Hopp til innhold
Lov

§ 36.

Sjekkloven·Kapittel V. Om chekkens forevisning og betaling.
Når en chekk lyder på betaling i en myntsort som ikke er gangbar på betalingsstedet, kan beløpet inntil forevisningsfristens utløp betales i landets mynt efter sin verdi på betalingsdagen. Betales chekken ikke ved forevisningen, kan chekkinnehaveren, hvis han ønsker det, kreve beløpet betalt i landets mynt enten efter forevisningsdagens kurs eller efter betalingsdagens. Ved beregningen av den fremmede mynts verdi skal handelsbruken på betalingsstedet følges, hvis ikke trassenten har foreskrevet at beløpet skal betales efter en i chekken fastsatt kurs. Foranstående regler kommer ikke til anvendelse i de tilfelle hvor trassenten har fastsatt at betalingen skal erlegges i en bestemt angitt myntsort (bestemmelse om effektiv betaling i fremmed mynt). Er chekksummen angitt i en myntsort som har samme benevnelse, men en forskjellig verdi, i det land hvor chekken er utstedt, og det land hvor den skal betales, er formodningen for at det er betalingsstedets mynt som er ment.

Hvis en sjekk er utstedt i en valuta som ikke brukes der den skal betales, kan den betales i lokal valuta. Den som eier sjekken kan i visse tilfeller velge hvilken valutakurs som skal brukes. Dette gjelder ikke hvis det er avtalt at betalingen skal skje i en spesifikk valuta.AI

Les hele loven i sammenheng →