§ 6-1-5. Avvisning

(1) Anmodning om bindende forhåndsuttalelse skal avvises dersom reglene om anmodningens fremsettelse eller innhold ikke er fulgt, og feilen ikke kan anses rettet innen den frist som er fastsatt etter skatteforvaltningsloven § 5-1 fjerde ledd. Anmodningen skal også avvises dersom gebyr ikke gjøres opp i henhold til § 6-3-1 og § 6-3-2. (2) Anmodning om bindende forhåndsuttalelse skal avvises dersom den rettslige avklaring som en slik uttalelse kunne gi, antas verken å være vesentlig for den som har fremsatt anmodningen, eller å ha allmenn interesse. (3) Avvisning kan skje dersom den planlagte og skisserte disposisjon antas å ha liten egenverdi i forhold til de skattespørsmål som anmodningen involverer. Avvisning kan også skje dersom behandlingen av saken antas å ville bli uforholdsmessig ressurskrevende sett i forhold til den betydning en eventuell uttalelse har for den som har fremsatt anmodningen. Dette gjelder særlig dersom behandlingen ville forsinke andre og antatt viktigere saker om bindende forhåndsuttalelse. Avvisning kan videre skje hvis anmodningen er fremsatt så nær opp til det planlagte beslutningstidspunktet for den aktuelle disposisjon, at det ikke er realistisk å forvente ferdigbehandling av saken innen dette tidspunktet. (4) Avvisning kan også skje dersom andre tungtveiende grunner taler for det. (5) Avvisning skjer ved at avsenderen snarest mulig blir skriftlig underrettet om at bindende forhåndsuttalelse ikke vil bli gitt. Avvisningen skal begrunnes kort.