Hopp til innhold
Forskrift

§ 7-2-4. Utgifter til overnatting og kost

Skatteforvaltningsforskriften·Kapittel 7. Opplysningsplikt for tredjeparter·Sist endret 1. januar 2019

Utgifter til overnatting og kost

(1) Når arbeidsgiver gir utgiftsgodtgjørelse, jf. skatteloven § 5-11, for utgifter til overnatting og kost i samsvar med fremlagte bilag som tilfredsstiller kravene i bokføringsforskriften kapittel 5, skal det bare gis opplysninger om antall fraværsdøgn for pendlere. (2) Som utgiftsrefusjon regnes også dekning av diverse småutgifter uten bilag, som porto, telefon, telegrammer, drikkepenger o.l., når disse kan anses som nødvendige utgifter i forbindelse med arbeidet eller oppdraget. (3) Opphold med administrativ forpleining likestilles med refusjon. Med administrativ forpleining menes at arbeidsgiveren gjør opp for utgifter til opphold og kost direkte med det enkelte overnattings- og spisested. (4) Ved utbetalt godtgjørelse til overnatting og kost etter statens særavtaler for reise, skal det gis opplysninger om både beløp og antall reisedøgn. Ved reiser uten overnatting omfatter opplysningsplikten både beløp og antall reisedager. (5) Skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner er fritatt fra å gi opplysninger om beløp og antall reisedøgn og reisedager, når godtgjørelsen er utbetalt til person som ikke mottar lønn over grensen for opplysningsplikt i vedkommende selskap mv. og mottakeren ikke har mer enn 50 reisedøgn og reisedager i kalenderåret og godtgjørelsen er ytet etter satser og legitimasjonskrav i statens særavtaler for reise.

Reglene bestemmer hvilken informasjon arbeidsgiver må rapportere om utgifter til kost og overnatting. Det varierer om man skal opplyse om beløp, antall dager eller kun fraværsdøgn, avhengig av hvordan utgiftene dekkes.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2205 (i kraft 1 jan 2019).

Se ogsåSkatteloven § 5-11referert av 1

Sammenheng

Se også1
Referert av1

Koblinger for § 7-2-4 i skatteforvaltningsforskriften.

Les hele forskriften i sammenheng →