Hopp til innhold
Lov

§ 173.

Straffeprosessloven·Kapittel 14. Pågripelse og fengsling.·Sist endret 14. juni 1985
Den som treffes på fersk gjerning og ikke avstår fra den straffbare virksomhet, kan pågripes uten hensyn til størrelsen av straffen. Det samme gjelder den mistenkte som ikke vites å ha fast bopel i riket, når det er grunn til å frykte for at han ved flukt til utlandet vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrding av straff eller andre forholdsregler.

Personer som blir tatt på fersk gjerning og fortsetter den straffbare handlingen, kan pågripes uavhengig av hvor alvorlig lovbruddet er. Det samme gjelder mistenkte uten fast bopel i Norge hvis det er frykt for at de flykter til utlandet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 juni 1985 nr. 71.

omtalt i 1 kildereferert av 3

Sammenheng

Referert av3
Nevnt i1

Koblinger for § 173 i straffeprosessloven.

Les hele loven i sammenheng →