Hopp til innhold
Forskrift
Samferdselsdepartementet

Forskrift om selvbygde luftfartøy (selvbyggerforskriften),

Selvbyggerforskriften (BSL B 3-1)

forskrift/2007-06-26-721·26 paragrafer·Sist endret 21. mars 2024·Utforsk grafen
I kraft 2007-07-01Kunngjort 2007-06-29Sist endret ved forskrift/2024-03-21-498
HjemmelDelegering etter luftfartsloven§ 15-4Luftfartsloven§ 4-1Luftfartsloven

Formål

Formålet med denne forskriften er å sikre at selvbygde luftfartøy er luftdyktig.

Innhold26 paragrafer
§ 1

(Formål)

Formålet med denne forskriften er å sikre at selvbygde luftfartøy er luftdyktig.

Denne forskriften skal sikre at fly som bygges av privatpersoner er trygge å fly med.AI

§ 2

(Virkeområde)

Forskriften gjelder selvbygging av luftfartøy med maksimal tillatt startmasse (MTOM) på 2000 kg, samt fastsettelse av tekniske krav for slike luftfartøy. Forskriften gjelder likevel ikke selvbygging av luftfartøy som bygges for å skulle anvendes etter forskrift 21. mars 2024 nr. 498 om sportsflyging.

Denne forskriften gjelder for de som bygger egne luftfartøy med en maksimal startmasse på opptil 2000 kg, og fastsetter hvilke tekniske krav som gjelder. Den gjelder ikke for luftfartøy som bygges for bruk i henhold til forskriften om sportsflyging.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 mars 2024 nr. 498.
§ 3

(Definisjoner)

I forskriften her gjelder definisjoner i vedlegg 1 til dokumentasjonsforskriften. I denne forskriften menes med: a) Byggeleder: Person godkjent av Luftfartstilsynet til å lede selvbygging av luftfartøy. b) Kontrollør: Person godkjent av Luftfartstilsynet til å utføre kontroll med selvbygging av luftfartøy. c) AWS D17.1: American Welding Society's specification for fusion welding for aerospace applications.

Bestemmelsen definerer hvem som regnes som byggeleder og kontrollør ved selvbygging av luftfartøy. Den fastslår også hvilken teknisk spesifikasjon som gjelder for sveisearbeid i luftfartøy.AI

§ 4

(Godkjennelse av søknad om selvbygging av luftfartøy)

Luftfartstilsynet godkjenner søknad om selvbygging av luftfartøy i henhold til denne forskrift. Søknad om godkjennelse om selvbygging av luftfartøy sendes Luftfartstilsynet. Søknaden skal inneholde nødvendige opplysninger for vurdering av byggeprosjektet omfattet i en byggehåndbok, samt navn, adresse og opplysninger om byggelederens og kontrollørens kvalifikasjoner. Søknaden skal være underskrevet av både byggeleder og kontrollør. Ved selvbygging av luftfartøy skal byggeleder abonnere på servicemeddelelser og luftdyktighetspåbud.

Luftfartstilsynet behandler og godkjenner søknader om å bygge eget luftfartøy. Søknaden må inneholde informasjon om prosjektet, byggehåndboken og hvem som er leder og kontrollør. Byggeleder må holde seg oppdatert på servicemeddelelser og luftdyktighetspåbud.AI

§ 5

(Overføring av ansvar for selvbygging av luftfartøy)

Dersom ansvaret for et pågående byggeprosjekt overføres til en ny byggeleder eller en ny kontrollør, skal søknad om godkjennelse av byggeleder eller kontrollør i henhold til denne forskriften, sendes Luftfartstilsynet.

Hvis ansvaret for et pågående byggeprosjekt av et luftfartøy gis til en ny byggeleder eller kontrollør, må det sendes søknad om godkjennelse til Luftfartstilsynet.AI

§ 6

(Byggejournal)

Det skal føres byggejournal over utført byggearbeid. Byggejournalen skal være signert av byggeleder og kontrollør. Dokumentasjon som verifiserer identitet, kvalitet og innkjøpskilde for anvendt råmateriale, standarddeler og øvrige komponenter skal vedlegges byggejournalen. Byggejournalen skal følge luftfartøyet i dets levetid.

Det skal føres en byggejournal over alt arbeid som er gjort. Journalen må signeres av byggeleder og kontrollør, og inneholde dokumentasjon på materialer og deler. Journalen skal følge luftfartøyet så lenge det eksisterer.AI

§ 7

(Særlige konstruksjons- og ytelseskrav)

Grenselastfaktorene for fly skal være minst +3,8/-1,5 G i normal kategori, og minst +3,5/-1,5 G for rotorluftfartøy i normal kategori. I utility-kategori er kravene +4,4/-1,75 G og i akroflyging-kategori +6/-3 G. For luftfartøy som er konstruert slik at strukturen ikke gir de ombordværende tilstrekkelig beskyttelse ved et eventuelt velt, skal det monteres en veltebøyle eller annen innretning med minimum styrkekrav (lengderetning og vertikalretning nedover) på 9 G. Stigeevnen i standardatmosfære ved havoverflaten når luftfartøyet er i startkonfigurasjon og er lastet til høyeste tillatte startmasse, skal minst være 300 fot i minuttet. Ved bygging i samsvar med tidligere fastsatte konstruksjonskrav og hvor kravene i første til tredje ledd ikke er oppfylt, kan Luftfartstilsynet dispensere fra denne bestemmelsen.

Bestemmelsen fastsetter krav til styrke, sikkerhet ved velt og klatreevne for ulike typer selvbyggede luftfartøy. Luftfartstilsynet kan gi dispensasjon dersom fartøyet følger tidligere konstruksjonskrav.AI

referert av 1 →

§ 8

(Motorkrav)

Dersom ikke annet er spesifisert av luftfartøytypens konstruktør, fabrikant eller rettighetshaver skal motor og propell enten ha typesertifikat eller være godkjent av Luftfartstilsynet. For motorer uten ordinært typesertifikat gjelder følgende: a) motoren eller identisk motor skal ha vært i bruk i minimum 60 driftstimer, b) motoren skal ha vært brukt med samme elektriske system, drivstoffsystem og kjølesystem som i luftfartøyet, c) de 60 driftstimene kan gjennomføres i prøvebenk, i luftfartøy eller i en kombinasjon av disse. Luftfartstilsynet skal godkjenne modifikasjon av flymotor. Ved bygging i samsvar med tidligere fastsatte krav og hvor kravene i første til tredje ledd ikke er oppfylt, kan Luftfartstilsynet dispensere fra denne bestemmelsen.

Motor og propell i et selvbygget fly skal normalt ha typesertifikat eller være godkjent av Luftfartstilsynet. For motorer uten typesertifikat gjelder spesifikke krav til driftstimer og systemer. Luftfartstilsynet kan godkjenne modifikasjoner eller gi dispensasjon i visse tilfeller.AI

referert av 1 →

§ 9

(Utstyrskrav)

Følgende utstyr skal finnes i luftfartøyet: a) Oljetrykksindikator eller varselinnretning for lavt oljetrykk (gjelder ikke totaktsmotor), b) oljetemperaturindikator (gjelder ikke totaktsmotor), c) indikator for turteller, d) sylindertemperaturindikator (gjelder luftkjølte motorer med kjøleklaffer i motordeksel), e) brennstofftrykksindikator eller varselinnretning for lavt brennstofftrykk (gjelder ikke motor med gravitasjonsmating), f) manifoldtrykkindikator for motorer utstyrt med propell med variabel stigning eller kompressor/turbolader, g) oljemengdeindikator (peilepinne) for hver oljetank, h) indikator for temperatur av kjølevæske, eller sylindertopp i henhold til fabrikantens anbefaling for væskekjølte motorer og i) midje og skulderbelter i forsete, og midjebelte i baksete. Restaurerte luftfartøy kan utstyres som den originale modellen.

Denne bestemmelsen fastsetter hvilket teknisk utstyr og sikkerhetsbelter som må være installert i et selvbygget luftfartøy. Kravene varierer avhengig av motorens type og funksjoner. Restaurerte luftfartøy kan følge utstyret til den originale modellen.AI

§ 10

(Bakkeprøving)

Når bygging av luftfartøy er sluttført, skal bakkeprøving utføres i henhold til et program utarbeidet av byggeleder. Bakkeprøving skal også gjennomføres når det er utført større reparasjon eller større modifikasjon, dersom reparasjonen eller modifikasjonen kan ha påvirket luftfartøyets egenskaper. Etter bakkeprøving er utført, skal sluttkontroll utføres av byggeprosjektets kontrollør.

Når et luftfartøy er ferdigbygget, skal det utføres bakkeprøving etter et bestemt program. Bakkeprøving kreves også etter større reparasjoner eller endringer som kan påvirke egenskapene. Til slutt skal en kontrollør utføre en sluttkontroll.AI

§ 11

(Teknisk journal og vekt- og balansedokumenter)

Etter utført bakkeprøving skal det opprettes tekniske journaler og vekt- og balansedokumenter i henhold til dokumentasjonsforskriften og masseforskriften. Tekniske journaler skal merkes Eksperiment. Byggeleder oppretter reisedagbok i forbindelse med at det søkes om særskilt flygetillatelse. Tekniske journaler og vekt- og balansedokumenter skal godkjennes av Luftfartstilsynet. Luftfartstilsynet fastsetter krav til masse og balanse for luftfartøy i klasse Eksperiment på bakgrunn av masseforskriften (BSL B 1-3). For å sikre at luftfartøy holdes i kontinuerlig luftdyktig stand kan Luftfartstilsynet fastsette ytterligere krav til masse og balanse.

Etter bakkeprøving skal det lages tekniske journaler og dokumenter for vekt og balanse. Disse må godkjennes av Luftfartstilsynet. Byggeleder må føre reisedagbok når det søkes om særskilt flygetillatelse.AI

§ 12

(Merking og skilter)

Selvbygd luftfartøy skal være utstyrt med nasjonalitets- og registreringsmerke, samt identifiseringsskilt i henhold til forskrift 23. november 2002 nr. 1332 om nasjonalitets- og registreringsmerking av luftfartøy (BSL A 1-8). Ordet EKSPERIMENT eller EXPERIMENTAL skal plasseres i minst 30 mm høye latinske bokstaver uten ornamentering slik at ordet er lett synlig utenfra. I selvbygd luftfartøy skal det monteres et skilt lett synlig for alle ombordværende med følgende tekst: ADVARSEL DET ER IKKE VERIFISERT AT DETTE LUFTFARTØYET FYLLER KRAVENE TIL LUFTDYKTIGHET I KLASSE NORMAL

Selvbygde fly skal ha nasjonalitets- og registreringsmerke samt identifiseringsskilt. Flyet skal merkes tydelig med ordet EKSPERIMENT eller EXPERIMENTAL, og ha et varselskilt om at luftdyktighetskravene for klasse normal ikke er verifisert.AI

referert av 1 →

§ 13

(Prøveflygingsprogram)

Prøveflygingsprogram skal godkjennes av Luftfartstilsynet. Bakkeprøving skal være avsluttet før søknad om prøveflyging sendes Luftfartstilsynet. Prøveflyging kan ikke skje før fartøyet er foreløpig registrert i Norges luftfartøyregister i henhold til forskrift 5. februar 2004 nr. 393 om registrering av luftfartøy m.m., BSL A 1-5. Ved prøveflyging skal midlertidig registreringsbevis være om bord i luftfartøyet. Søknad om prøveflyging skal sendes Luftfartstilsynet vedlagt forslag til prøveflygingsprogram og flygehåndbok. Søknaden skal inneholde den dokumentasjon som er nødvendig for å vurdere luftfartøyets luftdyktighet, prøveflygingsprogram og prøveflygere. Det skal vedlegges vedlikeholdsrapport når det søkes om særskilt flygetillatelse. I vedlikeholdsrapporten godtgjør prosjektets kontrollør ved sin underskrift at alle deler av byggearbeidet er gjennomført. Etter at Luftfartstilsynet har foretatt besiktigelse av luftfartøyet, kan særskilt flygetillatelse utstedes med en gyldighetstid på 12 måneder. Etter søknad kan særskilt flygetillatelse fornyes. Dersom det fastsettes operative begrensninger i prøveflygingsperioden herunder begrensning av antall personer om bord, skal disse innføres i den særskilte flygetillatelsen.

Luftfartstilsynet må godkjenne programmet for prøveflyging. Fartøyet må være foreløpig registrert, og bakkeprøving må være ferdig før man søker. En særskilt flygetillatelse kan gis etter besiktigelse og kan fornyes.AI

§ 14

(Krav til prøveflygingstid)

Selvbygd luftfartøy skal prøveflys i minst 25 timer. Selvbygd motorglider skal prøveflys i minst 15 timer, hvorav 5 timer motortid. Selvbygd seilfly skal prøveflys i minst 10 timer. Restaurerte, reparerte eller modifiserte luftfartøy kan bli pålagt prøveflyging dersom Luftfartstilsynet finner det nødvendig.

Det er fastsatt minimumskrav til hvor lenge ulike typer selvbygde luftfartøy må prøveflys. For luftfartøy som er restaurert, reparert eller modifisert, kan det bli stilt krav om prøveflyging dersom det anses som nødvendig.AI

§ 15

(Klassifisering)

Selvbygde luftfartøy klassifiseres i klasse Eksperiment.

Luftfartøy som er bygget av selvbyggere, skal klassifiseres i klasse Eksperiment.AI

§ 16

(Luft- og miljødyktighetsbevis)

Luftfartstilsynet utsteder luft- og miljødyktighetsbevis og tilsvarende tekniske tillatelser på bakgrunn av søknad fra eier eller bruker. Søknad om luft- og miljødyktighetsbevis og permanent registreringsbevis skal sendes Luftfartstilsynet etter prøveflyging er gjennomført. Luftfartstilsynet utsteder særskilt luftdyktighetsbevis, amatørbygd.

Luftfartstilsynet utsteder bevis for luft- og miljødyktighet samt tekniske tillatelser etter søknad fra eier eller bruker. Søknad om slike bevis og permanent registreringsbevis skal sendes etter at prøveflyging er gjort.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 25 juni 2021 nr. 2247 (i kraft 1 juli 2021).
§ 17

(Flygehåndbok)

Selvbygde luftfartøy skal ha flygehåndbok med sjekklister som viser luftfartøyets bruk og utrustning. Eier eller bruker kan utarbeide flygehåndbok. Flygehåndbok og tilhørende dokumentasjon, samt endring i flygehåndbok og tilhørende dokumentasjon skal godkjennes av Luftfartstilsynet. Flygehåndbok og tilhørende dokumentasjon skal medbringes under flyging.

Selvbygde fly skal ha en flygehåndbok med sjekklister for bruk og utrustning. Håndboken og all dokumentasjon må være godkjent av Luftfartstilsynet og må være med i flyet under flyging.AI

§ 18

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 19

(Vedlikeholdsprogram)

Det skal utarbeides vedlikeholdsprogram for luftfartøyet. Vedlikeholdsprogrammet skal inneholde daglige og periodiske vedlikeholdsinstrukser. Vedlikeholdsprogrammet skal godkjennes av Luftfartstilsynet.

Det må lages et program for vedlikehold av luftfartøyet. Dette programmet skal inneholde instrukser for daglig og periodisk vedlikehold og må godkjennes av Luftfartstilsynet.AI

§ 20

(Større reparasjon og større modifikasjon)

Ved større reparasjon og større modifikasjon skal Luftfartstilsynet godkjenne dokumentasjonen. Ved mindre modifikasjoner og mindre reparasjoner kan dokumentasjon utarbeides uten godkjennelse som nevnt i første punktum. Modifikasjon eller reparasjon klassifiseres etter sertifiseringsforskriften (Part-21 artikkel A.91) og forelegges Luftfartstilsynet for uttalelse. For å sikre at flymateriell holdes i kontinuerlig luftdyktig stand kan Luftfartstilsynet fastsette ytterligere krav til konstruksjon knyttet til modifikasjon og reparasjon av flymateriell.

Større reparasjoner og modifikasjoner krever godkjenning av dokumentasjonen fra Luftfartstilsynet. Mindre endringer krever ikke slik godkjenning. Luftfartstilsynet kan også stille ekstra krav til konstruksjonen for å sikre at flymateriell er luftdyktig.AI

§ 21

(Produksjon knyttet til modifikasjon og reparasjon av flymateriell)

Produksjon av flymateriell skal godkjennes av Luftfartstilsynet. Ved produksjon av flymateriell skal det brukes materiell av godkjent flykvalitet. For å sikre at flymateriell holdes i kontinuerlig luftdyktig stand kan Luftfartstilsynet fastsette ytterligere krav til produksjon av flymateriell.

Produksjon av flymateriell må være godkjent av Luftfartstilsynet. Det skal kun brukes materiell med godkjent flykvalitet. Luftfartstilsynet kan i tillegg stille ekstra krav for å sikre at utstyret er trygt å fly med.AI

§ 22

(Sveising)

Sveising, slaglodding og lignende av flymateriell tillates bare utført av person som sveiser etter standard AWS D17.1.

Sveising, slaglodding og lignende arbeid på flymateriell kan bare gjøres av personer som sveiser etter standard AWS D17.1.AI

§ 23

(Import av påbegynt, selvbygd luftfartøy)

Import av påbegynt, selvbygd luftfartøy skal godkjennes av Luftfartstilsynet. Søknad om import sendes til Luftfartstilsynet. Søknad med tilhørende dokumentasjon skal være på engelsk eller et skandinavisk språk. Søknaden skal inneholde teknisk dokumentasjon om luftfartøyet og luftfartøytypen. Teknisk dokumentasjon skal være i henhold til spesifikasjon som Luftfartstilsynet angir i hvert enkelt tilfelle. Det må dokumenteres at kravene i § 7, § 8 og § 12 første ledd i denne forskrift er oppfylt.

Import av selvbygde luftfartøy som er påbegynt, må godkjennes av Luftfartstilsynet. Man må sende inn søknad med teknisk dokumentasjon på engelsk eller et skandinavisk språk.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 25 juni 2021 nr. 2247 (i kraft 1 juli 2021).

Se ogsåSelvbyggerforskriften (BSL B 3-1) § 7Selvbyggerforskriften (BSL B 3-1) § 8Selvbyggerforskriften (BSL B 3-1) § 12

§ 24

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 25

(Dispensasjon)

Luftfartstilsynet kan, når særlige grunner tilsier det, dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift.

Luftfartstilsynet har mulighet til å gi fritak fra reglene i denne forskriften dersom det foreligger særlige grunner for det.AI

§ 26

(Ikrafttredelse og opphevelse)

Forskriften trer i kraft 1. juli 2007. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 27. juni 1997 nr. 712 om amatørbygging av luftfartøy.

Denne forskriften begynte å gjelde 1. juli 2007. Samtidig sluttet en tidligere forskrift om amatørbygging av luftfartøy å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med denne forskriften?

Denne forskriften skal sikre at fly som bygges av privatpersoner er trygge å fly med.

Åpne § 1
Hvilken vektgrense gjelder for luftfartøy i denne forskriften?

Denne forskriften gjelder for de som bygger egne luftfartøy med en maksimal startmasse på opptil 2000 kg, og fastsetter hvilke tekniske krav som gjelder. Den gjelder ikke for luftfartøy som bygges for bruk i henhold til forskriften om sportsflyging.

Åpne § 2
Hvem er en byggeleder?

Bestemmelsen definerer hvem som regnes som byggeleder og kontrollør ved selvbygging av luftfartøy. Den fastslår også hvilken teknisk spesifikasjon som gjelder for sveisearbeid i luftfartøy.

Åpne § 3
Hvem godkjenner søknad om selvbygging av luftfartøy?

Luftfartstilsynet behandler og godkjenner søknader om å bygge eget luftfartøy. Søknaden må inneholde informasjon om prosjektet, byggehåndboken og hvem som er leder og kontrollør. Byggeleder må holde seg oppdatert på servicemeddelelser og luftdyktighetspåbud.

Åpne § 4
Hva må gjøres hvis en ny byggeleder tar over prosjektet?

Hvis ansvaret for et pågående byggeprosjekt av et luftfartøy gis til en ny byggeleder eller kontrollør, må det sendes søknad om godkjennelse til Luftfartstilsynet.

Åpne § 5
Hva skal det føres journal over?

Det skal føres en byggejournal over alt arbeid som er gjort. Journalen må signeres av byggeleder og kontrollør, og inneholde dokumentasjon på materialer og deler. Journalen skal følge luftfartøyet så lenge det eksisterer.

Åpne § 6
Hvilke krav stilles til grenselastfaktorer for fly i normal kategori?

Bestemmelsen fastsetter krav til styrke, sikkerhet ved velt og klatreevne for ulike typer selvbyggede luftfartøy. Luftfartstilsynet kan gi dispensasjon dersom fartøyet følger tidligere konstruksjonskrav.

Åpne § 7
Hva er kravene til motor og propell i et selvbygget fly?

Motor og propell i et selvbygget fly skal normalt ha typesertifikat eller være godkjent av Luftfartstilsynet. For motorer uten typesertifikat gjelder spesifikke krav til driftstimer og systemer. Luftfartstilsynet kan godkjenne modifikasjoner eller gi dispensasjon i visse tilfeller.

Åpne § 8