Hopp til innhold
Lov

§ 171.

Straffeprosessloven·Kapittel 14. Pågripelse og fengsling.·Sist endret 1. oktober 2015
Den som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan pågripes når: 1) det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler, 2) det er nærliggende fare for at han vil forspille bevis i saken, f eks ved å fjerne spor eller påvirke vitner eller medskyldige, 3) det antas påkrevd for å hindre at han på ny begår en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, 4) han selv begjærer det av grunner som finnes fyldestgjørende. Det samme gjelder den som med skjellig grunn mistenkes for overtredelse av straffeloven § 323. Når det er reist sak om overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 62 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 63, eller det er sannsynlig at slik sak vil bli reist, kan pågripelse skje uansett om straff kan idømmes, såfremt vilkårene i første ledd for øvrig foreligger. Det samme gjelder når det er avsagt dom på overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg.

En person kan pågripes dersom det er skjellig grunn til mistanke om en handling som kan gi mer enn 6 måneders fengsel. Pågripelse kan skje for å hindre flukt, bevisforspilling, nye lovbrudd eller etter eget ønske. Dette gjelder også ved overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 17 jan 1997 nr. 11 (ikr. 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64) som endret ved lov 15 juni 2001 nr. 64, 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 83 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåStraffeloven § 323Straffeloven § 62Straffeloven § 63omtalt i 9 kilderreferert av 6

Sammenheng

Se også3
Referert av6
Nevnt i8
Endringshistorikk3

Koblinger for § 171 i straffeprosessloven.

Les hele loven i sammenheng →