumentasjon og godkjenning av fusjonsplanen, og det forklares hvordan registreringen skjer avhengig av hvor det overtakende selskapet er hjemmehørende.AI

Endret 11. februar 2022 · i kraft 11. februar 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 2007 nr. 129, endret ved lov 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 11 feb 2022 iflg. res. 11 feb 2022 nr. 193).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-34omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 13-33

Rettsvirkninger av fusjonen

(1) En fusjon over landegrensene skal ha de rettsvirkninger som følger av § 13-17 første ledd nr. 1 til 6. I tillegg skal fusjonen ha som virkning at de deltakende selskapenes rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtaler eller arbeidsforhold og som gjelder på det tidspunkt fusjonen trer i kraft, overføres til det overtakende selskapet. (2) Rettsvirkningene av fusjonen inntrer på det tidspunkt som er fastsatt i lovgivningen som regulerer det overtakende selskapet. Dersom det overtakende selskapet skal være underlagt norsk rett, inntrer rettsvirkningene når fusjonen blir registrert i samsvar med § 13-32 første ledd.

Ved en fusjon over landegrensene overføres selskaperes rettigheter og plikter fra arbeidsavtaler og arbeidsforhold til det overtakende selskapet. Rettsvirkningene inntrer på det tidspunktet som følger av lovgivningen for det overtakende selskapet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 2007 nr. 129.

Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-17Allmennaksjeloven § 13-32referert av 1 →

§ 13-34

Arbeidstakernes innflytelse

Kongen gir i forskrift nærmere regler om arbeidstakernes innflytelse i det overtakende selskapet, herunder om avgjørelse av tvister. Reglene i forskriften gjelder i stedet for tilsvarende regler i denne lov eller annen lovgivning om arbeidstakernes rett til representasjon i styrende organer.

Regler for hvordan ansatte skal ha innflytelse i et selskap som overtar et annet, blir bestemt av Kongen gjennom forskrifter. Disse forskriftene går foran andre lover om ansattes representasjon i styrende organer.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 2007 nr. 129.

referert av 2 →2 forskrifter →

§ 13-35

Ugyldighet

(1) Søksmål med påstand om at et allmennaksjeselskaps beslutning om fusjon over landegrensene skal kjennes ugyldig, må reises før Foretaksregisteret har utstedt fusjonsattest etter § 13-31. Søksmål som reises etter utløpet av fristen, skal avvises. (2) Retten som et søksmål etter første ledd er brakt inn for, kan beslutte at søksmålet skal ha oppsettende virkning for utstedelse av fusjonsattesten etter § 13-31 eller for registrering av fusjonen etter § 13-32. (3) En fusjon over landegrensene kan ikke kjennes ugyldig etter at fusjonen har trådt i kraft.

Et søksmål for å få kjent en beslutning om fusjon over landegrensene ugyldig må reises før fusjonsattesten er utstedt. Retten kan bestemme at søksmålet stopper utstedelsen av attest eller registrering. Når fusjonen har trådt i kraft, kan den ikke kjennes ugyldig.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 2007 nr. 129.

Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-31Allmennaksjeloven § 13-32referert av 2 →

§ 13-36

Fusjon over landegrensene mellom morselskap og heleid datterselskap

Ved fusjon over landegrensene der et selskap eier samtlige aksjer i et eller flere andre selskap som deltar i fusjonen, gjelder §§ 13-25 til 13-35 med følgende tilpasninger: 1) Fusjonsplanen skal inneholde de opplysninger som følger av § 13-26 annet ledd nr. 1, nr. 4 og nr. 6 til 12. 2) § 13-28 om sakkyndig redegjørelse gjelder ikke. 3) § 13-3 annet ledd (jf. § 13-25 annet ledd nr. 2) om generalforsamlingens godkjennelse av fusjonsplanen gjelder ikke for det overdragende selskapet.

Reglene for sammenslåing over landegrensene er forenklet når et morselskap eier alle aksjene i datterselskapet som skal fusjoneres. Enkelte krav til opplysninger i fusjonsplanen, sakkyndig redegjørelse og godkjennelse fra generalforsamlingen i det overdragende selskapet faller bort.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 2007 nr. 129.

Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-25Allmennaksjeloven § 13-35Allmennaksjeloven § 13-26 første leddAllmennaksjeloven § 13-28referert av 2 →

Kapittel 14. Fisjon (deling av selskaper)

IVirkeområde mv

§ 14-1

Hvilke selskaper omfattes

(1) Bestemmelsene i kapitlet her gjelder fisjon av allmennaksjeselskap. (2) Bestemmelsene i kapitlet her gjelder også ved fisjon av et aksjeselskap når et allmennaksjeselskap er overtakende selskap eller skal yte vederlaget i aksjer (jf § 14-2 tredje ledd).

Reglene i dette kapittelet gjelder når et allmennaksjeselskap deles. De gjelder også hvis et vanlig aksjeselskap deles og et allmennaksjeselskap overtar virksomheten eller betaler med aksjer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 14-2referert av 2 →1 forskrift →

§ 14-2

Fisjonsreglenes virkeområde

(1) Deling av et selskap er undergitt reglene om fisjon i kapitlet her når selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser skal fordeles på selskapet selv (det overdragende selskapet) og ett eller flere overtakende selskaper mot at aksjeeierne i det overdragende selskapet får som vederlag 1) aksjer i selskapet eller i ett eller alle av de overtakende selskaper, eller 2) slike aksjer med et tillegg som ikke må overstige 20 prosent av det samlede vederlaget. (2) Fisjon er også undergitt reglene i kapitlet her når det overdragende selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser skal fordeles på to eller flere overtakende selskaper mot at aksjeeierne i det overdragende selskapet får vederlag som angitt i første ledd. (3) Tilhører et overtakende selskap et konsern, og har ett eller flere av konsernselskapene samlet mer enn 90 prosent av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen i det overtakende selskapet, kan vederlaget i aksjer i stedet være aksjer i morselskapet, eller aksjer i et annet datterselskap hvor morselskapet alene eller gjennom datterselskap har mer enn 90 prosent av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen. Kapitalforhøyelsen i morselskapet eller datterselskapet kan gjennomføres ved at en fordring som utstedes av det overtakende selskapet, og som tilsvarer den egenkapitalen det overtakende selskapet tilføres ved fisjonen, nyttes som aksjeinnskudd. Fordringen står tilbake for det overtakende selskapets øvrige fordringshavere.

Reglene om fisjon gjelder når et selskap deler sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser mellom seg selv og ett eller flere andre selskaper. Som betaling for dette skal aksjeeierne få aksjer i selskapene, eventuelt med et mindre tillegg.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 26 juni 1998 nr. 46.

omtalt i 6 kilder →referert av 3 →

IIFremgangsmåte og virkning

§ 14-3

Gjennomføring av fisjonen

(1) I det selskapet som skal deles (det overdragende selskapet), gjennomføres fisjonen etter reglene i §§ 14-4 til 14-11. (2) I det eller de overtakende selskapene gjennomføres fisjonen etter reglene om stiftelse i kapittel 2 (fisjon ved stiftelse av nytt selskap) eller etter reglene om kapitalforhøyelse i kapittel 10 (fisjon ved overføring til et eksisterende selskap), med de særregler som følger av §§ 14-4 til 14-11. (3) Når det overdragende selskapet fortsetter, gjelder § 12-2 tilsvarende.

Bestemmelsen forklarer hvordan en deling av et selskap (fisjon) skal gjennomføres. Prosessen følger ulike regler avhengig av om verdiene overføres til et nytt selskap eller et eksisterende selskap.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 14-4Allmennaksjeloven § 14-11Allmennaksjeloven § 12-2omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 14-4

Fisjonsplan mv

(1) Styret i det selskapet som skal deles, skal utarbeide og signere en fisjonsplan som minst inneholder opplysning om forhold som angitt i § 13-6 første ledd. I tillegg skal fisjonsplanen angi: 1) fordelingen av selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser på de selskapene som deltar i fisjonen; 2) fordeling av aksjer og annet vederlag på aksjeeierne i det overdragende selskapet. (2) Ved fisjon ved overføring til et eksisterende selskap skal styrene i de selskapene som deltar, utarbeide en felles fisjonsplan. (3) Bestemmelsene i §§ 13-7 til 13-13 gjelder tilsvarende.

Styret i et selskap som skal deles, må lage og signere en plan for delingen. Denne planen skal beskrive hvordan eiendeler, rettigheter og plikter fordeles, samt hva aksjeeierne skal få i vederlag.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2017 nr. 71 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 760).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-6Allmennaksjeloven § 13-7Allmennaksjeloven § 13-13omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 14-5

Opplysningsplikt

Styret i det selskapet som skal deles, skal gi opplysninger til sin generalforsamling og til styret i et overtakende selskap om vesentlige endringer i eiendeler, rettigheter og forpliktelser som har funnet sted i tiden mellom signeringen av fisjonsplanen og vedtakelsen av fisjonsplanen.

Styret i et selskap som skal deles, må informere generalforsamlingen og styret i det overtakende selskapet om viktige endringer i eiendeler, rettigheter og forpliktelser. Dette gjelder endringer som skjer mellom signering og vedtak av delingsplanen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 juni 2011 nr. 31 (ikr. 30 juni 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 646), 16 juni 2017 nr. 71 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 760).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 14-6

Beslutning om fisjon

(1) I selskapet som skal deles, treffes beslutningen om fisjon ved at generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendringer godkjenner fisjonsplanen. § 13-3 tredje ledd gjelder tilsvarende. (2) Ved fisjon ved overføring til et eksisterende selskap treffes beslutning på tilsvarende måte i det overtakende selskapet. § 13-5 gjelder tilsvarende. (3) Skal aksjeeierne i det overdragende selskapet ikke kunne delta i samme forhold i alle selskapene som deltar i fisjonen, kreves det tilslutning fra alle de avgitte stemmer og fra hele den aksjekapital som er representert i generalforsamlingen.

Beslutning om å dele et selskap tas av generalforsamlingen gjennom godkjenning av en fisjonsplan. Det kreves flertall som ved vedtektsendringer. Dersom aksjeeierne ikke kan delta i alle selskapene på samme vilkår, kreves det enstemmighet.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-3Allmennaksjeloven § 13-5referert av 2 →

§ 14-8

Ikrafttredelse mv

(1) Bestemmelsene i § 13-17 og § 13-18 første, tredje, fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende. (2) Er det flere overtakende selskaper, skal hvert av disse gi melding til Foretaksregisteret om ikrafttredelsen. Virkningene av fisjonen inntrer når melding fra alle overtakende selskaper er registrert. (3) Er det overdragende selskapet oppløst ved fisjonen, skal minst ett av de overtakende selskapene melde oppløsningen til Foretaksregisteret.

Reglene beskriver hvordan en deling av selskaper trer i kraft. Ved flere overtakende selskaper må alle melde fra til Foretaksregisteret før delingen har virkning. Hvis det opprinnelige selskapet oppløses, skal dette også meldes inn.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2017 nr. 71 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 760).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-17Allmennaksjeloven § 13-18omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 14-10

Ugyldig fisjon

Bestemmelsene i §§ 13-20 til 13-23 gjelder tilsvarende. § 13-23 gjelder likevel slik at hvis det er flere overtakende selskaper som deltar i fisjonen, er et overtakende selskap ikke ansvarlig for forpliktelser som er pådratt av andre overtakende selskaper.

Bestemmelser om ugyldig deling av selskaper følger de samme reglene som ved sammenslåing av selskaper. Hvis flere selskaper overtar verdier, er hvert selskap kun ansvarlig for sine egne forpliktelser.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 25 jan 2002 nr. 2 (ikr. 15 feb 2002 iflg. res. 25 jan 2002 nr. 65).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-20Allmennaksjeloven § 13-23referert av 1 →

§ 14-11

Fordeling av eiendeler og forpliktelser

(1) Hvis det ut fra fisjonsplanen ikke lar seg gjøre å bestemme hvilket selskap som skal eie en eiendel, eies denne i sameie mellom selskapene etter forholdet mellom de nettoverdier som har tilfalt selskapene ved fisjonen. (2) Hvis det ut fra fisjonsplanen ikke lar seg gjøre å bestemme hvilket selskap som skal hefte for en forpliktelse som var oppstått før virkningen av fisjonen inntrer, hefter de selskapene som har deltatt i fisjonen, solidarisk for forpliktelsen. (3) Hvis det selskapet som skal hefte for en forpliktelse etter fisjonsplanen, ikke oppfyller forpliktelsen, hefter de selskapene som har deltatt i fisjonen, solidarisk for forpliktelsen. Heftelsen er likevel for hvert av de øvrige selskapene begrenset til et beløp tilsvarende den nettoverdien som tilfalt selskapet ved fisjonen.

Bestemmelsen forklarer hvem som eier eiendeler og hvem som er ansvarlig for gjeld når et selskap deles. Hvis planen ikke er tydelig, fordeles eierskap og ansvar mellom selskapene som deltok i delingen.AI

referert av 2 →

§ 14-11 a

Særlige regler for likedelingsfisjon

Når en fisjon skjer ved overføring til ett eller flere nystiftede selskaper, og aksjene i det eller de nystiftede selskapene skal tildeles aksjeeierne i selskapet som deles, i samme forhold som de eide aksjer i det delte selskapet, gjelder ikke § 13-8 nr. 3, § 13-9 og § 13-10, jf. § 14-4 tredje ledd.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 juni 2011 nr. 31 (ikr. 30 juni 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 646).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-8Allmennaksjeloven § 13-9Allmennaksjeloven § 13-10Allmennaksjeloven § 14-4

§ 14-11 b

Fisjon når de overtakende selskapene eier samtlige aksjer i det overdragende selskapet

Dersom fisjonen skal gjennomføres ved at det overdragende selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser skal fordeles på to eller flere overtakende selskaper som til sammen eier samtlige aksjer i det overdragende selskapet, kan fisjonen gjennomføres ved at beslutningen etter § 14-6 i selskapet som skal deles, treffes av styret og uten at det ytes vederlag.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 juni 2011 nr. 31 (ikr. 30 juni 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 646).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 14-6

IIIFisjon over landegrensene

§ 14-12

Fisjon over landegrensene

(1) Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder fisjon hvor de deltakende selskapene er eller skal være underlagt lovgivningen i minst to forskjellige EØS-stater. (2) Et allmennaksjeselskap kan delta i en fisjon etter første ledd dersom følgende vilkår er oppfylt: 1) lovgivningen som de øvrige deltakende selskapene er eller skal være underlagt, er ikke til hinder for å gjennomføre fisjonen, 2) lovgivningen som det eller de overtakende selskapene er eller skal være underlagt, gir de ansatte minst like gode representasjonsrettigheter som det som følger av rådsdirektiv 2005/56/EF artikkel 16. (3) I et norsk overdragende selskap gjennomføres fisjonen etter reglene i fjerde ledd. I et norsk overtakende selskap gjennomføres fisjonen etter reglene om stiftelse i kapittel 2 (fisjon ved stiftelse av nytt selskap) eller etter reglene om kapitalforhøyelse i kapittel 10 (fisjon ved overføring til et eksisterende selskap), med de særregler som følger av fjerde ledd. (4) For gjennomføringen av en fisjon over landegrensene gjelder følgende regler tilsvarende så langt de passer: 1) § 14-1, § 14-2 første og annet ledd og § 14-3 tredje ledd, 2) § 13-26, jf. § 14-4 første ledd annet punktum nr. 1 og 2, og § 13-7 og § 13-8 nr. 1 og 2, 3) § 13-9, jf. § 13-27, og § 13-10, 4) § 13-11 og forskrift fastsatt i medhold av § 13-34, 5) §§ 13-12 og 13-13, jf. § 13-29, 6) § 13-30, 7) §§ 14-5 og 14-6, 8) §§ 13-14 til 13-16 og §§ 13-31 og 13-32, 9) § 13-17, jf. § 13-33, 10) §§ 14-8, 14-9 og 14-11, 11) § 13-35.

Reglene beskriver hvordan et allmennaksjeselskap kan deles opp eller slås sammen med selskaper i forskjellige EØS-stater. For at dette skal være lov, må lovene i de andre landene tillate det, og de ansatte må ha tilstrekkelige representasjonsrettigheter.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 2007 nr. 129.

Se ogsåAllmennaksjeloven § 14-1Allmennaksjeloven § 14-2Allmennaksjeloven § 14-3Allmennaksjeloven § 13-26 første leddreferert av 1 →

Kapittel 15. Omdanning av allmennaksjeselskap til aksjeselskap

§ 15-1

Omdanningsvedtaket

(1) Et allmennaksjeselskap kan omdannes til aksjeselskap med flertall som for vedtektsendring. Medfører omdanningen at retten til å avhende eller erverve aksjer begrenses etter reglene i aksjeloven § 4-15 annet og tredje ledd, gjelder § 5-19 annet ledd tilsvarende. (2) Styret skal utarbeide forslaget til omdanningsvedtak og vedtektsendring. Dokumentene skal vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. Forslaget skal begrunnes og inneholde oversikt over virkningene av omdanningen.

Et allmennaksjeselskap kan vedta å bli et vanlig aksjeselskap dersom et flertall som kreves for vedtektsendring stemmer for det. Styret må lage et begrunnet forslag som viser hvilke virkninger omdanningen får.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 2 juli 1999 nr. 59 (ikr. 1 aug 1999 iflg. res. 2 juli 1999 nr. 715).

Se ogsåAksjeloven § 4-15Aksjeloven § 5-19

§ 15-2

Melding til Foretaksregisteret

(1) Omdanningsvedtaket skal meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder etter at vedtaket ble truffet. (2) Er vedtaket ikke meldt til Foretaksregisteret innen fristens utløp, kan registrering ikke finne sted. Vedtaket er da ikke lenger bindende. Det samme gjelder om registrering nektes på grunn av feil som ikke kan rettes.

Et vedtak om å endre et allmennaksjeselskap til et aksjeselskap må meldes til Foretaksregisteret. Hvis meldingen ikke kommer innen fristen, eller hvis det er urettbare feil, blir vedtaket ugyldig.AI

§ 15-3

Omdanningstidspunkt mv

Selskapet anses som et aksjeselskap fra det tidspunktet omdanningsvedtaket er registrert i Foretaksregisteret.

Et allmennaksjeselskap blir formelt et aksjeselskap når vedtaket om omdanning er registrert i Foretaksregisteret.AI

Kapittel 16. Oppløsning og avvikling

IOppløsning og avvikling etter beslutning av generalforsamlingen

§ 16-1

Beslutning om oppløsning

(1) Beslutning om å oppløse selskapet treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring når ikke noe annet er bestemt i lov. (2) Er det inntrådt forhold som etter vedtektene skal medføre oppløsning av selskapet, eller skal selskapet oppløses som følge av bestemmelse i lov, skal generalforsamlingen så snart som mulig treffe beslutning om oppløsning av selskapet. Beslutningen treffes med flertall av de avgitte stemmer. (3) Generalforsamlingen kan ikke treffe beslutning om oppløsning etter at selskapet er besluttet oppløst ved dom eller kjennelse etter reglene i kapitlet her.

Generalforsamlingen kan beslutte at et allmennaksjeselskap skal oppløses. Kravet til flertall varierer avhengig av om oppløsningen skjer etter vedtektene, loven eller som et generelt ønske.AI

referert av 1 →

§ 16-2

Styrets ansvar for å avvikle selskapet. Selskapets øvrige organer

(1) Avviklingen av selskapet hører under styret. (2) Når selskapet er besluttet oppløst, trer styret i stedet for daglig leder. (3) Bestemmelsene om styret i kapittel 6, herunder reglene om ansattes rett til å velge medlemmer av styret, gjelder tilsvarende under avviklingen. (4) Reglene om generalforsamlingen og bedriftsforsamlingen gjelder under avviklingen så langt de passer.

Styret har ansvaret for å avvikle selskapet. Når selskapet oppløses, tar styret over rollen til daglig leder. Reglene for styret, generalforsamlingen og bedriftsforsamlingen gjelder i denne perioden.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 mars 2019 iflg. res. 14 des 2018 nr. 1922).

omtalt i 2 kilder →

§ 16-3

Melding til Foretaksregisteret

Beslutning om å oppløse selskapet skal straks meldes til Foretaksregisteret.

Når det er bestemt at et allmennaksjeselskap skal oppløses, skal dette sendes som melding til Foretaksregisteret med en gang.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 mars 2019 iflg. res. 14 des 2018 nr. 1922).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 16-4

Kreditorvarsel

(1) Ved registrering av meldingen om oppløsning skal Foretaksregisteret kunngjøre beslutningen om å oppløse selskapet i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. I kunngjøringen skal selskapets kreditorer varsles om at de må melde sine krav til styrets leder innen seks uker fra kunngjøringen. Navn og adresse til styrets leder skal fremgå av kunngjøringen. (2) Alle kreditorer med kjent adresse skal så vidt mulig varsles særskilt av selskapet.

Når et allmennaksjeselskap oppløses, skal beslutningen kunngjøres elektronisk. Kreditorer må få beskjed om at krav skal meldes til styrets leder innen seks uker. Kreditorer med kjent adresse skal så vidt mulig varsles særskilt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 5 sep 2003 nr. 92 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1119), 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432), 14 juni 2013 nr. 41 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 638), 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 mars 2019 iflg. res. 14 des 2018 nr. 1922).

omtalt i 4 kilder →referert av 2 →

§ 16-5

Selskapets stilling under avviklingen

(1) Når oppløsning er besluttet, skal selskapet ved sitt foretaksnavn på brev, kunngjøringer og andre dokumenter tilføye ordene «under avvikling». (2) Selskapets virksomhet kan fortsette under avviklingen i den utstrekning det er ønskelig for en hensiktsmessig gjennomføring av avviklingen. (3) Under avviklingen skal årsregnskap avlegges, revideres og sendes til Regnskapsregisteret etter samme regler som ellers.

Når et selskap skal avvikles, må teksten «under avvikling» legges til foretaksnavnet på dokumenter. Virksomheten kan fortsette så langt det er nødvendig for avviklingen. Reglene for årsregnskap gjelder som normalt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 5 sep 2003 nr. 91 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1118).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 16-6

Avviklingsbalanse mv

(1) Styret skal lage en oversikt over selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser, og gjøre opp en balanse med henblikk på avviklingen. (2) Oversikten og balansen skal revideres. (3) Oversikten og balansen skal i revidert stand legges ut på selskapets kontor til ettersyn for aksjeeierne. (4) Kopi av balansen med revisors erklæring skal sendes til alle aksjeeiere med kjent adresse.

Når et selskap avvikles, skal styret lage en oversikt og en balanse over alt selskapet eier og skylder. Dette dokumentet skal revideres, legges ut til gjennomsyn for aksjeeierne og sendes ut til alle kjente aksjeeiere.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 mars 2019 iflg. res. 14 des 2018 nr. 1922).

omtalt i 1 kilde →

§ 16-7

Dekning av selskapets forpliktelser

(1) Styret skal sørge for at selskapets forpliktelser dekkes i den utstrekning ikke kreditor har frafalt sitt krav eller samtykker i å ta en annen som debitor i stedet. (2) Kan en kreditor ikke finnes, eller nekter han eller hun å motta sitt tilgodehavende, skal beløpet deponeres i Norges Bank etter reglene i lov 17 februar 1939 nr 2 om deponering i gjeldshøve.

Styret må sørge for at selskapets gjeld blir betalt. Dette gjelder med mindre kreditor gir avkall på kravet eller godtar at noen andre betaler. Hvis kreditor ikke kan finnes eller ikke vil ta imot pengene, skal beløpet settes inn i Norges Bank.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 mars 2019 iflg. res. 14 des 2018 nr. 1922).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 16-8

Omgjøring av selskapets eiendeler til penger

Selskapets eiendeler skal omgjøres i penger så langt dette er nødvendig for å dekke dets forpliktelser. For øvrig skal eiendelene omgjøres i penger med mindre aksjeeierne er enige om naturalutdeling.

Selskapets eiendeler skal selges for å betale gjeld. Restverdier skal også selges, med mindre aksjeeierne er enige om å dele ut eiendelene som ting.AI

§ 16-9

Utdeling til aksjeeierne

(1) Utdeling til aksjeeierne av annet overskudd enn utbytte etter § 8-1 kan ikke finne sted før selskapets forpliktelser er dekket og det er gått minst seks uker siden kunngjøringen av kreditorvarselet i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon etter § 16-4. (2) Utdeling kan likevel foretas når det bare gjenstår uvisse eller omtvistede forpliktelser og det avsettes et tilstrekkelig beløp til dekning av dem. Med mindre annet er avtalt, skal beløpet settes inn på felleskonto for selskapet og den kreditor det gjelder, slik at uttak ikke kan skje uten begge parters skriftlige samtykke eller endelig dom. (3) Utdelingen skal registreres på aksjeeierens konto i verdipapirregisteret.

Aksjeeiere kan ikke få utdelt overskudd før selskapets gjeld er betalt og det har gått minst seks uker etter kunngjøring av kreditorvarsel. Ved uenighet om gjeld kan utdeling skje hvis det settes av penger til dette.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. vedtak 20 des 2002 nr. 1627), 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432), 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 8-1Allmennaksjeloven § 16-4omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 16-10

Endelig oppløsning

(1) Etter avsluttet utdeling, skal styret legge frem et revidert sluttoppgjør for generalforsamlingen. (2) Når sluttoppgjøret er godkjent av generalforsamlingen, skal det meldes til Foretaksregisteret at selskapet er endelig oppløst. (3) Bestemmelsene i §§ 17-3 til 17-5 gjelder også etter endelig oppløsning. (4) Styret skal sørge for at selskapsdokumentasjonen oppbevares i minst ti år etter regnskapsårets slutt det året selskapet er endelig oppløst, jf. § 1-6. Styret skal også sørge for at kopi av aksjeeierregisteret oppbevares i minst ti år etter regnskapsårets slutt det året selskapet er endelig oppløst, slik dette er når selskapet registreres som endelig oppløst. (5) Styret skal sørge for at selskapets oppbevaringspliktige regnskapsmateriale oppbevares i samsvar med bokføringslovens bestemmelser.

Når et allmennaksjeselskap skal avsluttes endelig, må styret legge frem et sluttoppgjør for generalforsamlingen. Etter godkjenning skal Foretaksregisteret varsles. Selskapets dokumenter og aksjeeierregister skal oppbevares i minst ti år.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1998 nr. 46, 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432), 16 juni 2017 nr. 71 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 760), 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 mars 2019 iflg. res. 14 des 2018 nr. 1922).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 17-3Allmennaksjeloven § 17-5Allmennaksjeloven § 1-6omtalt i 2 kilder →

§ 16-11

Etterutlodning

Det som måtte tilfalle selskapet av beløp som er avsatt etter § 16-9 annet ledd, utdeling til aksjeeiere som ikke blir hevet, og det som for øvrig måtte vise seg å tilhøre det oppløste selskapet, utloddes etterskuddsvis. Er beløpet så lite at en etterutlodning ville medføre uforholdsmessig ulempe eller kostnad, kan styret i stedet anvende det til veldedige, humanitære eller miljømessige formål.

Penger som tilhører et oppløst selskap skal deles ut til aksjeeiere i ettertid. Hvis beløpet er svært lite, kan styret i stedet gi pengene til veldedige, humanitære eller miljømessige formål.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 mars 2019 iflg. res. 14 des 2018 nr. 1922).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 16-9omtalt i 1 kilde →

§ 16-12

Ansvar for udekkede forpliktelser

(1) Overfor kreditorer som ikke har fått dekning etter § 16-7 og heller ikke er tilstrekkelig sikret ved avsetning etter § 16-9 annet ledd, hefter aksjeeierne solidarisk inntil verdien av det som vedkommende har mottatt som utdeling etter § 16-9. Overfor slik kreditor hefter dessuten styrets medlemmer solidarisk uten begrensning, hvis det ikke godtgjøres at de har opptrådt med tilbørlig aktsomhet. (2) I regressomgangen skal fordeling skje mellom aksjeeierne i forhold til hva hver enkelt har fått utdelt. Lov 17 februar 1939 nr 1 om gjeldsbrev § 2 tredje ledd gjelder tilsvarende. (3) Kreditors krav etter første ledd foreldes tre år etter at selskapets endelige oppløsning ble registrert i Foretaksregisteret.

Aksjeeiere kan bli ansvarlige for selskapets gjeld opptil verdien av det de fikk utbetalt ved avvikling. Styremedlemmer kan hefte uten begrensning hvis de ikke har opptrådt aktsomt. Kreditors krav foreldes tre år etter registrering av oppløsningen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 mars 2019 iflg. res. 14 des 2018 nr. 1922).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 16-7Allmennaksjeloven § 16-9Gjeldsbrevlova § 2omtalt i 1 kilde →

§ 16-13

Omgjøring av beslutning om oppløsning

(1) Beslutning om å oppløse selskapet kan omgjøres av generalforsamlingen med det flertall som var nødvendig for beslutningen om oppløsning. Er selskapet oppløst på grunn av bestemmelser i lov eller vedtekter, kan beslutningen bare omgjøres når oppløsningsgrunnen ikke lenger er til stede. (2) Omgjøring kan ikke besluttes dersom selskapet har foretatt utdeling til aksjeeierne av annet enn utbytte. Er egenkapitalen mindre enn aksjekapitalen, må aksjekapitalen dessuten være nedsatt til det beløpet som er i behold. Er den egenkapital som er i behold, mindre enn minstekravet etter § 3-1, må den bringes opp til minst dette beløpet. (3) Omgjøringen av en beslutning om oppløsning skal straks meldes til Foretaksregisteret.

Generalforsamlingen kan ombestemme seg og oppheve et vedtak om å oppløse selskapet. Dette er imidlertid ikke mulig dersom aksjeeierne har fått utdelt verdier utover utbytte. Visse krav til egenkapital og aksjekapital må i tillegg være oppfylt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 mars 2019 iflg. res. 14 des 2018 nr. 1922).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 3-1omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 16-14

Tingretten overtar ansvaret for avviklingen

(1) Tingretten kan ved kjennelse beslutte å overta ansvaret for avviklingen av selskapet når særlige grunner taler for det dersom 1) selskapet ikke er meldt endelig oppløst til Foretaksregisteret senest ett år etter registreringen av melding etter § 16-3, eller 2) aksjeeiere som representerer minst en femdel av aksjekapitalen krever det. (2) Styret skal gis anledning til å uttale seg før avgjørelsen treffes. Foretaksregisteret skal gi tingretten melding om at fristen etter første ledd nr 1 er utløpt. (3) Har retten overtatt avviklingen, skal den videre avvikling skje etter reglene i § 16-18. Rettens kjennelse har virkning som en kjennelse om konkursåpning etter konkursloven kapittel VIII. (4) Er selskapet oppløst på grunn av bestemmelsene i lov eller vedtekter, kan boet bare leveres tilbake til selskapet etter konkursloven § 136 dersom oppløsningsgrunnen ikke lenger er til stede. § 16-13 annet ledd gjelder tilsvarende.

Tingretten kan overta ansvaret for å avvikle et selskap hvis det ikke er meldt endelig oppløst innen ett år, eller hvis nok aksjeeiere krever det. Retten må gi styret mulighet til å uttale seg før beslutningen tas.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 mars 2019 iflg. res. 14 des 2018 nr. 1922). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 16-3Allmennaksjeloven § 16-18Konkursloven § 136Allmennaksjeloven § 16-13omtalt i 5 kilder →referert av 1 →

IIOppløsning og avvikling etter kjennelse fra tingretten

§ 16-15

Oppløsning etter kjennelse fra tingretten

(1) Hvis ikke generalforsamlingen treffer beslutning om oppløsning, skal tingretten ved kjennelse beslutte selskapet oppløst i følgende tilfeller: 1) når selskapet skal oppløses som følge av bestemmelse i lov eller vedtekter; 2) når selskapet ikke har meldt til Foretaksregisteret et styre som fyller de vilkår som følger av bestemmelsene gitt i eller i medhold av lov; 3) når selskapet ikke har meldt til Foretaksregisteret en daglig leder som fyller de vilkår som er fastsatt i lov; 4) når selskapet ikke har meldt til Foretaksregisteret en revisor som fyller de vilkår som er fastsatt i lov; 5) når årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetningen som selskapet skal sende til Regnskapsregisteret etter regnskapsloven § 8-2, ikke er innsendt innen seks måneder etter fristen for slik innsendelse, eller når Regnskapsregisteret ved fristens utløp ikke kan godkjenne innsendt materiale som årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning. (2) Retten kan bare beslutte selskapet oppløst som følge av bestemmelse i vedtektene når en aksjeeier har fremsatt krav om det og generalforsamlingen har unnlatt å treffe beslutning om oppløsning etter § 16-1.

Tingretten kan beslutte at et allmennaksjeselskap skal oppløses dersom visse lovbestemte krav ikke er oppfylt, eller hvis selskapet skal oppløses etter egne vedtekter. Dette gjelder når generalforsamlingen ikke selv har bestemt at selskapet skal oppløses.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 2 juli 1999 nr. 59 (ikr. 1 aug 1999 iflg. res. 2 juli 1999 nr. 715), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Se ogsåRegnskapsloven § 8-2 første leddAllmennaksjeloven § 16-1omtalt i 5 kilder →referert av 2 →

§ 16-16

Behandling av saker om oppløsning etter § 16-15

(1) Når vilkårene i § 16-15 første ledd nr 1 til 4 er oppfylt, skal Foretaksregisteret sende selskapet varsel om dette. I tilfelle som nevnt i § 16-15 første ledd nr 5 sendes varsel av Regnskapsregisteret. Selskapet skal gis en frist på en måned til å bringe forholdet i orden og underrettes om følgene av at fristen oversittes. (2) Har selskapet ikke brakt forholdet i orden ved fristens utløp, skal Foretaksregisteret eller Regnskapsregisteret gjenta varselet ved kunngjøring i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. I kunngjøringen skal det angis at vilkårene for oppløsning av selskapet er oppfylt, og at selskapet har en frist på fire uker fra kunngjøringen til å bringe forholdet i orden. Følgene av at fristen oversittes, skal også angis. (3) Dersom det finnes hensiktsmessig, kan varsel etter denne bestemmelsen i stedet gis av tingretten.

Selskaper som oppfyller vilkår for oppløsning, får varsel fra Foretaksregisteret eller Regnskapsregisteret. De får først en frist på en måned, og deretter en kunngjøring med en ny frist på fire uker til å ordne opp.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 5 sep 2003 nr. 92 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1119), 24 juni 2011 nr. 33 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 647), 14 juni 2013 nr. 41 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 638).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 16-15omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 16-17

Tingrettens kjennelse

(1) Er varsel til selskapet kunngjort etter § 16-16 annet ledd og selskapet har oversittet fristen i kunngjøringen, skal Foretaksregisteret eller Regnskapsregisteret varsle tingretten om dette. (2) Retten skal uten ytterligere varsel ved kjennelse beslutte selskapet oppløst etter § 16-15, med mindre beslutning om oppløsning allerede er truffet av generalforsamlingen. Kjennelsen har virkning som kjennelse om konkursåpning etter konkursloven kapittel VIII. (3) Dersom vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan Kongen av eget tiltak treffe vedtak om at selskapet tillates å drive videre, og at saken likevel ikke skal oversendes tingretten for tvangsoppløsning, men at selskapet skal gis en ytterligere frist før tvangsoppløsning gjennomføres. Kongen skal treffe vedtak om at selskapet i så fall skal betale en løpende tvangsmulkt til staten fra en frist som fastsettes og frem til forholdet er rettet.

Hvis et selskap ikke svarer på et varsel innen fristen, kan tingretten beslutte at selskapet skal oppløses. I spesielle tilfeller kan Kongen bestemme at selskapet får fortsette driften mot at det betales tvangsmulkt.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 9 feb 2007 iflg. res. 9 feb 2007 nr. 154), 24 juni 2011 nr. 33 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 647). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 16-16Allmennaksjeloven § 16-15omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 16-18

Avvikling av selskapet

(1) Når tingretten har besluttet selskapet oppløst, skal selskapet avvikles etter reglene i konkursloven og dekningsloven. (2) Boet kan bare leveres tilbake til selskapet etter konkursloven § 136 dersom oppløsningsgrunnen ikke lenger er tilstede.

Når tingretten har bestemt at et selskap skal oppløses, skal avviklingen skje etter reglene i konkursloven og dekningsloven. Boet kan kun leveres tilbake til selskapet hvis årsaken til oppløsningen er borte.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Se ogsåKonkursloven § 136referert av 3 →

IIIOppløsning og avvikling ved dom etter krav fra aksjeeier

§ 16-19

Oppløsning ved dom

(1) En aksjeeier kan kreve selskapet oppløst ved dom når et selskapsorgan eller andre som representerer selskapet, har handlet i strid med §§ 5-21 og 6-28 og særlig tungtveiende grunner taler for oppløsning som følge av dette. (2) Når selskapet har nedlagt påstand om det, kan dommen i stedet gå ut på at aksjeeierens aksjer skal innløses av selskapet. Innløsningssummen fastsettes i dommen under hensyn til selskapets økonomiske stilling og muligheter. Er innløsningen ikke gjennomført innen den frist som følger av dommen, og dette ikke skyldes aksjeeierens forhold, kan aksjeeieren kreve at tingretten ved kjennelse beslutter selskapet oppløst. (3) Går dommen ut på oppløsning av selskapet, gjelder § 16-18 tilsvarende. Dommen har virkning som en kjennelse om konkursåpning etter konkursloven kapittel VIII.

En aksjeeier kan be retten om å oppløse selskapet dersom selskapsorganer har handlet i strid med loven og det foreligger tungtveiende grunner for dette. Retten kan i stedet bestemme at selskapet skal kjøpe ut aksjeeieren.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 5-21Allmennaksjeloven § 6-28Allmennaksjeloven § 16-18referert av 1 →

Kapittel 17. Erstatning mv

§ 17-1

Erstatningsansvar

(1) Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, uavhengig sakkyndig, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende. (2) Selskapet, aksjeeier eller andre kan også kreve erstatning av den som forsettlig eller uaktsomt har medvirket til skadevolding som nevnt i første ledd. Erstatning kan kreves av medvirkeren selv om skadevolderen ikke kan holdes ansvarlig fordi han eller hun ikke har utvist forsett eller uaktsomhet.

Selskapet, aksjeeiere eller andre kan kreve erstatning fra ledere, styremedlemmer og eiere som har voldt skade med vilje eller ved uaktsomhet. Dette gjelder også personer som har bidratt til skaden.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 jan 1999 nr. 2 (ikr. 1 aug 1999 iflg. vedtak 25 juni 1999 nr. 711), 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432).

referert av 3 →

§ 17-3

Selskapets beslutning om å fremme krav

(1) Generalforsamlingen avgjør om erstatningskrav på selskapets vegne mot dem som er nevnt i § 17-1, skal fremmes. Er det åpnet gjeldsforhandling eller konkurs, gjelder reglene i konkursloven. (2) Første ledd gjelder tilsvarende for inngåelse av forhåndsavtale mellom selskapet og noen som er nevnt i § 17-1 som regulerer eller begrenser deres erstatningsansvar.

Generalforsamlingen bestemmer om selskapet skal gå etter personer med erstatningsansvar. Dette gjelder også når selskapet skal inngå avtaler som begrenser eller regulerer dette ansvaret. Ved konkurs eller gjeldsforhandling gjelder egne regler i konkursloven.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 17-1referert av 1 →

§ 17-4

Krav på selskapets vegne

(1) Har selskapets generalforsamling truffet beslutning om ansvarsfrihet eller forkastet forslag om å kreve erstatning mot noen som er nevnt i § 17-1, kan aksjeeiere som eier minst en tidel av aksjekapitalen, gjøre erstatningsansvar gjeldende på selskapets vegne og i dets navn. Har selskapet 100 eller flere aksjeeiere, kan kravet også gjøres gjeldende av aksjeeiere som utgjør minst 10 prosent av det samlede antall. Er erstatningssøksmål reist, kan det fortsette selv om enkelte aksjeeiere trekker seg eller avhender sine aksjer. (2) Erstatningssøksmålet må anlegges ved felles fullmektig innen tre måneder etter generalforsamlingens beslutning. Er det begjært gransking etter §§ 5-25 til 5-28, regnes fristen fra den dag begjæringen er endelig avslått eller i tilfelle granskingen er avsluttet. (3) Kostnadene ved erstatningssøksmålet er selskapet uvedkommende. Kostnadene kan likevel kreves dekket av selskapet med inntil det beløp som er kommet selskapet til gode ved søksmålet. (4) Paragrafen her gjelder ikke når beslutningen nevnt i første ledd er truffet med flertall som for vedtektsendring. Det samme gjelder ved inngått forlik.

Aksjonærer kan kreve erstatning på selskapets vegne dersom generalforsamlingen har bestemt at ingen skal holdes ansvarlig. Dette krever at aksjonærene eier en viss del av aksjekapitalen eller utgjør en viss prosentandel av aksjonærene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 17-1Allmennaksjeloven § 5-25Allmennaksjeloven § 5-28omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 17-5

Beslutning om ansvarsfrihet

Har generalforsamlingen truffet beslutning om ansvarsfrihet eller om at ansvar ikke skal gjøres gjeldende, kan selskapet likevel fremme krav grunnet på forhold som generalforsamlingen på vesentlige punkter ikke fikk riktige og fullstendige opplysninger om da beslutningen ble truffet.

Selv om generalforsamlingen har bestemt at ledelsen skal slippe ansvar, kan selskapet likevel kreve erstatning. Dette gjelder hvis generalforsamlingen ikke fikk riktige og fullstendige opplysninger om viktige forhold da beslutningen ble tatt.AI

referert av 2 →

§ 17-6

Konkurrerende krav

Aksjeeiere, kreditorer eller andre som har lidt tap fordi selskapet er påført tap, er bundet av selskapets skadeoppgjør, og deres krav står tilbake for selskapets krav.

Personer som har lidt tap fordi selskapet har lidt tap, må vente til selskapet har fått dekket sitt tap først. De er også bundet av det skadeoppgjøret selskapet har gjort.AI

§ 17-7

Andre krav på selskapets vegne

Bestemmelsene i §§ 17-4 og 17-5 gjelder tilsvarende for selskapets krav på tilbakeføring etter §§ 3-7, 3-8 og 8-11, samt selskapets krav på godtgjørelse etter § 6-17.

Selskapets krav på tilbakeføring av verdier og krav på godtgjørelse følger de samme reglene som gjelder for andre erstatningskrav i loven.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 juni 2021 nr. 122 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 8 april 2022 nr. 570).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 17-4Allmennaksjeloven § 17-5Allmennaksjeloven § 3-7Allmennaksjeloven § 3-8 første leddomtalt i 1 kilde →

Kapittel 18. Rettergangsregler mv

§ 18-1

Rettssak mellom selskapet og styret

(1) I tilfelle av rettssak mellom selskapet og styret eller enkelte av styrets medlemmer, skal styret innkalle generalforsamlingen for valg av én eller flere personer som skal opptre for selskapet under saken. Dette gjelder ikke hvis slikt valg er foretatt da saksanlegg ble besluttet. (2) Foretar generalforsamlingen ikke valg som nevnt, kan forkynning for selskapet skje overfor en av aksjeeierne. (3) Har selskapet bedriftsforsamling, fører bedriftsforsamlingen saken for selskapet. Forkynning for selskapet skjer overfor lederen av bedriftsforsamlingen. (4) Paragrafen her gjelder ikke sak etter § 17-4.

Når det er rettssak mellom et selskap og styret, må generalforsamlingen velge hvem som skal representere selskapet. Hvis selskapet har bedriftsforsamling, er det denne som fører saken.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 17-4referert av 1 →

§ 18-2

Rettssak mellom selskapet og bedriftsforsamlingen

I tilfelle av rettssak mellom selskapet og selskapets bedriftsforsamling eller flertallet i bedriftsforsamlingen, gjelder § 18-1 første og annet ledd tilsvarende.

Reglene for rettssaker mellom et selskap og bedriftsforsamlingen er de samme som for rettssaker mellom selskapet og generalforsamlingen.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 18-1

§ 18-3

Tingrettens saksbehandling mv

(1) Når tingretten behandler saker etter loven her, gjelder reglene om saksbehandling i arveloven § 169 når noe annet ikke fremgår av loven her. (2) Kjennelser og beslutninger som tingretten treffer etter denne loven, kan ankes. (3) Anke etter annet ledd kan ikke grunnes på at avgjørelsen er uhensiktsmessig eller uheldig. Dette gjelder ikke kjennelse etter §§ 5-25 til 5-28 og § 8-4.

Reglene for hvordan tingretten behandler saker etter denne loven følger i utgangspunktet arveloven. Kjennelser og beslutninger kan ankes, men anken kan normalt ikke baseres på at avgjørelsen var uheldig eller uhensiktsmessig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635), 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Se ogsåArveloven § 169Allmennaksjeloven § 5-25Allmennaksjeloven § 5-28Allmennaksjeloven § 8-4omtalt i 2 kilder →

§ 18-4

Beregning av frister

(1) Ved beregning av frister som er regnet i dager, telles ikke med den dag da fristen begynner å løpe. Derimot medregnes møtedagen eller den dag da den handlingen fristen gjelder, tidligst kan foretas eller senest må være foretatt. For frister som regnes i virkedager, skal lørdag, helgedag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helgedag, ikke medregnes. (2) Frister som er regnet i uker, måneder eller år, ender på den dag i den siste uke eller den siste måned som etter sitt navn eller tall svarer til den dag da fristen begynner å løpe. Har ikke måneden dette tallet, ender fristen på den siste dag i måneden. (3) Ender en handlingsfrist på en lørdag, helgedag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helgedag, forlenges fristen til den nærmest følgende virkedag.

Reglene forklarer hvordan tidsfrister i loven skal telles. De skiller mellom frister regnet i dager, virkedager, uker, måneder og år, og beskriver hva som skjer dersom en frist utløper på en helgedag.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 84 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 17 des 2021 nr. 3657).

omtalt i 1 kilde →

§ 18-5

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 19. Straff

§ 19-1

Overtredelse av loven med forskrifter

(1) Stifter, medlem av styret eller bedriftsforsamlingen, daglig leder, firmategner, uavhengig sakkyndig og revisor som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av loven her, straffes med bøter eller under skjerpende forhold med fengsel i inntil ett år. (2) Ledende ansatt som er tildelt myndighet til å treffe beslutning på selskapets vegne innenfor avgrensede saksområder, og som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av loven her under utøvelsen av sin myndighet, straffes med bøter eller under skjerpende forhold med fengsel i inntil ett år. (3) Foreldelsesfristen for adgang til å reise straffesak er fem år.

Sentrale personer i et allmennaksjeselskap kan straffes med bøter eller fengsel dersom de med vilje eller ved uaktsomhet bryter loven. Det samme gjelder ledende ansatte som bryter loven når de bruker sin beslutningsmyndighet. Foreldelsesfristen for å reise straffesak er fem år.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

omtalt i 1 kilde →

§ 19-2

Grov uforstand

(1) Medlem av styret, daglig leder, revisor og uavhengig sakkyndig som viser grov uforstand under utførelsen av sitt verv for selskapet, straffes med bøter eller under skjerpende forhold fengsel i inntil ett år. Det samme gjelder en ledende ansatt som er tildelt myndighet til å treffe beslutning på selskapets vegne innenfor avgrensede saksområder, og som viser grov uforstand under utøvelsen av sin myndighet. (2) Foreldelsesfristen for adgang til å reise straffesak er fem år.

Styremedlemmer, daglig leder, revisorer, sakkyndige og ledende ansatte kan straffes dersom de viser grov uforstand i jobben for selskapet. Straffen kan være bøter eller fengsel i inntil ett år. Foreldelsesfristen for å reise straffesak er fem år.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 20. Særlige selskaper

ISkipsallmennaksjeselskaper

§ 20-1

Særregler for skipsallmennaksjeselskaper

Kan selskapet utelukkende drive skipsfart og virksomhet med boreplattformer eller liknende flyttbare innretninger, gjelder følgende særregler: 1) Et ansvarlig selskap kan velges til styremedlem eller tilsettes som daglig leder. 2) I vedtektene kan det bestemmes at et ansvarlig selskap skal være daglig leder. I så fall kan oppsigelse vedtas av generalforsamlingen med minst to tredeler av de avgitte stemmer, dersom det ikke er tatt forbehold om oppsigelse med mindre stemmetall.

For allmennaksjeselskaper som kun driver med skipsfart, boreplattformer eller lignende, kan et ansvarlig selskap være styremedlem eller daglig leder. I slike tilfeller kan generalforsamlingen vedta oppsigelse av daglig leder med minst to tredjedels flertall, med mindre vedtektene sier noe annet.AI

referert av 1 →

§ 20-2

Skipsallmennaksjeselskaper med et ansvarlig selskap som styremedlem eller daglig leder

Er et ansvarlig selskap styremedlem eller daglig leder etter § 20-1 nr 1, gjelder følgende: 1) De enkelte deltakere i det ansvarlige selskapet anses som styremedlemmer eller daglige ledere, men de utøver vervet i egenskap av deltakere i det ansvarlige selskapet og som et selskapsanliggende i dette. 2) Deltakerne i det ansvarlige selskapet har bare én stemme i styret. 3) Beslutning om å fjerne eller si opp det ansvarlige selskap som styremedlem eller daglig leder må treffes under ett for alle medlemmene av det ansvarlige selskapet og kan lyde på dette selskapet. 4) Når en ny deltaker trer inn i det ansvarlige selskapet, går vervet også over på den nye deltakeren. Ved uttreden bortfaller vervet for den som trer ut. Ved uttreden av den siste som var deltaker på valgtiden, bortfaller vervet også for de øvrige deltakerne i det ansvarlige selskapet. 5) Inntrer det etter valget for én av deltakerne i det ansvarlige selskapet en hindring som nevnt i § 6-11, får det virkning også for de øvrige deltakerne. Vervet faller likevel ikke bort for de øvrige deltakerne dersom den som hindringen gjelder, trer ut av det ansvarlige selskapet innen tre måneder.

Når et ansvarlig selskap er styremedlem eller daglig leder i et skipsallmennaksjeselskap, regnes deltakerne i dette selskapet som styremedlemmer eller ledere. De har samlet sett kun én stemme, og beslutninger om oppsigelse gjelder for alle deltakerne under ett.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 20-1Allmennaksjeloven § 6-11

§ 20-3

Utenlandsk statsborger som styremedlem

Valg av styremedlem i et selskap som eier norsk skip, krever tilslutning fra samtlige aksjeeiere dersom valget av styremedlemmet vil medføre at skipet ikke lenger er norsk.

Hvis valget av et styremedlem gjør at et norsk skip mister sin norske status, må alle aksjeeiere være enige i valget.AI

IIStatsallmennaksjeselskaper

§ 20-4

Særbestemmelser for statsallmennaksjeselskaper

I selskaper der staten eier alle aksjer, gjelder følgende særregler: 1) Styret velges av generalforsamlingen, selv om selskapet har bedriftsforsamling. § 6-4 gjelder likevel for de ansattes rett til å velge medlemmer og observatører til styret. Det kan bestemmes i vedtektene at samtlige medlemmer og observatører til styret skal velges av bedriftsforsamlingen. 2) Kongen kan overprøve bedriftsforsamlingens beslutning etter § 6-37 fjerde ledd eller styrets beslutning etter § 6-12 femte ledd, jf § 6-37 fjerde ledd, dersom vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det. 3) Ekstraordinær generalforsamling kan kreves holdt av det departementet som selskapet hører under, av styret eller av to medlemmer av bedriftsforsamlingen. 4) Generalforsamlingen er ikke bundet av styrets eller bedriftsforsamlingens forslag om utdeling av utbytte.

Bestemmelsen gjelder for selskaper der staten eier alle aksjene. Den fastslår hvem som kan velge styret, hvem som kan kreve ekstraordinær generalforsamling, og at Kongen kan overprøve visse beslutninger av samfunnsmessige hensyn.AI

Se ogsåAllmennaksjeloven § 6-4Allmennaksjeloven § 6-37 første leddAllmennaksjeloven § 6-12

§ 20-5

Generalforsamling i statsallmennaksjeselskaper

(1) I selskaper der staten eier alle aksjer, står departementet for innkallingen til både ordinær og ekstraordinær generalforsamling og bestemmer innkallingsmåten. Innkallingen skal skje med minst det varsel som er bestemt i § 5-10 annet ledd, med mindre kortere varsel i særlige tilfeller er helt nødvendig. Til møtet innkalles daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen, og dessuten den revisor som reviderer årsregnskapet dersom de saker som skal behandles er av en slik art at hans eller hennes nærvær kan anses ønskelig. Revisor skal ellers innkalles når Riksrevisjonen krever det. (2) Saker som ikke er meddelt dem som har krav på innkalling etter de regler som gjelder for innkalling til generalforsamling, kan bare avgjøres av generalforsamlingen når de møtende medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen enstemmig samtykker i det. Er daglig leder eller et medlem av styret eller bedriftsforsamlingen uenig i den beslutningen som treffes av den som representerer selskapets aksjer, skal vedkommende kreve sin dissens tilført protokollen.

I selskaper der staten eier alle aksjene, er det departementet som kaller inn til generalforsamling. Daglig leder, styret, bedriftsforsamlingen og i visse tilfeller revisor skal innkalles til møtet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 jan 1999 nr. 2 (ikr. 1 aug 1999 iflg. vedtak 25 juni 1999 nr. 711).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 5-10 første ledd

§ 20-6

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 20-7

Riksrevisjonens kontroll

Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i selskaper der staten eier alle aksjene og heleide datterselskaper til slike selskaper etter riksrevisjonsloven.

Riksrevisjonen kontrollerer hvordan statens interesser forvaltes. De kan gjennomføre undersøkelser i selskaper der staten eier alle aksjene, samt i deres heleide datterselskaper.AI

Endret 20. juni 2025 · i kraft 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1998 nr. 46, 15 jan 1999 nr. 2 (ikr. 1 aug 1999 iflg. vedtak 25 juni 1999 nr. 711), 19 des 2003 nr. 120 (ikr. 1 jan 2004), tidligere § 20-6, 7 mai 2004 nr. 21 (ikr. 1 juli 2004, endringsloven henviser, formentlig ved en inkurie, til § 20-6), 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432), 20 juni 2025 nr. 52.

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 21. Ikrafttredelses- og overgangsregler

§ 21-1

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Enkelte deler av loven kan tre i kraft på forskjellige tidspunkter.AI

Noter (1)
  • Note 1Fra 1 jan 1999 iflg. res. 17 juli 1998 nr. 616 .
§ 21-2

Overgangsregler

Et aksjeselskap som er stiftet før loven trer i kraft, regnes som allmennaksjeselskap når selskapet før lovens ikrafttredelse er registrert som allment aksjeselskap i Foretaksregisteret. – – – Kravet i § 3-1 annet ledd annet punktum om at aksjene skal lyde på like stort beløp, gjelder ikke for selskaper som hadde aksjer med ulikt pålydende da lov 4 juni 1976 nr 59 om aksjeselskaper trådte i kraft. Ved kapitalforhøyelse kan det ikke utstedes aksjer som lyder på andre beløp enn de tidligere aksjene. I generalforsamlingen gir aksjene med lavest pålydende en stemme og de øvrige aksjer tilsvarende flere stemmer når annet ikke er fastsatt i vedtektene. §§ 2-11 til 2-18 gjelder bare når selskapet stiftes etter at loven er trådt i kraft. Har selskapet holdt konstituerende generalforsamling før loven trer i kraft, gjelder de regler som gjaldt tidligere. – – – Innskudd i forbindelse med stiftelse og innskudd i forbindelse med kapitalforhøyelse som ikke er fullt innbetalt før loven trer i kraft, skal være innbetalt til selskapet senest ett år etter registreringen av stiftelsen eller kapitalforhøyelsen. § 3-8 gjelder ikke avtaler om erverv som inngås før loven trer i kraft. § 3-9 gjelder ikke avtaler mellom konsernselskaper som inngås før loven trer i kraft. – – – §§ 10-12 og 10-13 gjelder bare når beslutning om kapitalforhøyelse treffes etter at loven er trådt i kraft. Er beslutningen truffet før loven trer i kraft, gjelder de regler som gjaldt tidligere. – – – Har et allmennaksjeselskap utstedt verdipapirer som gir annen rett til å tegne aksjer ved kapitalforhøyelse enn det er adgang til etter kapittel 10 i loven her, kan generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring beslutte å innløse verdipapirene med tilhørende tegningsretter. Rettighetshavere med kjent adresse skal gis skriftlig underretning om beslutningen, og den skal kunngjøres i to landsdekkende aviser. Beslutningen skal registreres i Foretaksregisteret og i tilfelle i Verdipapirsentralen. Etter at beslutningen er registrert i Foretaksregisteret, kan tegningsrettene ikke gjøres gjeldende ved kapitalforhøyelse i selskapet. Innløsningssummen fastsettes etter verdipapirenes virkelige verdi på den dag registreringen fant sted. Oppstår det tvist om innløsningssummen, fastsettes denne ved skjønn i den rettskrets hvor selskapet har sitt forretningskontor. Kostnadene ved skjønnet dekkes av selskapet. Det samlede innløsningsbeløp skal innbetales på særskilt konto i bank som kan drive virksomhet her i riket. Beløpet foreldes etter reglene i lov om foreldelse av fordringer § 4 første ledd. Forskrifter gitt i medhold av lov 4 juni 1976 nr 59 om aksjeselskaper gjelder også etter at loven her har trådt i kraft. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 juni 1999 nr. 41 (ikr. 18 juni 1999 iflg. res. 18 juni 1999 nr. 985), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 3-1Allmennaksjeloven § 2-11Allmennaksjeloven § 2-18Allmennaksjeloven § 3-8 første ledd

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke selskaper gjelder denne loven for?

Loven gjelder for allmennaksjeselskaper. Et slikt selskap er kjennetegnet ved at deltakerne ikke har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, og at selskapet er betegnet og registrert som et allmennaksjeselskap.

Åpne § 1-1
Må aksjonærene betale selskapets gjeld?

Aksjonærene i et allmennaksjeselskap er ikke personlig ansvarlige for selskapets gjeld til kreditorer. De må heller ikke skyte inn mer penger i selskapet eller ved konkurs enn det som ble avtalt da aksjene ble tegnet.

Åpne § 1-2
Hva utgjør et konsern?

Et konsern består av et morselskap og ett eller flere datterselskaper. Et allmennaksjeselskap er et morselskap dersom det har bestemmende innflytelse over et annet selskap.

Åpne § 1-3
Gjelder regler om morselskap også når morselskapet er et aksjeselskap?

Bestemmelsen fastslår at visse regler for konsernselskaper også gjelder for morselskaper som er aksjeselskaper. Den bestemmer også hvilke regler for datterselskaper som gjelder når morselskapet er utenlandsk.

Åpne § 1-4
Hvem regnes som nærstående?

Bestemmelsen definerer hvem som regnes som nærstående og personlig nærstående i lovens forstand. Dette inkluderer familie, samboere og selskaper man har bestemmende innflytelse over.

Åpne § 1-5
Må dokumentene være tilgjengelige fra Norge?

Dokumenter som kreves etter allmennaksjeloven skal lagres trygt, være lesbare og tilgjengelige fra Norge. Elektroniske løsninger kan brukes når loven krever at noe skal være skriftlig.

Åpne § 1-6
Hvem bestemmer hvordan selskapet skal sende meldinger til aksjeeierne?

Styret i selskapet bestemmer hvordan meldinger til aksjeeierne skal sendes, men må varsle i rimelig tid ved endring. Meldinger skal være betryggende og hensiktsmessige. Aksjeeierne kan sende meldinger til selskapets oppgitte adresser.

Åpne § 1-7
Hvem skal selskapet sende meldinger til når aksjene er forvalterregistrerte?

Meldinger fra selskapet til eiere av forvalterregistrerte aksjer skal sendes til forvalteren, med mindre de sendes direkte til eieren. Forvaltere og formidlere plikter å sende slike meldinger videre uten opphold.

Åpne § 1-8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2024

  4. 2023

  5. 2022

  6. 2020

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 469 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 27. mai 2025

Innst. 322 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 13. mai 2025

Lovvedtak 54 (2023–2024)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i foretakslovgivningen mv. (utlevering av fødsels- og d-nummer, registrering av enkeltpersonforetak, krav til foretaksnavn, retningslinjer for godtgjørelse mv.)

Stortinget · 21. mars 2024

Lovvedtak 12 (2022–2023)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i lov om europeiske selskaper (SE-loven) og lov om europeiske samvirkeforetak (SCE-loven) mv. (forskriftshjemler for saksbehandlingsregler)

Stortinget · 6. desember 2022

Innst. 86 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 29. november 2022

Innst. 75 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 22. november 2022

Lovvedtak 197 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i føretakslovgjevinga (retting av feil m.m.)

Stortinget · 11. juni 2021

Innst. 661 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 7. juni 2021

Vis alle 17 kilder
Innst. 609 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 27. mai 2021

Innst. 133 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 1. desember 2020

Lovvedtak 62 (2019–2020)Forarbeider

Vedtak til lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)

Stortinget · 21. mars 2020

Innst. 204 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra den særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen

Stortinget · 21. mars 2020

Lovvedtak 68 (2017–2018)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i arbeidsmiljøloven, folketrygdloven og enkelte andre lover

Stortinget · 4. juni 2018

Innst. 356 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 29. mai 2018

Innst. 251 L (2013–2014)Forarbeider

Innstilling frå arbeids- og sosialkomiteen om endringer i ferieloven mv.

Stortinget · 5. juni 2014

Innst. 388 L (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra justiskomiteen om endringer i allmennaksjeloven og aksjeloven mv. (gjennomføring av direktiv 2009/109/EF)

Stortinget · 31. mai 2011

Innst. 325 L (2010–2011)Forarbeider

Innstilling frå justiskomiteen om endringar i aksjelova mv.

Stortinget · 10. mai 2011

Forskrifter med hjemmel i denne loven

14 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Allmennaksjeloven.

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne loven gjennomfører eller viser til.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.