Forskrift

Nærings- og fiskeridepartementet

Forskrift om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger

Stabilitetsforskriften

forskrift/1991-12-20-878·53 paragrafer·Sist endret 27. mars 2023·Utforsk grafen

I kraft 1992-01-01Sist endret ved forskrift/2023-03-27-459

HjemmelDeleg. til NHD etter skipssikkerhetsloven Deleg. til SFD etter skipssikkerhetsloven § 11Skipssikkerhetsloven § 12Skipssikkerhetsloven § 13Skipssikkerhetsloven § 21Skipssikkerhetsloven § 45Skipssikkerhetsloven § 9Skipssikkerhetsloven

Innhold53 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1

Virkeområde

Forskriften gjelder for innretninger som er registrert eller som skal registreres i norsk skipsregister. Innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse.

Denne forskriften gjelder for innretninger som er eller skal være registrert i norsk skipsregister. Innretninger som allerede er registrert, kan følge gamle krav frem til neste sertifikat blir utstedt.AI

Endret 9. mai 2003 · i kraft 1. juli 2003

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999), 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003).

§ 2

Definisjoner

I denne forskrift betyr: 1) Anerkjent standard: Standard som er utgitt av NS/BS/API/DIN/NFPA/ISO/CEN/IEC eller andre standarder, ev. regelverk, som for et bestemt anvendelsesområde er nasjonalt og/eller internasjonalt anerkjent. Sjøfartsdirektoratet vil i enkelte tilfeller kunne bestemme hvilken standard som kan anerkjennes. 2) Ballasterings- og deballasteringskurve: En kurve, som med et gitt ut gangspunkt, viser hvordan en innretnings fellestyngdepunkt varierer som funksjon av dypgang, eventuelt deplasement, når ballasttanker fylles eller tømmes i en rekkefølge som samsvarer med innretningens ballastprosedyrer. 3) Forflytningstilstand: Tilstanden når innretningen skifter posisjon enten ved sleping eller ved hjelp av egen framdrift og er innenfor de operasjonsbegrensninger som er gitt for tilstanden. 4) Anerkjent klasseinstitusjon: Klasseinstitusjon som departementet har inngått avtale med i medhold av skipssikkerhetsloven § 41: 1) American Bureau of Shipping (ABS) 2) Bureau Veritas (BV) 3) DNV 4) Lloyd's Register of Shipping (LR) 5) Nippon Kaiji Kyoaki (Class NK) 6) Rina Services S.p.A (RINA). 5) Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster ombord, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. 6) KG-grensekurve: En kurve som viser høyeste tillatte vertikale tyngdepunkt (Maks. KG) som funksjon av dypgang, eventuelt deplasement, for at stabilitetskravene skal være oppfylt. 7) Kontrollstasjon: Rom hvor utstyr for overvåking, fjernbetjening og kontroll av innretningen er anbrakt. Inkluderer bl.a.: 7.1) rom hvor radio, hovednavigasjonsutstyr, nødkraftkilde og sentral for interkommunikasjons-, alarm- og høytaleranlegg er anbragt 7.2) rom hvor utstyr for fjernbetjening og kontroll av ankersystemer, ballastsystem, branndører, dykkesystemer, dynamisk posisjoneringssystemer, fast opplagte brannslokningssystemer, nødkraftkilder og vanntette dører er anbragt. 8) MODU-koden: IMOs (International Maritime Organization) «Code for the construction and equipment of Mobile Offshore Drilling Units» av 1989. 9) MOU-klasseinstitusjon: Anerkjent klasseinstitusjon som det er inngått tilleggsavtale med om å utføre kontroll og besiktigelse mv. av flyttbare innretninger. Disse institusjonene er: 1) American Bureau of Shipping (ABS) 2) DNV 3) Lloyd's Register of Shipping (LR). 10) Operasjonstilstand: Tilstanden når innretningen utfører sine normale arbeidsoppgaver, f.eks. boring, og er innenfor de operasjonsbegrensninger som er gitt for tilstanden. 11) Rederiet: Definisjonen av rederiet i skipssikkerhetsloven § 4 gjelder tilsvarende. 12) Sikkerhetstilstand: Tilstanden når operasjonsbegrensningene (maks. tillatt vindhastighet) for aktuell operasjons- eller forflytningstilstand er overskredet, og/eller når nødvendige tiltak for tilstanden er iverksatt. 13) Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som rederiet skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet. 14) Temporær tilstand: Tilstanden når en halvt nedsenkbar innretning endrer dypgang fra en driftstilstand til en annen, f.eks. fra forflytningstilstand til operasjonstilstand. 15) Vanntett lukningsmiddel: Lukningsmiddel som skal kunne motstå spesifisert vanntrykk, (normalt fra begge sider) for å sikre innretningens vanntette oppdeling. 16) Værtett lukningsmiddel: Lukningsmiddel som ved alle aktuelle sjøtilstander hindrer at vann trenger inn i innretningen.

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999), 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 14 mars 2008 nr. 305 (i kraft 24 mars 2008), 18 jan 2011 nr. 56, 5 juli 2016 nr. 897, 27 mars 2023 nr. 459.

Se ogsåSkipssikkerhetsloven § 41 Skipssikkerhetsloven § 4referert av 3 →

Kapittel II. Generelle bestemmelser

§ 3

Plikter

Rederiet, plattformsjef og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av denne forskrift.

Rederiet, plattformsjefen og alle som jobber om bord må følge reglene i skipssikkerhetsloven og denne forskriften.AI

Endret 9. mai 2003 · i kraft 1. juli 2003

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999), 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

§ 4

Fravik

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

Sjøfartsdirektoratet kan gi dispensasjon fra reglene i enkelttilfeller etter skriftlig søknad. Dette krever at det foreligger spesielle grunner og at det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Fravik kan ikke bryte med internasjonale avtaler Norge er med på.AI

Endret 9. mai 2003 · i kraft 1. juli 2003

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003).

referert av 3 →

§ 4 A

Gjensidig aksept skal lyde:

Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte. Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene. Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitusjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art.

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999).

Kapittel III. Dokumentasjon

§ 5

Dokumentasjon

Rederiet skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet.

Rederiet må kunne bevise at kravene i forskriften er fulgt. Dokumentasjon skal sendes til Sjøfartsdirektoratet hvis de ber om det. Sjøfartsdirektoratet bestemmer hva slags dokumentasjon som kreves og når den skal sendes.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

§ 6

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 7

Krav om lastelinjesertifikat

Innretningen skal ha ombord gyldig internasjonalt lastelinjesertifikat (1966), jf. § 29.

Innretningen må ha et gyldig internasjonalt lastelinjesertifikat (1966) om bord.AI

Se ogsåStabilitetsforskriften § 29

Kapittel IV. Krengeprøve og lettskipsdata

§ 8

Krengeprøve og lettskipsdata

Enhver innretning skal, når den er så nær fullførelse som mulig, gjennomføre en krengeprøve for å bestemme innretningens lettskipsdata (vekt og plassering av tyngdepunkt). Det skal føres en logg over alle endringer i vekt og plassering av det utstyr som inngår i lettskipsvekten. Oppdaterte lettskipsdata skal til enhver tid benyttes ved kontroll av innretningens stabilitet. Etter ombygging skal krengeprøve avholdes på nytt. Ved mindre ombygginger hvor de involverte vekter er klart identifisert, og detaljerte vektberegninger viser overensstemmelse med deplasementsmåling etter ombyggingen, jf. nr. 4, kan krav om krengeprøve frafalles etter søknad i henhold til § 4. Ved hver 5-årig periodisk besiktelse av innretningen skal det foretas en deplasementsmåling for å undersøke om lettskipsvekten har forandret seg. Dersom det oppdages forskjell i lettskipsvekten i forhold til de oppdaterte lettskipsdata som finnes om bord, eller dersom andre forhold tyder på feil i benyttet lettskipstyngdepunkt, kan Sjøfartsdirektoratet forlange at ny krengeprøve skal avholdes.

Alle innretninger skal gjennomføre en krengeprøve for å finne vekt og tyngdepunkt før fullførelse. Det skal føres logg over vektendringer, og nye målinger skal gjøres ved periodisk besiktelse hvert 5. år.AI

Endret 9. mai 2003 · i kraft 1. juli 2003

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999), 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003).

Se ogsåStabilitetsforskriften § 4referert av 1 →

Kapittel V. Driftstilstander, tilhørende stabilitetskrav, KG-grensekurver

§ 9

Driftstilstander, KG-grensekurver og operasjonsbegrensninger

Drift av innretningen deles i fire driftstilstander: -) operasjonstilstand, jf. § 10, -) forflytningstilstand (transitt), jf. § 11, -) sikkerhetstilstand, jf. § 12, -) temporær tilstand (ballastering/deballastering), jf. § 13. Det skal utarbeides en KG-grensekurve for hver driftstilstand. Alle KG-grensekurver skal samles i ett diagram sammen med eventuelle ballasterings/deballasteringskurver og gjennomgående KG-grensekurve for skadestabilitet, jf. § 13 og § 14. Aktuelle operasjonsbegrensninger med hensyn til maksimal vindhastighet, forbud mot anløp av fartøy, tanker som skal være fulle m.v., skal angis i tilknytning til KG-grensekurvene for den enkelte driftstilstand. Maksimal tillatt vindhastighet for en driftstilstand kan ikke overskride vindhastighet benyttet ved beregning av Maks. KG for intaktstabilitet. Vindhastigheter skal være referert til en høyde av 10 m over vannivå og være gjennomsnitt av det som måles over en tidsperiode på 10 minutter. Hvis det er ønskelig å heve operasjonsbegrensningen med hensyn til maksimal tillatt vindhastighet for en driftstilstand, kan dette oppnås ved å benytte høyere vindhastigheter ved beregning av Maks. KG enn det som er angitt som minimum. Forholdet mellom benyttet vindhastighet for intakt- og skadestabilitet skal fortsatt være 1,4.

Driften av en innretning deles inn i fire ulike tilstander. For hver tilstand skal det finnes en KG-grensekurve og opplysninger om begrensninger for operasjonene, som for eksempel maksimal vindhastighet.AI

Endret 9. mai 2003 · i kraft 1. juli 2003

Se ogsåStabilitetsforskriften § 10 Stabilitetsforskriften § 11 Stabilitetsforskriften § 12 Stabilitetsforskriften § 13referert av 1 →

§ 10

Operasjonstilstand, krav til stabilitet, kurve I-op

I operasjonstilstand skal innretningen følge intaktstabilitetskravene i § 20 med vindhastighet på minst 36 meter pr. sekund (m/s) (70 knop) og skadestabilitetskravene i § 21 med vindhastighet på minst 25,8 m/s (50 knop) etter antatt skade i samsvar med § 23. Halvt nedsenkbare innretninger skal i tillegg følge reserveoppdriftskravene i § 22. Maks. KG for å følge ovennevnte stabilitetskrav skal tegnes opp for alle aktuelle dypganger for operasjon og betegnes i det følgende som KG-grensekurve I-op. Aktuelle operasjonsbegrensninger for tilstanden skal angis i tilknytning til KG-grensekurven. Det skal være mulig å bringe innretningen til sikkerhetstilstand fra enhver operasjonstilstand kun ved å deballastere, eventuelt dumpe flytende boreslam, jf. § 12. Hvis Maks. KG knyttet til sikkerhetstilstanden eller temporære tilstander gir begrensninger med hensyn til å bringe innretningen fra operasjonstilstand til sikkerhetstilstand, vil disse bestemme Maks. KG for operasjonstilstanden, jf. § 13. For nedsenkbare og oppjekkbare innretninger kommer ovennevnte krav ikke til anvendelse. Spesialtilstander for operasjon. KG-grensekurver for spesielle eller kortvarige operasjoner kan baseres på andre kriterier eller lavere vindhastigheter enn det som er angitt i nr. 1. Dette forutsetter at den totale sikkerhet for tilstanden minst er den samme som for ordinære operasjonstilstander når det også tas hensyn til operasjonsbegrensninger.

Reglene fastsetter krav til stabilitet for innretninger i operasjonstilstand ved ulike vindhastigheter. Det kreves en kurve som viser maksimalt tyngdepunkt for ulike dypganger. Det skal være mulig å nå sikkerhetstilstand kun ved å tømme ballast eller boreslam.AI

Noter (2)

EndringEndret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999).
Note 1Se krav om sikkerhet mot kantring i forskrift av 4. september 1987 om bygging av flyttbare innretninger, § 6 nr. 2.4.

Se ogsåStabilitetsforskriften § 20 Stabilitetsforskriften § 21 Stabilitetsforskriften § 23 Stabilitetsforskriften § 22 første leddreferert av 4 →

§ 11

Forflytningstilstand, krav til stabilitet, kurve I-tr

I forflytningstilstand skal innretningen følge intaktstabilitetskravene i § 20 med vindhastighet på minst 36 m/s (70 knop) og skadestabilitetskravene i § 21 med vindhastighet på minst 25,8 m/s (50 knop) etter antatt skade i samsvar med § 23. Maks. KG for å følge disse stabilitetskrav skal tegnes opp for alle aktuelle dypganger for forflytning og betegnes i det følgende som KG-grensekurve I-tr. Aktuelle operasjonsbegrensninger for tilstanden skal angis i tilknytning til KG-grensekurven. Det skal være mulig å bringe innretningen til sikkerhetstilstand fra enhver forflytningstilstand kun ved å ballastere, eventuelt dumpe flytende boreslam. Hvis Maks. KG knyttet til sikkerhetstilstanden eller temporære tilstander, jf. § 12 og § 13, gir begrensninger med hensyn til å bringe innretningen fra forflytningstilstand til sikkerhetstilstand, bestemmer disse Maks. KG for forflytningstilstanden.

Innretningen må oppfylle spesifikke krav til stabilitet ved forflytning, både i intakt tilstand og etter skade under gitte vindhastigheter. Det skal finnes en grensekurve for maksimal KG ved ulike dypganger. Det må være mulig å nå sikkerhetstilstand kun ved ballastering eller dumping av boreslam.AI

Se ogsåStabilitetsforskriften § 20 Stabilitetsforskriften § 21 Stabilitetsforskriften § 23 Stabilitetsforskriften § 12referert av 1 →

§ 12

Sikkerhetstilstand, krav til stabilitet, kurve II

I sikkerhetstilstand skal innretningen følge intaktstabilitetskravene i § 20 med vindhastighet på minst 51,5 m/s (100 knop). Beregning av skadestabilitet kreves ikke i sikkerhetstilstand, forutsatt at fartøy ikke tillates å anløpe innretningen. Andre aktiviteter som kan representere fare for skade og fylling, skal begrenses til det minimum som er nødvendig for innretningens sikkerhet. Dersom innretningens tiltenkte funksjon ikke gjør det forenelig å etterkomme ovennevnte forutsetninger, skal den følge skadestabilitetskravene i § 21 med vindhastighet på minst 36 m/s (70 knop) etter antatt skade i samsvar med § 23. Det kreves ikke at boliginnretning i sikkerhetstilstand skal følge skadestabilitetskravene uten at ovennevnte forhold tilsier det eller at innretningen ikke trekker seg bort fra andre installasjoner i sikkerhetstilstanden pga gangbroforbindelse eller lignende forhold. Maks. KG for å følge ovennevnte stabilitetskrav skal tegnes for alle aktuelle dypganger for sikkerhetstilstand og betegnes i det følgende som KG-grensekurve II. Aktuelle operasjonsbegrensninger i samsvar med det ovennevnte, skal angis i tilknytning til KG-grensekurven for sikkerhetstilstand. når sikkerhetsdypganger fastsettes for halvt nedsenkbare innretninger må det også tas hensyn til kravene om dekkets avstand til vannflaten. For nedsenkbare og oppjekkbare innretninger kommer ovennevnte krav kun til anvendelse i forbindelse med forflytning.

Regelen fastsetter krav til stabilitet for innretninger i sikkerhetstilstand, inkludert krav til vindhastighet og når det er nødvendig med beregninger for skadestabilitet. Den beskriver også bruk av KG-grensekurver og særskilte regler for boliginnretninger og flyttbare installasjoner.AI

Endret 9. mai 2003 · i kraft 1. juli 2003

Noter (1)

Note 1Se krav om dekkets avstand til vannflaten i forskrift av 4. september 1987 om bygging av flyttbare innretninger, § 10 .

Se ogsåStabilitetsforskriften § 20 Stabilitetsforskriften § 21 Stabilitetsforskriften § 23referert av 3 →

§ 13

Temporær tilstand for halvt nedsenkbare innretninger, stabilitetskrav, kurve III, (de-)ballasteringskurver

I temporær tilstand skal innretningen følge intaktstabilitetskravene i § 20, med vindhastighet minst lik den som er benyttet for beregning av intaktstabilitet for operasjons- og forflytningstilstander, minimum 36 m/s (70 knop). Skadestabilitet kreves ikke hvis det forutsettes at fartøy ikke tillates å anløpe innretningen under denne tilstanden. Andre aktiviteter som kan representere en fare for skade og fylling, skal begrenset til det minimum som er nødvendig for å ballastere/deballastere innretningen. Hvis fartøyer tillates å anløpe innretningen under temporære tilstander, kreves at innretningen også skal følge skadestabilitetskravene i § 21 med vindhastighet på minst 25,8 m/s (50 knop) etter antatt skade i samsvar med § 23, jf. også § 14. Maks. KG for å følge ovennevnte stabilitetskrav, skal tegnes opp for alle aktuelle dypganger for temporære tilstander og betegnes i det følgende som KG-grensekurve III. Aktuelle operasjonsbegrensninger i samsvar med ovennevnte, skal angis i tilknytning til KG-grensekurven for temporære tilstander. Det skal for halvt nedsenkbare innretninger utarbeides ballasterings- og deballasteringskurver, som skal vise at det er mulig å bringe innretningen til sikkerhetstilstand både fra forflytnings- og operasjonstilstand og at KG er under kurve III for temporære tilstander.

Bestemmelsen fastsetter stabilitetskrav for halvt nedsenkbare innretninger i temporær tilstand. Den beskriver krav til vindhastighet, når skadestabilitet er nødvendig, og krav til tekniske kurver for tyngdepunkt og ballastering.AI

Se ogsåStabilitetsforskriften § 20 Stabilitetsforskriften § 21 Stabilitetsforskriften § 23 Stabilitetsforskriften § 14referert av 6 →

§ 14

Gjennomgående KG-grensekurve for skadestabilitet

I tillegg til KG-grensekurvene nevnt i § 10 til og med § 13, skal det for dypganger utenom definerte operasjons- og forflytningsdypganger, utarbeides en egen kurve som viser Maks. KG når innretningen følger skadestabilitetskravene i § 21 med vindhastighet på minst 25,8 m/s (50 knop) etter antatt skade i samsvar med § 23.

Det skal lages en egen kurve som viser maksimalt tyngdepunkt for dypganger som ligger utenfor de fastsatte operasjons- og forflytningsdypgangene. Kurven skal vise at innretningen oppfyller krav til skadestabilitet ved vindhastigheter på minst 25,8 m/s etter en antatt skade.AI

Se ogsåStabilitetsforskriften § 10 Stabilitetsforskriften § 13 Stabilitetsforskriften § 21 Stabilitetsforskriften § 23referert av 2 →

Kapittel VI. Daglige beregninger, lastetilstander

§ 15

Beregning av daglige lastetilstander

Daglige lastetilstander med tilhørende sikkerhetstilstand skal beregnes ombord basert på aktuell lastmengde (dødvekt) plassert i den ugunstigste posisjon som kan komme til anvendelse. KG-grensekurvene skal brukes som angitt i § 16. Operasjonsmanualen og skjema for daglige lastetilstander skal gi klare instruksjoner om når det er påkrevd, og hvilke tiltak som må gjennomføres for å bringe innretningen til sikkerhetstilstanden. Dersom flytende boreslam må dumpes over bord skal dette tydelig fremgå. Kun boreslam som ut fra miljøhensyn er tillatt for dumping, skal antas å kunne bli dumpet i beregningene. Ved beregning av deplasement og vertikalt fellestyngdepunkt (KG) skal det tas hensyn til vekten av utlagt/ombordværende mengde kjetting/wire og vertikalkomponent av forankringskreftene. Det skal også tas hensyn til andre vertikale krefter som kan ha ugunstig effekt på innretningens stabilitet, eksempelvis fra rotasjonsbord/boretårnskran og hivkompensatorer for stigerør.

Det skal utføres daglige beregninger av last og stabilitet ombord basert på den mest ugunstige plasseringen av lasten. Operasjonsmanualen skal instruere om tiltak for å sikre innretningen, og det skal kun regnes med dumping av lovlig boreslam.AI

Se ogsåStabilitetsforskriften § 16referert av 1 →

§ 16

Bruk av KG-grensekurve

KG-verdiene for alle operasjons- og forflytningstilstander korrigert for effekten av fri væskeoverflate, skal være under de verdier som er gitt i henholdsvis kurve I-op og kurve I-tr. For halvt nedsenkbare innretninger skal det også tas hensyn til den økte effekten av fri væskeoverflate som vil kunne forekomme i temporære tilstander under mulig ballastering/deballastering til sikkerhetstilstand, jf. § 13 nr. 4. Når vindhastigheten overskrider 36 m/s, eller eventuell høyere dokumentert grense, skal innretningens KG-verdier korrigert for effekten av fri overflate være under de verdier som er gitt i kurve II. KG-verdiene for alle temporære tilstander korrigert for effekten av fri væskeoverflate skal være under de verdier som er gitt i kurve III.

Bestemmelsen fastsetter krav til KG-verdier for ulike tilstander på en innretning. Verdiene må korrigeres for fri væskeoverflate og holde seg under spesifiserte grensekurver avhengig av drift, vind og tilstand.AI

Se ogsåStabilitetsforskriften § 13referert av 2 →

§ 17

Lastetilstander

Følgende tilstander skal beregnes og inngå i operasjonsmanualen: 1) Vanlig operasjonstilstand ved største dypgående, der maksimal dekkslast og utstyr er plassert i den ugunstigste posisjon som kan komme til anvendelse. 2) Sikkerhetstilstand ved maksimum sikkerhetsdypgående idet en benytter den samme vektfordeling som i nr. 1 unntatt for nødvendige endringer av ballast og eventuell dumping av flytende boreslam. For boreinnretninger forutsettes at stigerøret er frakoplet, og at et representativt antall borerør står i boretårnet. 3) Vanlig forflytningstilstand med maksimal dekkslast. For oppjekkbare innretninger skal forflytningstilstanden kontrolleres både med leggene stående i sin høyeste posisjon og dersom det er aktuelt, leggene nedlagt for havslep. 4) Sikkerhetstilstanden ved maksimum sikkerhetsdypgående idet en benytter den samme vektfordeling som i nr. 3 unntatt for nødvendige endringer av ballast, og eventuelt dumpet flytende boreslam. I beregningene forutsettes at innretningens ankere er om bord.

Regelen fastslår hvilke lastetilstander som må beregnes og stå i operasjonsmanualen. Dette gjelder vanlig drift, sikkerhetstilstander og forflytning av innretningen.AI

referert av 1 →

Kapittel VII. Detaljkrav, stabilitet

§ 18

Kurver for rettende moment

Kurver for det rettende moment, jf. fig. 1 og 2, skal utarbeides som underlagsmateriale for de beregnede KG-grensekurver. Ved beregning av rettende moment skal innretningen kunne trimme fritt under krengning, og det skal ses bort fra forankringskreftenes innvirkning. Åpninger til rom som i beregningene av rettende moment forutsettes å gi oppdrift, skal være utstyrt med lukningsmidler som følger: a) Vanntett lukningmidler opp til vannnivået for likevektstilstand i både inntakt og skadet tilstand, når det tas hensyn til vind, jf. § 20 nr. 1 og § 21 nr. 1. For halvt nedsenkbare innretninger, se også kravene i § 22 nr. 2 a). b) Værtette lukningmidler opp til vinkel der arealkravet mellom kurvene for krengende og rettende momenter er oppfylt, minimum 30°, krengning for intakt tilstand, jf. kravet til «andre kryssing» i § 20 nr. 1 b). (Se fig. 1 og 2). For halvt nedsenkbare innretninger, se også kravene i § 22 nr. 2 b). Lukningsmidler med en lavere standard enn det som er nevnt i nr. 3 ovenfor, skal anses å lede til progressiv fylling. Dette skal fremgå som avtrappinger i kurven for rettende moment. (jf. § 22 nr. 3).

Bestemmelsen krever at det lages kurver for rettende moment som grunnlag for KG-grensekurver. Den stiller krav til hvordan beregninger skal gjøres og hvilke typer lukningsmidler som må være på plass for rom som skal gi oppdrift.AI

Endret 9. mai 2003 · i kraft 1. juli 2003

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999).

Se ogsåStabilitetsforskriften § 20 Stabilitetsforskriften § 21 Stabilitetsforskriften § 22 første leddreferert av 2 →

§ 19

Kurver for krengende moment (vindmoment)

Kurver for krengende moment på grunn av vind skal utarbeides som underlagsmateriale for beregning av KG-grensekurver. Vindmomentene kan enten fastsettes ved vindtunnelforsøk eller ved beregninger. Vindmomenter kan utarbeides og presenteres i overensstemmelse med veiledning utarbeidet av Sjøfartsdirektoratets eller etter annen anerkjent metode. Vindmomenter skal utarbeides for de vindhastigheter som er benyttet ved beregning av Maks. KG for de ulike driftstilstander. Normalt vil dette være 36 og 51,5 m/s for intaktstabilitet og 25,8 m/s for skadestabilitet, jf. kapittel V. Vindhastigheten skal være referert til en høyde av 10 meter over vannivå. Vinden skal anses å kunne komme fra enhver retning mot innretningen. Vindmomentene må dokumenteres for et tilstrekkelig antall krengeakser og krengevinkler for å kunne definere vindmomentkurvene for innretningens totale dypgangsområde. Vindmomentkurvene skal ta hensyn til maksimal dekkslast og utstyr plassert i ugunstigste posisjon som kan komme til anvendelse. Innretningen skal antas å flyte fri av oppankringskrefter slik at armen for den krengende kraft settes lik vertikal avstand fra trykksenter for alle flater utsatt for vind til senter for lateral motstand for undervannsdelen av innretningen. For innretninger som har dynamisk posisjoneringssystem skal vindmomentkurver også fastsettes ved å ta med at vindens reaksjonskraft virker i thrusternivå. Ugunstigste vindmoment skal benyttes for beregning av innretningens Maks. KG i dynamisk posisjonert tilstand. Dersom innretningen undergår forandringer som har betydning for vindmomentet, skal nye vindmomenter utarbeides enten ved vindtunnelforsøk eller beregninger.

Reglene beskriver hvordan man skal beregne og dokumentere vindens påvirkning på stabiliteten til en innretning. Det kreves at man tar høyde for vindhastighet, retning, utstyr på dekk og hvordan innretningen flyter eller posisjonerer seg.AI

§ 20

Intaktstabilitetskrav

Generelle krav for intaktstabilitet er (se fig. 1): a) Statisk krengevinkel på grunn av vind (θ1) skal i enhver tilstand ikke overstige 17°. b) «Andre kryssing» mellom kurven for rettende moment og kurven for vindmoment (θ2) skal skje ved en vinkel som er 30°, eller større. «Andre kryssing» er definert som det punkt der kurven for rettende moment korrigert for mulig progressiv fylling krysser kurven for vindmoment for annen gang. c) Kurven for rettende moment skal være positiv over hele området fra opprett til andre kryssing. Tilleggskrav for innretninger av skipstype og oppjekkbare innretninger: a) Metasenterhøyden (GM) skal være 0,5 m eller større. b) Arealet under kurven for rettende moment opptil «andre kryssing», eller eventuelt til en mindre vinkel, skal minst være 40% større enn arealet under kurven for vindmoment regnet opp til den samme begrensende vinkel. Tilleggskrav for halvt nedsenkbare innretninger. a) Metasenterhøyden (GM) skal være minst 1,0 m for alle operasjons- og forflytningstilstander samt sikkerhetstilstanden. Metasenterhøyden skal aldri være mindre enn 0,3 m i temporære tilstander. b) Arealet under kurven for rettende moment opp til «andre kryssing», eller eventuelt til en mindre vinkel, skal minst være 30% større enn arealet under kurven for vindmoment begrenset av den samme vinkel. Forutsatt at en tilsvarende standard av sikkerhet er opprettholdt, kan alternative intaktstabilitetskrav tillates av Sjøfartsdirektoratet, for eksempel basert på modellprøver, jf. § 4.

Bestemmelsen setter tekniske krav til stabiliteten for ulike typer innretninger for å hindre at de velter. Den definerer grenser for krengevinkel, rettende moment og metasenterhøyde. Sjøfartsdirektoratet kan tillate alternative krav dersom sikkerheten er like god.AI

Endret 9. mai 2003 · i kraft 1. juli 2003

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003).

Se ogsåStabilitetsforskriften § 4referert av 5 →

§ 21

Skadestabilitetskrav

Krav til stabilitet når innretningen er antatt skadet i henhold til § 23 til § 28, er: 1) Vannlinjen i den endelige likevektstilstand etter fylling, når det tas hensyn til effekten av vind, skal være under den laveste kanten av enhver åpning som kan lede til fylling av rom som i beregningene forutsettes intakte. Slike åpninger inkluderer lufterør (uansett lukningsmidler), ventilatorer, ventilasjonsåpninger, ikke-vanntette lukningsmidler, jf. kapittel X. Åpninger utstyrt med fjernopererte vanntette dører som er lukket under drift og lysventiler som ikke kan åpnes, anses ikke å lede til fylling. 2) I den ovenfor nevnte likevektstilstand skal krengningsvinkelen (θ1) aldri overstige 17° i noen retning. 3) Arealet under kurven for rettende moment skal være minst like stort som arealet under kurven for krengende moment opp til andre kryssing av kurvene (θ2). Begge arealene skal beregnes fra den statiske krengningsvinkel uten vind (θ0). (Se fig. 2). 4) Muligheten til å redusere krengningsvinkelen ved kryssfyllingsarrangement, utpumpinger fra ballasttanker og andre tanker eller ved å ta hensyn til ankerkrefter etc. skal ikke tas i betraktning for å følge kravene i nr. 1 til og med nr. 3.

Bestemmelsen setter krav til stabiliteten i en innretning som er antatt skadet. Den fastslår hvor vannlinjen skal være i forhold til åpninger, maksimal krengningsvinkel og krav til rettende moment.AI

Endret 9. mai 2003 · i kraft 1. juli 2003

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 19 des 2017 nr. 2322 (i kraft 1 jan 2018).

Se ogsåStabilitetsforskriften § 23 Stabilitetsforskriften § 28referert av 15 →

§ 22

Reserveoppdriftskrav for halvt nedsenkbare innretninger

Reserveoppdriftskrav for halvt nedsenkbare innretninger er (se fig. 3): Kurven for rettende arm etter antatt skade i operasjonstilstand (jf. § 10) skal ha en positiv utstrekning på minst 10°, mellom første og annen kryssing med vindmomentkurven. Ved en og samme vinkel (θwa) innenfor den positive utstrekningen kreves følgende: a) Kurven for den rettende arm (rettende moment dividert på deplasement) etter skade, skal oppnå en verdi på minst 2,5 m. b) Minst 1,0 m av den rettende armen skal komme fra volumer som befinner seg over vanntette barrierer plassert i høyde med eller over laveste gjennomgående dekk (topp av søyle). Krav til lukking av volumer som etter skade antas å gi oppdrift: a) Alle åpninger som er neddykket ved vinkelen θwa, skal være utstyrt med vanntette lukningsmidler, jf. kapittel X. Lukningsmidler som aktiviseres på grunn av neddykking kan aksepteres på mindre åpninger hvis tilfredsstillende styrke og driftspålitelighet kan dokumenteres. b) Åpninger som blir neddykket ut over vinkelen θwa, minimum til utstrekningen krevet i nr. 1 (vinkel for første kryssing med vindmomentkurven pluss 10°), skal minst være utstyrt med værtette lukningsmidler som kan lukkes fra tørt dekk ved vinkelen θwa, og som har betjening som angitt i kapittel XIV. Denne minimum utstrekningen av værtett integritet er på fig. 3 vist som θwe. Avtrapping av kurven for rettende arm: a) Enhver åpning nevnt i nr. 2 a) og b) som ikke har tilfredsstillende lukking, skal anses å lede til fylling av tilknyttet rom fra den vinkel hvor den laveste kant av åpning blir neddykket. Dette skal fremgå som avtrapping av kurven for rettende arm. b) Ovennevnte tap av oppdrift skal ikke forårsake at kurven for rettende arm faller under en verdi som er to ganger verdien for krengende vindarm (vindmoment dividert på deplasement) for den samme vinkel.

Noter (2)

EndringEndret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999), 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003).
Note 1Innretninger som er registret før 1. januar 1992 som kan dokumentere et tilsvarende sikkerhetsnivå vedrørende reserveoppdrift, anses for å oppfylle denne paragrafen.

Se ogsåStabilitetsforskriften § 10referert av 5 →

§ 23

Antatt skade og vanntett oppdeling

Generelt Innretningen skal være oppdelt ved hjelp av vanntette dekk og skott for å kunne motstå fylling som følge av to hovedtyper av skader: -) En-avdelingsskade i samsvar med § 24. -) Kollisjonsskade i henhold til skadeutstrekning for aktuell fartøystype jf. § 25, § 26 og § 27 nedenfor. Skader og fylling skal antas for de enkelte driftstilstander slik det fremgår av kravene i § 10 til og med § 13. Rør etc. i skadeområdet Alle nedgangssjakter, rør og ventilasjonskanaler som kan føre til fylling av rom som forutsettes intakte, skal plasseres utenfor skadeområdet for den enkelte fartøystypen jf. § 25, § 26 og § 27. Permeabilitetsfaktorer Følgende permeabilitetsfaktorer skal benyttes ved fylling jf. nr. 1: Rom for forråd 0,60, maskinrom 0,85, innredning, tomme rom og tanker 0,95. For rom hvor det er grunn til å anta andre faktorer skal permeabiliteten beregnes.

Fartøyet skal være delt inn med vanntette skott og dekk for å tåle vanninntrengning ved kollisjon eller andre skader. Rør og sjakter skal plasseres slik at vann ikke renner inn i rom som skal forbli tette. Det er fastsatt faktorer for hvor mye vann ulike rom kan fylles med.AI

Se ogsåStabilitetsforskriften § 24 Stabilitetsforskriften § 25 Stabilitetsforskriften § 26 Stabilitetsforskriften § 27referert av 6 →

§ 24

En-avdelingsskader

En-avdelingsskader skal antas for ethvert rom som er helt eller delvis under aktuell vannlinje og i tillegg enten er begrenset av sjøen eller inneholder rørsystemer forbundet med sjøen.

Regelen bestemmer når et rom skal regnes som utsatt for en-avdelingsskader. Dette gjelder rom under vannlinjen som enten grenser til sjøen eller har rørsystemer koblet til sjøen.AI

referert av 2 →

§ 25

Kollisjonsskader på innretninger av skipstype

Ved kollisjonsskader på innretninger av skipstype skal følgende skadeutstrekning antas å inntre hvor som helst innenfor skipets lengde: -) langskipsutstrekning: 3,0 m; -) horisontal inntrengning: 1,5 m; -) vertikal utstrekning: Fra basislinjen og vertikalt oppover uten begrensning. Innretningen skal være vanntett oppdelt slik at når det antas kollisjonsskade i henhold til nr. 1 skal minst ett vanntett skott kunne antas som skadet. Når skade av mindre utstrekning enn den nevnt i nr. 1 resulterer i en mer ugunstig tilstand, skal slik mindre skade antas.

Regelen fastsetter hvilken skadeomfang man skal regne med ved kollisjoner for skipstype-innretninger. Den krever at innretningen er delt inn i vanntette rom slik at maksimalt ett skott blir skadet ved en kollisjon.AI

Endret 9. mai 2003 · i kraft 1. juli 2003

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003).

referert av 2 →

§ 26

Kollisjonsskader på oppjekkbare innretninger

Ved kollisjonsskader på oppjekkbare innretninger skal følgende sideskader antas å inntre hvor som helst: -) horisontal utstrekning: 3,0 m; -) horisontal inntrengning: 1,5 m; -) vertikal utstrekning: Fra basislinjen og vertikalt oppover uten begrensning. Innretningen skal være vanntett oppdelt slik at når det antas kollisjonsskade i henhold til nr. 1 skal minst ett vanntett skott kunne antas som skadet. Når skade av mindre utstrekning enn den nevnt i nr. 1 resulterer i en mer ugunstig tilstand, skal slik mindre skade antas. Dersom innretningen er konstruert med matte, kan Sjøfartsdirektoratet fravike ovennevnte krav til utstrekning hvis innbyrdes avstand mellom skrog og matte er stor, jf. § 4.

Regelen bestemmer hvilke skader man skal regne med ved kollisjoner på oppjekkbare innretninger. Den setter krav til hvor stor skaden antas å være og at innretningen må være vanntett oppdelt.AI

Endret 9. mai 2003 · i kraft 1. juli 2003

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003).

Se ogsåStabilitetsforskriften § 4referert av 1 →

§ 27

Kollisjonsskader på halvt nedsenkbare innretninger

Ved kollisjonsskader på halvt nedsenkbare innretninger skal følgende skadeutstrekning antas: a) Bare søyler og pontonger i innretningens periferi skal anses utsatt for skade, og skaden forutsettes kun å inntre på de «utsatte deler». Med «utsatte deler» menes de deler av søylene og pontongene, eventuelt andre oppdriftsgivende deler som er plassert utenfor en linje trukket gjennom sentrene på periferisøylene (se fig. 4). Vertikal begrensning er fra 5 meter over øverste operasjonsvannlinje til 3 meter under laveste forflytningsvannlinje. b) Vertikal utstrekning: 3,0 meter innenfor området fra 5 meter over til 3 meter under aktuell vannlinje. c) Horisontal utstrekning: 3,0 meter målt langs huden. d) Inntrengning: 1,5 meter målt vinkelrett på huden. Innretningen skal være vanntett oppdelt slik at når det antas kollisjonsskade i henhold til nr. 1 skal minst ett vanntett skott kunne antas som skadet. Når skade av mindre utstrekning enn den nevnt i nr. 1 resulterer i en mer ugunstig tilstand, skal slik mindre skade antas.

Regelen fastsetter hvilken skadeutstrekning som skal legges til grunn ved kollisjoner på halvt nedsenkbare innretninger. Den definerer hvilke deler som er utsatt og hvor stor skaden kan være målt i høyde, bredde og inntrengning.AI

referert av 3 →

§ 28

Unntak fra antatt skade for halvt nedsenkbare innretninger

For halvt nedsenkbare innretninger kan det ved beregning av skadestabilitet etter antatt skade i henhold til § 24 og § 27, ses bort fra fylling av ballasttanker, som alltid er fulle på de aktuelle dypganger, under følgende forutsetninger: 1) Det skal klart fremgå av ballasteringsprosedyren i operasjonsmanualen at de aktuelle tanker skal være fulle for de aktuelle dypganger, uansett lastetilstand. 2) På KG-grensekurven skal det angis hvilke tanker som er forutsatt fulle og hvilket dypgangsområde det gjelder.

For halvt nedsenkbare innretninger kan man i visse tilfeller se bort fra fylling av ballasttanker når man beregner skadestabilitet. Dette gjelder dersom tankene alltid er fulle ved de aktuelle dypgangerne.AI

Se ogsåStabilitetsforskriften § 24 Stabilitetsforskriften § 27referert av 2 →

Kapittel VIII. Fribord og lastelinjeforhold

§ 29

Fribord og lastelinjeforhold

Innretningens lastelinjemerker skal angi maksimum tillatt dypgående utfra innretningens stabilitet og styrke samt eventuelle andre bestemmelser som har betydning for fastsettelse av dypgående. Det fastsatte fribord må ikke være mindre enn det kravene og denne forskriftens kapittel V tilsier. For boreskip og eventuelle andre typer innretninger hvor den internasjonale konvensjon om lastelinjer, 1966, kommer til anvendelse, skal også bestemmelsene i nevnte konvensjon følges. Maksimum dypgående skal da ikke overstige lastelinjen beregnet i henhold til denne konvensjonen. Lufterør med lukningsmidler til tanker o.l. skal være godt beskyttet mot sjøslag og mot slag fra løsnet dekkslast.

Reglene fastslår at lastelinjemerker skal vise hvor dypt en innretning maksimalt kan ligge i vannet basert på stabilitet og styrke. Det er satt minimumskrav til fribord, og internasjonale regler for lastelinjer må følges for boreskip. Lufterør skal være beskyttet mot bølger og løs last.AI

Endret 9. mai 2003 · i kraft 1. juli 2003

Noter (2)

EndringEndret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003).
Note 1Se også krav om styrke og dekkets avstand til vannflaten i forskrift om bygging av flyttbare innretninger § 6 og § 10 .

referert av 1 →

Kapittel IX. Vanntette skott

§ 30

Styrke på vanntette skott

Generelle krav. De skott som med referanse til skadestabilitetsberegningene forutsettes å være vanntette, skal dimensjoneres for det maksimale vanntrykk som vil kunne oppstå ved krenging etter skade i henhold til stabilitetskrav i § 21, med en utnyttelsesfaktor på 0,75 mot materialets flytegrense. Det skal kunne framlegges bekreftelse på styrken fra MOU-klasseinstitusjon. Tilleggskrav for halvt nedsenkbare innretninger. a) Alle neddykkede skott rundt oppdriftsgivende volumer samt vanntette barrierer ved topp av søylene skal dimensjoneres for også å kunne motstå det vanntrykk som vil oppstå ved krengning i henhold til stabilitetskrav i § 22 nr. 1 a) og b). Det skal kunne fremlegges bekreftelse på styrken fra MOU-klasseinstitusjon. b) Skott og barrierer nevnt i a) tillates dimensjonert med en utnyttelsesfaktor 0,95 mot materialets bruddgrense. c) Vanntette skott rundt oppdriftsgivende volum plassert over søyletoppen skal som minimum dimensjoneres i henhold til regelkrav for utvendige skott som blir utsatt for bølgeslag, gitt av MOU-klasseinstitusjon.

Vanntette skott skal være sterke nok til å tåle det maksimale vanntrykket ved krenging etter skade. Styrken skal bekreftes av en MOU-klasseinstitusjon. Det gjelder egne krav for halvt nedsenkbare innretninger.AI

Endret 9. mai 2003 · i kraft 1. juli 2003

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999), 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003).

Se ogsåStabilitetsforskriften § 21 Stabilitetsforskriften § 22 første leddreferert av 6 →

§ 31

Åpninger i vanntette skott

Antallet åpninger i skott som med referanse til skadestabilitetsberegningene forutsettes å være vanntette, skal begrenses til det minimum som er forenlig med innretningens utforming og sikker drift.

Det skal være så få åpninger som mulig i skott som skal være vanntette. Antallet åpninger skal begrenses til det som er nødvendig for utformingen og sikker drift av innretningen.AI

Kapittel X. Generelle krav til vanntette lukningsmidler

§ 32

Krav om vanntette lukningsmidler

Vanntette lukningsmidler skal arrangeres for alle åpninger eller gjennomføringer i vanntette skott for å opprettholde innretningens vanntette oppdeling. Adkomståpninger for personell gjennom vanntette skott skal lukkes med vanntette skyvedører utstyrt i henhold til krav i kapittel XII. Andre typer vanntette dører kan likevel benyttes dersom forutsetningene gitt i § 33 nr. 2 er oppfylt.

Alle åpninger og gjennomføringer i vanntette skott skal ha vanntette lukningsmidler for å bevare den vanntette oppdelingen. Personellåpninger skal normalt lukkes med vanntette skyvedører, med mindre visse vilkår er oppfylt for andre dørtyper.AI

Endret 9. mai 2003 · i kraft 1. juli 2003

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003).

Se ogsåStabilitetsforskriften § 33

§ 33

Krav om fjernstengesystem

Lukningsmidler som skal være av vanntett type i henhold til krav i § 18 nr. 3 bokstav a, § 21 nr. 1, § 22 nr. 2 og § 45, skal kunne fjernstenges fra et kontrollpanel, jf. § 37. Lukningsmidler kan likevel arrangeres uten fjernstengesystem dersom følgende forutsetninger er oppfylt: a) de står stengt og instruks om at de alltid skal holdes lukket når innretningen er i sjøen, står oppslått på hvert lukningsmiddel, b) de benyttes som adkomst til avlukkede rom som ikke er i bruk, og i områder ikke beregnet for vanlig ferdsel, c) kontrollsystemet ellers følger kravene i § 37 nr. 1 bokstav b, c og d, nr. 2 og nr. 3, og d) sentrallukkere for tersene er anordnet på lukningsmidler som tjener som atkomst eller nødutgang.

Vanntette lukningsmidler skal i utgangspunktet kunne stenges fra et kontrollpanel. Det er likevel mulig å unnta enkelte lukningsmidler fra dette kravet dersom spesifikke vilkår om bruk, merking og utforming er oppfylt.AI

Endret 9. mai 2003 · i kraft 1. juli 2003

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999), 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003).

Se ogsåStabilitetsforskriften § 18 Stabilitetsforskriften § 21 Stabilitetsforskriften § 22 første ledd Stabilitetsforskriften § 45referert av 1 →

§ 34

Krav til dimensjonering og prøving

Vanntette lunkningsmidler skal være dimensjonert for å kunne motstå trykk, normalt fra begge sider. Dimensjonerende trykk skal tilsvare det maksimale vanntrykk som vil kunne oppstå ved krenging som spesifisert i § 30. Styrkeberegning skal utføres i henhold til anerkjente standarder, jf. § 2 nr. 1. Lukningsmidler plassert i vanntette skott over søyletoppen skal minst dimensjoneres i henhold til § 30 nr. 2 c). Prototyp av lukningsmidlet, montert som forutsatt ombord, skal trykkprøves hos produsent, etter følgende kriterier: a) minimum prøvetrykk = aktuelt vanntrykk + 5 meter vannsøyle, for vinduer 3 x aktuelt vanntrykk minimum 5 meter vannsøyle b) trykkprøving foretas med vann fra den mest kritiske side c) akseptabel vannlekkasje = 2 liter pr. minutt/m2 lysareal. Lukningsmidlet skal som følge av trykkprøven ikke få permanente deformasjoner. Etter installasjon ombord skal lukningsmidler som dører, luker og spjeld tetthetsprøves ved spyleprøve. Dersom tetning er lett synlig ved stengt lukningsmiddel, kan kontroll med søker, krittprøving e.l. aksepteres. Dersom lukningsmidlet også skal benyttes som brannskille, skal prototypen testes fra mest kritiske side, i henhold til gjeldende brannkrav. For vanntette skyvedører, se også § 41 nr. 5.

Vanntette lukningsmidler skal være sterke nok til å tåle det maksimale vanntrykket som kan oppstå ved krenging. De skal trykkprøves av produsenten før montering og tetthetsprøves etter installasjon om bord.AI

Endret 9. mai 2003 · i kraft 1. juli 2003

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999), 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003).

Se ogsåStabilitetsforskriften § 30 Stabilitetsforskriften § 2 første ledd Stabilitetsforskriften § 41

§ 35

Batterinødlys

Bestemmelsen stiller generelle krav til batterinødlys.AI

Endret 9. mai 2003 · i kraft 1. juli 2003

Noter (2)

EndringOpphevet ved forskrift 11 april 2003 nr. 543, i kraft 1 juli 2003.
Note 1Jf. forskrift av 4. september 1987 nr. 856 om bygging av flyttbare innretninger § 12 .

§ 36

Andre typer vanntette lukningsmidler

Vanntette lukningsmidler av andre typer enn omhandlet i dette regelverk vil bli vurdert spesielt med hensyn til krav til styrke, fjernbetjening og alarmsystemer. Dersom lukningsmidlet har fjernstengesystem og personell kan skades ved fjernstenging av lukningsmidlet, skal systemet, med hensyn til lokal alarmering og mulighet for å stoppe fjernstengingen lokalt, minimum følge den standard som kreves i kapittel XII.

Vanntette lukningsmidler som ikke er dekket av regelverket, blir vurdert ut fra krav til styrke, fjernbetjening og alarm. Hvis fjernstenging kan skade personer, må systemet for alarm og lokal stopp følge bestemte standarder.AI

Kapittel XI. Fjernstengesystem og kontrollsystemer for vanntette lukningsmidler

§ 37

Utstyr på og plassering av kontrollpanel og kontrollrom

Kontrollpanelet for lukningsmidlene skal være utstyrt med: a) Fjernstengesystem med betjeningsvelger for stillingene: «normal operasjon» og «nødstenging» jf. § 38. b) Diagram som viser plassering av hvert lukningsmiddel. c) Lysindikator som angir om hvert enkelt lukningsmiddel er åpent eller lukket (indikator på stenge/tersemekanismen). d) Lydalarm som, innen 1 time, varsler at et lukningsmiddel, som skal være lukket, har blitt stående åpent. e) For lukningsmidler som har mekanisk/hydraulisk fjernstengesystem, et alarmsystem som gir: – lav-nivå-alarm for hydraulikkoljetanken – lav-nivå-alarm for lagret energi (trykk) i akkumulatorene – lav-nivå-alarm for krafttilførsel (måles nærmest mulig drivkilden) Kontrollpanelet skal, sammen med ballastkontrollpanelet, være plassert i bemannet kontrollstasjon. Kontrollstasjonen skal være plassert over ugunstigste vannlinje ved krengevinkler spesifisert i § 30, samt være tilstrekkelig beskyttet mot vær og vind.

Denne regelen fastsetter krav til utstyr og plassering av kontrollpanelet for vanntette lukningsmidler. Panelet skal ha funksjoner for stenging, oversikt over lukningsmidler, lysindikatorer og ulike alarmsystemer. Kontrollstasjonen skal være bemannet, beskyttet mot vær og vind, og ligge over vannlinjen.AI

Endret 9. mai 2003 · i kraft 1. juli 2003

Noter (2)

EndringEndret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003).
Note 1Se tilsvarende krav om plassering av ballastkontrollpanel i forskrift av 20. desember 1991 nr. 879 om ballastsystemer, § 16 .

Se ogsåStabilitetsforskriften § 38 Stabilitetsforskriften § 30referert av 1 →

§ 38

Betjeningsvelger for fjernstengesystemet

Betjeningsvelgeren skal vanligvis stå i posisjon for «normal operasjon». Lukningsmidlet skal da bare kunne åpnes og lukkes lokalt. Med betjeningsvelgeren på «nødstenging», skal åpne lukningsmidler automatisk fjernstenges. Etter ny åpning lokalt, skal lukningsmidlet igjen automatisk gå til stengt posisjon. Skilting som angir bruk av betjeningsvelgeren skal stå i nærheten av denne.

Betjeningsvelgeren skal normalt stå slik at vanntette lukningsmidler kun kan styres lokalt. Ved valg av nødstenging skal åpne lukningsmidler stenge automatisk, også etter at de er åpnet lokalt. Det skal være skilt i nærheten av velgeren.AI

referert av 1 →

§ 39

Mekanisk/hydraulisk fjernstengesystem

Krafttilførselen til det mekanisk/hydrauliske fjernstengesystemet skal tilkobles hoved- og nødtavlen. Det mekanisk/hydrauliske systemet skal være adskilt fra andre systemer og konstrueres slik at en enkelt feil normalt bare påvirker betjening av ett lukningsmiddel, og uansett ikke medføre at noe stengt lukningsmiddel åpner seg. Det mekanisk/hydrauliske fjernstengesystemet kan enten være et: a) sentralisert system med to uavhengige pumper hver tilknyttet akkumulatorer. Akkumulatorenes samlede kapasitet skal være stor nok til å kunne operere 50% av alle lukningsmidlene minst 3 ganger (lukke, åpne, lukke), ved krenging som spesifisert i § 30. For vanntette skyvedører se også krav i kapittel XII, eller: b) uavhengig system for hvert lukningsmiddel, hver med pumpe og akkumulator. Akkumulatorenes kapasitet skal være stor nok til å kunne operere lukningsmidlet minst 3 ganger (lukke, åpne, lukke), ved krenging som spesifisert i § 30. For vanntette skyvedører se også krav i kapittel XII, eller: c) kombinasjon av alternativ a) og b). Med innretningen i opprett stilling skal fjernstengesystemet/akkumulatorene også ha kapasitet til å kunne fjernstenge alle lukningsmidlene samtidig i løpet av 60 sekunder. Tiden fra selve lukningsmidlet settes i bevegelse til det er helt stengt, skal både i «normal operasjon» og under «nødstenging» være mellom 20 og 40 sekunder. Åpning av døren skal minst gå like hurtig.

Reglene fastsetter hvordan systemer for fjernstenging av vanntette lukningsmidler skal være bygget og fungere. Systemet skal ha strøm fra både hoved- og nødtavle, og være sikret mot at enkeltfeil fører til at stengte lukningsmidler åpner seg.AI

Se ogsåStabilitetsforskriften § 30

§ 40

Styre-, indikator- og alarmsystemer

Styre-, indikator- og alarmsystemene for lukningsmidlene skal være koblet til hoved- og nødtavlen. I tillegg skal de være batteritilkoblet. Batterienes samlede kapasitet skal være stor nok til at 50% av alle lukningsmidlene kan opereres minst 3 ganger (lukke-åpne-lukke), ved krenging som spesifisert i § 30. Systemene og dets komponenter skal være adskilte fra andre systemer og konstruert slik at en enkelt feil i en komponent eller et rørbrudd/kabelbrudd ikke forårsaker manglende evne til fjernstenging av mer enn et lukningsmiddel, eller forårsake åpning av allerede stengte lukningsmidler. En enkelt feil i indikator- eller alarmsystemene skal heller ikke medføre at det aktuelle lukningsmidlet ikke kan fjernstenges eller stenges lokalt. Ved og etter nødavstengning skal lukningsmidlene ikke kunne åpnes eller lukkes utilsiktet på grunn av elektrisk kortslutning i fjernstengesystemene. I denne tilstand skal lukningsmidler for atkomståpninger fortsatt kunne opereres lokalt.

Systemer for styring og alarm av vanntette lukningsmidler skal være koblet til hovedtavle, nødtavle og batteri. De skal være bygget slik at en enkelt feil ikke hindrer fjernstenging av mer enn ett lukningsmiddel. Etter nødavstengning skal ikke systemet kunne åpne eller lukke noe utilsiktet.AI

Endret 9. mai 2003 · i kraft 1. juli 2003

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003).

Se ogsåStabilitetsforskriften § 30

Kapittel XII. Tilleggskrav for vanntette skyvedører

§ 41

Generelle krav

Det skal være mulig å stenge alle dørene mekanisk/hydraulisk og med håndpumpe ved krenging som spesifisert i § 30, når vann i tillegg strømmer gjennom åpningen og utøver et statisk trykk på 1 meter vannsøyle over terskelen på dørens senterlinje. Med innretningen i opprett stilling, skal det være mulig å lukke dørene lokalt ved hjelp av håndpumpe i løpet av 90 sekunder. En enkelt feil i fjernstengesystemet skal ikke hindre operasjon av dørene ved hjelp av håndpumpe. Lokal betjening av dørene skal foregå ved hjelp av én hendel. Dvs. samme hendel skal benyttes både ved «normal operasjon», ved «nødstenging» og ved bruk av håndpumpe. For å sikre mot feilbetjening av dørene mens innretningen ligger ved kai/på verksted e.l., må fjernstengesystemet kunne kobles ut manuelt og låses i denne stilling. De vanntette dørene blir da stående i åpen stilling. Ingen form for fjernstenging eller lokal operasjon av dørene skal da få dørene til å lukke før systemet på nytt er aktivert manuelt. Vanntette skyvedører kan også være branndører forutsatt at: a) dørene brannisoleres slik at de er likeverdige med de brannskottene de skal plasseres i b) det mekanisk/hydrauliske fjernstengesystemet konstrueres slik at dørene ikke åpner seg under varmepåvirkning.

Vanntette skyvedører skal kunne stenges med håndpumpe selv om fartøyet krenger og det er trykk fra vann. Dørene må kunne lukkes lokalt med én hendel innen 90 sekunder. De kan fungere som branndører hvis de er brannisolert og ikke åpner seg ved varme.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999).

Se ogsåStabilitetsforskriften § 30referert av 1 →

§ 42

Funksjon ved «normal operasjon»

Når betjeningsvelgeren for fjernstengesystemet i kontrollrommet er satt i stillingen «normal operasjon», skal dørene kunne åpnes og lukkes lokalt, fra begge sider, både mekanisk/hydraulisk og ved håndpumpe. Åpning av dørene skal skje ved aktivering av lokal operasjonshendel. Døren skal da åpne når hendelen holdes i åpen stilling og stoppe når den slippes. System der dørene går helt opp og blir stående i åpen posisjon selv om hendelen slippes, kan også aksepteres. Lukking av dørene lokalt skal skje ved at hendel for operasjon holdes i lukket stilling inntil døren er lukket. Slippes hendelen før døren er helt lukket, skal dørbevegelsen stoppe eller automatisk gå til åpen stilling igjen. Det skal etter stopp være mulig enten å fortsette stengingen av døren, eller å åpne døren på nytt uten at den først har vært helt lukket.

Når systemet er i stillingen «normal operasjon», skal vanntette skyvedører kunne åpnes og lukkes lokalt fra begge sider. Dette skal kunne gjøres mekanisk, hydraulisk eller med håndpumpe ved bruk av en operasjonshendel.AI

§ 43

Funksjon ved «nødstenging»

Når betjeningsvelgeren for fjernstengesystemet i kontrollrommet er satt i stilling «nødstenging», skal dørene fortsatt kunne åpnes og lukkes lokalt, fra begge sider, ved å bruke de normale operasjonshendlene. Plassering av hendlene skal være slik at de samtidig kan betjenes fra begge sider av døren når denne er i åpen stilling. Dette for å kunne sikre at døren ikke lukkes under passering. Dørene skal også kunne åpnes og lukkes ved hjelp av håndpumpe. Døren skal lukke automatisk når hendelene slippes. Ved å betjene hendlene skal det være mulig å stoppe døren under lukkebevegelsen, eller å åpne døren på nytt uten at den først har vært helt lukket.

Selv ved nødstenging skal vanntette skyvedører kunne åpnes og lukkes lokalt fra begge sider med hendler eller håndpumpe. Hendlene skal være plassert slik at døren ikke lukkes mens noen går gjennom. Døren lukker seg automatisk når man slipper hendlene.AI

§ 44

Signaler ved «nødstenging»

Lydsignal skal aktiveres lokalt ved nødstenging av åpen dør. Det skal vare til døren er helt lukket. Signalet skal også aktiveres ved senere lokal operasjon av døren dersom den fremdeles er nødstengt sentralt. Lysalarm skal benyttes istedet i områder der støy kan medføre at lydsignalet ikke høres.

Det skal lyde et signal når en åpen vanntett skyvedør nødstenges, frem til døren er helt lukket. Signalet skal også lyde ved lokal bruk av døren hvis den fortsatt er nødstengt sentralt. I støyende områder skal lysalarm brukes i stedet for lyd.AI

Kapittel XIII. Vanntett lukking på oppjekkbare innretninger

§ 45

Tilleggskrav til vanntett lukking av åpninger på oppjekkbare innretninger

Dersom ventilatorer o.l. er plassert slik at de kan bli skadet eller revet løs som følge av sjøslag, løsnet utstyr eller løsnet dekkslast, og derved kunne gi fylling i rom som i stabilitetsberegningene antas å være oppdriftsgivende ved krengevinkler gitt av § 21, skal disse ha et vanntett lukningsmiddel plassert slik at det fortsatt vil være effektivt etter hendelsen.

Ventilatorer og lignende åpninger som kan bli skadet av sjøslag eller løs last, må ha en vanntett lukking. Denne lukkingen skal fungere selv etter at skaden har skjedd, slik at vann ikke kommer inn i rom som skal gi oppdrift.AI

Endret 9. mai 2003 · i kraft 1. juli 2003

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003).

Se ogsåStabilitetsforskriften § 21referert av 1 →

Kapittel XIV. Værtetthet

§ 46

Værtett lukning av åpninger

Åpninger til rom som i henhold til krav i § 18 nr. 3 b) skal være værtett lukket, skal utstyres med værtette lukningsmidler. Hvert lukningsmiddel skal være konstruert og hengslet slik at det enkelt kan stenges av en person. Det skal ved konstruksjonen tas hensyn til den krenging hvor det er aktuelt å stenge lukningsmidlet, jf. § 30. Værtette lukningsmidler skal konstrueres og styrkeberegnes i henhold til anerkjent standarder jf. § 2 nr. 2. Der lukningsmidlene tjener som atkomst eller nødutgang skal disse ha sentrallukkere for tersene.

Rom som skal være værtette, må ha åpninger som kan lukkes helt tett. Lukningsmidlene skal kunne stenges enkelt av én person og tåle skipets krenging. De skal følge anerkjente standarder, og utganger skal ha sentrallukkere for tersene.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999).

Se ogsåStabilitetsforskriften § 18 Stabilitetsforskriften § 30 Stabilitetsforskriften § 2 første ledd

§ 47

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 48

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel XV. Operasjonsmanual, rutiner og instrukser

§ 49

Stabilitetsinstruks og operasjonsmanual

Det skal utarbeides skriftlig instruks om daglig oppfølging av stabiliteten i henhold til denne forskrift. Instruksen skal innarbeides i innretningens operasjonsmanual. Oppfølgingen av stabiliteten skal gjøres ved: -) beregning av lastetilstander og kontroll av resultatet mot KG-grensekurven -) oppfølging av lettskipsdata -) opprettholdelse av vanntett oppdeling og, når aktuelt, egne rutiner for: -) ballastering fra operasjonstilstand til sikkerhetstilstand og fra forflytningstilstand til sikkerhetstilstand, jf. § 17 og § 28 -) spesielle operasjoner, jf. § 9 nr. 5 -) opprettholdelse av vanntett oppdeling for oppjekkbare innretninger, jf. § 50, eller for boreskip, jf. § 51 I operasjonsmanualen skal det også minst finnes følgende informasjon som er nødvendig for å kunne utføre oppfølgingen som nevnt ovenfor: -) kort orientering om hvilket regelverk innretningen er dokumentert etter og hva dette innebærer for driften av enheten -) KG-grensekurve med tilhørende begrensinger og forklaringer, jf. § 9, § 16 og § 28 -) formular for beregning av daglige lastetilstander, jf. § 15 nr. 2 -) data nødvendige for beregning av daglige lastetilstander, jf. § 15 og § 16 -) eksempler på lastetilstander, jf. § 17 -) lettskipsdata og formular for videre oppfølging av lettskipsdata, jf. § 8 nr. 2 -) oversikt over vanntett oppdeling, som også viser hvilke vanntette lukningsmidler som til enhver tid skal stå lukket, og hvilke som skal fjernlukkes enten i en nødsituasjon eller når enheten går til sikkerhetstilstand -) oversikt over de værtette lukningsmidlene, som også viser hvilke av lukningsmidlene som skal lukkes enten i en nødsituasjon eller når enheten går til sikkerhetstilstand.

Det skal finnes en skriftlig instruks og en operasjonsmanual for hvordan stabiliteten til innretningen skal følges opp daglig. Manualen skal inneholde nødvendige data, beregninger og oversikter over vanntette og værtette lukningsmidler.AI

Endret 9. mai 2003 · i kraft 1. juli 2003

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999).

Se ogsåStabilitetsforskriften § 17 Stabilitetsforskriften § 28 Stabilitetsforskriften § 9 Stabilitetsforskriften § 50referert av 2 →

§ 50

Rutiner spesielt for oppjekkbare innretninger

Før innretningen gjøres flytende, skal det gjøres en innførsel i den offisielle loggboken, skiftrapporten eller tilsvarende dokumentasjonssystem, om at alle vanntette og værtette lukningsmidler som skal lukkes i henhold til oversiktene krevd i § 49, er bevitnet stengt. Når innretningen er i flytetilstand skal alle værtette lukningsmidler som ikke må stå åpne for å opprettholde nødvendig drift, være lukket. Instruks om lukking når innretningen er i flytetilstand skal være oppslått på de lukningsmidler det gjelder. Så lenge innretningen er flytende, skal et dokumenterbart system om bord sikre at lukningsmidlene forblir stengt.

Før en oppjekkbar innretning gjøres flytende, skal det loggføres at alle nødvendige lukningsmidler er stengt. Når innretningen flyter, skal værtette lukningsmidler være lukket med mindre de trengs for drift. Det skal finnes et system som sikrer at disse forblir stengt.AI

Endret 9. mai 2003 · i kraft 1. juli 2003

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003).

Se ogsåStabilitetsforskriften § 49referert av 1 →

§ 51

Rutiner spesielt for innretninger av skipstype

Før skipet går til sikkerhetstilstand, jf. § 2 nr. 12, skal alle åpninger i henhold til oversikten krevd i § 49, lukkes værtett. Så lenge innretningen er i sikkerhetstilstand, skal et dokumenterbart system ombord sikre at lukningsmidlene forblir stengt.

Før skipet går i sikkerhetstilstand skal alle spesifiserte åpninger lukkes værtett. Det skal finnes et system om bord som sikrer at disse lukningene forblir stengt så lenge skipet er i sikkerhetstilstand.AI

Endret 9. mai 2003 · i kraft 1. juli 2003

Noter (1)