En chekk skal inneholde: 1) benevnelsen chekk, inntatt i selve teksten og uttrykt i det sprog hvori dokumentet er avfattet; 2) en ubetinget anmodning om å betale en bestemt pengesum (chekksummen); 3) navnet på den som skal betale (trassatbanken, jfr. § 3); 4) angivelse av stedet hvor betalingen skal skje; 5) angivelse av dag og sted for chekkens utstedelse; samt 6) underskrift av den som utsteder chekken (trassenten).

En sjekk må inneholde visse opplysninger for å være gyldig. Dette inkluderer hvem som skal betale, beløpet, hvor og når sjekken er utstedt, samt underskriften til den som skriver sjekken.AI

Se ogsåSjekkloven § 3referert av 1 →

§ 2

Et dokument hvori nogen av de i foregående paragraf nevnte anførsler mangler, gjelder ikke som chekk uten i de tilfelle som omhandles i de følgende ledd. I mangel av særlig angivelse anses det sted som er anført ved trassatbankens navn, som chekkens betalingssted. Er der angitt flere steder ved trassatbankens navn, er chekken betalbar på det sted som er nevnt først. Er betalingsstedet ikke angitt på ovennevnte eller nogen annen måte, er chekken betalbar på det sted hvor trassatbanken har sitt hovedsete. En chekk som ikke angir stedet hvor den er utstedt, anses som underskrevet på det sted som er anført ved trassentens navn.

En sjekk er ikke gyldig hvis den mangler nødvendige opplysninger. Reglene bestemmer hvordan man finner ut hvor sjekken skal betales og hvor den er utstedt dersom dette ikke er opplyst.AI

§ 3

En chekk kan bare trekkes på en bank (jfr. § 54). Anvisning som trekkes på nogen annen enn en bank, gjelder ikke som chekk selv om den opfyller betingelsene i § 1.

En sjekk kan bare utstedes til en bank. Dersom anvisningen er rettet mot noen andre enn en bank, regnes den ikke som en sjekk.AI

Se ogsåSjekkloven § 54 Sjekkloven § 1referert av 1 →

§ 4

Trassenten skal hos trassatbanken ha til rådighet midler som han i medhold av en uttrykkelig eller stiltiende overenskomst kan disponere ved chekk.

Personen som utsteder en sjekk må ha penger til rådighet i banken sin. Det må foreligge en avtale, enten skriftlig eller underforstått, om at pengene kan tas ut med sjekk.AI

referert av 1 →

§ 5

En chekk kan lyde på betaling • til en bestemt person, med eller uten uttrykkelig tilføielse av at den er «til ordre»; • til en bestemt person, med tilføielsen «ikke til ordre» eller tilsvarende uttrykk; eller • til ihendehaveren. En chekk som er utstedt til en bestemt person med tilføielsen «eller til ihendehaveren» eller tilsvarende uttrykk, anses som betalbar til ihendehaveren. En chekk som ikke angir til hvem den skal betales, anses likeledes som betalbar til ihendehaveren.

En sjekk kan utstedes til en navngitt person eller til den som har sjekken i sin besittelse. Hvis sjekken ikke sier hvem som skal ha pengene, regnes den som betalbar til den som har sjekken.AI

§ 6

En chekk kan utstedes til trassentens egen ordre. Den kan trekkes for en tredjemanns regning. En chekk kan ikke trekkes på trassenten selv. Dog kan en chekk som ikke lyder på betaling til ihendehaveren, trekkes mellem forskjellige kontorer av samme bank.

En sjekk kan utstedes til den som skriver sjekken, eller på vegne av en annen person. Man kan ikke utstede en sjekk til seg selv, med mindre sjekken sendes mellom ulike kontorer i samme bank og ikke er utstedt til ihendehaveren.AI

§ 7

Inneholder en chekk bestemmelse om rente, anses bestemmelsen som uskrevet.

Det er ikke lov å avtale renter på en sjekk. Hvis det står noe om renter i sjekken, blir denne delen av teksten sett bort fra.AI

§ 8

En chekk kan lyde på betaling hos en annen bank enn trassatbanken, enten på det sted hvor denne har sitt sete, eller på et annet sted.

En sjekk kan være utstedt til utbetaling i en annen bank enn den banken som opprinnelig er utpekt som betalingsbank. Utbetalingen kan skje der denne banken holder til, eller på et annet sted.AI

§ 9

En chekk hvori beløpet er anført både med bokstaver og med tall, gjelder i tilfelle av uoverensstemmelse for den sum som er anført med bokstaver. En chekk hvori beløpet er anført flere ganger, enten med bokstaver eller med tall, gjelder i tilfelle av uoverensstemmelse bare for den minste sum.

Hvis beløpet på en sjekk er skrevet med både bokstaver og tall, og disse er ulike, gjelder beløpet som er skrevet med bokstaver. Dersom samme type beløp er skrevet flere ganger og er ulike, gjelder det laveste beløpet.AI

§ 10

Finnes der på en chekk underskrift av nogen som mangler evne til å påta sig chekkforpliktelse, falsk underskrift, underskrift av opdiktede personer, eller underskrift som av annen grunn ikke er forpliktende for underskriveren eller for den i hvis navn underskriften er gitt, er de andre chekkskyldneres forpliktelse ikke desto mindre gyldig.

Hvis en sjekk har en ugyldig underskrift, for eksempel på grunn av falsk signatur eller manglende evne til å forplikte seg, er sjekken fortsatt gyldig for de andre som har skrevet under på den.AI

§ 11

Den som tegner sitt navn på en chekk på vegne av en annen for hvem han ikke var bemyndiget til å handle, blir selv forpliktet efter chekken og erhverver, når han har betalt, samme rett som vilde ha tilkommet den annen. Det samme gjelder den som har overskredet sin bemyndigelse.

Hvis man signerer en sjekk på vegne av andre uten å ha lov til det, eller går utover sin fullmakt, blir man selv ansvarlig for å betale. Den som betaler sjekken, overtar rettighetene som opprinnelig tilhørte den andre personen.AI

§ 12

Trassenten innestår for chekkens betaling. Enhver bestemmelse hvorved han fraskriver sig dette ansvar, anses som uskrevet.

Den som utsteder en sjekk, er ansvarlig for at den blir betalt. Avtaler som forsøker å fjerne dette ansvaret, er ikke gyldige.AI

§ 13

Hvis en chekk som ved utgivelsen var ufullstendig, er blitt utfylt i strid med truffen avtale, kan denne omstendighet ikke gjøres gjeldende mot chekkinnehaveren medmindre han, da han erhvervet chekken, var i ond tro eller utviste grov uaktsomhet.

Kapittel II. Om overdragelse av chekken.

§ 14

En chekk som lyder på betaling til bestemt person med eller uten uttrykkelig tilføielse av at den er til ordre, kan ved endossement overdras til en annen (endossatar). En chekk som er betalbar til en bestemt person med tilføielsen «ikke til ordre» eller tilsvarende uttrykk, kan alene overdras i den form og med de virkninger som gjelder for almindelig overdragelse av fordring. En chekk kan endosseres også til trassenten, til en endossent eller til en avalist. Disse kan endossere chekken videre.

En sjekk utstedt til en bestemt person kan vanligvis overdras til andre ved endossement. Hvis sjekken er merket «ikke til ordre», må overdragelsen skje etter reglene for vanlig overdragelse av fordringer.AI

§ 15

Endossementet skal være ubetinget. Er det gjort avhengig av en betingelse, anses denne som uskrevet. Endossement for en del av chekksummen er ugyldig. Endossement fra trassatbanken er likeledes ugyldig. Endossement til ihendehaveren anses som blankoendossement. Endossement til trassatbanken gjelder bare som kvittering, undtagen i de tilfelle hvor trassatbanken har flere kontorer, og hvor chekken er endossert til et annet kontor enn det som den er trukket på.

En overføring av sjekken må være ubetinget for å være gyldig, og det er ikke lov å overføre bare deler av beløpet. Overføring fra banken er som hovedregel ugyldig. En overføring til den som allerede har sjekken, regnes som et blankoendossement.AI

§ 16

Endossement skal skrives på chekken eller på et blad som er heftet til denne (allonge). Det skal underskrives av endossenten. Endossementet er gyldig selv om det ikke angir hvem chekken overdras til, eller om endossenten bare har tegnet sitt navn (blankoendossement). I det sistnevnte tilfelle må endossementet for å være gyldig skrives på chekkens bakside eller på en allonge.

En sjekk kan overdras ved at den som gir den bort skriver og signerer på sjekken eller et vedlagt ark. Overdragelsen er gyldig selv om mottakeren ikke er navngitt, så lenge signaturen står på baksiden eller på et vedlagt ark.AI

§ 17

Ved endossement overføres alle rettigheter efter chekken. Hvis endossementet er et blankoendossement, kan chekkinnehaveren 1) utfylle det enten med sitt eget eller med en annens navn, 2) endossere chekken påny in blanco eller til en annen person, eller 3) gi chekken videre til en tredjemann uten å utfylle blankoendossementet eller endossere chekken.

Når en sjekk overføres ved endossement, følger alle rettigheter med sjekken. Hvis overføringen er gjort uten navn, kan den som har sjekken fylle ut navn, overføre den videre eller gi den til en annen person.AI

§ 18

Endossenten innestår for chekkens betaling, medmindre han har tatt særlig forbehold. Han kan forby at den endosseres på nytt; i så fall er han fri for ansvaret overfor dem som chekken derefter blir endossert til.

Den som overdrar en sjekk er ansvarlig for at sjekken blir betalt, med mindre det er tatt et spesielt forbehold. Personen kan også forby videre overdragelse av sjekken for å slippe ansvar overfor senere mottakere.AI

§ 19

Innehaveren av en endossabel chekk anses som rettmessig chekkinnehaver når han godtgjør sin rett ved en ubrutt rekke av endossementer, selv om det siste endossement er in blanco. Utstrøkne endossementer anses i denne forbindelse som uskrevne. Når der efter et blankoendossement følger et annet endossement, antas den som har undertegnet dette, å ha erhvervet chekken ved blankoendossementet.

En person som har en sjekk som kan overdras, regnes som rettmessig eier hvis det finnes en ubrutt rekke av signaturer. Utstrykne signaturer teller ikke med. En signatur etter en blanko-signatur bekrefter at personen har mottatt sjekken.AI

referert av 1 →

§ 20

Tegnes endossement på en chekk som lyder på betaling til ihendehaveren blir endossenten ansvarlig efter de om regress gjeldende regler, men chekken vedblir å være betalbar til ihendehaveren.

Hvis man skriver under på en sjekk som er utstedt til ihendehaveren, blir man ansvarlig for betalingen etter reglene om regress. Sjekken kan likevel fortsatt betales ut til den som har sjekken.AI

§ 21

Hvis en chekk, likegyldig på hvilken måte, er kommet bort fra besidderen, er den som har fått chekken i hende, ikke pliktig til å utlevere den, såfremt chekken lyder på betaling til ihendehaveren eller innehaveren godtgjør sin rett til den på den i § 19 angitte måte, medmindre han ved erhvervelsen var i ond tro eller utviste grov uaktsomhet.

Den som har funnet eller mottatt en bortkommet sjekk, trenger ikke å levere den tilbake hvis sjekken er utstedt til ihendehaveren. Dette gjelder så lenge personen var i god tro og ikke utviste grov uaktsomhet.AI

Se ogsåSjekkloven § 19

§ 22

Den som saksøkes efter en chekk, kan ikke mot chekkinnehaveren gjøre gjeldende innsigelser, som grunnes på hans særlige forhold til trassenten eller tidligere chekkinnehavere, medmindre chekkinnehaveren, da han erhvervet chekken, handlet forsettlig til skade for skyldneren.

En person som saksøkes for en sjekk, kan som hovedregel ikke bruke personlige konflikter eller forhold med utstederen som grunn til å slippe betaling. Dette gjelder ikke hvis den som mottok sjekken bevisst handlet for å skade skyldneren.AI

§ 23

Inneholder endossementet anførslen «valuta til innfordring», «til inkasso», eller nogen annen anførsel, hvori der bare ligger en fullmakt (prokuraendossement), kan chekkinnehaveren utøve alle rettigheter efter chekken, men ikke endossere den uten ved prokuraendossement. Chekkskyldnerne kan i så fall overfor innehaveren bare påberope de innsigelser, som vilde kunne fremsettes mot endossenten. Den fullmakt som inneholdes i et prokuraendossement, ophører ikke selv om opdragsgiveren dør eller mister evnen til å forplikte sig.

Hvis en sjekk er overdratt som en fullmakt, kan innehaveren bruke rettighetene i sjekken, men kan ikke overdra den videre uten en ny fullmakt. Skyldneren kan bruke samme innvendige innsigelser mot innehaveren som mot den som ga fullmakten. Fullmakten gjelder selv om oppdragsgiveren dør.AI

§ 24

Tegnes endossement først efter protest (jfr. § 40 siste ledd) eller efter forevisningsfristens utløp, har det bare virkning som en almindelig overdragelse av fordring. Hvis ikke det motsatte bevises, anses et udatert endossement for å være tegnet før protesten og før utløpet av forevisningsfristen.

Hvis en sjekk overdras etter at en protest er tatt eller forevisningsfristen er ute, gjelder det kun som en vanlig overdragelse av et krav. Et udatert endossement regnes som tegnet før dette skjedde, med mindre noe annet kan bevises.AI

Se ogsåSjekkloven § 40

Kapittel III. Om bekreftede chekker.

§ 25

Har trassatbanken gitt chekken en underskrevet påtegning som kan forståes således at chekken vil bli betalt («bekreftes», «certifiseres», «noteres», «viseres» e.l.), eller har den anbragt sin underskrift på chekkens forside, er den forpliktet til å innfri chekken hvis denne forevises til betaling innen utløpet av den i § 29 fastsatte frist. En påtegning hvorved trassatbanken påtar sig en videregående betalingsplikt, er forsåvidt uten rettsvirkning. Innfrir trassatbanken ikke chekken ved forevisningen, har chekkinnehaveren, selv om det er trassenten, et umiddelbart krav mot den på alt som kan fordres efter §§ 45 og 46.

Hvis banken har bekreftet en sjekk med en signatur eller påtegning, plikter banken å betale sjekken når den vises frem til betaling innen fristen. Dersom banken ikke betaler, kan innehaveren kreve beløpet fra banken.AI

Se ogsåSjekkloven § 29 Sjekkloven § 45 Sjekkloven § 46referert av 2 →

Kapittel IV. Om chekkborgen (aval).

§ 26

Betalingen av en chekk kan sikres ved aval for hele chekksummen eller for en del av den. Aval kan tegnes så vel av en chekkskyldner som av en tredjemann, dog ikke av trassatbanken. Aval tegnes på chekken eller på en allonge, og uttrykkes ved ordene «som aval» eller et tilsvarende uttrykk; den undertegnes av den som går i borgen (avalisten). Den blotte navnetegning på chekkens forside anses som aval medmindre det er trassenten som har tegnet sitt navn. Aval skal angi for hvem den tegnes. I mangel av sådan angivelse anses den tegnet for trassenten.

En sjekk kan sikres med en garanti som kalles aval. Denne garantien kan gjelde for hele eller deler av beløpet og kan gis av sjekkskyldneren eller andre enn banken.AI

§ 27

Avalisten er forpliktet på samme måte som den for hvem han er gått i borgen. Hans forpliktelse er gyldig, selv om den forpliktelse som han er gått i borgen for, skulde være ugyldig av nogen annen grunn enn formfeil. Når en avalist betaler chekken, erhverver han alle rettigheter efter chekken mot den som han er gått i borgen for, og mot dem som efter chekken er ansvarlige overfor denne.

En person som går i borgen for en sjekk, har samme ansvar som den personen vedkommende garanterer for. Garanten kan kreve pengene tilbake fra låntakeren dersom sjekken blir betalt.AI

Kapittel V. Om chekkens forevisning og betaling.

§ 28

En chekk skal betales ved forevisningen. Enhver motsatt bestemmelse anses som uskrevet. Selv om en chekk forevises til betaling før den i chekken angitte utstedelsesdag, er den betalbar ved forevisningen.

En sjekk skal betales med en gang den vises frem. Dette gjelder selv om sjekken vises frem før den datoen som står oppført som utstedelsesdag.AI

§ 29

En chekk skal forevises til betaling innen 20 dager, hvis den er utstedt i Europa eller i et land som grenser til Middelhavet, og ellers innen 70 dager. Utgangspunktet for beregningen av forannevnte frister er den dag som i chekken er angitt som utstedelsesdag.

En sjekk må leveres til betaling innen en bestemt tidsfrist. Fristen avhenger av hvor sjekken er utstedt, og regnes fra utstedelsesdatoen.AI

referert av 2 →

§ 30

Når en chekk er trukket mellem to steder som har forskjellig kalender, blir utstedelsesdagen å omregne til den tilsvarende dag efter betalingsstedets kalender.

Hvis en sjekk er utstedt mellom to steder med ulike kalendere, skal utstedelsesdatoen regnes om til datoen som gjelder på stedet der sjekken skal betales.AI

§ 31

Innlevering til et avregningskontor (clearinghouse) likestilles med forevisning til betaling.

Hvis en sjekk leveres til et avregningskontor, regnes det som at sjekken er vist fram for betaling.AI

§ 32

Har trassenten meddelt trassatbanken at han tilbakekaller chekken, er banken ikke berettiget til å innfri den, hvis ikke noget annet følger av § 25. Når chekken ikke er tilbakekalt, kan banken innfri den også efter forevisningsfristens utløp.

Hvis den som har skrevet sjekken har trukket den tilbake, kan ikke banken betale ut pengene. Hvis sjekken ikke er trukket tilbake, kan banken betale ut pengene selv om fristen for å vise frem sjekken har gått ut.AI

Se ogsåSjekkloven § 25

§ 33

Hvis utstederen av en chekk efter utstedelsen dør eller mister evnen til å forplikte sig, er dette uten innflytelse på chekkens rettsvirkning.

§ 34

Når trassatbanken betaler chekken, kan den kreve den utlevert med påtegnet kvittering fra chekkinnehaveren. Chekkinnehaveren kan ikke nekte å ta imot delvis betaling. I tilfelle av delvis betaling kan trassatbanken kreve at chekken får påtegning om betalingen; dessuten kan den kreve særskilt kvittering.

Banken kan kreve sjekken utlevert mot en kvittering når den betales. Den som eier sjekken kan ikke nekte å ta imot delvis betaling. Ved delvis betaling kan banken kreve at dette noteres på sjekken eller at det gis en egen kvittering.AI

§ 35

Når trassatbanken betaler en endossabel chekk, er den pliktig til å forvisse sig om at endossementene utgjør en behørig sammenhengende rekke, men ikke om ektheten av endossentenes underskrifter.

Når banken betaler en sjekk som er overført til andre, må banken kontrollere at rekken med overføringer er korrekt. Banken har imidlertid ikke plikt til å kontrollere om underskriftene til de som har overført sjekken er ekte.AI

§ 36

Når en chekk lyder på betaling i en myntsort som ikke er gangbar på betalingsstedet, kan beløpet inntil forevisningsfristens utløp betales i landets mynt efter sin verdi på betalingsdagen. Betales chekken ikke ved forevisningen, kan chekkinnehaveren, hvis han ønsker det, kreve beløpet betalt i landets mynt enten efter forevisningsdagens kurs eller efter betalingsdagens. Ved beregningen av den fremmede mynts verdi skal handelsbruken på betalingsstedet følges, hvis ikke trassenten har foreskrevet at beløpet skal betales efter en i chekken fastsatt kurs. Foranstående regler kommer ikke til anvendelse i de tilfelle hvor trassenten har fastsatt at betalingen skal erlegges i en bestemt angitt myntsort (bestemmelse om effektiv betaling i fremmed mynt). Er chekksummen angitt i en myntsort som har samme benevnelse, men en forskjellig verdi, i det land hvor chekken er utstedt, og det land hvor den skal betales, er formodningen for at det er betalingsstedets mynt som er ment.

Hvis en sjekk er utstedt i en valuta som ikke brukes der den skal betales, kan den betales i lokal valuta. Den som eier sjekken kan i visse tilfeller velge hvilken valutakurs som skal brukes. Dette gjelder ikke hvis det er avtalt at betalingen skal skje i en spesifikk valuta.AI

Kapittel VI. Om kryssede chekker.

§ 37

Trassenten eller innehaveren av en chekk kan krysse den, med de i følgende paragraf angitte virkninger. Kryssingen foregår ved at der anbringes to parallelle streker på chekkens forside. Kryssingen kan være almindelig eller spesiell. Kryssingen er almindelig hvis den bare består av de to streker eller der mellem disse er anbragt ordene «til bank» eller lignende uttrykk: den er spesiell hvis navnet på en bank er angitt mellem strekene. En almindelig kryssing kan endres til spesiell kryssing, men en spesiell kryssing kan ikke endres til almindelig kryssing. Utstrykning av en kryssing eller av den angitte banks navn er uten rettsvirkning.

Den som utsteder eller har en sjekk, kan krysse den ved å tegne to parallelle streker på forsiden. En kryssing kan være alminnelig eller spesiell, avhengig av om en bestemt bank er navngitt. Man kan endre en alminnelig kryssing til en spesiell, men ikke omvendt.AI

§ 38

En almindelig krysset chekk skal trassatbanken bare betale til en annen bank eller til en av sine kunder. En spesielt krysset chekk skal trassatbanken bare betale til den angitte bank, eller hvis dette er trassatbanken selv, til en av sine kunder. Den angitte bank kan innkassere chekken gjennem en annen bank. En bank skal ikke erhverve en krysset chekk fra andre enn en av sine kunder eller fra en annen bank. Den skal heller ikke innkassere en sådan chekk for andre enn de her nevnte. En chekk på hvilken der er tegnet flere spesielle kryssinger, skal trassatbanken ikke betale. Dette gjelder dog ikke hvor der er to spesielle kryssinger, hvorav den ene er til inkasso gjennem et avregningskontor. Den bank som tilsidesetter ovenstående bestemmelser, er ansvarlig for den skade som voldes, dog ikke utover chekkens beløp.

Reglene bestemmer hvem som kan få utbetalt pengene fra en krysset sjekk. En krysset sjekk skal normalt utbetales til en bank eller en av bankens kunder. Banken som bryter disse reglene, kan bli erstatningsansvarlig for tapet.AI

§ 39

Hvis en chekk som er utstedt i utlandet, tvers over forsiden bærer påtegning «bare til avregning» («nur zur Verrechnung») eller tilsvarende uttrykk, anses den som en krysset chekk.

En sjekk utstedt i utlandet regnes som en krysset sjekk dersom det står «bare til avregning» eller lignende uttrykk på forsiden.AI

Kapittel VII. Om regress på grunn av manglende betaling.

§ 40

Hvis en chekk ikke blir betalt, skjønt den forevises i rette tid, kan chekkinnehaveren søke regress hos endossentene, trassenten og de øvrige forpliktede, efterat betalingsnektelsen er godtgjort. 1) enten ved offentlig bevidnelse (protest); 2) eller ved trassatbankens daterte erklæring på chekken, med angivelse av forevisningsdagen; 3) eller ved en datert erklæring fra et avregningskontor om at chekken er innlevert i rette tid og ikke er blitt betalt. Uttrykket protest betegner i denne lov også de under 2 og 3 nevnte erklæringer, hvis ikke annet er sagt.

Hvis en sjekk ikke blir betalt til rett tid, kan den som eier sjekken kreve pengene fra de andre ansvarlige partene. Dette kan gjøres når det er dokumentert at betaling ble nektet.AI

referert av 1 →

§ 41

Protest skal foretas innen utløpet av forevisningsfristen. Har forevisningen funnet sted på fristens siste dag, kan protesten foretas den derpå følgende virkedag.

En protest ved manglende betaling må skje før forevisningsfristen går ut. Dersom forevisningen skjer på fristens siste dag, kan protesten gjøres på neste virkedag.AI

§ 42

Chekkinnehaveren skal gi den siste endossent og trassenten meddelelse om den manglende betaling innen fire virkedager efter protestdagen eller, hvis der er tatt forbehold om regress uten omkostninger, efter forevisningsdagen. Enhver endossent skal, senest annen virkedag efter den dag da han har mottatt sådan meddelelse, underrette den nærmest foregående endossent om den meddelelse som han selv har mottatt, og oplyse navn og adresse på dem som har gitt de foregående meddelelser, og således videre idet man går tilbake like til trassenten. Ovennevnte frister regnes fra mottagelsen av den foregående meddelelse. Når der overensstemmende med foregående ledd er gitt meddelelse til en chekkskyldner, skal tilsvarende meddelelse innen samme frist gis til dem som har tegnet aval for ham. Har en endossent ikke angitt sin adresse, eller er denne uleselig, er det nok at meddelelsen gis den endossent som står nærmest foran ham på chekken. Den som plikter å gi underretning, kan gjøre det på hvilken som helst måte, endog bare ved å sende chekken tilbake. Det påhviler ham å bevise at han har gitt meddelelsen innen den foreskrevne frist. Fristen anses overholdt hvis et brev som inneholder meddelelsen, er innlevert til tilbyder av posttjenester innen fristens utløp. Den som ikke gir underretning innen den ovennevnte frist, taper ikke sin regressrett, men er i tilfelle ansvarlig for den skade som måtte være voldt ved hans forsømmelse; dog kan skadeserstatningen ikke overstige chekkens beløp.

Den som har sjekken, må gi beskjed til tidligere eiere og utsteder hvis sjekken ikke blir betalt. Dette skal skje innen bestemte tidsfrister. Manglende beskjed fører ikke til tap av regressrett, men kan medføre erstatningsansvar.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 9 jan 1998 nr. 5, 4 sep 2015 nr. 91 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 sep 2015 nr. 1027).

referert av 3 →

§ 43

Anførslen «uten omkostninger», «uten protest» eller tilsvarende anførsel, påført chekken og undertegnet av trassenten, en endossent eller en avalist, fritar chekkinnehaveren for å la foreta protest som betingelse for regress. En sådan bestemmelse fritar ikke chekkinnehaveren for å forevise chekken innen de foreskrevne frister eller for å gi de i § 42 foreskrevne meddelelser. Beviset for at fristene ikke er overholdt, påhviler den som gjør det gjeldende overfor chekkinnehaveren. Er bestemmelsen truffet av trassenten, har den virking for alle chekkskyldnere; er den truffet av en endossent eller en avalist, har den bare virkning overfor denne. Hvis chekkinnehaveren lar foreta protest til tross for at trassenten har truffet en sådan bestemmelse, bærer han selv omkostningene. Er bestemmelsen truffet av en endossent eller en avalist, kan omkostningene ved protest, om sådan foretas, kreves erstattet hos enhver chekkskyldner.

Hvis det står «uten protest» eller lignende på sjekken, slipper sjekkinnehaveren å foreta protest for å kunne kreve pengene. Dette fjerner ikke kravet om å vise frem sjekken i tide eller gi nødvendige meldinger.AI

Se ogsåSjekkloven § 42

§ 44

Chekkskyldnere er ansvarlige en for alle og alle for en overfor chekkinnehaveren. Chekkinnehaveren har rett til å reise krav mot enhver av dem, særskilt eller i fellesskap, uten å være bundet til den rekkefølge hvori de har forpliktet sig. Samme rett tilkommer enhver chekkskyldner som har innfridd chekken. At sak er anlagt mot en chekkskyldner, hindrer ikke at krav reises mot de andre, selv om de står efter den som først blev saksøkt.

Alle som er skyldnere for en sjekk er ansvarlige overfor den som eier sjekken. Den som eier sjekken kan kreve betaling fra hvem som helst av skyldnerne, uavhengig av rekkefølge.AI

omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 45

Chekkinnehaveren kan kreve av den hos hvem han søker regress: 1) den ikke betalte chekksum; 2) renter fra forevisningsdagen efter en rentefot av seks pct.; samt 3) omkostningene ved protesten og ved de meddelelser som er sendt i medhold av § 42, så vel som andre omkostninger.

Den som har en sjekk som ikke er betalt, kan kreve sjekksummen, renter og utgifter av personen man søker regress hos.AI

Se ogsåSjekkloven § 42referert av 1 →

§ 46

Den som har innløst chekken, kan kreve av dem som er ansvarlige overfor ham: 1) hele det beløp som han har betalt; 2) renter av dette beløp fra den dag da han betalte det, efter en rentefot av seks pct.; samt 3) de omkostninger som han har hatt.

Den som har innløst en sjekk, kan kreve tilbakebetaling av beløpet fra de ansvarlige. Vedkommende kan også kreve renter på seks prosent og dekning av utgifter.AI

referert av 2 →

§ 47

Enhver chekkskyldner mot hvem regresskrav er reist eller kan gjøres gjeldende, kan mot å betale innløsningssummen kreve chekken utlevert tillikemed protesten og en kvittert regning. Enhver endossent som har innløst chekken, kan utstryke sitt eget og de efterfølgende endossementer.

En person som skylder penger på en sjekk, kan få sjekken og protesten utlevert hvis summen betales. Den som har betalt for sjekken, kan slette sin egen og etterfølgende signaturer.AI

§ 48

Hvis forevisning av chekken eller optagelse av protest innen de foreskrevne frister ikke kan iverksettes på grunn av en uovervinnelig hindring (innenlandsk eller utenlandsk lovforskrift eller annet tilfelle av vis major), forlenges fristene. Chekkinnehaveren er forpliktet til uten ophold å gi siste endossent meddelelse om hindringen og til å forsyne chekken eller en allonge datert og av ham underskrevet påtegning om meddelelsen; for øvrig kommer forskriftene i § 42 til anvendelse. Så snart hindringen er ophørt, skal innehaveren uten ophold forevise chekken til betaling og i tilfelle la opta protest. Regress kan søkes uten at forevisning eller optagelse av protest er nødvendig, hvis hindringen vedvarer lenger enn femten dager efter den dag da chekkinnehaveren har gitt den siste endossent meddelelse om hindringen, selv om sådan meddelelse er gitt før forevisningsfristens utløp. Som vis major anses ikke tildragelser av rent personlig natur for chekkinnehaveren eller den, som han har overdratt å forevise chekken eller opta protesten.

Fristene for å vise frem en sjekk eller klage på manglende betaling blir utvidet dersom det oppstår uovervinnelige hindringer eller uforutsette hendelser. Innehaveren må da varsle den forrige eieren og fullføre prosessen så snart hindringen er borte.AI

Se ogsåSjekkloven § 42referert av 1 →

§ 48 a

Kongen kan i påtrengende tilfelle ved forskrift gi unntaksbestemmelser om forlengelse av fristene for de handlinger som er nødvendige for å bevare regress.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 7 juni 1985 nr. 52.

Kapittel VIII. Om chekkduplikater.

§ 49

Enhver chekk som ikke lyder på betaling til ihendehaveren, og som er betalbar utenfor riket, kan utstedes i flere enslydende eksemplarer. Når en chekk er utstedt i flere eksemplarer, skal disse være nummerert i selve teksten; i mangel herav anses ethvert av dem som en selvstendig chekk.

Sjekker som skal betales utenfor landet og ikke er utstedt til ihendehaveren, kan lages i flere like eksemplarer. Disse må nummereres i teksten for ikke å bli regnet som hver sin selvstendige sjekk.AI

§ 50

Betaling efter ett av eksemplarene har befriende virkning, selv om det ikke er betinget at sådan betaling setter de andre ut av kraft. Dog svarer trassatbanken for ethvert eksemplar som den har forsynt med sådan påtegning som omhandles i § 25, og som den ikke har fått tilbake. Har en endossent overdratt eksemplarene til forskjellige personer, svarer han så vel som de efterfølgende endossenter for ethvert eksemplar som bærer deres navnetegning og som ikke er tilbakelevert.

Hvis det finnes flere kopier av en sjekk, er betaling av én kopi gyldig, men det betyr ikke nødvendigvis at de andre kopiene opphører å gjelde. Banken og personer som har overdratt kopiene kan i visse tilfeller holdes ansvarlige for kopier som ikke er levert tilbake.AI

Se ogsåSjekkloven § 25

Kapittel IX. Om forandringer i chekken.

§ 51

Er der gjort forandring i en chekks tekst, er de som efter forandringen har tegnet sitt navn på chekken, forpliktet overensstemmende med den endrede tekst. De som har tegnet sitt navn før forandringen, er forpliktet overensstemmende med den oprinnelige tekst.

Hvis teksten i en sjekk blir endret, gjelder den nye teksten for dem som signerte etter endringen. For dem som signerte før endringen, gjelder den opprinnelige teksten.AI

Kapittel X. Om foreldelse.

§ 52

Chekkinnehaverens krav mot endossentene, trassenten og andre chekkskyldnere foreldes i seks måneder fra forevisningsfristens utløp. Har en chekkskyldner innløst chekken, foreldes hans krav mot andre chekkskyldnere i seks måneder fra den dag da han innløste chekken, eller da foreldelsen blev avbrutt overfor ham (jfr. § 53).

Kravet som den som har sjekken kan stille mot sjekkskyldnere foreldes seks måneder etter at forevisningsfristen er ute. Hvis en sjekkskyldner har betalt sjekken, foreldes hans krav mot andre sjekkskyldnere seks måneder etter betalingen eller avbrutt foreldelse.AI

Se ogsåSjekkloven § 53 første ledd

§ 53

Sjekkforeldelse avbrytes • ved at stevning er sendt til retten eller i tilfelle klage til forliksrådet, eller ved at sjekkravet under rettssak gjøres gjeldende til motregning, eller for øvrig inndras i saken (jf. tvisteloven § 15-1) eller • ved at chekkfordringen anmeldes i skyldnerens bo dersom dette behandles av offentlige myndigheter eller • ved at den mot hvem søksmål (motregningskrav) som foran omtalt er reist, gir en forgjenger varsel om søksmålet (tvisteloven § 15-9). Den som har mottatt sådan innvarsling, kan avbryte foreldelsen ved likeledes å gi sin forgjenger prosessvarsel. Ved stevning til utenlandsk domstol avbrytes chekkforeldelsen hvis skyldneren har sitt hjemsted i vedkommende land eller han uten å gjøre innvending mot domstolens kompetanse tar til gjenmæle i saken, eller hvis stevningen er forkynt for ham personlig. Prosessvarsel til utenlandsk domstol avbryter foreldelsen under samme betingelser som stevning. Likeledes avbrytes foreldelsen ved at chekk-kravet under en ved utenlandsk domstol verserende sak efter den på stedet gjeldende lovgivning gjøres gjeldende til motregning. Foreldelsen avbrytes ved anmeldelse i skyldnerens bo i fremmed land dersom dette behandles av offentlige myndigheter, og skyldneren var bosatt i vedkommende land da bobehandlingen ble åpnet. Foreldelsen avbrytes ikke i forhold til andre chekkskyldnere enn den mot hvem nogen av de ovennevnte handlinger foretas; men avbrytelsen virker til fordel for alle dens forgjengere, som har foretatt avbrytelsen. Har avbrytelsen av foreldelse funnet sted, uten at chekksøksmålet bringes til avslutning, begynner en ny foreldelsesfrist å løpe fra den dag da saken sist foretokes i retten. Hvis avbrytelse av foreldelse hindres av nogen sådan omstendighet som omhandles i § 48, inntrer foreldelsen ikke i noget tilfelle før en måned efter hindringens ophør.

Noter (1)

EndringEndret ved lover 14 feb 1969 nr. 9, 8 juni 1984 nr. 60, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3 og 21 des 2007 nr. 127, 20 juni 2008 nr. 46.

Se ogsåTvisteloven § 15-1 Tvisteloven § 15-9 Sjekkloven § 48referert av 1 →

Kapittel XI. Almindelige bestemmelser.

§ 54

Ved bank forstås i denne lov Norges Bank eller foretak som har tillatelse til å drive virksomhet som bank etter finansforetaksloven.

Denne bestemmelsen forklarer hva som regnes som en bank i sjekkloven. Det inkluderer Norges Bank og foretak som har tillatelse til å drive bankvirksomhet etter finansforetaksloven.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 6 juni 1986 nr. 27, 5 juni 1992 nr. 51, 4 nov 1994 nr. 59, 22 nov 1996 nr. 67 (ikr. 1 des 1996 iflg. res. 22 nov 1996 nr. 1075), 18 juni 1999 nr. 42 (ikr. 22 juni 1999 iflg. res. 18 juni 1999), 15 juni 2018 nr. 37 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 15 juni 2018 nr. 887).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 55

Forevisning av en chekk eller optagelse av offentlig protest kan bare foretas på en virkedag. Når den frist som av loven er fastsatt for foretagelsen av en chekkrettslig handling, såsom forevisning eller optagelse av protest, utløper på en søndag eller helligdag, utstrekkes fristen til den første virkedag derefter. Mellemliggende søndager eller helligdager tas med ved fristens beregning. Like med helgedag anses i denne forbindelse lørdag og den 1 og 17 mai. I de frister som omhandles i denne lov, medregnes ikke den dag som tjener til utgangspunkt for fristen. Løpedager finner ikke anvendelse på chekker.

Sjekker kan bare forevises eller protesteres på virkedager. Hvis en frist utløper på en helgedag eller helligdag, forlenges den til neste virkedag. Dagen fristen starter fra regnes ikke med i beregningen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 27 feb 1970 nr. 3.

§ 56

Er en chekk som er betalbar her i riket bortkommet, kan den, selv om den lyder på betaling til ihendehaveren, bli mortifisert overensstemmende med de regler som gjelder om mortifikasjon av gjeldsbrev som lyder på navn, dog således at mortifikasjonssaken skal anlegges ved tingretten på det sted hvor chekken er betalbar.

Hvis en sjekk som skal betales i Norge er borte, kan den bli erklært ugyldig. Dette gjelder også for sjekker som er utstedt til bærer, og saken må behandles av tingretten der sjekken skal betales.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416).

§ 57

Er chekkfordringen foreldet, eller er chekkretten tapt ved forsømmelse av den til dens bevaring foreskrevne omgang, er dog chekkinnehaveren ikke utelukket fra som almindelig gjeldsfordring å inntale hos en chekkskyldner hvad denne vilde bli beriket med på hans bekostning hvis ethvert krav bortfalt. Når ikke annet gjøres antagelig, anses trassenten beriket på chekkinnehaveres bekostning med chekksummen.

Selv om retten til å bruke en sjekk er foreldet eller tapt, kan man fortsatt kreve pengene som en vanlig gjeld. Sjekkutstederen regnes normalt som beriket med sjekkbeløpet hvis kravet faller bort.AI

Kapittel XII. Om forholdet til fremmed lov.

§ 58

En utlendings evne til å påta sig chekkforpliktelse bedømmes efter loven i det land hvor han er statsborger. Bestemmer denne lov at et annet lands lov skal komme til anvendelse, er den sistnevnte lov avgjørende. En utlending som vilde mangle evnen til å forplikte sig chekkrettslig efter den lov som således kommer til anvendelse, er allikevel her i riket ansvarlig for en chekkforpliktelse som han har påtatt sig i et land efter hvis lovgivning han vilde hatt evne dertil.

§ 59

Spørsmålet om hvem en chekk kan trekkes på, avgjøres efter loven i det land hvor chekken skal betales. Dog er en chekk som er utstedt i et annet land enn betalingslandet, ikke i noget tilfelle ugyldig som chekk av den grunn at den er trukket på nogen som efter nevnte lov ikke kan være trassat. At et dokument efter bestemmelsen i første ledd er ugyldig som chekk, har ingen innflytelse på gyldigheten av en forpliktelse som er tegnet på det i et land, efter hvis lovgivning chekken ikke vilde ha vært ugyldig av denne grunn.

Reglene i landet der sjekken skal betales avgjør hvem som kan være mottaker av sjekken. En sjekk utstedt i utlandet blir ikke ugyldig selv om mottakeren ikke kan være det etter loven i betalingslandet. Dette påvirker heller ikke gyldigheten av andre forpliktelser knyttet til dokumentet.AI

§ 60

Formen for en chekkforpliktelse bestemmes ved loven i det land hvor forpliktelsen underskrives. Dog er det tilstrekkelig at de i betalingslandets lov foreskrevne former er iakttatt. Hvis en chekkforpliktelse er ugyldig på grunn av bestemmelsen i første ledd, men tilfredsstiller lovgivningen i et annet land hvor en senere forpliktelse er underskrevet, blir den sistnevnte forpliktelse ikke ugyldig fordi den førstnevnte lider av formfeil.

Reglene for hvordan en sjekk skal utformes bestemmes av loven i landet der sjekken ble undertegnet. Det er også greit om sjekken følger loven i landet der betalingen skal skje. En senere forpliktelse blir ikke ugyldig selv om den første sjekken hadde formfeil.AI

§ 61

Rettsvirkningene av en chekkforpliktelse bedømmes efter loven i det land hvor den forpliktende erklæring er underskrevet.

Reglene for hva en sjekk betyr juridisk bestemmes av lovene i det landet der sjekken ble undertegnet.AI

§ 62

Fristen for anlegg av regress-søksmål bestemmes for alle chekkskyldneres vedkommende ved loven i det land hvor chekken er utstedt.

Reglene for hvor lang tid man har på å reise et regress-søksmål mot en sjekkskyldner, bestemmes av lovene i det landet hvor sjekken ble utstedt.AI

§ 63

Loven i det land hvor chekken skal betales, bestemmer: 1) om en chekk alltid skal være betalbar ved forevisning eller om den kan gjøres betalbar en viss tid efter forevisning, samt hvilken virkning det har at chekken er efterdatert; 2) forevisningsfristen; 3) om chekken kan aksepteres, bekreftes eller viseres, og hvilke virkninger disse erklæringer har; 4) om chekkinnehaveren kan kreve delvis betaling og om han er forpliktet til å motta sådan; 5) om chekken kan krysses eller forsynes med påtegning «bare til avregning» eller tilsvarende påtegning, og hvilke virkninger kryssingen eller en påtegning som nevnt har; 6) om chekkinnehaveren har nogen særrett til chekkdekningen, og hvad denne særrett innebærer; 7) om trassenten kan tilbakekalle chekken eller gjøre innsigelse mot at den betales; 8) hvilke forholdsregler som må tas i tilfelle av at chekken forkommer eller stjeles; 9) om protest er nødvendig for å bevare regressretten mot endossentene, trassenten og andre chekkskyldnere.

Reglene for sjekker som skal betales i et annet land, følger lovene i det landet hvor betalingen skal skje. Dette gjelder blant annet frister, betalingsvilkår og hva som skjer ved tyveri.AI

§ 64

Formen og fristene for protest, samt formen for andre handlinger som er nødvendige for å utøve eller bevare rettigheter efter en chekk, bestemmes av loven i det land hvor protesten eller vedkommende handling skal foretas.

Regler for hvordan en protest skal gjennomføres, og hvilke frister som gjelder, bestemmes av lovene i landet der handlingen finner sted. Dette gjelder også andre nødvendige handlinger for å beholde rettigheter knyttet til en sjekk.AI

Kapittel XIII. Forskjellige bestemmelser.

§ 65

Offentlig protest skal i mangel av annen avtale optas i vedkommende banks forretningslokale i den almindelige banktid. For øvrig kommer reglene i lov om veksler §§ 87-92 til anvendelse. Bestemmelsen i første punktum får også anvendelse på chekkens forevisning til betaling.

En offentlig protest eller forevisning av sjekk til betaling skal skje i bankens forretningslokale i vanlig banktid, med mindre det er avtalt noe annet. Andre regler følger lov om veksler.AI

§ 66

Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes, forsåvidt ikke strengere straff kommer til anvendelse, den som a) utsteder en chekk uten at der foreligger sådan dekning som omhandles i § 4, eller b) uten skjellig grunn, ved tilbakekallelse eller ved forføininger over dekningen forhindrer at en av ham utstedt chekk betales ved forevisning før utløpet av den i § 29 bestemte frist.

Det er straffbart å utstede en sjekk uten å ha dekning for beløpet. Det er også straffbart å hindre utbetaling av en sjekk uten skjellig grunn.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 13 juni 1969 nr. 27, 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåSjekkloven § 4 Sjekkloven § 29omtalt i 1 kilde →

§ 67

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid opheves – – –

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet kongen bestemmer. Samtidig oppheves tidligere gjeldende regler.AI

Noter (1)

Note 1Fra 1 nov 1932 ved res. 15 juli 1932.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva må stå i en sjekk for at den skal være gyldig?

En sjekk må inneholde visse opplysninger for å være gyldig. Dette inkluderer hvem som skal betale, beløpet, hvor og når sjekken er utstedt, samt underskriften til den som skriver sjekken.

Åpne § 1

Hva skjer hvis en sjekk mangler viktige opplysninger?

En sjekk er ikke gyldig hvis den mangler nødvendige opplysninger. Reglene bestemmer hvordan man finner ut hvor sjekken skal betales og hvor den er utstedt dersom dette ikke er opplyst.

Åpne § 2

Hvem kan en sjekk trekkes på?

En sjekk kan bare utstedes til en bank. Dersom anvisningen er rettet mot noen andre enn en bank, regnes den ikke som en sjekk.

Åpne § 3

Må jeg ha penger i banken for å bruke sjekk?

Personen som utsteder en sjekk må ha penger til rådighet i banken sin. Det må foreligge en avtale, enten skriftlig eller underforstått, om at pengene kan tas ut med sjekk.

Åpne § 4

Kan en sjekk være utstedt til den som har den i sin besittelse?

En sjekk kan utstedes til en navngitt person eller til den som har sjekken i sin besittelse. Hvis sjekken ikke sier hvem som skal ha pengene, regnes den som betalbar til den som har sjekken.

Åpne § 5

Kan jeg utstede en sjekk til meg selv?

Åpne § 6

Kan man skrive inn renter på en sjekk?

Det er ikke lov å avtale renter på en sjekk. Hvis det står noe om renter i sjekken, blir denne delen av teksten sett bort fra.

Åpne § 7

Kan en sjekk betales ut i en annen bank enn den som er nevnt?

En sjekk kan være utstedt til utbetaling i en annen bank enn den banken som opprinnelig er utpekt som betalingsbank. Utbetalingen kan skje der denne banken holder til, eller på et annet sted.

Åpne § 8

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 237 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå justiskomiteen

Stortinget · 24. april 2018

Innst. 237 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå justiskomiteen

Stortinget · 24. april 2018

Lovvedtak 83 (2014–2015)Forarbeider

Vedtak til lov om posttjenester (postloven)

Stortinget · 9. juni 2015

Innst. 314 L (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om lov om posttjenester (postloven)

Stortinget · 2. juni 2015

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.