Et vitne kan nekte å svare på spørsmål når svaret vil kunne utsette vitnet eller noen det står i slikt forhold til som nevnt i § 122 første eller annet ledd for straff. Retten kan likevel pålegge et vitne å forklare seg når det er rimelig etter en samlet vurdering av sakens art, forklaringens betydning for sakens opplysning og følgene for vitnet av å gi forklaring. Retten kan frita for forklaring ved vesentlig tap av sosialt omdømme eller vesentlig velferdstap av annen art for vitnet eller noen av dets nærmeste etter § 122 første eller annet ledd når det ut fra en vurdering av sakens art, forklaringens betydning for sakens opplysning og forholdene ellers ville være urimelig å pålegge vitnet å forklare seg.
Retten kan frita vitnet for å svare på spørsmål som berører dets forlovede, fosterforeldre, fosterbarn eller fostersøsken på slik måte som nevnt i første ledd.
Et vitne kan nekte å svare dersom forklaringen kan føre til straff for vitnet selv eller visse nærstående. Retten kan likevel pålegge vitnet å forklare seg, eller frifinne vitnet fra å forklare seg dersom det vil føre til store tap for vitnet eller nære familiemedlemmer.AI
Endret 4. desember 2020
Endringshistorikk (2)
- 4. desember 2020Endringslov til straffeloven mv.
- 17. juni 2016Endringslov til straffeloven mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.
Se ogsåStraffeprosessloven § 122omtalt i 1 kilde →referert av 1 →
Sammenheng
Se også1
Referert av1
Endringshistorikk2
Koblinger for § 123 i straffeprosessloven.