Hopp til innhold
Lov

§ 449.

Straffeprosessloven·Kapittel 31. Erstatning i anledning av forfølging.·Sist endret 1. april 2025
Krav om erstatning eller oppreisning etter strafforfølgning skal settes frem for det politidistriktet som har etterforsket saken. Sakens dokumenter sendes til departementet, som avgjør kravet. Departementet kan be påtalemyndigheten uttale seg om kravet. Departementets avgjørelse er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Krav som er avgjort etter første ledd, kan bringes inn for retten. Saken reises ved stevning i den rettskrets hvor saksøkeren bor eller har opphold, eller for Oslo tingrett. Saken behandles etter reglene i tvisteloven. En dommer som har deltatt ved avgjørelsen av straffesaken mot siktede, skal ikke delta ved behandlingen av siktedes krav om erstatning eller oppreisning etter strafforfølgning. Innsyn i opplysninger som hører til straffesaken, kan nektes på de vilkår som er fastsatt i § 242 a første ledd. Reglene i § 242 a andre og tredje ledd og § 292 a gjelder tilsvarende så langt de passer.

Krav om erstatning eller oppreisning etter straffeforfølgning skal sendes til politidistriktet som etterforsket saken. Departementet avgjør kravet, men avgjørelsen kan bringes inn for retten. En dommer som dømte i straffesaken kan ikke behandle erstatningskravet.AI

Endret 23. juni 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 9 mai 2003 nr. 30, 10 jan 2003 nr. 3 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 12 des 2003 nr. 1471), 9 mai 2003 nr. 30 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 12 des 2003 nr. 1471), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 18 juni 2021 nr. 122 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 8 april 2022 nr. 570), 28 mars 2025 nr. 5 (i kraft 1 april 2025 iflg. res. 28 mars 2025 nr. 544). Endres ved lov 23 juni 2026 nr. 73 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåStraffeprosessloven § 242 a første leddStraffeprosessloven § 292 aomtalt i 4 kilder

Sammenheng

Se også2
Nevnt i4
Endringshistorikk3

Koblinger for § 449 i straffeprosessloven.

Les hele loven i sammenheng →