§ Art II.

Med de unntak som følger av bestemmelsene i denne artikkels punkt 2, skal nærværende overenskomst gjelde for dommer i sivile saker, og for dommer i straffesaker som gjelder betaling av en pengesum som erstatning eller oppreisning til en skadelidt, avsagt etter denne overenskomsts ikrafttreden av følgende domstoler: a) i Kongeriket Norge, Høyesterett, lagmannsrettene og herreds- og byrettene, og b) i Det Forente Kongerike, the House of Lords. For England og Wales, the Supreme Court of Judicature (Court of Appeal og High Court of Justice) og the Courts of Chancery i grevskapene Palatine of Lancaster og Durham; for Skottland, the Court of Session og the Sheriff Court; og for Nord-Irland, the Supreme Court of Judicature. Denne overenskomst kommer ikke til anvendelse på: a) dommer avsagt etter anke fra domstoler som ikke er nevnt i denne artikkel punkt 1., b) dommer i familierettslige saker (innbefattet ekteskapssaker og saker vedrørende økonomiske forhold mellom ektefeller som sådanne), c) dommer avsagt i saker vedrørende inndriving av skatter eller avgifter av liknende natur eller av en bot eller annen straff. Denne overenskomst skal ikke være til hinder for anerkjennelse og fullbyrdelse i en kontraherende parts territorium, i samsvar med den nasjonale lovgivning som for tiden er i kraft i vedkommende land, av dommer avsagt av hvilken som helst domstol i den annen kontraherende parts territorium, som denne overenskomst ikke gjelder for, eller som er avsagt under omstendigheter hvor bestemmelsene i denne overenskomst ikke krever slik anerkjennelse eller fullbyrdelse. En kontraherende part skal ikke være forpliktet til å gi denne konvensjon anvendelse for dommer som gjelder erstatning for skade, uten hensyn til hvor denne er oppstått, såfremt den er av en slik art at den faller inn under en konvensjon om erstatningsansvar på atomenergiens område som en av de kontraherende parter også er tilsluttet.