Blir siktede dømt i offentlig sak, bør siktede i regelen pålegges å erstatte staten nødvendige omkostninger ved saken. Særlig bør en siktet som kan bebreides for under forfølgningen å ha opptrådt slik at omkostningene er blitt høyere enn ellers nødvendig, pålegges å erstatte meromkostningene. Saksomkostninger kan også ilegges når en sak etter at hovedforhandling er berammet, blir hevet fordi siktede vedtar et tidligere utferdiget forelegg.
Når avgjørelsen ved anke eller begjæring om gjenåpning fra siktede går ham imot, gjelder regelen i første ledd tilsvarende. Det samme gjelder når rettsmiddel er brukt av noen som nevnt i § 308.
En person som blir dømt i en offentlig straffesak, må vanligvis betale staten for utgiftene til saken. Hvis den siktede har opptrådt slik at utgiftene ble høyere, kan vedkommende bli pålagt å betale mer. Dette gjelder også ved visse typer anker eller hvis saken heves fordi et forelegg vedtas.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 18 des 1987 nr. 97, 15 juli 1994 nr. 51 (ikr. 15 juli 1994), 11 juni 1993 nr. 80 (ikr. 1 aug 1995), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).
Se ogsåStraffeprosessloven § 308omtalt i 2 kilder →referert av 2 →
Sammenheng
Se også1
Nevnt i2
Koblinger for § 436 i straffeprosessloven.