§ 2. Definisjoner

I denne forskriften forstås med: a) Førerprøvesensor: person som organiserer og gjennomfører teoretisk og/eller praktisk prøve der det inngår å vurdere teoretiske og praktiske prestasjoner som blir fremvist. b) Praktisk førerprøve: prøve der kandidaten viser trafikal kompetanse ved å kjøre et kjøretøy, i hovedsak i samspill med andre i reell trafikk. c) Tilrettelagt teoretisk førerprøve: teoretisk prøve for de kandidatene som ikke behersker skriftlig norsk i tilstrekkelig grad til å kunne besvare spørsmålene, har lese- og skrivevansker eller tilsvarende. Om nødvendig kan prøven gjennomføres med tolk. d) Kjørevurdering: vurdering av kjøreferdigheter for personer med funksjonsnedsettelse og personer som har eller kan ha helsesvekkelse. Omfatter også førerprøver etter pålegg fra politiet, jf. lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk § 34. e) Tunge kjøretøy: kjøretøy som krever førerett i klasse C1, C1E, D1, D1E, C, CE, D eller DE etter forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. f) Observasjon: godkjent person er til stede og registrerer, vurderer og gir tilbakemelding på utført arbeid. Med mindre annet fremgår av denne forskriften, gjelder definisjonene og bestemmelsene i forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m.