Lov

Finansdepartementet

Lov om betalingssystemer m.v.

Betalingssystemloven

lov/1999-12-17-95·30 paragrafer·Sist endret 1. januar 2023·Utforsk grafen

I kraft 2000-04-14Sist endret ved lov/2020-12-18-146 fra 2023-01-01, lov/2020-12-21-165

Bank, finans og regnskapsrett > Banker Bank, finans og regnskapsrett > Betalingsformidling EU/EØS-rett > Finansielle tjenester

Innhold30 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Definisjoner

§ 1-1

Betalingssystemer

Med betalingssystem menes systemer for overføring av midler med formelle og standardiserte ordninger og felles regler for behandling, avregning eller oppgjør av betalingstransaksjoner. I et betalingssystem inngår interbanksystem eller systemer for betalingstjenester. Som interbanksystem regnes systemer basert på felles regler for avregning, oppgjør eller overføring av penger mellom kredittinstitusjoner. Som systemer for betalingstjenester regnes systemer basert på standardvilkår for overføring av penger fra eller mellom kundekonti i banker eller andre som kan yte betalingstjenester etter finansforetaksloven § 2-3 første ledd når overføringene bygger på bruk av betalingskort, tallkoder eller annen form for selvstendig brukerlegitimasjon utstedt til en ubestemt krets.

Loven definerer hva som regnes som et betalingssystem. Dette inkluderer både systemer for overføring av penger mellom banker og systemer for betalingstjenester for kunder.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 4 juni 2010 nr. 20 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 771), 23 nov 2018 nr. 87 (ikr. 1 apr 2019 iflg. res. 15 feb 2019 nr. 125).

Se ogsåFinansforetaksloven § 2-3omtalt i 3 kilder →referert av 3 →

§ 1-2

Verdipapiroppgjørssystemer

Som verdipapiroppgjørssystem regnes systemer basert på felles regler for avregning, oppgjør eller overføring av finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-2. Verdipapiroppgjørssystemene skal ha en operatør som er ansvarlig for etablering og drift, og som er organisert som nevnt i § 2-4 første ledd i denne lov.

Et verdipapiroppgjørssystem er et system med felles regler for hvordan finansielle instrumenter skal avregnes, gjøres opp eller overføres. Slike systemer skal ha en ansvarlig operatør som står for etablering og drift.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 29 juni 2007 nr. 75 (ikr. 1 nov 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 752), 18 nov 2011 nr. 42 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 18 nov 2011 nr. 1107).

Se ogsåVerdipapirhandelloven § 2-2 første ledd Betalingssystemloven § 2-4omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 1-3

Andre definisjoner

Med deltaker menes avregningssentral, oppgjørsbank, sentral motpart, operatør for annet system og annen institusjon eller foretak som deltar i et interbanksystem eller verdipapiroppgjørssystem. Med avregningssentral menes foretak som foretar avregning. Med oppgjørsbank menes kontobank for deltakere i et interbanksystem eller verdipapiroppgjørssystem. Med sentral motpart menes institusjon som trer inn som part eller på annen måte garanterer for at andre deltakere oppfyller sine forpliktelser. Med avregning menes omregning av ordrer mellom to eller flere deltakere til en samlet nettoforpliktelse eller nettofordring. Med oppgjør menes endelig overføring av penger eller finansielle instrumenter mellom deltakere i interbanksystemer eller verdipapiroppgjørssystemer. Med oppdrag menes deltakers ordre om å overføre betalinger eller finansielle instrumenter til en annen deltaker i systemet. Med innledning av insolvensbehandling menes tidspunkt for åpning av gjeldsforhandling etter lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 4 fjerde ledd, tidspunkt for åpning av konkurs etter konkursloven § 74 første ledd, eller tidspunkt for vedtak om offentlig administrasjon etter lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern § 21-11. Med betalingskort menes uttaks-, debet- og kredittkort eller lignende kort for uttak eller overføring av penger. Med EØS menes Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Med samvirkende system menes to eller flere system der operatørene har gjort avtale med hverandre om utføring av oppdrag på tvers av systemene. En ordning som er innført mellom samvirkende systemer, utgjør ikke et system.

Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr i betalingssystemloven. Den definerer hvem som regnes som deltakere, hva som er et oppgjør og hva som menes med betalingskort.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026

Endringshistorikk (2)

19. juni 2026Endringslov til konkursloven mv.
20. desember 2018Endringslov til lov om betalingssystemer m.v.

Noter (1)

EndringEndret ved lover 18 nov 2011 nr. 42 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 18 nov 2011 nr. 1107), 20 des 2018 nr. 103 (ikr. 1 jan 2019). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåKonkursloven § 4 Konkursloven § 74 Finansforetaksloven § 21-11omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

Kapittel 2. Interbanksystemer

§ 2-1

Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapittel er å bidra til at interbanksystemer organiseres slik at hensynet til finansiell stabilitet blir ivaretatt. Det skal særlig legges vekt på å motvirke risiki som følge av likviditets- eller soliditetssvikt hos deltakere i slike systemer.

Reglene skal sørge for at systemer for betaling mellom banker er organisert slik at det finansielle systemet er stabilt. Det skal spesielt forebygges risiko ved at deltakere i systemene går tomme for penger eller blir insolvente.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 2-2

Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for etablering og drift av interbanksystemer her i riket. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for Norges Bank.

Reglene i dette kapitlet gjelder for opprettelse og drift av interbanksystemer i Norge. Reglene gjelder ikke for Norges Bank.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019

§ 2-3

Konsesjon

Et interbanksystem kan ikke etableres eller drives uten tillatelse av Norges Bank. Norges Bank kan gjøre unntak fra kravet til tillatelse for systemer som har et så begrenset omfang at det ikke antas å ville ha betydning for den finansielle stabiliteten.

Det kreves tillatelse fra Norges Bank for å opprette eller drive et interbanksystem. Norges Bank kan gi unntak dersom systemet er så lite at det ikke påvirker den finansielle stabiliteten.AI

referert av 3 →

§ 2-4

Vilkår for konsesjon

Et interbanksystem skal ha en operatør som er ansvarlig for etablering og drift. Operatøren kan være en av de deltakende banker, annet selskap, selveiende institusjon eller forening. Daglig leder av operatørens virksomhet skal oppfylle nødvendige krav til hederlig vandel og erfaring. Tilsvarende gjelder for styremedlemmene. Avtalen mellom deltakerne i et interbanksystem skal angi hvilke rettigheter og plikter deltakerne skal ha overfor hverandre, samt angi operatør. Norges Bank kan fastsette nærmere krav til virksomheten, herunder kapitalkrav til og krav til sikkerhet overfor operatør, oppgjørsbank eller sentral motpart.

Et interbanksystem må ha en ansvarlig operatør som kan være en bank, et selskap, en institusjon eller en forening. Ledelsen og styret i operatøren må ha nødvendig erfaring og god vandel. Avtalene skal definere deltakernes rettigheter, plikter og hvem som er operatør.AI

Noter (1)

Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg IX nr. 14 (direktiv 2006/48 , vil bli erstattet av direktiv 2013/36 ).

referert av 3 →

§ 2-5

Søknad om konsesjon

Søknaden om konsesjon skal opplyse om: a) eier- og deltakerforhold samt plan for systemets organisering og drift, herunder om oppgavefordelingen mellom banker og andre institusjoner som deltar i systemet, b) de kriterier som er fastsatt for tilslutning til og deltakelse i systemet. Er deltakelse i systemet betinget av medlemskap eller kapitalinnskudd, skal det opplyses om dette, c) tiltak for å sikre den tekniske driften, herunder beredskap for driftsavbrudd dersom det ordinære systemet ikke fungerer, d) tiltak for å begrense risiki i systemet som følge av likviditets- eller soliditetssvikt hos deltakere i slike systemer, e) prinsipper for tilknytning av systemer for betalingstjenester og annen overføring av penger mellom kundekonti. Avtale som nevnt i § 2-4 tredje ledd skal vedlegges søknaden.

Søknaden om konsesjon for interbanksystemer skal inneholde informasjon om eierskap, organisering, drift og krav for å bli med. Den skal også beskrive teknisk beredskap, risikohåndtering ved økonomisk svikt og prinsipper for tilknytning av betalingssystemer.AI

Se ogsåBetalingssystemloven § 2-4referert av 1 →

§ 2-6

Endringsavtaler og nye avtaler

Operatøren skal gi melding til Norges Bank før det foretas endring av betydning når det gjelder eier-, organisasjons- og driftsforhold m.v. som nevnt i §§ 2-4 til 2-5. Endring kan iverksettes dersom Norges Bank ikke har truffet annen beslutning innen 2 måneder etter at melding er mottatt. Norges Bank kan fastsette nærmere regler om endringer som omfattes av paragrafen her, herunder regler om fritak for meldeplikt.

Operatøren må varsle Norges Bank om viktige endringer i eier-, organisasjons- og driftsforhold. Endringen kan gjennomføres hvis Norges Bank ikke har bestemt noe annet innen 2 måneder etter meldingen.AI

Endret 12. juni 2017 · i kraft 1. juli 2017

Se ogsåBetalingssystemloven § 2-4 Betalingssystemloven § 2-5

§ 2-7

Adgangen til å delta i interbanksystemer

Kredittinstitusjoner som har adgang til å drive virksomhet her i riket har rett til å bli medlem i interbanksystemer og til å bruke disse i samsvar med fastsatte tariffer og alminnelige forretningsvilkår. Dette gjelder ikke hvis konsesjon er gitt og avtalen for interbanksystemet fastsetter at det skal gjelde særlige vilkår for tilknytning til eller deltakelse i systemet.

Banker og kredittinstitusjoner som kan drive virksomhet i Norge, har som hovedregel rett til å være medlem i og bruke interbanksystemer. Dette skjer etter gjeldende tariffer og forretningsvilkår, med mindre det er avtalt særlige vilkår for deltakelse.AI

§ 2-8

Suspensjon av deltakere

Operatøren skal suspendere en deltaker fra systemet dersom fortsatt deltakelse vil være i strid med § 2-1. Før vedtak om suspensjon treffes, skal saken såvidt mulig forelegges Norges Bank.

En operatør plikter å suspendere en deltaker fra systemet dersom deltakelsen strider mot lovens krav. Saken skal så langt det er mulig legges fram for Norges Bank før beslutningen tas.AI

Se ogsåBetalingssystemloven § 2-1

§ 2-9

Tilsyn m.v

Norges Bank kan kreve at operatøren gir de opplysninger som Norges Bank anser nødvendige for å påse at systemet innrettes og drives i samsvar med bestemmelse gitt i eller i medhold av loven her. Finner Norges Bank at systemet ikke er innrettet eller drives i samsvar med bestemmelser fastsatt i eller i medhold av lov, kan Norges Bank gi operatøren de pålegg som er nødvendige for å rette på forholdet. Norges Bank kan kreve at det utpekes ny operatør dersom operatøren ikke lenger anses egnet til å forestå virksomheten.

Norges Bank kan kreve nødvendig informasjon for å kontrollere at et interbanksystem følger loven. De kan gi pålegg om retting dersom systemet ikke drives riktig, og kan kreve ny operatør hvis den nåværende ikke er egnet.AI

§ 2-10

Tilbakekall av konsesjon

Norges Bank kan trekke tillatelsen etter § 2-3 helt eller delvis tilbake dersom: a) operatøren har gjort seg skyldig i grov eller vedvarende overtredelse av sine plikter gitt i eller i medhold av lov, b) det ellers forekommer misligheter hos operatøren eller andre omstendigheter som gir grunn til å frykte at systemet ikke virker som angitt i § 2-1, c) operatøren ikke lenger driver aktiv virksomhet knyttet til den konsesjonspliktige virksomheten.

Norges Bank kan trekke tilbake hele eller deler av tillatelsen for et interbanksystem. Dette kan skje ved grove pliktbrudd, misligheter eller om operatøren ikke lenger driver aktiv virksomhet.AI

Se ogsåBetalingssystemloven § 2-3 Betalingssystemloven § 2-1

Kapittel 3. Systemer for betalingstjenester

§ 3-1

Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapittel er å bidra til at systemer for betalingstjenester innrettes og drives slik at hensynet til sikker og effektiv betaling og til rasjonell og samordnet utførelse av betalingstjenester ivaretas.

Reglene skal bidra til at systemer for betalingstjenester fungerer på en sikker og effektiv måte. Det er også et mål at utførelsen av betalingstjenester skjer rasjonelt og samordnet.AI

referert av 1 →

§ 3-2

Meldeplikt

Det skal uten unødig opphold gis melding til Finanstilsynet om etablering og drift av system for betalingstjenester. Meldingen skal inneholde opplysninger om: a) avtalene mellom deltakende institusjoner om overføring eller uttak av betalingsmidler, b) avtalene om tilknytning av brukersteder, c) avtalene mellom systemer for betalingstjenester, d) bruk av betalingskort, tallkoder eller annen form for selvstendig brukerlegitimasjon som skal benyttes ved betaling.

De som etablerer og driver systemer for betalingstjenester, må melde fra om dette til Finanstilsynet uten unødig opphold. Meldingen skal inneholde informasjon om avtaler mellom deltakende institusjoner, brukersteder og andre systemer, samt hvordan betalingsmidler og legitimasjon brukes.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603).

§ 3-3

Alminnelige systemkrav

Systemer for betalingstjenester skal innrettes og drives i samsvar med formålet i § 3-1. Finanstilsynet kan gi nærmere regler om standardisering av avtaler, vilkår, tekniske forhold m.v. for systemer for betalingstjenester. Finner Finanstilsynet at et system ikke innrettes eller drives i samsvar med bestemmelser fastsatt i eller i medhold av lov, kan Finanstilsynet gi den institusjonen som driver systemet de pålegg som er nødvendige for å rette på forholdet.

Systemer for betalingstjenester skal drives i tråd med lovens formål. Finanstilsynet kan fastsette regler for tekniske forhold og avtaler, samt gi pålegg dersom systemet ikke drives lovlig.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603).

Se ogsåBetalingssystemloven § 3-1omtalt i 1 kilde →2 forskrifter →

Kapittel 4. Rettsvern og sikkerhet for avregnings- og oppgjørsavtaler

§ 4-1

Virkeområde

Bestemmelse i dette kapitlet gjelder for interbanksystemer med tillatelse etter § 2-3, Norges Bank, og for verdipapiroppgjørssystemer etter særskilt godkjenning av Finanstilsynet. Bestemmelsene i dette kapitlet kan etter særskilt godkjenning gis anvendelse for interbanksystemer og verdipapiroppgjørssystemer som er etablert i annen EØS-stat. Godkjenning skal kun gis dersom systemets regler anses formålstjenlige. Godkjenning til interbanksystemer gis av Norges Bank. Godkjenning til verdipapiroppgjørssystemer gis av Finanstilsynet. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder bare systemer med minst tre deltakere, i tillegg til operatør, eventuell oppgjørsbank, eventuell sentral motpart og eventuell avregningssentral, som har avtalt at norsk lovgivning skal anvendes for systemet i samsvar med § 4-3 og som er meldt til EFTAs overvåkingsorgan i samsvar med § 4-5. Bestemmelsene i §§ 4-2 første og tredje ledd og 4-4 gjelder også for norske deltakere i interbanksystemer eller verdipapiroppgjørssystemer som har valgt lovgivningen i annen EØS-stat for systemet og som er meldt til EFTAs overvåkingsorgan eller EU-kommisjonen i samsvar med rådsdirektiv 98/26/EF om endeleg oppgjer i betalingssystem og i oppgjerssystem for verdipapir. Det samme gjelder for norske deltakere i interbanksystemer eller verdipapiroppgjørssystemer som har valgt lovgivningen i en stat utenfor EØS for systemet, som har meldt inn deltakelsen til Norges Bank eller Finanstilsynet, og der deltakelsen er publisert på Norges Banks eller Finanstilsynets internettsider.

Denne regelen bestemmer hvilke betalings- og oppgjørssystemer lovkapittelet gjelder for. Det omfatter visse norske systemer, Norges Bank og enkelte systemer i EØS eller utenfor EØS under bestemte vilkår.AI

Endret 21. desember 2020 · i kraft 21. desember 2020

Endringshistorikk (2)

21. desember 2020Endringslov til betalingssystemloven
20. desember 2018Endringslov til lov om betalingssystemer m.v.

Noter (1)

EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 18 nov 2011 nr. 42 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 18 nov 2011 nr. 1107), 20 des 2018 nr. 103 (ikr. 1 jan 2019).

Se ogsåBetalingssystemloven § 2-3 Betalingssystemloven § 4-3 Betalingssystemloven § 4-5 Betalingssystemloven § 4-2omtalt i 3 kilder →referert av 3 →

§ 4-2

Rettsvern for avtaler om avregning og oppgjør

Avtaler om avregning og oppgjør kan gjøres gjeldende etter sitt innhold selv om det innledes insolvensbehandling hos en deltaker i det aktuelle systemet, i et samvirkende system, eller en systemansvarlig for et samvirkende system som ikke selv er en deltaker, når oppdraget er lagt inn i systemet før det er innledet insolvensbehandling. Tidspunktet for når et oppdrag skal anses lagt inn i systemet skal avtales mellom deltakerne i systemet. Det samme gjelder tidspunktet for når retten til å tilbakekalle ordrer er bortfalt. Norges Bank kan for interbanksystemer fastsette nærmere regler om når oppdrag skal anses lagt inn i systemet etter første ledd. Finanstilsynet kan fastsette slike regler for verdipapiroppgjørssystemer. Dersom et oppdrag blir lagt inn i systemet etter at det er innledet insolvensbehandling etter første ledd, og oppdraget gjennomføres i løpet av virkedagen insolvensbehandlingen innledes, gjelder første ledd tilsvarende dersom operatøren kan godtgjøre at operatøren ikke hadde eller burde hatt kunnskap om at insolvensbehandlingen var innledet på det tidspunktet retten til å tilbakekalle ordren bortfalt. Systemet skal i sine regler fastsette hva som menes med virkedag, og som dekker oppgjør både på dagen og på natten og omfatte alle hendelser i løpet av syklusen til systemet. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser, herunder unntak fra dekningsloven, om bruk av en deltakers disponible midler til å gjennomføre oppgjør på oppgjørsdagen i forbindelse med innledelse av insolvensbehandling hos deltakeren.

Avtaler om avregning og oppgjør gjelder selv om en deltaker i systemet går gjennom insolvensbehandling, så lenge oppdraget ble lagt inn før behandlingen startet. Det finnes også unntak for oppdrag lagt inn etter oppstart dersom operatøren ikke visste om insolvensbehandlingen.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019

Noter (1)

EndringEndret ved lover 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 5 juli 2002 iflg. res. 5 juli 2002 nr. 719), 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 18 nov 2011 nr. 42 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 18 nov 2011 nr. 1107).

omtalt i 3 kilder →referert av 4 →1 forskrift →

§ 4-3

Lovvalg

Deltakerne kan bare velge lovgivningen i en annen stat der minst én av deltakerne har hovedkontor. Lovgivningen i den stat som deltakerne har valgt for systemet etter første ledd avgjør hvilke rettigheter og forpliktelser en insolvent deltaker har som deltaker i systemet.

Deltakere i et system kan avtale hvilket lands lov som skal gjelde, men bare hvis minst én av deltakerne har hovedkontor i det landet. Den valgte loven avgjør rettigheter og plikter dersom en deltaker blir insolvent.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 des 2018 nr. 103 (ikr. 1 jan 2019).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 4-4

Sikkerhet

Sikkerhet som er stilt overfor en sentralbank innenfor EØS-området, en operatør, eller en deltaker i interbanksystem eller verdipapiroppgjørssystem, kan ikke omstøtes etter dekningsloven § 5-7. Det samme gjelder sikkerhet stilt overfor en sentralbank i forbindelse med deltakelse i interbanksystemer eller verdipapiroppgjørssystemer som har valgt lovgivningen i en stat utenfor EØS for systemet, som er meldt og offentliggjort i samsvar med § 4-1 fjerde ledd. En operatørs rett til sikkerhet stilt overfor en annen operatør i forbindelse med et samvirkende system skal ikke påvirkes av insolvensbehandling hos mottakende operatør. Ved insolvensbehandling har operatøren rett til å få dekket sin fordring på tilbakeføring av sikkerheten før andre fordringer med unntak av massefordringer. Fortrinnsretten er begrenset til den del av sikkerheten som overstiger den mottatte operatørens krav mot vedkommende. Fordringen skal dekkes uten ugrunnet opphold. Dersom finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-2 er stilt som sikkerhet etter første ledd, og retten til de finansielle instrumentene er registrert i et register, en konto eller i en verdipapirsentral i en EØS-stat, skal lovgivningen i dette landet være bestemmende for rettighetene til innehaver av sikkerhetsstillelsen. For sikkerhet stilt i forbindelse med deltakelse i interbanksystemer eller verdipapiroppgjørssystemer som har valgt lovgivningen i en stat utenfor EØS for systemet, må systemet være meldt og offentliggjort i samsvar med § 4-1 fjerde ledd.

Sikkerhet stilt i visse betalings- og oppgjørssystemer kan ikke omgjøres etter reglene om omstøtelse. Ved konkurs har operatører fortrinnsrett til å få tilbake sikkerhet før andre krav, med unntak av massefordringer.AI

Endret 21. desember 2020 · i kraft 21. desember 2020

Endringshistorikk (2)

21. desember 2020Endringslov til betalingssystemloven
20. desember 2018Endringslov til lov om betalingssystemer m.v.

Noter (2)

EndringEndret ved lover 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. forskr. 20 des 2002 nr. 1627), 29 juni 2007 nr. 75 (ikr. 1 nov 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 752), 18 nov 2011 nr. 42 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 18 nov 2011 nr. 1107), 20 juni 2014 nr. 29 (ikr. 1 juli 2014 iflg. vedtak 26 juni 2014 nr. 866), 16 des 2016 nr. 91 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 717), 20 des 2018 nr. 103 (ikr. 1 jan 2019), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656), 21 des 2020 nr. 165.
Note 1Inkurie: Ved en inkurie ble endring i tredje ledd ved lov 20 des 2018 nr. 103 delvis overskrevet ved endring 15 mars 2019 nr. 6 slik at annet punktum ikke ble videreført.

Se ogsåDekningsloven § 5-7 Betalingssystemloven § 4-1 Verdipapirhandelloven § 2-2 første leddomtalt i 8 kilder →referert av 2 →

§ 4-5

Meldeplikt

Operatøren for interbanksystemer som nevnt i § 4-1 skal gi melding til Norges Bank om hvem som er deltaker i systemet, og om endringer med hensyn til deltakerne. Operatøren for et verdipapiroppgjørssystem som nevnt i § 4-1 skal gi tilsvarende melding til Finanstilsynet. Norges Bank skal gi melding til EFTAs overvåkingsorgan om systemer og operatører for systemene som omfattes av kapitlet her, og gi melding om innledning av insolvensbehandling hos en deltaker i et slikt system. En deltaker i systemet skal opplyse enhver tredjepart som har begrunnet interesse i opplysningene, om hvilke systemer deltakeren er medlem av og om hovedreglene for systemets virksomhet.

Operatører for betalings- og verdipapirsystemer må melde fra om hvem som deltar i systemene til Norges Bank eller Finanstilsynet. Norges Bank skal varsle EFTAs overvåkingsorgan om systemene og hvis en deltaker går konkurs. Deltakere skal gi informasjon om medlemskap til interesserte tredjeparter.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 18 nov 2011 nr. 42 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 18 nov 2011 nr. 1107).

Se ogsåBetalingssystemloven § 4-1omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

Kapittel 5. Adgang til betalingssystemer

§ 5-1

Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder betalingsforetaks adgang til å delta i betalingssystemer i Norge. Bestemmelsene får tilsvarende anvendelse for andre ytere av betalingstjenester som nevnt i finansforetaksloven § 2-3. Med betalingsforetak menes foretak med tillatelse til å drive betalingstjenestevirksomhet etter reglene i eller i medhold av finansforetaksloven § 2-10. Med betalingstjenester menes aktiviteter som nevnt i finansavtaleloven § 1-5 første ledd med unntak for tjenester som det er gjort unntak for etter forskrift fastsatt med hjemmel i finansforetaksloven § 2-3 femte ledd første punktum.

Reglene bestemmer hvem som har lov til å delta i norske betalingssystemer. Dette gjelder for betalingsforetak og enkelte andre som tilbyr betalingstjenester.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 4 juni 2010 nr. 20 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 771), endret ved lov 23 nov 2018 nr. 87 (ikr. 1 apr 2019 iflg. res. 15 feb 2019 nr. 125), 18 des 2020 nr. 146 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 2 sep 2022 nr. 1528).

Se ogsåFinansforetaksloven § 2-3 Finansforetaksloven § 2-10 første ledd Finansavtaleloven § 1-5 første leddomtalt i 2 kilder →1 forskrift →

§ 5-2

Vilkår for deltakelse betalingssystemer mv

Vilkår for deltakelse i betalingssystemer skal være objektive, ikke-diskriminerende og forholdsmessige, slik at vilkårene ikke hindrer tilgang og deltakelse i større utstrekning enn det som er nødvendig for å beskytte seg mot særlige former for risiko, så som oppgjørsrisiko, operasjonell risiko og forretningsmessig risiko, samt for å beskytte den finansielle og driftsmessige stabilitet. Betalingssystemer skal ikke pålegge ytere av betalingstjenester, brukere av betalingstjenester eller andre betalingssystemer: a) restriktive regler vedrørende effektiv deltakelse i andre betalingssystemer, b) regler som forskjellsbehandler betalingsforetak og andre ytere betalingstjenester når det gjelder deltakernes rettigheter, plikter og fortrinnsretter, eller c) restriksjoner på grunnlag av institusjonell status.

Kravene for å delta i betalingssystemer skal være rettferdige, objektive og ikke diskriminerende. Begrensninger er kun tillatt når det er nødvendig for å håndtere risiko eller sikre stabilitet.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 4 juni 2010 nr. 20 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 771).

referert av 1 →

§ 5-3

Unntak

Reglene i § 5-2 gjelder ikke for a) betalingssystemer som omfattes av rådsdirektiv 98/26/EF om endelig oppgjør i betalingssystem og i oppgjørssystem for verdipapir, b) betalingssystemer som utelukkende er sammensatt av ytere av betalingstjenester innenfor et finanskonsern. Deltaker i et betalingssystem som omfattes av rådsdirektiv 98/26/EF om endelig oppgjør i betalingssystem og i oppgjørssystem for verdipapir som gir én betalingstjenestetilbyder adgang til å sende transaksjoner gjennom systemet, skal på anmodning gi andre betalingstjenestetilbydere tilsvarende tilgang i samsvar med § 5-2. Deltaker i det notifiserte systemet som avslår å gi betalingstjenestetilbyderen mulighet til å sende betalingsordre gjennom systemet, skal gi betalingstjenestetilbyderen begrunnelse for avslaget.

Visse betalingssystemer er unntatt fra hovedreglene om adgang. Dette gjelder systemer som faller under et spesifikt EU-direktiv eller systemer som kun består av tjenesteytere innenfor samme finanskonsern.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 4 juni 2010 nr. 20 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 771), endret ved lov 23 nov 2018 nr. 87 (ikr. 1 apr 2019 iflg. res. 15 feb 2019 nr. 125).

Se ogsåBetalingssystemloven § 5-2omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

Kapittel 6. Øvrige bestemmelser

§ 6-1

Tilgang til kredittinstitusjoners betalingskontotjenester

En kredittinstitusjon skal gi betalingsforetak adgang til sine betalingskontotjenester på objektive, ikke-diskriminerende og forholdsmessige vilkår. Slik tilgang skal gis i den utstrekning som kreves for at betalingsforetaket uhindret og effektivt skal kunne tilby betalingstjenester. Dersom en kredittinstitusjon gir et betalingsforetak avslag på tilgang til institusjonens betalingskontotjenester etter første ledd, skal institusjonen melde fra til tilsynsmyndighetene og begrunne avslaget.

Kredittinstitusjoner må gi betalingsforetak tilgang til sine betalingskontotjenester på rettferdige og objektive vilkår. Tilgangen skal være tilstrekkelig for at betalingsforetaket kan tilby tjenestene sine effektivt. Avslag på slik tilgang må begrunnes og meldes til tilsynsmyndighetene.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 23 nov 2018 nr. 87 (ikr. 1 apr 2019 iflg. res. 15 feb 2019 nr. 125).

omtalt i 4 kilder →referert av 1 →2 forskrifter →

§ 6-2

Forskrifter

Departementet kan fastsette nærmere regler om: a) norske finansforetaks deltakelse i utenlandske betalingssystemer og verdipapiroppgjørssystemer, b) avregning, oppgjør og overføring av betalingsmidler til og fra utlandet, c) systemer for betalinger som ikke er knyttet til kundekonti i banker og finansieringsforetak, d) Dersom det oppstår tvist mellom betalingsmottakere og deres tilbydere av betalingstjenester om bestemmelser i forordning (EU) 2015/751, kan hver av partene kreve å få behandlet denne av kompetent organ som fastsatt i forskrift av departementet. I forskriften kan departementet fastsette nærmere bestemmelser om organets virksomhet, herunder bestemmelser om at utgifter til organets virksomhet skal utliknes på foretakene eller dekkes av partene. Så lenge tvisten er til behandling i organet, kan ingen av partene bringe tvisten inn for domstolene. En sak som er realitetsbehandlet av organet, kan bringes direkte inn for domstolene. e) utfylling og avgrensning av bestemmelsene i loven her. Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Departementet kan lage detaljerte regler for betalingssystemer, overføring av penger til utlandet og systemer uten kundekonto. Ved tvister om visse EU-regler kan et eget organ behandle saken før den eventuelt går til domstolen.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019

Noter (2)

EndringEndret ved lover 4 juni 2010 nr. 20 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 771), tidligere § 5-1, 20 des 2018 nr. 103 (ikr. 1 jan 2019), 23 nov 2018 nr. 87 (ikr. 1 apr 2019 iflg. res. 15 feb 2019 nr. 125), tidligere § 6-1, 13 des 2019 nr. 79 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 13 des 2019 nr. 1778).
Note 1Inkurie: Ved endringslov 4 juni 2010 nr. 20 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 771) endret kapittel 6 kapittelnummer til 7, og § 6-1 endret paragrafnummer til § 7-1. § 6-2 ble ikke nevnt.

omtalt i 3 kilder →2 forskrifter →

§ 6-3

Taushetsplikt

Ansatte og tillitsvalgte i en institusjon som omfattes av denne lov, har taushetsplikt med hensyn til opplysninger de får om andres forretningsmessige eller private forhold, med mindre annet følger av lov. Tilsvarende gjelder andre som utfører oppdrag for institusjonen. Taushetsplikten er ikke til hinder for at styret eller noen som har fullmakt fra styret gir andre finansforetak opplysninger som er mottatt i egenskap av operatør.

Ansatte, tillitsvalgte og eksterne oppdragstakere i institusjoner under denne loven har taushetsplikt om private og forretningsmessige forhold. Unntak gjelder dersom loven sier noe annet, eller når styret gir opplysninger til andre finansforetak i rollen som operatør.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 4 juni 2010 nr. 20 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 771), tidligere § 5-2, 20 des 2018 nr. 103 (ikr. 1 jan 2019), 23 nov 2018 nr. 87 (ikr. 1 apr 2019 iflg. res. 15 feb 2019 nr. 125), tidligere § 6-2.

omtalt i 1 kilde →

§ 6-4

Straffebestemmelser og tvangsmulkt

Ansatte eller tillitsvalgte i institusjoner som omfattes av denne lov og som forsettlig eller uaktsomt overtrer loven eller bestemmelser eller pålegg gitt med hjemmel i loven, straffes med bøter eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil 1 år, dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebestemmelse. Foreldelsesfristen for adgang til å reise straffesak er 5 år. Hvis pålegg i medhold av loven ikke blir etterkommet, kan departementet bestemme at de personer eller den institusjon som skal oppfylle pålegget, skal betale en daglig løpende mulkt til forholdet er rettet. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Ansatte eller tillitsvalgte i institusjoner som bryter loven, kan straffes med bøter eller fengsel. Hvis pålegg ikke følges, kan det pålegges en daglig mulkt frem til forholdet er rettet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 4 juni 2010 nr. 20 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 771), tidligere § 5-3, 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 23 nov 2018 nr. 87 (ikr. 1 apr 2019 iflg. res. 15 feb 2019 nr. 125), tidligere § 6-3.

§ 6-5

Lovens anvendelse på Svalbard

Kongen gir forskrift om denne lovs anvendelse for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og bilandene, og kan fastsette særlige regler under hensyn til forholdene der.

Kongen bestemmer gjennom forskrifter hvordan denne loven skal brukes på Svalbard, Jan Mayen, i Norges økonomiske sone og i bilandene. Det kan bli laget egne regler som er tilpasset forholdene i disse områdene.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 4 juni 2010 nr. 20 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 771), tidligere § 5-4, 23 nov 2018 nr. 87 (ikr. 1 apr 2019 iflg. res. 15 feb 2019 nr. 125), tidligere § 6-4.

Kapittel 7. Ikrafttredelse. Overgangsregler. Endringer i andre lover

§ 7-1

Ikrafttredelse og overgangsregler

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid. Departementet kan fastsette nærmere overgangsregler.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Enkelte deler av loven kan tre i kraft på forskjellige tidspunkter, og departementet kan lage nærmere regler for overgangen.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lov 4 juni 2010 nr. 20 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 771), tidligere § 6-1.
Note 1Finansdepartementet iflg. res. 17 des 1999 nr. 1344 , som ved forskr. 13 apr 2000 nr. 324 satte loven ikr. fra 14 apr 2000.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva legges til grunn for et betalingssystem?

Loven definerer hva som regnes som et betalingssystem. Dette inkluderer både systemer for overføring av penger mellom banker og systemer for betalingstjenester for kunder.

Åpne § 1-1

Hva er et verdipapiroppgjørssystem?

Åpne § 1-2

Hva regnes som et betalingskort?

Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr i betalingssystemloven. Den definerer hvem som regnes som deltakere, hva som er et oppgjør og hva som menes med betalingskort.

Åpne § 1-3

Hva er formålet med reglene for interbanksystemer?

Åpne § 2-1

Hva gjelder reglene i dette kapitlet for?

Reglene i dette kapitlet gjelder for opprettelse og drift av interbanksystemer i Norge. Reglene gjelder ikke for Norges Bank.

Åpne § 2-2

Må man ha tillatelse for å drive et interbanksystem?

Det kreves tillatelse fra Norges Bank for å opprette eller drive et interbanksystem. Norges Bank kan gi unntak dersom systemet er så lite at det ikke påvirker den finansielle stabiliteten.

Åpne § 2-3

Hvem kan være operatør for et interbanksystem?

Åpne § 2-4

Hva må stå i søknaden om eierskap og organisering?

Åpne § 2-5